Fokus. Moteriktig. Datafangst. transportinformasjon. og mer effektiv drift. langs jernbanelinjen. Ny standard for. nr 1 P mars P 2013

Fokus nr 1 P mars P 2013 gs1 the global language of business Moteriktig mer effektiv drift Datafangst langs jernbanelinjen Ny standard for transportinformasjon

innhold leder Isonor IT AS EDI Gjort enkelt! Mer effektiv drift i tekstil-, sko- sportsbransjen 4 Ny standard for merking av fiskekasser paller 9 Datafangst informasjonsdeling langs jernbanelinjen 10 Ny standard for utveksling av transportinformasjon 12 Nyttig populært grunnkurs 14 Kommer med i et spennende nettverk 16 Gir oss verdifull kompetanse 17 Motorola Solutions ny partner 18 Har fått vært med på en spennende reise 20 40 år siden: «One small scan for a man, One giant leap for mankind» 22 Tar grep for å optimalisere lagring kontroll 24 På epleslang med samfunnsansvar 27 Siste siden 30 4 7 27 29 Du treffer oss på telefon 92 037 037 qspedi - komplett EDItolk integrert med Visma - XML EDIFACT - Ordremottak - Ordrebekreftelse - Pakkseddel nivå 3 - Faktura - Bestilling - Inngående pakkseddel For mange er det nødvendig å ta i bruk EDI. Gjøres det riktig vil det så gi mer effektiv registrering, mer tid til kontroll bedre oversikt. Ved å integrere EDI i de administrative rutinene reduseres arbeidsmengden ytterligere, kvaliteten øker forbedrer servicen mot dine kunder. Isonor IT AS er forhandler av qsp, en prramvare som er fullintegrert med Visma Global Visma Rubicon. Uten manuell behandling tar systemet imot ordre, lager ordrebekreftelse, pakkseddel nivå 3 sender faktura elektronisk i de formatene som de store aktørene i dagligvarebransjen krever. Isonor IT AS qsp Isonor IT AS TLF: +47 92 037 037 Mail: mail@isonor.com Besøk: Ensjøveien 23 B, 0661 Oslo Web: www.isonor.com 22 23 Implementering etterlevelse er grunnlaget for suksess Capgemini Consulting har utarbeidet rapporten «The Future of Standards in the Consumer Goods & Retail Industry» med undertittelen «Cut costs and meet new consumer needs A view from the industry». Funnene i studien er basert på intervjuer med nøkkelpersoner i store internasjonale selskaper innen varehandel (både produsenter kjeder). Det er spesielt tre viktige konklusjoner i rapporten. For der første fastslår den at «GS1 standards have a track record of success». GS1s standarder for identifikasjon, effektiv datafangst effektiv informasjonsdeling har tilført global varehandel store gevinster besparelser de seneste 40 år. «The global language of business» virker. Uttalelsen understøttes av en rekke publikasjoner fra ulike land rundt omkring i verden. Den andre viktige konklusjonen i rapporten er at det fortsatt er mye å gå på, spesielt knyttet til implementering av eksisterende standarder. 70 prosent av ovennevnte nøkkelpersoner mener det er et større potensial i implementering utnyttelse av eksisterende standarder enn utvikling av nye standarder. Dette er helt i tråd med både analyser vi har gjort den oppfattelsen vi i GS1 Norway har. Det er i alle varehandelsverdikjeder vi har jobbet med store gevinster besparelser som ikke blir tatt ut på grunn av for lav implementering for lav etterlevelse av standardene. Mye av dette er forholdsvis lavt hengende frukter, som vi gjerne hjelper norsk varehandel å høste. Til slutt minner rapporten oss om at uttak av ovennevnte potensial ikke kun er en jobb for brukerne av standardene, men så for de som fasiliterer utviklingen av standardene, nemlig GS1. Rapporten påpeker at det er mye som kan gjøres av GS1 for å lette implementeringen av standardene. Det bør utarbeides et rammeverk for implementering etterlevelse av standardene, bestående av blant annet guidelines, løsninger, målinger etc. Dette er et område vi i GS1 Norway tar veldig alvorlig hele vår rådgivningsvirksomhet kurs/opplæringsvirksomhet er dedikert til å hjelpe bedrifter bransjer med økt implementering etterlevelse av GS1s system av globale standarder for å ta ut nytte innen fornyelse innovasjon, økt salg, økt effektivisering, samt økt kvalitet sikkerhet. Sigmund Berle Jensen 3

aktuelt Vi har verktøy som gir svar! Dersom du ikke kan se det, kan du ikke måle det. Hvis du ikke kan måle det, kan du ikke kontrollere det. Dersom du ikke kan kontrollere det, koster det antagelig for mye. Og du vet ikke en gang hvor mye! Heldigvis har vi verktøy som kan gi deg svarene det er svært lønnsomme svar. Det sa Enzo Blonk, direktør for industrielle EPC-løsninger i GS1 på et seminar for mer effektiv drift innen tekstil-, sko- sportsbransjen den 6. mars i Oslo. Ingen tvil om at temaet engasjerer bransjene seminaret var fulltegnet vel så det. Her deltok beslutningstakere innen ledelse, drift, IT listikk fra en lang rekke virksomheter. Arrangører var GS1 Norway, Virke Norsk Industri. Electronic Product Code For å få RFID til å fungere i verdikjeden, må vi ha en standard for datafagst, lagring utveksling av informasjon. GS1 har EPC Electronic Product Code, en unik kode som identifiserer det enkelte produkt på individnivå. Koden kan inneholde for eksempel et varenummer (GTIN) et serienummer. Det sikrer effektivitet, sikkerhet, samspill Enzo Blonk, direktør for EPC i industrien ved GS1 Global sammen med Solveig M. Haaland Wenche Lid, begge fra GS1 Norway. mellom aktørene, videre synlighet sporing i verdikjeden. Standarden oppfyller klare krav fra handel, industri forbrukerne. Vi må snakke samme «språk» for å sikre effektivitet i handelen, sa Blonk. Han viste til at RFID-markedet er i sterk vekst, i 2016 regner man med at Europa har en andel av det globale RFID-markedet på 25 prosent. USA Asia er på sin side større med henholdsvis 34 37 prosent. Seminaret om trender i tekstil-, sko- sportsbransjen med 70 deltagere var fulltegnet. Her fra første del av seminaret hvor Vegard Jensrud fra GS1 Norway ga en innføring i teknoli standarder knyttet til RFID. Venter sterk økning EPC/RFID gjør sitt innt i stadig nye bransjer. I fjor var det nær fire milliarder brikker i omløp, i år ventes antallet å doble seg. Vi ser nå at bruken av EPC/RFID øker spesielt sterkt i tekstil-, sko- sportsbransjen. Store virksomheter som American Apparel, Walmart, Lord & Taylor, Gerry Weber, Throttleman m.fl. satser for fullt på EPC/RFID. Det er imidlertid de store virksomhetene som drar lasset. De fem største globale aktørene står faktisk for halvparten av EPC/ RFID-bruken med ca. én milliard RFID-brikker. Vi venter en økning på 35 prosent i 2013, som er dobbelt så mye som det øvrige markedet. Dette er sterke tall, sa Blonk. 24 timer i døgnet Han la til at krav til sanntids oversikt kontroll vil øke, likeså fokuset på sporing i verdikjeden informasjon ut til forbruker. Vi ser så en økende utvikling innen multisalg vanlige butikker, websider, telefonbestillinger nye muligheter med smarttelefoner, interaktivt fjernsyn, kataler websider hvor man kan sammenligne produkter priser. Multi- eller omnikanaler ventes å øke med 15 prosent de neste to årene. I en slik situasjon er det viktigere enn noen gang å ha høy nøyaktighet på varebeholdning 24 timer i døgnet, sa Blonk. What s in it? Fordelene med EPC/RFID er mange. Blonk presenterte en 60 punkters liste over ulike potensialer for bruk av teknolien. Det dreier seg om til enhver tid mer nøyaktig oversikt over varebeholdning, redusert svinn tyverier ved integrasjon av varesikringssystemer, forutse variasjoner optimalisere varebeholdningen, tilknytning til forretningssystemer, synlighet i verdikjeden, å kunne fange opp trender tilby en ny spennende hverdag for kundene. Resultatene med EPC/RFID er oppsiktsvekkende. Fakta business cases viser en reduksjon på tomt-i-hyllen på opptil 50 prosent, 18 prosent raskere lokalisering av varer, salgsøkning på opp mot 20 prosent, nøyaktighet på varebeholdning økte fra 63 til 95 prosent, varetelling av 12 000 varer tok en time med RFID mot 200 timer for vanlige strekkoder for å nevne noe, fortsatte Blonk. GS1s fokusområder GS1 internasjonalt vil overfor tekstil-, sko- sportsbransjen ha et spesielt fokus på tiltak for å synliggjøre effektivisere varebeholdninger bl.a. gjennom ulike business cases. Videre ser man for seg etablering av en eller flere brukergrupper, samt å utarbeide guidelines for merking, varetelling et supportprram. Må ha oversikt kontroll Jo mer man vet, desto mer selger man! Derfor er det helt avgjørende hele tiden å ha full oversikt kontroll over varebeholdning i butikk på lager. RFID EAS (elektronisk varesikringssystem) er nyttige verktøy, som man må se på som en gratis fordel i konkurransen om økt salg fortjeneste. Det sa Rob Schuurman, adm. dir. i nederlandske Nedap Retail, som opererer verden over innen bl.a. varesikringssystemer. Han tok tilhørerne både med på en europeisk «Fashion tour» med fokus på implementering av RFID i butikk, varepåfylling i butikk økt lagernøyaktighet ved bruk av RFID. I tillegg så han på trender når det gjaldt bruk av teknoli på butikkgulvet i samspillet med kunden. Kundene forventer mer Selv om vi ser at handelen vil øke på ulike online-løsninger, vil kundene fortsatt ha fysiske butikker. Men kundene forventer mer, kundetilfredsheten sitter lenger inne. De vil på et øyeblikk vite om den skjorten man kan tenke seg, virkelig finnes er i riktig størrelse, rett merke er i riktig farge. Intelligent merking med RFID gir umiddelbart svar. Det gir et konkurransefortrinn. Store tap Samtidig sørger systemet for kontinuerlig etterfylling av hyllene. Det hindrer tapt salg misfornøyde kunder. Det sørger så for å begrense svinn tyverier. Undersøkelser i EU viser at butikker taper opp mot seks prosent av omsetningen fordi varer som kunden ønsker ikke er i hyllene. Man får gode løsninger ved å kombinere RFID EAS. Varetellinger gjøres på uhyre kort tid, kan for eksempel foretas to ganger pr. uke for å sikre sanntids oversikt over varebeholdning. aktuelt Trenden er hybride systemer som kombinasjoner av RFID EAS, sa adm. dir. Rob Schuurman i Nedap Retail. En viktig oppgave Kundene vil ha tilgjengelighet synlighet. Derfor er det viktig å basere etterfylling av hyller i butikken fra butikklager basert på sanntid. Det er tilgjengelig teknoli for akseptable priser, investeringer betaler seg etter noen måneder, fortsatte han. Trenden er hybride systemer. Man skal tilfredsstille kunden samtidig som man vil beskytte seg mot svinn tyverier. Det er en balansegang. Her har personalet en viktig oppgave. Dette krever god kommunikasjon at det tas ansvar fra ledelsens side. Seminaret var rettet mot beslutningstagere innen ledelse, drift, IT listikk i norsk tekstil-, sko- sporstbransje. Her noen av deltagerne fra venstre Anne Messelt (Skigutane), Anne B. Heyerdahl (Norrøna Sport), Kjell-Inge Spetz (Klavenes Skofabrikk), Martin Persson (Klavenes Skofabrikk), Marius Lindholt (Front Systems), Lasse Bjørn Rossing (Next to Nothing/Next to You) Kristin Vt-Svendsen gs1fokus 1 4 (House of Brands). EEE 2013 5 E

aktuelt Opp til 20 prosent salgsøkning Teknoli er enklere å distribuere, plattformer utvides, de integrerte løsningene blir stadig bedre, infrastrukturen yter mer til alle i verdikjeden, brikker har utvidet ytelse blir rimeligere. RFID blir brukt til stadig mer enn kun å ha oversikt over varebeholdningen, RFID-investeringer betaler seg etter seks til ni måneder, merkevarer beskyttes RFID integreres med varesikring (EAS). Tydeliggjør trendene RFID er i økende grad med på å tydeliggjøre trendene i varehandelen, sa Pankaj Shukla direktør for RFID-utvikling i Europe Midt-Østen for Motorola Solutions. Selskapet har en omsetning på 8,75 milliarder dollar, er representert i over hundre land. Antall ansatte er 21 000. Man har et svært bredt produktspekter innen ulike RFID-løsninger for handel industri. Vi trenger RFID På verdensbasis er problemet tomt-ihyllen enormt stort. Undersøkelser viser opp mot åtte prosent av produktene kundene etterspør faktisk ikke finnes i hyllene! Det tilsvarer et tap for handelsaktørene på 120 milliarder dollar årlig. Det er problemer knyttet til 13 prosent av bestillingene langs verdikjeden. Mat for 35 milliarder må kastes, det er 70 millioner produkter med feil. Det er feil ved en av ti medisinforpakninger. Ingen tvil om at vi trenger RFID, sa Shukla pekte på en rekke behov som må løses. Varehandelen har ikke råd til å tape såpass mye. Oversikt kontroll må bli bedre, varetellinger må gjøres enklere foretas oftere, vi trenger smartere systemer for å hindre svinn tyverier. Verktøyene finnes, de må brukes, sa han videre. Her ligger verdiene Shukla delte verdiene knyttet til RDIF i tre: > > RFID-løsninger bidrar til økt salg gjennom reduksjon av tomt-i-hyllen, gir økt sanntids oversikt over varebeholdning, varetellinger gjøres på et minimum av tid som i sum betyr bedre service økt kundetilfredshet. > > Reduserte kostnader knyttet til en mer effektiv vareteling, som samtidig gir bedre oversikt kontroll, samt reduserer svinn færre tyverier. > > Kundetilfredsheten øker. Kundene får raskt vite om andre størrelser, farger o.l. er tilgjengelig. Kunder møter RFID-teknikken på en positiv måte for eksempel i magic mirror, et prøverom med speil hvor teknoli videoteknikk gir deg fargealternativer, hvordan ulike størrelser ser ut m.m. Representanter fra arrangører foredragsholdere fra venstre Anders Askevold (GS1 Norway), direktør for RFID-utvikling Pankaj Shukla (Motorola Solutions), Kari Rømcke (Norsk Industri) Bror W. Stende (Virke). Viktig å utnytte IT-løsningene Mange butikkjeder har investert i IT-løsninger som skal gjøre det enklere å ta beslutninger. Dessverre er det mange som ikke utnytter løsningene slik de er ment. Da går man glipp av store gevinster. Hva skal så til for at IT-satsningene blir mer lønnsomme for kjedene? Hva skal til for at IT-satsingen skal bli lønnsom for kjedene. Ha fokus på ansvar, oppfølging kommunikasjon, sa Raymond Walmestad i Visma. Denne problemstillingen grep Raymond Walmestad fra Visma tak i på seminaret, stilte spørsmålet om IT i varehandelen er en kostnad eller en investering. Det er opp til deg Svaret er opp til deg, mente Walmestad viste til statistikken over svinn i norsk handel. I 2011 utgjorde svinnet 1,35 prosent av all omsetning. Utviklingen viser at mens svinnet går ned utenfor disken, øker det bak disken. Bevisst satsing på å utnytte løsninger som fullt ut synliggjør varestrøm hindrer svinn i butikken gir fort positive utslag på bunnlinjen. Motivasjon kommunikasjon Men selv med de beste IT-verktøy, er det viktig å motivere de ansatte til aktivt å være med. Ansvar, oppfølging god kommunikasjon er avgjørende for å lykkes. Men det er så andre ting som er viktig, for eksempel riktig grunndata gjennom verdikjeden. Skal ting tastes inn flere ganger, øker feilprosenten. Satsting på RFID gir fordeler innen fakturakontroll, listikk, svinn, i leverandørforhandlinger når det gjelder sentralt vareregister. Kostnader reduseres omsetningen økes. Fornøyde kunder Og endelig vi får fornøyde kunder. Klart vi har råd til RFID-investeringer, sa Walmestad. Han trakk frem selvskanning i kassen for å redusere køer, ytterligere automatisering i listikken, elektronisk plakatering m.m. Se på IT i varehandelen som et serviceelement overfor kundene, avsluttet Walmestad. Nøkkel til effektiv kundebehandling Konverteringsraten i Gresvig-konsernet er en nøkkel til effektiv kundebehandling økt service. Her står bruk av IT-verktøy sentralt. Kun små forskyvninger i positiv retning kan fort leses av på forbedret bunnlinje. Gresvig har 2600 medarbeidere, har sport tekstil som satsningsområder. Man utvikler driver kjedekonsepter, har i dag seks kjeder med ca. 600 butikker. Konsernets årlige driftsinntekter er på ca. 5,7 milliarder kroner. Jakt på forbedringer Det er et skikkelig press på bunnlinjen, noe som gjør jakten på forbedringer svært viktig. Her står konverteringsraten sentralt, sa Kai Robert Hallberg, som er business intelligent arkitekt. Konverteringsraten forteller gjennom tellinger hvor mange som er innom butikken hvor mange som kjøper noe. Man får oversikt over salget gjennom hele åpningstiden, hva som beveger seg fra lager til butikk. Data fra de to kildene går til en database som gir oversikt over betaling, innkjøp, trafikk, lager, varesalg finans. Dataene analyseres, er utgangspunkt for forbedringstiltak. Mange aha-opplevelser Når man setter tallene fra de ulike kildene opp mot hverandre, oppdager man mye interessant. For eksempel konverteringsrate pr. ukedag, som man kan sette opp mot bemanningsplanlegging helt ned på timenivå. Vi har fått mange aha-opplevelser. Hvorfor skal man ha de beste selgerne på jobb på dagtid når de fleste kundene kommer på kvelder lørdager? Hvorfor er det færre ansatte i butikken på tidspunkter hvor trafikken er størst? Konkret informasjon Vi får konkret forståelig informasjon. Han pekte på at utviklingen av ny teknoli gjør at man kan koble sammen «kunst» vitenskap på helt nye måter. På den ene siden handler det om bærekraftig emballasje, dekorasjoner grafisk uttrykk på merking brikker. På den andre siden har vi svinn tyverisikring, beskyttelse av merkevarer, global konkurranse prisstyring. aktuelt Denne bruker vi bevisst. Det er verdifullt for butikkene å få fakta på bordet, kan styre sine ressurser bedre for å oppnå økt salg fortjeneste. Kundebehandlingen blir mer effektiv bedre. Man slipper å vente til lampene begynner å lyse rødt. Tiltak kan igangsettes raskt. Responsen fra butikkene er gode, mange setter sin ære i å ha gode tall vil gjerne konkurrere med andre i kjeden, sa Hallberg. Kundekommunikasjon på nye måter RFID vil spille en utrolig viktig rolle i utviklingen av fremtidens butikker. Det muliggjør å ha en nøyaktig tilpasset varebeholdning i tråd med akselererende behov fra krevende forventningsfulle kunder, sa viseadm. dir. Francisco T. Melo i Avery Dennison et selskap som arbeider med merkevarespørsmål informasjonsløsninger i varehandelen i over 115 land. Undersøkelser viser at opptil 40 prosent av kundene ikke er fornøyd. Det er et tankekors, sa Francisco T. Melo i Avrey Dennison. Vi har fått mange aha-opplevelser, sa Kai Robert Hallberg business intelligent arkitekt i Gresvig. Kommunikasjon RFID-teknolien handler ikke bare om effektivitet økte gevinster, men så om kommunikasjon med kundene på helt nye måter. Dette er en utvikling vi må ta mer på alvor, sa Melo. Han pekte på at egentlig har ikke kundebehandling salg service, endret seg særlig de siste femti årene. For fortsatt er det på selve butikkgulvet ting skjer. Men kundene er blitt frustrerte. Undersøkelser viser at opptil 40 prosent er ikke fornøyd. De som forlater butikken på grunn av at varer ikke finnes, køståing, feil prising forvirring i samspillet eller mangelen på det mellom onlinesalg fysisk salg i butikk, er tapt omsetning svakere resultat. Man sliter med å skape fungerende felles plattformer ut mot kunden. Det er et tankekors at det er kundene som driver RFID-utviklingen på butikkgulvet. Det er handelen som burde sittet i førersetet. Her er utrolige muligheter, sa han. En annen kjøpsopplevelse Men noen lykkes. Han trakk frem Burberrys splitter nye store eksklusive butikk i Regent Street i London. Butikken er temmelig identisk med bilder som presenteres på selskapets onlineløsning, men den fysiske butikken kan tilby langt mer. Takket være omfattende utnyttelse av de mulighetene RFID teknoliens verden tilbyr, skapes det tilbud løsninger i butikken for kundene som gir aha-opplevelser, skaper økt tilfredshet vekker lyst til å komme igjen. Med blant annet magic mirror vet man øyeblikkelig om man har ønsket farge, størrelse alternativer gir svar på om varen er tilgjengelig i hyllen. Dette gir kunden en helt spesiell kjøpsopplevelse, sa Francisco T. Melo i Avery Dennison til slutt. 6 7

GS1 Consulting har rådgivningsprodukter tjenester tilpasset ulike bransjer enkeltaktører 8 Business Case RFID/EPC Finn ut hvilke gevinster du kan hente ut hva som kreves av investeringer Smarte arbeidsprosesser GS1 Consulting har SMARTE rådgivere med erfaring kompetanse på varehandelsverdikjeden. GS1 Norway er en del av den globale organisasjonen GS1 har i mer enn 35 år jobbet for å gjøre norsk varehandel bedre. Våre kunder, store små, finner du i hele varehandelsverdikjeden, fra råvareprodusenter merkevarebedrifter via transport listikk til detaljhandel. Varehandelsbedrifter som tar i bruk GS1-systemet leverer bedre forretningsmessige resultater enn de som ikke har utnyttet GS1s tjenester (kilde: TCGF). For mer info, skann QR-koden eller se: www.gs1.no/consulting Ønsker du å høre mer om disse produktene eller hva vi kan tilby din bedrift din bransje, ta kontakt! Brynsveien 13 0667 Oslo Postboks 454 Økern 0513 Oslo Dette er noen av produktene vi tilbyr til aktører innen Sport Fashion! Bedriftsintern workshop knyttet til anvendelse av RFID/EPC i Sport Fashion. Vil du vite hvordan du kan øke kundetilfredsheten, omsetningen lagernøyaktigheten, samtidig som du reduserer kostnader, kapitalbinding tidsforbruk i manuelle prosesser? T: + 47 22 97 13 20 F: + 47 22 97 13 48 E: firmapost@gs1.no www.gs1.no Mulighetsstudie Sport Fashion Hva er low hanging fruits i din bedrift? Vet du hvor din bedrift har mest å hente ved å ta i bruk RFID? GS1Consulting Praktiske råd fra erfarne konsulenter gir konkrete resultater Ny standard for merking av fiskekasser paller En ny norsk standard for strekkodemerking av fiskekasser paller er nå i ferd med å bli implementert i fiskerinæringen. GS1s standarder er bærebjelken i merkesystemet. Målet er at alle ledd i verdikjeden skal benytte samme strekkode, at dette skal gi et vesentlig bidrag til økt mattrygghet, leveringssikkerhet verdiskapning for hele næringen. Den nye standarden er utarbeidet av Standard Norge, finansiert av Innovasjon Norge, gjennom et utstrakt samarbeid med representanter for hele verdikjeden i fiskerinæringen, inkludert transportørene dagligvarehandelen. Fiskeri- havbruksnæringens landsforening (FHL) har påtatt seg ansvaret for å implementere standarden i næringen fra kai- merdkanten, gjennom tilvirkning, hele listikkjeden, omsetningsleddene frem til kundene de store markedene. Dette arbeidet er organisert i et eget implementeringsprosjekt som finansieres av Innovasjon Norge Fiskeri havbruksnæringens forskningsråd. Implementeringen i gang Vi skal benytte én samme strekkode, alle skal snakke samme språk, sier Per Dag Iversen, fagsjef i FHL. Han var med i arbeidsgruppen, er nå leder for implementeringsprosjektet. Vi er kommet godt i gang med implementeringen anført av blant annet Lerøy, Marin Harvest Nergård-gruppen, som sammen med et par andre store aktører utgjør ca. 80 prosent av totalomsetningen. Nå er utfordringen å få med alle de andre så fort som mulig. Derfor arrangerer vi dette halvåret åtte informasjonsmøter langs kysten. Vårt mål er å få med hundre prosent av aktørene. I denne forbindelse er vi så avhengig av at hardware- softwareleverandørene tar utfordringen, sier Iversen. Høyt satsningsnivå Arbeidet med den nye standarden startet for to et halvt år siden, satsningsnivået var høyt. Bakgrunnen var tredelt: Myndighetene kom med krav om informasjon om fangstdato, slaktedato, fangssted m.m., transportselskapene ville bort fra tids- kostnadskrevende manuelt ekstraarbeid dagligvarebransjen ville ha økt informasjonstilgang etter krav fra forbrukerne. Den nye standarden innfrir alle disse kravene, sier Iversen gir honnør til Standard Norge for sin innsats med hele tiden å trekke det konsensusbaserte prosjektet i riktig retning. Mange ønsker Standarden bruker både «skal» «kan» om bruk av informasjonselementer på etiketten. Har sorteringen vært vanskelig? I arbeidet med en ny standard er det mange elementer ønsker. Man kan ikke gi grønt lys for alt, vi ender opp med en slags minste felles multiplum. Det er avgjort blitt en god standard, sier han. GS1 Norway en verdifull medspiller GS1s standarder ligger i bunnen for den nye standarden. GS1 Norway var dessuten med i arbeidsgruppen. GS1 Norway har betydelig kunnskap om standarder bruk av strekkoder for datafangst datautveksling i verdikjeden. standarder GS1s standarder ligger i bunnen for den nye standarden for strekkoder på fiskekasser paller, sier fagsjef Per Dag Iversen i FHL. De var en naturlig medspiller i vårt standardiseringsarbeid, kom med nyttige verdifulle innspill underveis, sier han. Pisk gulrot Bruk av strekkodestandarden vil bety færre reklamasjoner reduserte kvalitetskostnader. Det synes fort på bunnlinjen. Det er riktignok en frivillig standard, men fra transport- terminalhold er det gitt uttrykk for at man fremover vil kunne ta seg betalt for manuelt ekstraarbeid for aktører uten standardisert strekkodemerking, sier Iversen. Positivt mottatt internasjonalt Iversen forteller videre at det er svært oppløftende at det norske initiativet blir positivt mottatt i markeder ute. Vi er uten tvil ledende på dette området. Næringen her hjemme må snarest gripe anledningen til å skaffe seg fordelen i markedet som innføring av det nye merkesystemet medfører. Skal vi bli verdens fremste sjømatnasjon, må vi så være fremst på dette området, sier Iversen. Han forteller at EU-kommisjonen er positive til initiativet, men har overlatt til hvert enkelt EU-land å se på behovet for standarden. Tyskland Danmark har allerede signalisert sin interesse. 9

smartrack smartrack Datafangst informasjonsdeling langs jernbanelinjen Smartrack går nå inn i sitt andre prosjektår. RFID-lesere er for første gang her i landet installert på tstrekninger, nødvendig software er på plass. Snart starter RFID-lesing av tvner containere. GS1 Norway leder det spennende prosjektet. Prosjektet skal synliggjøre hvordan ny Auto- ID-teknoli som RFID, GPS sensorer kan brukes i en integrert intermodal transportkjede. Informasjonen skal hentes inn fra deles mellom aktørene ved bruk av GS1s EPCIS-standarder (EPC Information Services). Sentralt står bedre regularitet punktlighet, høyere presisjon, bedre styring sporing økt effektivitet for jernbanetransporter. Her går man igjennom softwareløsningen til Smartrack. Datafangst informasjonsdeling Et mål er å bidra til å etablere et konsept for datafangst informasjonsdeling, som kan benyttes av alle aktører i en transportkjede, sier prosjektleder Petter Thune-Larsen i GS1 Norway. Tilgangen til slik informasjon skal gi bedre trafikkmessig styring for eksempel kortere terminalopphold, mindre ventetid bedre utnyttelse av laste- lossekapasitet. I tillegg vil økt informasjonskvalitet om hendelser i vareflyten være tilgjengelig for alle aktørene i transporten. Prosjektet kan demonstrere prøve ut en informasjonsinfrastruktur basert på globale standarder, som gjør det mulig å utnytte sporings- styringsinformasjon uavhengig av hvor hvordan datafangst skjer, sier han. En RFID-detektor registrerer godst som kjører ut fra Alnabru-terminalen i nordgående retning, man vil fange opp vner på Dovrebanen når de passerer 50 kilometer syd for Trondheim. illustrasjonsfoto FoU-prosjekt Prosjektet har delfinansiering fra Smartransprosjektet til Norges Forskningsråd. Deltagere i prosjektet er Jernbaneverket, Cargo- Net, Tollpost Globe, Coop Handel, RFID- Huset, Sitma, Møreforsking Høgskolen i Molde, sier Thune-Larsen. Nylig møttes representanter fra Jernbaneverket, CargoNet GS1 Norway for å gå igjennom prramvaren, som er levert av det finske softwareselskapet Vilant Systems. Selskapet er en stor aktør innenfor automatisering effektivisering av jernbanetransporter i flere land. For det finske jernbaneverket har man montert 120 RFIDlesere 10 000 RFID-brikker på vner. Vilant Systems er GS1 Smart Centre-partner. Økt utnyttelse Systemet kombinerer lesing fra RFID-brikker plassert på vnene registrering av data fra akseltellere, sensorer som registrerer alle hjulsett som passerer målepunktet. Systemet registrerer alle vner med uten RFID-brikker, vntype, fart, lokasjon retning. Systemet er vel utprøvd resultatene Fra møtet i Jernbaneverket fra venstre Vegard Jensrud (GS1 Norway), Jonas Granat (Vilant Systems), Svein Robert Rolijordet (CargoNet), Jan Widar Osaland (CargoNet), Alf Solbjørg (Jernbaneverket),Egil Røyseth (Jernbaneverket) Petter Thune-Larsen (GS1 Norway). fra bruken er god, sier Jonas Granat ved Vilants Gøteborgskontor. Utnyttelsen av vnparken i Finland har økt med 30 prosent, som øker tilgjengeligheten når det gjelder ledige vner betydelig. Det gjør at kundeservicen øker, samtidig med at teknolien gir mukligheter for besparelser på personalsiden. I tillegg innebærer registrering av data fra vnakslingene økt sikkerhet, fortsetter han. RFID for første gang Det er allerede installert UHF EPC Gen2 RFID-lesere i porter hos Coop Faghandel Tollpost Globe. I begynnelsen av februar ble det for første gang montert RFID-lesere langs norske jernbanespor. Vnene på godsrutene til Trondheim Narvik vil først bli registrert med RFID-håndleser i avgangskontrollen før tet forlater Alnabru. En RFID-detektor registrerer deretter godst som kjører ut fra Alnabru-terminalen i nordgående retning, en vil fange opp vner på Dovre-banen når de passerer 50 kilometer syd for Trondheim. Dessuten skal norske t RFID-leses på tre steder i Sverige på vei til Narvik. Tollpost Globe skal så bruke GPS-teknoli på containere, QR-koder brukes for avlesing når godset kommer fram til Coops varehus. Bedre synlighet med EPCIS På grunn av manglende standarder segmenterte datasystemer, har det vært vanskelig å etablere en informasjonskjede uten bedriftsinterne «siloer», krav til dobbeltregistrering av data. Aktørene sliter i dag med at informasjon om forsinkelser andre hendelser ikke kommer raskt nok frem, at den ikke har tilstrekkelig kvalitet for å gjennomføre korrigerende tiltak. Prosjektet skal demonstrere prøve ut løsninger som avhjelper dette problemet. Det er første gang EPCIS-standarden brukes i en intermodal transportkjede i Norge. Bruk av globale standarder for datafangst deling av sporingsinformasjon, vil kunne gi aktørene raskere bedre informasjon om hendelser i verdikjeden. I tillegg kommer en bedre utnyttelse av transportbærere for eksempel vner containere, sier Thune-Larsen. Verdiskapningspotensial Potensialet for økt verdiskapning er betydelig. Her er noen eksempler som omfatter alle aktørene: > > Økt regularitet bedre punktlighet i trafikken. Det gir mindre tap av tid reduserte kostnader ved forsinkelser, raskere reaksjonstid reduserte følgekostnader. > > Bedre utnyttelse av materiell som tvner containere, samt av laste-/losseramper. Det innebærer reduserte kapitalkostnader, mindre behov for innkjøp av nytt materiell, bygging av nye ramper m.m. > > Bedre styring med operasjonell drift trafikk. Man kan redusere eller fjerne avvik ved sending av containere, hindre tyveri, ikke godkjent utlån m.m. > > Bedre raskere informasjon om lastbærere inn mot terminaler, som øker kapasiteten «gate inn» «gate ut». gs1fokus 1 10 2013 11

stand012 stand012 Ny standard for utveksling av transportinformasjon En ny standard for utveksling av transportinformasjon i dagligvarebransjen er klar. Standarden skal bidra til økt fyllingsgrad presisjon, samt bedre kontroll sporing i inngående transport. STAND012 baseres på eksisterende standarder meldinger i bransjen, men skjerper kravene innen bruk tidsfrister. Den nye standarden for utveksling av transportinformasjon er utarbeidet på oppdrag fra STAND Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje, handelen representert gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF) industrien gjennom Dagligvareleverandørenes forening (DLF). Standarden beskriver prosesser informasjonsflyt mellom grossist, transportør/ transportformidler, leverandør lastbæreraktør. Samhandlingsdata Standarden håndterer informasjon som muliggjør optimal transportavvikling fra leverandør til handelens varemottak. Standarden er uavhengig av systemløsning er transportøruavhengig. Dokumentet beskriver ikke komplette prosesser, men har fokus på det som er relevant i forhold til utveksling av samhandlingsdata mellom aktørene. Egen arbeidsgruppe Standarden er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av STAND. Gruppen har bestått av representanter for leverandører grossister i tillegg til støttefunksjoner knyttet til transportformidling. Arbeidsgruppen som startet opp i august i fjor, har bestått av: Hege Schytz Andersen fra COOP (prosjektleder), Kai Just Olsen fra ASKO, Benno Graser fra Rema, Christian Melbye fra Jensen & Co, Petter Allum fra Cederroth, Bjørn Johansen fra TakeCargo, Sigmund Berle Jensen fra GS1 Norway Tradesolution Jan Frode Aspevik fra GS1 Norway, som har vært gruppens sekretær. I tillegg har man hatt to referansegrupper; Den nye standarden sikrer bedre informasjon for planlegging, gjennomføring oppfølging av transport, sier prosjektleder Hege Schytz Andersen. én med leverandører, én med transportører, som har hatt som oppgave å være høringsinstans diskusjonspartner underveis i utarbeidelsen av standarden. Økt effektivitet lønnsomhet Jeg er fornøyd med standarden. Den sikrer bedre informasjon for planlegging, gjennomføring oppfølging av transport. Eksisterende elektroniske meldinger mellom grossist leverandør brukes som grunnlag. Ved etterlevelse av standarden gir denne: > > Et bedre planleggingsgrunnlag ved reell ordrebekreftelse bedre beregning av pallplasser. > > Faktisk fyllingsgrad ved registrering av faktisk volum som er lastet > > Registrering av faktiske tidspunkter for hendelser under transport. > > Oppdatert informasjon tilgjengelig for alle parter i en elektronisk løsning. > > Informasjonsutveksling dokumenthåndtering basert på standard meldinger. > > Et elektronisk fraktdokument. > > Informasjon om antall pallplasser antall av hver palltype i pakkseddel. Dette gir økt effektivitet lønnsomhet i transportkjeden er positivt for hele verdikjeden, sier prosjektleder Hege Schytz Andersen. Teknolisk kompetanse Standarden kan virke omfattende, men hun peker på at den er prosessorientert dermed er det enkelt å finne svar på det man lurer på. Standarden krever et visst teknolisk nivå hos aktørene. Mange er ikke på det nivået? Før man er på høyt nok teknolisk nivå er det en web-løsning for transportbooking oppdatering. Dersom pakkseddel ikke sendes, må det skrives ut papirfraktbrev. Transportører som ikke er på integrert løsning må oppdatere informasjon på web eller på avtalt form med grossist som da videreformidler informasjon om bil til leverandør, sier Schytz Andersen. Faglig trygghet GS1 Norway har vært medlem av både arbeidsgruppen har hatt sekretærfunksjonen. Hva betyr det? GS1 Norway er en uavhengig faginstans for handel industri med omfattende kompetanse bred erfaring innen standarder meldinger, hvordan disse må operere i samspill for å lykkes med å utløse de potensialene som ligger i listikken. GS1 Norway ga arbeidsgruppen faglig trygghet, sier hun. Bransjestandard Dokumentet beskriver samhandlingsprosesser mellom grossister, transportører leverandører, slik de skal utføres i henhold til avtalt bransjestandard. Prosessene har utgangspunkt i at transporten utføres på oppdrag fra grossistene. Utgangspunktet for prosessene er at grossist sender en varebestilling til leverandør på elektronisk format. Leverandøren sender innen 1 time etter ordrestopptid en fullverdig ordrebekreftelse, hvor eventuelle avvik fra bestilling er angitt. På grunnlag av dette kalkulerer grossisten omfanget av bestillingen sender en transportbestilling senest en halv time etter at ordrebekreftelse er mottatt, til sin transportør. Transportøren bekrefter transportoppdraget ovenfor grossisten, med informasjon om hvilke biler som skal utføre oppdraget, kontaktinformasjon om sjåføren(e). Skjerper krav til tidsfrister Grossisten videresender informasjon om transportoppdraget til leverandør. Leverandøren plukker ferdigstiller varene på utlastingsområdet, sender en elektronisk pakkseddel med informasjon om lasten til grossist. Pakkseddelen skal inneholde informasjon om antall pallplasser lasten tar, skal sendes senest 1 time før tidsvindu for opplasting på bil starter. En kopi av pakkseddel sendes så til lastbæreraktøren med informasjon om antall paller av hver palletype som inngår i palleutvekslingsordningen. Denne informasjonen muliggjør automatisk oppdatering av pallesaldo mellom grossist leverandør. På grunnlag av informasjon i pakkseddel sender grossisten en oversikt over hvilke paller transportøren skal hente hos leverandøren. Denne informasjonen registreres inn i transportørens håndholdte registreringsenhet. Standarden skjerper krav til tidsfrister? Ja, det kan nok være en utfordring for enkelte. Men det er gjennomførbart, vil være en vesentlig bidragsyter til økt effektivitet, sier Schytz Andersen Følger status på transportoppdraget Transportøren skal registrere når han ankommer leverandør, når opplasting er ferdig, når han ankommer grossist når han er ferdig losset. Denne informasjonen skal sendes til grossist. Hensikten med registreringen er å kunne følge status på transportoppdraget, samt å kunne måle hente- leveringspresisjon. Informasjon om når transportør ankommer hentested skal være tilgjengelig for leverandør. Elektronisk fraktdokumentasjon Ved opplasting skal transportøren på bakgrunn av informasjon i hans håndholdte enhet registrere pallene inn på bil. Transportør kvitterer på sjåførens enhet at godsovertagelsen er foretatt. Denne registreringen skal tjene som elektronisk fraktdokumentasjon derved eliminere fraktbrev, med unntak av ved kabotasje eller farlig gods hvor det er påkrevd med fraktbrev på papir. Etter at lossing er gjennomført kvitterer grossisten for godsoverdragelse på transportørens håndholdte enhet. Eventuelle mangler ved leveransen påføres. Grossisten bekrefter deretter i lastbæreraktørens system antall paller av hver palletype som inngår i palleutvekslingsordningen. EDI-meldinger står sentralt Den nye standarden tar utgangspunkt i at informasjon i størst mulig grad skal utveksles via EDI-meldinger. Følgende meldinger inngår: Varebestilling, ordrebekreftelse pakkseddel på DEDIP2-format. Aktuelle formater for meldinger mot transportør for transportbooking, oppdateringer av transportoppdrag Track & Trace: Transport- XML, EDIFACT-transportmeldinger eller GS1 XML 3.0 for Transport Management. Fokus på prosesser innhold Standarden har fokus på prosesser informasjonsinnhold i forbindelse med planlegging utførelse av et transportoppdrag. Den omfatter prosessene fra en grossistbestilling foretas, til et transportoppdrag er fullført gjennom at godset er losset hos grossist. Dokumentet er hovedsakelig utarbeidet for leveranser hvor grossisten er ansvarlig for transport. Ved andre leveringsbetingelser skal leverandøren sende informasjon til grossisten om pågående transportoppdrag, tilsvarende den informasjon grossisten selv kan innhente dersom han selv stod som ansvarlig for transporten. Implementering av standarden avtales bilateralt mellom leverandør kunde. I neste fase vil det bli vurdert muligheter for én felles systemplattform. Den nye standarden for utveksling av transportinformasjon skal gi økt effektivitet lønnsomhet. Blant annet skjerpes kravene til tidsfrister. illustrasjonsfoto: istock gs1fokus 1 12 2013 13

kompetanse kompetanse Nyttig populært grunnkurs Hvorfor bruke GS1 produktmerking? Her er seks fordeler, kan du plassere dem der de hører hjemme hos leverandører, butikk/detaljist eller forbruker? Det var en av oppgavene på grunnkurset med fokus på GS1-standardene, som ble arrangert torsdag den 7. februar. Følgende fordeler skulle plasseres inn på rett plass på skjemaet: > > Raskere behandling i kassen. > > GTIN følger produktet kan brukes over hele verden i alle bransjer. > > Fjerner manuelle inntastingsfeil. > > Korrekt pris i kassen (gitt riktig pris i butikkdatasystemet). > > Enklere mer nøyaktig informasjonsoverføring mellom aktørene. > > Reduserer feil gir raskere oppdateringer ved prisendringer. Brikkene kom på plass Hvordan det gikk? Jo, ting kom etter hvert på riktig plass. Ingen tvil om at grunnkurset engasjerer, at deltagerne får med seg verdifull kunnskap tilbake til sin bedrift. Denne gang hadde kurset 14 deltagere spredt på 11 virksomheter, hvorav de fleste kom fra næringsmiddelindustrien. Kurset er svært populært, gir en grundig innføring i merking av forbrukerpakninger ytteremballasje. Neste gang kurset blir arrangert er torsdag den 25 april. Lang tradisjon Gjennom året arrangerer vi flere forskjellige kurs, kurset i GS1 Standardene er et av disse. Kurset er beregnet for både nyetablerte virksomheter andre hvor de ansatte får merking av forbrukerpakninger merking av ytteremballasje innen varehandel som ny arbeidsoppgave. I tillegg til verdifull informasjon, er det oppgaver for kursdeltagerne underveis. Kurset i GS1 Standardene har lang tradisjon, tilbakemeldingene er gjennomgående gode kursdeltagerne sier at nytteverdien er stor. Kurset omfatter så et besøk i showrommet til GS1 Smart Centre, med direkte Dette mener kursdeltagerne: Ruth Landøy Bulandet Fiskeindustri AS: Det var et bra nyttig kurs, som tok for seg mange aktuelle problemstillinger. Jeg fikk svar på det jeg var ute etter. Mest interessant for oss var den delen som gikk på oppbygging av strekkoden. Dette fordi vi nå er i gang med å installere et strekkodebasert lagersystem, som skal være klart i løpet av året. Samtidig vil vi bedre kunne oppfylle de krav kundene har til oss når det gjelder merking. Arne Klungland Netthandel.no Kurset var interessant veldig godt lagt opp. Nytteverdien var stor, jeg synes jeg lærte mye. Spesielt var det interessant å besøke showrommet i GS1 Smart Centre for å se løsninger i praksis, hvor viktig det er å inkludere hele verdikjeden. Det var så spennende å høre om hva vi kan forvente oss fremover når det gjelder muligheter innen EPC/ RFID. Silje Helene Waagaard Elstøen Gartneri AS Vi er i gang med å implementere et nytt innkjøpssystem, DAGFINN skal tilfredsstille de krav til merking som settes fra Coop sin side når de tar i bruk sitt nye sentrallager. Det var bakgrunnen for at jeg var med på kurset. Kurset var fint lagt opp, jeg fikk mye god kunnskap, svar på de spørsmålene jeg hadde. Særlig var besøket i GS1 Smart Centre interessant her kunne vi egentlig ha holdt på mye lenger! involvering av deltagerne, sier kursleder foredragsholder Terje Menkerud i GS1 Norway. Mye på en dag Første del av kurset tar for seg identifikasjon i flere sammenhenger, med fokus på nummerstandarder (GTIN). Det dreier seg blant annet om leverandør- artikkelnummer, landkode, produkter med variabel vekt, GTIN 8 på små produktpakninger, GTIN 14 på ytteremballasje, kontrollsiffer, produktmerking, regelverk, GTIN på D-pak pall, hvem som skal merke varen m.m. Neste del av kurset tar for seg ulike strekkodesymboler merking, etterfølges av merkingskonsepter. Her dreier det seg om hvordan man skal plassere strekkode på forbrukerpakning, ytteremballasje, informasjon på D-pak, merking av D-pak pall i dagligvare, bruk av SSCC, standard for identifisering merking av byggevarer, merking av F-pak, D-pak T-pak, kvalitet på Fra kurset GS1 Standardene som ble holdt den 7. februar. Her er deltagerne, som denne gang kom fra elleve forskjellige virksomheter med hovedvekt på næringsmidler. merkingen, EPD-basen, NOBB verifisering. Kurset gir så en innføring i GS1s øvrige produkter som lokasjonsnummer (GLN), unik identifikasjon av sendinger (GINC), informasjon om GEPIR, iphone Gepir app m.m. På prrammet står så informasjon om elektroniske meldinger (EDI/XML), automatisk datafangst med radioteknoli (EPC/ RFID), EPC som identifikator gjennom verdikjeden, Norsk Lastbærerpool (NLP) m.m. 14

ny partner ny partner Kommer med i et spennende nettverk Gir oss verdifull kompetanse Vi får adgang til et spennende nettverk med GS1s standarder systemer som ramme. Vi håper å kunne videreføre en god porsjon nytteverdi til våre kunder, samtidig som vi selv skal bidra med kompetanse erfaringer fra listikkløsninger innen sjøtransport terminalvirksomhet. Det sier Olav Madland, direktør i Seamless AS. Softwareselskapet som leverer listikkløsninger innen sjøtransport, har 10 ansatte med hovedkontor i Kristiansand avdelingskontor i Oslo. Sigtor AS eier det meste av selskapet, mens Madland eier 30 prosent de ansatte ti prosent. Skal levere internasjonalt De siste årene har vi levert fantastisk mye spennende til våre kunder, vil fortsette å gjøre det. Nå er vi klare for å kunne levere internasjonalt får hjelp av Innovasjon Norge til å finne de beste mulighetene, sier han. Moduloppbygget Systemet fra Seamless består av ulike moduler for å effektivisere sjøtransporten, samtidig som brukerne har full kontroll oversikt gjennom verdikjeden. Systemet ivaretar anløpsplanlegging, tjenesteplanlegging, ressursstyring, lasting lossing, prising av tjenester effektiv fakturering av ulike kunder. Det er tilpasset for Systemer fra Seamless brukes av 95 prosent av norske havner. havner forsyningsbaser, systemet er ledende funksjonelt sett på verdensbasis. Man deler data med en rekke systemer blant annet rederi- terminalsystemer, SafeSeaNet, mobile klienter, adgangskontrollsystemer flere ulike regnskapssystemer. Systemet er velprøvd, brukes av over 95 prosent av norske havner forsyningsbaser, sier Madland. Sjøfart, offshore industri Hva er de viktigste kundesegmentene? Havner, terminaler, forsyningsbaser, industriselskaper oljeselskaper. Vårt system sikrer effektiv havnedrift med utveksling av data med eksterne parter, havnesikring rapportering til statlige myndigheter. Over 50 havner benytter våre systemer. Innen terminaler leverer vi systemer fra våre partnere, som er tilpasset kundenes behov ønsker. Våre moduler hjelper forsyningsbasene å ha kontroll over oppgaver, utstyr fartøy som til enhver tid skal håndteres, hva som er status for ulike oppgaver sikrer effektiv rapportering til kunder underleverandører. Dette sikrer at leverandørindustrien oljeselskapene får en effektiv godshåndtering via forsyningsbasene der de Direktør Olav Madsland i Seamless (i midten) sammen med Roar Lorvik Anders Askevold i GS1 Norway. har full kontroll, får regninger i tråd med oppgavene som er utført varer som er gått over kai. På industrisiden ivaretas global styring kontroll over fartøyer, lastevolumer, leveringspresisjon i forhold til plan, lasting lossing i ulike terminalanlegg. Planene kan settes opp mot ressursplaner, skiftplaner, vedlikeholdsplaner, åpningstider for ulike terminaler kaianlegg, sier Madland. Ser på bruk av GS1-standarder Seamless er blitt GS1 Smart Centre-partner for å komme inn i et faglig nettverk. Nytteverdien er avhengig av engasjement, tilgang på kompetanse, erfaringsutveksling m.m. Det handler ikke bare om å få men så å gi for at nettverket skal gi maksimal faglig gevinst for alle. Vi skal blant annet se på om bruk av GS1-standardene kan være aktuelle for å oppnå ytterligere effektivisering av sjøtransport terminaltjenester, sier Madland. Han kjenner GS1 Norway fra deltagelse på et par seminarer, fremhever sterkt betydningen av GS1 Smart Centre. GS1 Norway Seamless planlegger for øvrig et seminar med fokus på forbedringer av listikken i sjøtransport terminaltjenester. Vi er kommet med i et spennende nettverk som utveksler kunnskap erfaringer, får ta del i utviklingen av GS1s standarder systemer. Det gir oss verdifull kompetanse, som vi kan gi videre til våre kunder det legger til rette for økt effektivitet lønnsomhet for våre kunder. Det sier Harald Næss, daglig leder i BarCom Labelling AS som holder til på Lørensk. Selskapet har hatt relasjoner til GS1 Norway i mange år, har nå valgt å inngå en partneravtale. Vi er en verdiskapende leverandør. Våre løsninger skal skape effektivitet bidra til økt lønnsomhet for våre kunder. Sentralt står gode produkter, kompetanse bred erfaring. Vi identifiserer kunders behov leverer løsninger som skal bidra til gode stabile løsninger, sier Næss. Datafangst merking BarCom Labelling har etablert seg som en av de ledende leverandører av datafangst merking med strekkodebaserte løsninger. Mange av løsningene dreier seg så om automatisk merkeutstyr. BarCom Labelling ble etablert i 1998, har hatt stigende overskudd fra første driftsår. Organisasjonen er bygget opp «sten for sten», omsetningen har steget i takt med antall ansatte. Omsetningen var i 2012 ca 27 millioner, vi er i dag 12 ansatte, forteller Næss. Halvparten av dagens omsetning kommer fra leveranser til produksjonsbedrifter. Ellers er fokuset på butikkdatamarkedet, servicenæringen, transport- listikkmarkedet offentlig drift forvaltning. Standardisering av informasjonsstrømmen er viktig, for å kunne «snakke samme språk» anbefaler vi bruk av GS1s standarder systemer, sier Næss. Oppskriften Hva er vinneroppskriften? Vi har klart oss bra selv gjennom turbulente tider. Årsaken er svært kompetente medarbeidere som gir våre kunder profesjonelle riktige løsninger. Det gjelder ikke bare leveranser, men så service support. Teknolien gir oss utrolig mange muligheter, men først når den settes i samspill med en god porsjon menneskelig innsikt kreativitet skaper vi grobunn for de riktig store gevinstene i datafangst datautveksling for kundene. Ta for eksempel RFID-teknolien, som er ett av våre satsningsområder. Nå som prisnivået har sunket nærmer seg kostnadsnivået for dagens etiketter, vil RFID-teknolien på sikt kunne erstatte strekkoder. Må være aktive Han kommer inn på GS1 Smart Centre hvilken betydning det har for engasjement, kompetanse erfaringsutveksling i praksis. I et nettverk må du gi ta. Vi skal være en aktiv medspiller, sørge for at partnerskapet blir en vinn-vinn-situasjon, avslutter Harald Næss. Vi skal være en aktiv medspiller, sier Harald Næss daglig leder i Barcom Labeling AS. gs1fokus 1 16 2013 17

KOMPETANSE ny partner Handelskonferansen Motorola Solutions 2011 Norsk ny - fokus partner på smartere handel GS1 Norway Synergi har nå inngått partner avtale med Motorola Solutions, som er en stor, global bedrift. Markante personer innenfor norsk internasjonal handel vil delta på Handelskonferansen, som De har et meget bredt produktspekter av avanserte løsninger arrangeres i Oslo onsdag den 23. november. Foredrag, debatter sesjoner vil gi eksempler på objekter som er merket med for datainnsamling basert på hvordan vi fortsatt kan effektivisere hele handelsverdikjeden skape lønnsom vekst. Kort sagt strekkoder /eller RFID. smartere handel. Norsk Synergi Arrangører er GS1 Norway, Handels- Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Hartmark som er landets eldste norskeide bedriftsrådgivningsselskap. Visma Retail Institute Scandinavia er konferansepartnere. Handelsprisen 2011 blir utdelt på konferansen. Viktig møteplass. Handelskonferansen skal være en viktig møteplass for faglig påfyll. Her skal vi presentere de viktigste trendene 16 18 Arne Hjeltnes vil diskutere funnene andre spennende temaer med disse flere på scenen: Rune Bjerke (DnBNOR), Jon Fredrik Baksaas (Telenor), Sverre Leiro (Norgesgruppen president HSH), Marius Varner (Varner-gruppen), Lucas Seifert (H & M), Christian Lykke (Bunnpris), Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (On- Live Research), Kjersti Hobøl (Kid) Elin Carlsen (Bianco). Motorola Solutions produserer multinasjonalt firma innen løsninger for varehandel, trans- kommunikasjonsløsninger port ikke minst offentlig mulighetene virksomhet, innen norsk beliggende handel. i I Schaumburg tillegg blir det et samt spennende løsninger utstillingsområde, knyttet til sier kurs- ved Chicago konferanseansvarlig i Illinois. Dagens sikkerhet Solveig M. m.m. Laake Selskapet i GS1 Norway. har hovedprodukter er mobiltelefoner personlig radioutstyr, 22 000 ansatte i 65 land, er representert Plenumsdebatt. med Konferansen salg i over innledes Riot med Games plenumsforedrag sine servere, men 100 debatt. land. Reidar Mueller fra Hartmarkså Consulting utstyr for presenter video- gjennom flere innlegg funn fra årets ULTIMA analyser TV-visning, omset-top-bokser vare- detaljhandelen: Hveminnen er vekstvinnerne -taperne? til satellitt- Hvem kabelfjernsyn, leverer best på Ledende mobile løsninger lønnsomhet? Hvem kaprer nye kunder? m.m. Motorola Solutions er en av I Norge er Motorola blant de Konferansen ledende bedrifter fortsetter i verden med tre delseminarer: annet hovedleverandør av innen Smartere mobile kjededrift. løsninger, Her erde det to plattformer temaer: Hva betyr håndapparater valg av forretningsmodell så nylig kjøpt strategi PSION, for en kundetilfredshet har for det planlagte lønnsomhet? Nødnettet Videre på annen ledende prrammet leverandør står endrede av forbrukerpreferanser, til politi nødetater. trender håndterminaler. Slike terminaler fra Motorola er blant annet Begynte med bilradioer konseptuelle utfordringer. benyttet i STRAIGHTSOL-prosjektet for å registrere de ulike under navnet Galvin Manufac- Motorola Smartere verdikjede. Det andre delseminaret ble stiftet i 1928 fokuserer på en smartere verdikjede hvordan gjøre mer for mindre med høyere forretningshendelser i verdi. turing Corporation. Navnet kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom kjedene, eksempelvis vare- Motorola ble tatt i bruk i 1947, mottak utnyttelse ved av Stovner teknoli, Senter. samarbeid men nødvendigheten hadde vært brukt av bærekraftig utvikling. som varemerke siden 1930-årene. Positivt samarbeid Stifterne Paul Joe Galvin Smartere GS1 Norway administrasjon ser meget posi- butikk. fant Det på tredje navnet delseminaret Motorola da tar tivt for seg på dette rightsourcing samarbeidet muligheter som firmaet tilnærming, begynte samt å lage fremtidens bilvil virtuelle være av handelskonsepter. stor nytte for våre radioer. Mange av Motorolas prosjekter andre samarbeidspartnere, Tar med det beste. sier viseadm. - HSH, Hartmarkrelaterte, GS1 Norway som verdens har erfaringer første produkter har vært radio- dir. fra åanders arrangere Askevold større i GS1 lignende konferanser, privatradio, som militær nå er elektronikk, slått Norway. sammen. Vi har tatt med oss det beste infrastruktur når vi nå lanserer for mobilbransjen Handelskonferansen Motorola er den et amerikansk 23. november, sier Laake. mobiltelefoner. Microsoft Dynamics Ax Ax er et er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet levert levert av av Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent ERP-system utviklet levert av Microsoft gjennom partnere verden verden over. over. I tillegg I tillegg leveres leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av av Microsoft gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av partnere. partnere. Basisfunksjoner for bl.a. Tilleggsfunksjonalitet som: Norsk Synergi AS, Postboks 95 Vinderen, 0319 Oslo - Tlf: 22 13 67 00 Email: info@norsksynergi.no - www.norsksynergi.no Basisfunksjoner for for bl.a. bl.a. Tilleggsfunksjonalitet som: som: Norsk Norsk Synergi AS, AS, Postboks 95 95 Vinderen, 0319 0319 Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: 22 22 13 67 13 67 00 00 Email: info@norsksynergi.no - - www.norsksynergi.no 19

gs1 Norway gs1 Norway Har fått vært med på en spennende reise På selveste 17. mai i år blir seniorkonsulent Jan Kopperud pensjonist. Da fyller han 67 år, setter strek etter 13 år i GS1 Norway, de siste årene som ansvarlig på Help-Desk. Han blir for øvrig historisk i GS1 Norway sammenheng som virksomhetens første som går av med pensjon! Det blir unektelig litt spesielt å bli pensjonist, sier han vil nok savne hyggelige kolleger ofte med et glimt i øyet en dose humor nå da. Jobben er en viktig sosial arena, arbeidsårene har gitt han mye personlig. Han berømmer så arbeidsmiljøet alle de 5000 brukerne med alle sine spørsmål til Help-Desk. Han har vært med på en rivende utvikling i GS1 Norway. Spennende data-reise Kopperud er fra Jessheim, har jobbet ned data helt fra han var ferdig med gymnaset. Den gang var det hullkort som rådde grunnen, men det varte ikke lenge før datateknolien tok sine første skritt på veien til en eventyrlig reise hvor det umulige er mulig i den høyteknoliske verden vi kjenner i dag. Han begynte karrieren i Merkantildata (Atea i dag) drev i 20 år i hovedsak med systemutvikling stormaskiner. Så fulgte 10 år med minimaskiner i KEFAS som var en del av KØFF-Gruppen. Dette var en landsdekkende grossistvirksomhet innen dagligvarer, som på slutten av 1990-tallet ble overtatt av Hakon-gruppen. I 2000 trengte EAN Norge (som GS1 Norway het den gang) en spesialist på EDI, samt litt bistand på kurs- seminarfronten. Kopperud ble spurt om han var interessert i jobben. Det var han. «Knut Jan» I flere år var det fagduoen «Knut Jan» som turnerte landet rundt i kurs- konferanselokaler med det glade budskap fra GS1. Kopperud hadde dessuten ansvaret for grunnkursene i GS1-standarder GS1- systemer, som han har holdt fire ganger årlig siden 2006 for et betydelig antall kursdeltagere. Grunnkursene er populære, gjennom alle årene er det kun én gang man har måttet avlyse på grunn av for liten påmelding. Knut Vala jeg har alltid vært gode kolleger. Når jeg er ute av bildet, greier Knut seg sikkert godt sammen med alle de andre dyktige medarbeidere som har begynt i GS1 Norway etter hvert. Det er en helt annen organisasjon i dag enn for ti års tid siden, sier Kopperud smilende. Spennende i GS1 Norway Vi kommer inn på den utviklingen GS1 Norway har opplevd de senere årene. Det har vært en spennende reise å ta del i. Organisasjonen endret navn fra EAN Norge til GS1 Norway fra 2006, har endret seg på mange områder. EPC/RFID-teknolien utvikles stadig, GS1 Smart Centre er etablert åpner for nye muligheter i dag i fremtiden vi ser GS1-standardene tas i bruk i stadig flere bransjer, sier han. Help-Desk De senere årene har han vært ansvarlig for Help-Desk. Med over 5000 brukere, hvorav ca. 400 nye hvert år er det helt naturlig at daglige spørsmål knyttet til GS1s standarder systemer er mange. Flest på internett Telefonhenvendelsene er blitt færre etter hvert som vi har bygget ut forbedret de internettbaserte tjenestene løsningene, sier Kopperud. Men vi har fortsatt mange telefoner fra brukere fra Lista i sør til Nordkapp i nord. Man blir vel bevandret i landets mange dialekter. Henvendelsene er for det aller meste av hyggelig art, vi løser spørsmålene i fellesskap legger han til. Livet som pensjonist Hvordan blir pensjonisttilværelsen? Skal frimerkealbumet frem igjen? Det er i alle fall bedre å bli pensjonist enn ikke å bli det! Noe frimerkealbum blir det nok ikke! Kona jeg liker å reise, turene går gjerne sørover. Nå blir det nok tid til litt mer reisevirksomhet. Ellers er begge glade i sk mark, på Romerike er det mange tilbud både med ski på bena uten. Så er familien blitt større med to sønner, svigerdøtre barnebarn, sier Kopperud. En annen viktig sosial arena for Kopperud er Ullensaker Kisa Idrettslag, til daglig kalt Ull/Kisa. Her spilte han fotball som ung lovende, han har vært lagleder etter hvert ble det administrative oppgaver i klubben i hans hjerte. Klubben i mitt hjerte Han har sittet i idrettslagets hovedstyre i mange år, har vært i styret for fotballgruppa opplevde opprykk fra andre til førstedivisjon, «nesten» tippeliga i fjor. Nå er det friidrettsgruppa som trenger folk blant annet til å være funksjonærer, Ull/Kisa skal nemlig arrangere NM i friidrett på Jessheim i 2014. I et idrettslag møtes unge eldre, driver idrett har det moro sammen. Når foreldre er med på turneringer land strand rundt, løfter i flokk på hjemmebane knyttes mange sterke verdifulle sosiale bånd, avslutter Jan Kopperud. Etter 13 spennende år i GS1 Norway blir Jan Kopperud pensjonist denne våren. Da blir det mer tid til aktiviteter i klubben i hans hjerte nemlig Ullensaker Kisa Idrettslag, som blant annet står som arrangør av friidretts-nm neste år. gs1fokus 1 20 2013 21

jubileum jubileum FAKTA 40 år siden: «One small scan for a man, One giant leap for mankind» Med denne lette omskrivningen av Neil Armstrongs kjente ord fra hans første skritt på månen, kan vi beskrive den fantastiske reisen som begynte med den første skanningen i butikk for nesten 40 år siden. Denne enkle operasjonen, som har blitt gjentatt billioner av ganger siden da, har hatt en mye videre betydning enn hva noen kunne ane den gang. Jubileet i år er derfor en feiring av de muligheter, gevinster besparelser GS1s standarder for identifikasjon, effektiv datafangst effektiv informasjonsdeling har tilført global varehandel de seneste 40 år: Vi feirer suksessen til «The Global Language of Business». Og enda finnes det mye uutnyttet potensiale Men, la oss gå tilbake til starten: Den 3. april 1973 gikk en gruppe amerikanske industriledere sammen om å etablere en standard for produktidentifikasjon basert på bruk av strekkoder. Etableringen av standarden førte til opprettelsen av Uniform Code Counsil (UCC). i 1974 Tre år etter sto Europa for tur, European Article Numbering Association (EAN) ble stiftet med 12 medlemsland, deriblant Norge. I dag handler det om GS1s globale standarder som brukes i over 110 land. Norsk Varekodeforening (senere EAN Norge, nå GS1 Norway) ble stiftet i november 1978 den første abonnenten her i Norge ble registrert i desember 1979. Året etter var tallet steget til 18. Utviklingen har vært enorm, i dag dreier det seg om ca. 5000 abonnenter i ulike bransjer, sier Inger Trine Langelo marketingsjef i GS1 Norway. 5 milliarder produkter skannes daglig Samme år som UCC ble opprettet, ble den første varen med strekkode skannet. Det skjedde klokken ett minutt over åtte om morgenen i Marsch supermarked i byen Troy i Ohio. Da ble en ti-pakning Wrigleys tyggegummi skannet registrert i butikksystemet av Sharon Buchanan. Hun kunne ha sagt noe slikt som «One small scan for a (wo)man one giant leap for mankind». Men det sa hun ikke. For neppe noen den gang ante vel hvilken eventyrlig suksess de var med på å skape utvikle: I dag fire tiår senere, skannes fem milliarder produkter hver dag over hele verden! GS1s standarder er universalnøkkelen Strekkoden, skanning samspillet med datafangst, datalagring deling av informasjon har bidratt til enorm effektivitet gjennom hele verdikjeden, har skapt skaper store gevinster for industri handel. Universalnøkkelen er GS1s standarder systemer «The global Language of Business». EPC/RFID, todimensjonale QR-koder utvikling av elektronisk handel m.m. tar oss videre inn et spennende fremtidsperspektiv. montasje Ny teknoli nye løsninger med stadig mer avanserte standarder utløser hele tiden nye potensialer. Enorme effektiviseringsgevinster store uutnyttede potensialer Eksemplene på at «The global Language of Business» virker er utallige; noen av suksesshistoriene kan du lese her i GS1 Fokus, på hjemmesiden vår eller i vårt månedlige nyhetsbrev. I jubileumsåret vil vi særlig fokusere på å synliggjøre hvilke enorme gevinster som ligger i å ta GS1s standarder i bruk. Og selv om mange gevinster en hentet ut, er det fortsatt mye å gå på. Mange vil nok tro at de største potensialene kan knyttes til ny teknoli nye standarder løsninger, men analyser, studier praktisk erfaring viser at det er større potensial i implementering utnyttelse av eksisterende standarder enn utvikling av nye. Vi i GS1 Norway vil gjøre vårt for å lette implementeringen etterlevelsen av standardene, er i hele vår virksomhet rettet mot å hjelpe bedrifter bransjer i gang, slik at de kan ta ut de gevinster som ligger der venter ofte forholdsvis lett tilgjengelig, sier Langelo. Streker i sanden Strekkodens historie går helt tilbake til 1948. Joe Woodland nøt en solfylt ettermiddag på en strand i Miami i 1948. I mange måneder hadde han hans kollega Bob Silver jobbet for å løse en oppgave de hadde fått av en lokal supermarkedskjede. De skulle finne en enkel måte å identifisere de enkelte produktene i kassen. Mens Woodland slappet av i solen, kretset tankene om oppgaven. Han tenkte at om hver pakning hadde en form for etikett som viste prisen som en kode kunne koden bli lest av en optisk leser knyttet opp mot et annet apparat som kunne vise prisen beregne totalsum totalt antall varer ut av butikk. Med sin speiderbakgrunn hadde Woodland allerede vært inne på tanken om å bruke et system basert på morsekode. Men med begrenset plass på etikettene, ville ikke serier av prikker streker kunne leses optisk. Mens han tenkte, lot han fingrene leke i sanden. Han rakte fingrene mot seg lot sanden renne mellom fingrene. Da han så mønsteret fingrene hadde laget en serie av tykke tynne linjer, et todimensjonalt mønster som enkelt kunne leses optisk visste han at han hadde løst oppgaven. Og slik ble strekkoden født på en strand i Miami! FAKTA FAKTA Det handler om matematikk Strekkoder finnes på de aller fleste produkter vi omgir oss med i dagens samfunn. Hvorfor er det for eksempel 30 svarte streker på etiketten på melkekartongen hvorfor ser de ut som de gjør? Hemmeligheten bak strekkoding finnes i matematikken Strekkoden er nemlig et elektronisk lesbart merkesystem der kombinasjoner av tykke tynne streker representerer ulike siffer. Når disse settes ved siden av hverandre dannes tall bokstavkombinasjoner, som leses tolkes av en skanner. GTIN-13 (som er en GS1-standard) er betegnelsen på den vanliste av nummerstandardene som i dag brukes til merking identifisering av produkter/artikler. GTIN-13 strekkodemerkes med EAN-13 strekkodesymbol, som er bygget opp slik: De første sifrene er en landskode (for Norge er det 70). Videre angis leverandør/produsentnummer, artikkel-/varenummer et kontrollsiffer. Idet kodene skannes i kassen vil datasystemet hente prisen inn fra en database til kassaapparatet, ajourføre salgsstatistikken sende melding til lagersystemet om at beholdningen av den bestemte varen er redusert med én enhet. Todimensjonale strekkoder Strekkoder er ikke begrenset til de opprinnelige med vertikale streker. Todimensjonale strekkoder er stadig mer vanlig å bruke til enkelte formål. QR-kode eller Quick Response code er en mosaikkode som har sitt opphav i Japan på begynnelsen av 1990-tallet. De ble utviklet av det japanske selskapet Denso-Wave i 1994, er sammen med Datamatrix de mest populære todimensjonale strekkodene.. Posten bankene har tatt i bruk Datamatrix. QR-koden kan lagre et svært stort antall alfanumeriske tegn, QR-kodebildet leses svært hurtig inn. Det er derfor svært godt egnet til optisk lesing av data. Med en QR-kodeleser (applikasjon) på smarttelefonen kan man hurtig lese data. Eksempler på bruksområder: PPGå til URL angitt i QR-kode PPRing nummeret, der QR-kode angir nummeret PPÅpne e-post klient, der QR-kode angir mottaker PPSende vcard, der QR-kode angir visittkortdata PPSende en SMS, der QR-kode angir mottaker PPSende en MMS, der QR-kode angir mottaker Ved hjelp av en QR-kode, kan man eksempelvis sende brukeren til en web-side som angir mer informasjon om et produkt eller en tjeneste, til en bruksanvisning til hvordan et produkt skal anvendes m.m. 22 23

berggård amundsen Optimaliserer lagring kontroll Elektrrossisten Berggård Amundsen & Co AS slet med plassmangel økte effektivitetskrav. Løsningen ble det automatiserte lagersystemet AutoStore. Bedriften har regnet med en effektiviseringsgevinst på 16 prosent, er på god vei mot målet. Ferdige kundekartonger merkes med GS1 Transportetikett. Berggård Amundsen & Co AS har gjort flere grep ved sentrallageret i Ski for å møte utfordringer med plassmangel økte effektiviseringskrav. Bakgrunnen er betydelig ekspansjon i markedet. I fjor passerte selskapet milliarden i omsetning, etter en økning på hele 20 prosent fra året før. Dette medførte et betydelig press på listikken. Flere valgmuligheter Vi sto ovenfor flere valgmuligheter å bygge nytt sentrallager, redusere produktspekteret eller gjøre interne grep for å øke lagringstetthet effektivisere plukkrutinene. Vi trives på Ski valgte å investere i en løsning som gjorde at vi kunne bli værende i våre nåværende lokaler, sier listikkdirektør Terje Østrem Karlsen. For å møte utfordringen med økt plassbehov, valgte selskapet å investere i en løsning som flere av aktørene i bransjen har, nemlig det kompakte automatiserte lagersystemet AutoStore. Dette er utviklet av norske Hatteland Group. Løsningen skiller seg fra eksisterende installasjoner, da det er valgt en innovativ løsning for å ta kassene ut av kuben. Dette gir oss fordeler med mindre truckkjøring, samt høyere kapasitet kontroll. Den kompakte løsningen medførte så at vi fikk frigjort 8 900 m 2 til fremtidig ekspansjon, sier han. Toppen av AutoStore- kuben hvor robotene beveger seg på grid en. FAKTA Listikksjef Terje Østrem Karlsen fra Berggård Amundsen & co AS salgssjef Jens Iver Gjerlaug fra Swissl. Økt plassutnyttelse Med utfordringer rundt plassmangel stadig økende volum ble det tidlig valgt å se etter løsninger med høy lagringstetthet effektivt plukk. Flere Gods-til-Mann systemer opererer med høy plassutnyttelse, men tatt i betraktning at man har et eksisterende bygg med begrenset takhøyde ble AutoStore valgt som best egnet løsning. AutoStore består av et kubisk gitter (grid) som gir lagringsplass for varene i opp til 10 000 plastkasser hver med et volum på 75 liter stablet 16 i høyden uten mellomliggende luft. Varene er tilgjengelig via roboter som beveger seg på skinner på toppen av griden, altså ingen plukkganger eller andre luftlommer. Totalt sett gir dette en god plassutnyttelse, noe selskapet var avhenging av for å kunne bli i Ski. Valgte løsning er så meget fleksibel i forhold til fremtidig utvidelse av både volum kapasitet. Effektivt varemottak, innlagring, plukk ekspedering Det nye med løsningen selskapet har valgt, er at kassene tas ut av kuben plasseres på transportbånd. En slik løsning gir mulighet til å flytte innlagringsprosessen nærmere varemottak unngå unødvendig truckkjøring. For å få til det, har man her valgt en løsning hvor kassene tas ut av AutoStore- kuben fraktes på transportbånd til best egnet posisjon. Det betyr at ekspeditøren fyller opp kassene i umiddelbar nærhet av lasterampa, med skanning av strekkode plassering i plastkassene. Dette gir oss mindre truckkjøring, høyere kapasitet kontroll. GS1 Transportetikett Plukkprosessen foregår etter såkalt Godstil-Mann prinsipp, hvor godset kommer til plukkeren. Ferdige kundekartonger merkes med GS1 Transportetikett, settes på transportbånd fraktes ut til ekspedisjon hvor det ved hjelp av skanning av transportetiketten leveres til riktig rute. Det er til sammen 80 ulike ruter, men flere ruter betjenes av samme transportenhet. Effektiviseringsgevinst Totalt har selskapet regnet med en effektiviseringsgevinst på 16 prosent som følge av AutoStore. Gevinstene ligger i mer effektivt varemottak, mindre truckkjøring ikke minst mer effektivt plukk. Vi er kommet langt. Det har unektelig vært en lang reise for oss. Vi er fortsatt ikke Berggård Amundsen & Co AS Berggård Amundsen & Co. AS ble etablert i 1946 er nå totalleverandør av materiell til elektrobransjen. Man har pr. i dag ca. 9000 vareartikler. Fra sentrallageret på Ski forsyner man daglig egne avdelinger kunder, som i all hovedsak er installatører, energiverk industrivirksomheter. Hatteland Group Norsk teknoliselskap som blant annet har utviklet AutoStore. Holder til i Nedre Vats på vestkysten i Norge er etterhvert blitt en verdensomspennende leverandør av innovativ teknoli. Swissl Swissl er en global leverandør av integrerte listikkløsninger for lager, distribusjonssentraler sykehus. Den omfattende tjenesteporteføljen inneholder alt fra oppbygging av komplekse lagre distribusjonssentraler til implementering av Swissls egen prramvare. Swissls løsninger bidrar til å optimalisere kundenes produksjons-, listikk distribusjonsprosesser for en bedre fleksibilitet, respons kvalitet, samtidig som listikkostnader holdes nede. E gs1fokus 1 24 2013 25

berggård amundsen ny bruker GS1 Transportetikett med blant annet SSCC-informasjon. På epleslang med samfunnsansvar kommet helt i mål, noen tilpasninger gjenstår. AutoStore har nå en andel på 40 prosent, skal opp i 60 prosent, sier Østrem Karlsen. I mange hager er det ingen som høster inn eplene. Heller ikke er det noen som er på epleslang. Eplene faller til bakken, blir liggende råtner. Denne ressursen ville Anne Dubrau fem andre gjøre noe med. De startet firmaet Epleslang AS, som drar rundt samler opp epler ingen vil ha lager hovedstadens eneste beste eplemost! Med økende salg flere butikkunder trengs så GS1-merking. Automatisk optimalisering av lageret AutoStore gir videre selskapet automatisk optimalisering av lageret. Hver robot har sin egen heis for å hente frakte kassene for videre prosessering. Hvis ønsket vare er på bunnen av rutenettet, vil robotene fjerne kassene på toppen for å komme til ønsket kasse. Dette betyr at høyfrekvente varer alltid vil ligge øverst lavfrekvente nederst, altså mindre tid på å hente frem høyfrekvent vs. lavfrekvent vare. Bedre kontroll med skanning EDI Vi har så fått bedre kontroll på lageret vårt etter at investeringen er gjort. Skanning av varer både ved innlagring, plukk ekspedering eliminerer manuelle feil. Dette, sammen med at vi har implementert en XML-basert EDI-løsning for utgående transport gjør at vi nå har full oversikt her på sentrallageret, samt over all transport i selskapet, sier Østrem Karlsen. Nøkkelinvestering AutoStore er en fleksibel løsning med hensyn til høyde, lengde bredde. Det gjør den skalerbar enkel å installere i Bergård Plukkprosessen. AutoStorekassen fraktes ut til plukkeren godset legges i kundekartong som tas videre til ekspedisjonsområdet. Innlagring. Buffer av tomme kasser for påfylling til AutoStore. Amundsens eksisterende bygg. Dette sparer både utbyggingskostnader flyttekostnader. Løsningen er meget driftssikker med tanke på at robotene jobber uavhengig av hverandre man har dermed en høy grad av redundans. I tillegg har den et lavt energiforbruk reduserte driftskostnader som gjør den meget kostnadseffektiv. Siden AutoStore er veldig kompakt, så vil den utnytte arealet bedre enn noe annet system på markedet. Investeringen er nøkkelen til fortsatt drift på Ski i årene framover. Vår ambisjon vårt mål er at vi skal ha en total løsning som bringer Bergård Amundsen fram i front med hensyn til effektivitet kvalitet. Løsningen blir en viktig brikke for å nå våre mål sier Terje Østrem Karlsen. Ekspedisjon. Bygging av transportpaller oppstillingsplass for ruter. Kapasitet fleksibilitet er viktig Gjennom et tett samarbeid med Bergård Amundsen kom vi fram til en AutoStoreløsning, samt en innovativ utvidelse av løsningen ved å tilføre transportbaner for både innlagring plukk. Selskapet ønsket seg et lagringssystem som vil utnytte arealet ved eksisterende sentrallager bedre enn hva de gjør i dag. Leveransen er i hovedsak en kompakt lagerløsning for egnede småvarer, som skal ekspederes til kundene. Med den nye løsningen vil man oppnå en større plukk- lagringseffektivitet, samt en økning i nåværende lagringskapasitet. Ved å flytte plukket fra AutoStore-porten til en Gods-til-Mann stasjon, kan man skape et høyere trykk hos plukkerne dermed vil plukkeffektiviteten øke, forteller Jens Iver Gjerlaug, salgssjef i Swissls norske virksomhet. Med det var egentlig Charlotte, Anne Dubraus femårige datter som var idégiver. En høstdag kom hun løpende inn på kjøkkenet. Hun hadde vært på epleslang i nabolaget på Nordre Aker, var veldig stolt over å kunne legge eplene i fruktfatet! For det var jo ingen andre som ville ha dem! Det likte ikke moren noe særlig, men litt uskyldig epleslang har vel de fleste vært med på som barn ut av det som skjedde kom det faktisk en spesiell idé sigende. Eplemost er som vin Ukene etter så vi at i området der vi bodde, var det mange store fine epletrær som ingen høstet. Dette måtte vi kunne gjøre noe med, forteller hun. Sammen med andre studenter på Gründerskolen ved Senter for Entreprenørskap ble ideen videreutviklet. Businessplanen ble levert i april fjor. En måned senere ble stiftelses- Det var mange brikker som skulle falle på plass på utrolig kort tid, men vi greide det lager Oslos beste eplemost, sier Anne Dubrau i Epleslang AS. E 26 27

ny bruker ny bruker dokumentet underskrevet Epleslang AS var en realitet. Jeg elsker epler, eplemost er som vin for meg, smiler Dubrau. Hun er daglig leder fruktentusiast spesialist på eplekaker. Engasjementet er stort gjennom hele prosessen fra plukking til salg. De ni andre aksjonærene har ulik bakgrunn ulike tilnærminger til epler epleslang. Det designes epler, det er forkjærlighet til kortreist mat, man elsker eplemost skriver om eplemost Gjøre noe for byen Plattformen til virksomheten er bærekraft, samfunnsansvar, miljøbevissthet ressursutnyttelse. Vi skal ta vare på verdiene våre vil gjøre noe godt for Oslo by. Samtidig som alle ønsket å gjøre noe med frukten, ville vi bidra med samfunnsansvar. Vi tenkte på mennesker som hadde hatt vanskeligheter i livet, som drømte om jobb inntekt. Vi besluttet å ansette funksjonshemmede, de skulle være en viktig ressurs i bedriften vår. Tenk at det er omkring 13 000 funksjonshemmede her i landet som blir klassifisert som arbeidsledige, som samtidig er aktive søkere på arbeidsmarkedet. Gjennom å arbeide sammen med funksjonshemmede, ønsker vi å vise omverdenen arbeidsgivere hvor stor verdi alle mennesker har i arbeidslivet. Vi fant fine samarbeidspartnere, blant annet Fossheim verksteder Nordpolen Industrier som er vekstbedrifter, som jobber med personer med spesielle behov. Begge sysselsetter personer Epleslang AS var på utkikk etter. Da hadde vi konseptet vi ønsket oss, kunne gå i gang, sier hun. Liker at det skjer noe Anne Dubrau er 26 år, har allerede rukket mye. Hun er egentlig tysk, kommer fra en by nær Dresden. For åtte år siden kom hun Eplemosten er hundre prosent naturlig. Eplene er håndplukket ferskpresset. til Norge for å studere statsvitenskap, tok bachelor-eksamen, var på utveksling i Gøteborg Praha tok gründerskolen som inkluderte et tre måneders opphold i Boston. Denne våren blir det mastergrad ved Universitetet i Oslo. Samtidig er det blitt tre barn. Hun liker å ha mange baller i luften. Men de skal ned, planer realiseres. Hun har stiftet organisasjonen Unge Voksne i Norsk- Tysk Selskap med 200 medlemmer, Studenter med barn nå BYBI som går ut på å produsere honning fra kuber på Oslos tak. Honningproduksjon midt i sentrum? Ja, Det er fine forhold for bier i Oslo mange tak. Det er varmt, lite sprøyting bier liker et pulserende byliv. De har fått det til i Berlin København, så hvorfor ikke her? Dette blir spennende, sier hun røper så at man planlegger produksjon av skikkelig engelsk cider. Statsvitenskap produksjon av eplemost. En spesiell kombinasjon? Ja, men det er mye fra studiene om kommer godt med i driften av et selskap. Ta for eksempel kvalitetssikring, forvaltning, kjennskap til offentlig sektor, sosialt samspill m.m. Så det går nok bra, sier hun forteller at hun etter mastergraden skal lede Epleslang AS på heltid. Formålet er en helårsvirksomhet gjennom økt produksjon nye produkter. Eplepresse på solenergi Vi ønsker å skape en bevisstgjøring rundt matens verdi det å bruke de ressursene vi har. Målet er å være så miljøvennlig som mulig. Vi er derfor stolte av at eplepressen vår som står på Abildsø Gård blir drevet av solenergi! Dessuten inviterer vi investorer til å bli på Epleslang med oss slik at vi kan bruke el-biler for transport, vaske flaskene for gjenbruk ha penger til overs for å plante nye epletrær, sier Dubrau. Mye på kort tid Det var mange brikker som skulle falle på plass veldig raskt i fjor høst. På kort tid hadde man en liste på 40 hager hvor man kunne hente epler i Nordberg-området i Oslo. Jungeltelegrafen gikk fort, mot slutten av sesongen var det hentet epler fra hele 73 hager. Til sammen tok man inn seks tonn epler, eplepressen på Abildsø Gård gikk for fullt. Det har vært et utrolig givende samarbeid med dem vi gleder oss til årets sesong, sier Dubrau. Et arbeidsteam bestående av fire funksjonshemmede en arbeidsleder dro rundt plukket, ofte sammen med en representant fra Epleslang AS en praktikant. Eplene blir plukket på dagtid, eplekassene settes på et tørt sted hos hageeieren inntil de hentes av «epleslangbilen» som kjører to tre ganger pr. uke. Så skulle salgssteder etableres, flaskene skulle ha etiketter m.m. Til tider var det slitsomt, men gøy. Nå selges eplemosten i blant annet Mathallen via Friends Fair Trade Sunkost Gunerius, fra mars på Jacobs på Holtet serveres på The Thief, det nye hotellet på Tjuvholmen. Oslos beste eplemost Både søte, litt syrlige, store små, røde gule epler fra Oslos private hager får kjørt seg skikkelig i eplepressen. Eplemosten vår er hundre prosent naturlig. Våre epler er håndplukket ferskpresset uten tilsetningsstoffer. Det er bra for smaken for den som drikker det. Eplene blir håndplukket, sortert transportert direkte til presseriet. Der blir alle eplene vasket, most pasteurisert. Vi tilsetter ingen andre stoffer. Resultatet er en naturlig, ufiltrert eplemost med smak av glede sommer. Rett slett Oslos beste eplemost, sier hun. Satser stort i år I år er planen å få inn 30 tonn. Det innebærer at det blir to team som skal kjøre rundt plukke. Er det hager nok? Vi håper at det er flere hageeiere som tar kontakt. De kan hjelpe oss å bygge en bedrift med gode verdier samtidig få kjøpt sin egen eplemost med en hageeierrabatt. I fjor opererte vi innenfor et snevert gerafisk område det var mye som ikke var på plass. Oslo-området er stort vi ønsker oss epler fra alle bydeler! I tillegg skal vi utvide antall salgssteder. I den forbindelse er vi blitt ny bruker i GS1 Norway, har fått tildelt leverandørnummer. Så nå blir det så strekkodemerking på eplemostflaskene. Det gjør det enklere mer effektivt for butikkene, sier Anne Dubrau. Fra innhøstingen i en av 73 Oslos eplehager i fjor høst. I år er målet mange flere hager, få hentet 30 tonn epler som har falt på bakken. Vant 500 000 Den 26. februar ble Epleslang kåret til årets sosiale entreprenør 2012. Prisen er på en halv million kroner, ble delt ut under en konferanse om sosialt entreprenørskap i Oslo. Konferansen ble arrangert av Ferd Sosiale Entreprenører. Blant deltakerne var kronprinsesse Mette-Marit kronprins Haakon. 28 29

siste siden Dagboken 2013 kurs arrangementer fra gs1norway / gs1 smart centre d ato tittel kategori 11. april Veien til gode grunndata gjennom EPD Grunnkurs 25. april GS1 Standardene Grunnkurs Kan støpe inn RFID-brikke Det er nå utviklet en RFID-brikke som kan støpes inn i betongstøp eller betongelementer. Ved produksjon av prefabrikkering av betongelementer kan man støpe inn brikken. På den måten kan man følge elementer fra fabrikk til byggeplass. Og langt raskere plassere elementer på rett lokasjon. I tillegg kan man dermed spore innholdet i element eller støp tilbake til produsent. Ved støp på byggeplass kan man eksempelvis automatisk lagre temperatur fuktighet ved støpetidspunkt. En annen fordel er at man kan automatisere opphenting av elektronisk FDV. Man kan lese skrive til RFID-brikken med en håndterminal på rundt 1 meters avstand. 30 Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på www.gs1.no Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konferanser seminarer Servicetorg Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GLN GS1 Validering GS1 Consulting GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodeverksted Utgitt av GS1 Norway GS1 FOKUS utkommer tre ganger årlig. GS1 GS1 Norway GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en global organisasjon GS1 som utvikler, vedlikeholder tilbyr standarder for effektiv vare- informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, forenkler handel listikk globalt lokalt. GS1 er representert i 111 land over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte GS1 nummerstandarder som sikrer unik identifikasjon av varer, gods aktører. For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst datadeling. GS1 Norway tilbyr så implementasjonsverktøy kompetanse i form av rådgivningstjenester opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har så den viktige rollen å utdanne informere om disse standardene, systemene løsningene, sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon: 22 97 13 20 telefax: 22 97 13 48 web: www.gs1.no E-post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: 69 30 88 30 Annonser ADDmedia AS mobil: 901 77 917 Fokus grafisk produksjon design/layout: Morten Hernæs, 07 Media 07.no Trykk: 07 Media 07.no Skandinavia Skandinavia et selskap i ACT Gruppen et et selskap et et et selskap et selskap et selskap Skandinavia i ACT i i i ACT Gruppen i i ACT Gruppen et selskap Skandinavia i ACT i ACT Gruppen Gruppen et et selskap et et et selskap et selskap Skandinavia i ACT i i i ACT Gruppen i i ACT Gruppen et selskap i ACT Gruppen Prramvareløsningen superdagfinn Prramvareløsningen superdagfinn Prramvareløsningen Setter produksjon lager superdagfinn system Setter Setter produksjon lager lager i i i i i system Listikk esporing Setter produksjon EDI Solgt lager Setter produksjon system et selskap ACT Gruppen lager over 150 system et selskap Skandinavia lisenser! Listikk Setter esporing Setter produksjon EDI EDI Solgt lager Solgt lager i i i over i i i system over 150 150 et selskap i ACT Gruppen Skandinavia lisenser! Listikk ACT Gruppen Listikk esporing esporing EDI EDI EDI Solgt Solgt Solgt i i i over i i i over over 150 150 150 lisenser! et selskap lisenser! i ACT Gruppen Prramvareløsningen superdagfinn Prramvareløsningen Setter produksjon lager superdagfinn i system Setter produksjon lager i system Listikk esporing Setter produksjon EDI Solgt lager i i system over 150 lisenser! Listikk esporing EDI Solgt i over 150 lisenser! Plukk kontroll Plukk Plukk-kontroll kontroll kontroll Plukk-kontroll kontroll kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALLE Våre ERP/økonomiløsninger Våre Våre Våre kommuniserer kommuniserer som med SAP, kommuniserer med med ALLE M3, med ALLE ALLE Navision, ALLE Våre Axapta, Plukk-kontroll ERP/økonomiløsninger ERP/økonomiløsninger Våre Våre VISMA kommuniserer Mamut som som som SAP, med Våre kommuniserer som SAP, SAP, M3, med flere. ALLE med SAP, M3, M3, Navision, M3, ALLE med M3, Navision, ALLE Navision, Axapta, Navision, ALLE Axapta, Axapta, ERP/økonomiløsninger VISMA Axapta, VISMA VISMA Mamut VISMA Mamut Mamut som med som SAP, Mamut med som med flere. SAP, M3, SAP, med flere. flere. M3, Navision, M3, Navision, flere. Axapta, Løsningen Axapta, ERP/økonomiløsninger VISMA VISMA benyttes Mamut Mamut av med alle med som flere. bransjer med SAP, flere. flere. M3, Navision, Axapta, VISMA Mamut med flere. Løsningen Løsningen bedriftstørrelser. benyttes Løsningen benyttes benyttes av av av alle benyttes av av av av alle alle bransjer alle alle bransjer bransjer bransjer Våre Løsningen bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. benyttes benyttes av av av alle av av alle bransjer alle bransjer bedriftstørrelser. Løsningen løsninger benyttes kommuniserer av alle bransjer med ALLE kontroll ERP/økonomiløsninger Våre bedriftstørrelser. kommuniserer Våre bedriftstørrelser. kommuniserer som SAP, med med M3, ALLE ALLE Navision, Plukk-kontroll kontroll Axapta, RFID ERP/økonomiløsninger ERP/økonomiløsninger Våre VISMA kommuniserer Mamut som som med SAP, SAP, med flere. M3, Navision, M3, ALLE RFID Navision, Axapta, VISMA RFID- Mamut med flere. Axapta, ERP/økonomiløsninger RFID Løsningen VISMA Mamut som med SAP, flere. M3, Navision, RFID- Axapta, RFID- VISMA benyttes Mamut av alle med bransjer flere. medlem av strekkodeløsninger RFID- løsninger Løsningen Løsningen bedriftstørrelser. av benyttes av alle bransjer medlem medlem av avmedlem av medlem av strekkodeløsninger benyttes av alle bransjer medlem av strekkodeløsninger bedriftstørrelser. Løsningen bedriftstørrelser. av benyttes av alle bransjer medlem medlem av avmedlem av medlem bedriftstørrelser. av Vi har utviklet levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden 1992. superdagfinn RFID løsninger Vi Vi har Vi er RFID Vi Vi Vi har utviklet har Vi fullt har har utviklet utviklet integrert levert utviklet Vi med levert levert har levert ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte strekkodebaserte utviklet industrielle systemløninger systemløninger systemløninger Vi systemløsninger kommuniserer til til til til til til industrien industrien til industrien med siden RFID- blant siden siden 1992. siden annet 1992. 1992. 1992. SAP, superdagfinn superdagfinn superdagfinn M3, VISMA, er Vi er Vi har er Vi fullt Mamut, er fullt integrert Vi med har utviklet industrielle Vi Vi har utviklet levert strekkodebaserte systemløninger RFID- systemløsninger kommuniserer med blant annet er er Vi er Vi utviklet har fullt fullt integrert har utviklet integrert integrert Navision, Vi med levert Vi Vi har Vi med med levert IFS, Vi har utviklet har med ERP/økonomiløsninger. ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte utviklet flere. Bruk industrielle systemløninger Vi løsningen Vi Vi Vi Vi Vi systemløsninger kommuniserer kommuniserer som til til til standard! til til med industrien til industrien med med blant superdagfinn blant blant annet siden 1992. siden siden annet annet 1992. SAP, 1992. 1992. SAP, SAP, M3, superdagfinn SAP, meget superdagfinn M3, M3, VISMA, M3, M3, VISMA, VISMA, funk- Mamut, VISMA, medlem av er er er fullt sjons Se mer på våre nye websider: strekkodeløsninger Mamut, Mamut, er er fullt integrert Navision, medlem av Mamut, rik integrert er fullt Navision, Navision, integrert Navision, driftsikker. med IFS, med IFS, IFS, med IFS, med IFS, med med ERP/økonomiløsninger. Du flere. med får ERP/økonomiløsninger. flere. flere. Bruk flere. stålkontroll Bruk Bruk Bruk løsningen i Vi løsningen løsningen produksjon Vi Vi Vi Vi kommuniserer som løsningen Vi www.act-system.no medlem av i strekkodeløsninger kommuniserer som som standard! som standard! lager. standard! med med blant standard! med superdagfinn superdagfinn blant annet annet SAP, SAP, er meget M3, superdagfinn er meget funk- blant annet er er SAP, meget meget M3, VISMA, M3, funk- VISMA, M3, funk- funksjons Mamut, VISMA, medlem av sjons rik driftsikker. Se mer på Du får våre stålkontroll nye websider: produksjon medlem av www.act-system.no sjons sjons Mamut, rik rik Navision, rik www.act-system.no lager. Mamut, rik rik rik Navision, Se Navision, driftsikker. driftsikker. Se mer Se IFS, mer IFS, med på Du IFS, Du Du med får IFS, Du flere. på Du våre får på Du får med flere. Bruk ERP løsningen medlem av som standard! superdagfinn er meget funk- Alt innen får får flere. våre får Bruk industrielle Systemstålkontroll stålkontroll nye Bruk ERP nye i ERP løsningen i ERP i websider: www.act-system.no sjons rik driftsikker. Du Alt innen får merke- i løsningen produksjon produksjon i som som standard! lager. hardwareløsninger www.act-system.no lager. standard! lager. superdagfinn er meget er er meget funk- funk- industrielle Systemstålkontroll i kontrollmerke- i systemløsninger Telefon +47 Tlf: 22 90 36 20 sjons produksjon hardwareløsninger lager. rik rik rik Du Du Du Alt innen får industrielle merke- i Alt Alt får får i i lager. www.act-system.no sjons rik rik driftsikker. Du Du Alt innen Alt får får Systemstålkontroll merke- i produksjon hardwareløsninger i kontroll- lager. Alt innen industrielle merke- kontrollkontroll- kontroll- systemløsninger systemløsninger Telefon Telefon +47 Tlf: Telefon Tlf: +47 Tlf: Tlf: 22 22 Tlf: 22 90 +47 Tlf: 22 22 90 22 90 36 22 90 90 36 90 36 20 90 36 36 20 36 20 36 20 20 20 20

Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Online Technoly AS Nedre Hagaveg 2150 Årnes tlf: 63 91 20 00 fax: 63 91 20 01 e-post: firmapost@onlinetech.no web: www.onlinetech.no