Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Like dokumenter
Informasjon om rehabiliteringstilbudet for personer med hjerte- og karsykdommer finner du på vår hjemmeside.

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Slagrehabilitering 2013

Resultater fra pasientevalueringsskjema (PES) Rehabilitering voksne. Samlet oversikt for 2018

KJERNESETT I REHABILITERING

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Kjernesettprosjektet

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2014

Velkommen til kjernesettseminar 3

Eksempel på digital løsning

Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Kjernesettprosjektet

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2014

Rapport rehabilitering etter benamputasjon 2013

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Helseeffekter av styrketrening

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Sammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Kvalitetsrapport 2015 Barn og Unge

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Trening med høy intensitet

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring En flerregional intervensjonsstudie (FLS-studien)

Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

KVALITETSSIKRING AV AVDELINGENS FYSIOTERAPEUTISKE PRAKSIS

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Trening som behandling

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

TSS (Training Stress Score) Hva er det? System for å beregne hvor stor belastning en økt påfører den enkelte.

Yrkesmessig rehabilitering

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Trening som behandling

Transkript:

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester

Oversikt utvalg Kjønnsfordeling Antall registrerte pasienter totalt: 52 Gjennomsnittsalder Kvinner: 52 år Menn: 58 år 42 % 58 % NB! Kun de som har besvart spørreskjema og gjennomført tester både ved ankomst og avreise er inkludert i de følgende analysene. Kvinner Menn

Score (gj.snitt) Helserelatert livskvalitet - COOP/WONCA Gjennomsnittsscore COOP/WONCA Skala 1-5 (1 = best/minst problem) n = 41 5 4 3 2 1 Fysisk form Følelsesmessige problem Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Spørsmål Oppstart Avreise

Score (gj.snitt) Fysiske tester Gjennomsnittsscore 30 sek. reise-/sette seg og Timed Up and Go (TUG) Endring fra innkomst til avreise 20 Endring antall repetisjoner innkomst-avreise: 24,2% 15 Endring gjennomsnittstid (sek) innkomst-avreise: 12,7% 10 5 0 30 sek. reise-/sette seg TUG Testtype n = 41 n = 7 Innkomst Avreise

DISTANSE (METER) Fysiske tester forts. GJENNOMSNITTSSCORE 6 MWD VED INNKOMST OG AVREISE 420 400 380 Endring tilbakelagt distanse innkomst-avreise: 16,7% 360 340 320 Innkomst MÅLETIDSPUNKT Avreise n = 25

HJERTEREHABILITERING - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester

Oversikt utvalg Kjønnsfordeling 21 % Antall registrerte pasienter totalt: 63 Gjennomsnittsalder Kvinner: 58 Menn: 57 79 % NB! Kun de som har svart ved alle måletidspunkter og gjennomført tester ved både oppstart og avreise er inkludert i de følgende analysene. Kvinner Menn

Score Helserelatert livskvalitet COOP/WONCA Gjennomsnittsscore - COOP/WONCA Skala 1-5 (1 = best/minst problem) n = 11 5 4 3 2 1 0 Oppstart Avreise Oppfølging 2 mnd. Oppfølging 6 mnd. Måletidspunkt Fysisk form Følelsesmessige problem Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Samlet helsetilstand

Score Patient Specific Functional Scale (PSFS) Endring i vansker med aktiviteter satt som mål ved oppstart 10 9 8 Gjennomsnittsscore PSFS Skala 0-10 (10 = best/ingen vansker) n = 9 The Patient Spesific Functional Scale (PSFS) er et pasientspesifikt/preferansebasert instrument. Det innebærer at pasienten selv velger ut 3-5 aktiviteter hun/han har problemer med som følge av sin sykdom/skade og deretter scorer de på utførelse av hver av disse aktivitetene. 7 6 5 4 3 Når aktivitetene er skrevet inn i skjemaet bes pasienten om å angi på en skala fra 0 (kan ikke utføre aktiviteten) til 10 (kan utføre aktiviteten uten vanskelighet) hvordan hun/han klarer å utføre hver av de aktivitetene som er beskrevet, ved å ta utgangspunkt i hvordan det fungerte sist gang hun/han utførte aktiviteten. 2 1 0 Oppstart Avreise Oppfølging 2 mnd. Oppfølging 6 mnd. Måletidspunkt Aktivitet 1 Aktivitet 2 Aktivitet 3

MET-min/uke International Physical Activity Questionnaire (IPAQ-SF) 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Gjennomsnittlig energiforbruk (MET-min/uke) av fysisk aktivitet n = 10 Oppstart Avreise Oppfølging 2 mnd. Oppfølging 6 mnd. Måletidspunkt Hensikten med spørreskjemaet er å kartlegge helsefremmende fysisk aktivitet. Basert på IPAQ-skåren kan man beregne energiforbruket uttrykt som MET (metabolic eqvivalent). Anbefalingen fra norske helsemyndigheter er minimum 5 dager per uke med moderat intensitet eller minimum 3 dager per uke med høy intensitet (eller en kombinasjon av disse). Dette tilsvarer 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet (= 600 MET). MET-min per uke = MET-nivå for aktivitet x minutter med aktivitet per dag x dager per uke - 1 MET = 1 kcal. per kg. kroppsvekt per time (hvilestoffskifte) - Eksempelvis tilsvarer rask gange 3,3 MET (3,3 MET x 30 min. x 5 dager = 495 MET-min/uke)

Testresultat Fysiske tester Endring i testresultater oppstart til avreise 180 160 140 120 100 80 60 Puls (slag/min) ved submaksimal gangtest Type test Antall kg ved 1RM beinpress n = 43 Oppstart Avreise n = 49

VOKSNE MED SYKELIG OVERVEKT OG OVERVEKTSOPERERTE Oversikt over resultater fra spørreskjema og fysiske tester

Om analysene for sykelig overvekt og overvektsopererte Ettersom vi startet opp med et nytt elektronisk system for innsamling av data i januar 2018 har vi foreløpig ikke kunne høstet gjennomgående data for pasienter fra oppstart til fullført forløp (1,5-2 års forløp med 4 opphold) For 2018 har vi kun resultater fra pasienter som har gjennomført 2 opphold, enten deres 1. og 2. opphold eller 2. og 3. opphold (de som startet høsten 2017) Resultatene fra de ulike måletidspunktene må betraktes som tverrsnittsdata og er ikke sammenlignbare, men er likevel tatt med da de kan vise en tendens gjennom forløpet Frekvensfordeling pasienter i begge ytelser per måletidspunkt i 2018 (grunnlag analyser) Ytelse Alle registrerte 1. opphold 2. opphold 3. opphold 4. opphold Sykelig overvekt 40 16 24 8 0 Overvektsopererte 21 10 14 9 0

Oversikt utvalg (alle registrerte i 2018) Kjønnsfordeling - sykelig overvekt (konservativ behandling) Kjønnsfordeling - overvektsopererte 14 % 40 % 60 % 86 % Kvinner Menn Kvinner Menn Gjennomsnittsalder: Kvinner: 45 Menn: 53 Gjennomsnittsalder: Kvinner: 47 Menn: 46

Score Score Helserelatert livskvalitet COOP/WONCA Sykelig overvekt (konservativ behandling) Overvektsopererte Gjennomsnittsscore COOP/WONCA Skala 1-5 (1 = best/minst problem) Gjennomsnittsscore COOP/WONCA Skala 1-5 (1 = best/minst problem) 5 5 4 4 3 3 2 2 1 Oppstart 2. opphold 3. opphold Måletidspunkt 1 Oppstart 2. opphold 3. opphold Måletidspunkt Fysisk form Følelsesmessige problem Fysisk form Følelsesmessige problem Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Samlet helse Bedre eller dårligere helse Samlet helse

SCL-score Hopkins Symptom Checklist (SCL-5) 4 3 Gjennomsnittlig SCL-5 totalscore Skala 1-4 (1 = best/minst problem) Hopkins Symptom Checklist (SCL-5) er et generelt symptommål som måler angst og depresjon. Spørsmålene skåres på en skala fra 1 til 4, og det regnes ut gjennomsnittsskår, der 1 betyr fravær av symptomer og 4 er maksimal symptombelastning. 2 Det er anslått at en score på 2 i SCL-5 kan regnes som «cut off» point for psykisk sykdom 1 Referanse: Strand et al. (2003) 0 Oppstart 2. opphold 3. opphold Måletidspunkt Overvektsopererte Konservativ

Score (MET-min/uke International Physical Activity Questionnaire (IPAQ-SF) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Gjennomsnittlig energiforbruk (MET-min/uke) av fysisk aktivitet Oppstart 2. opphold 3. opphold Overvektsopererte Måletidspunkt Konservativ Hensikten med spørreskjemaet er å kartlegge helsefremmende fysisk aktivitet. Basert på IPAQ-skåren kan man beregne energiforbruket uttrykt som MET (metabolic eqvivalent). Anbefalingen fra norske helsemyndigheter er minimum 5 dager per uke med moderat intensitet eller minimum 3 dager per uke med høy intensitet (eller en kombinasjon av disse). Dette tilsvarer 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet (= 600 MET). MET-min per uke = MET-nivå for aktivitet x minutter med aktivitet per dag x dager per uke - 1 MET = 1 kcal. per kg. kroppsvekt per time (hvilestoffskifte) - Eksempelvis tilsvarer rask gange 3,3 MET (3,3 MET x 30 min. x 5 dager = 495 MET-min/uke)

Hjertefrekvens (slag/min) Repetisjoner Fysiske tester Gjennomsnittlig puls målt ved 8 min. submaksimal gangtest Gjennomsnittlig antall repetisjoner ved 30 sek. reise-/sette seg funksjonstest 165 25 160 155 20 150 145 15 140 135 10 130 5 125 120 Oppstart Avreise 1. opphold 2. opphold 3. opphold 0 Oppstart Avreise 1. opphold 2. opphold 3. opphold Måletidspunkt Måletidspunkt Overvektsopererte Konservativ Overvektsopererte Konservativ