STATOIL GJEMMER SEG BAK SHELL I IRLAND-KONFLIKT

FORSKER ADVARER MOT NY LEDERSTIL GRASROTHØRING GIR BEDRE DRIFTSMODELL POSTEN RASK KARRIERE I YS I STATOIL Nummer 2 DESEMBER 2011 P O S T E N YS-TILLITSVALGTE I STATOIL: VI ER HER FOR DEG! STATOIL GJEMMER SEG BAK SHELL I IRLAND-KONFLIKT

AKTUELT KJÆRE KOLLEGA Vi har i denne utgaven av YS posten bl.a satt fokus på HRM = Human Resource Management. DeFacto Kunnskapssenter for fagorganiserte, har sett nærmere på dette fenomenet og en rekke urovekkende funn er gjort fra forskerne der. Statoil er en av bedriftene i Norge som benytter seg av denne metoden for personalstyring og ledelse. Flere trekk ved dette er det vi ikke vanligvis forbinder med det vi kaller trepartssamarbeidet og den nordiske modellen i arbeidslivet. Dette utfordrer partene i trepartssamarbeidet. Les mer om HRM i magasinet. En del tillitsvalgte i selskapet har vært invitert bort til Canada for å se nærmere på Statoils utvinning av oljesand. Anlegget produserer i dag ca 16 000 fat olje pr dag, og venter å øke til 40 000 ila 2012. Vi ble positivt overrasket over det vi møtte. Anlegget fremstår moderne og med høy HMS standard og derfor kan vi si: Mye bedre enn sitt rykte hjemme i Norge! Norsk industri har vanskelige tider og det går et tydelig skille mellom oljenæringen og annen tradisjonell industri. Det er ikke en ønsket utvikling og kan gi enda flere tapte arbeidsplasser enn de over 10 000 som så langt er borte i Norge gjennom 2011 Vi har et sterkt ønske om prosjektet Iron Man som er tenkt utviklet ved Tjeldbergodden skal vedtas utbygd. Vi var i møtet med Nærings- og handelsdepartementet i november og ba dem prioritere og presse på for at det skal settes ut i livet. P O S T E N POSTEN Vi gleder oss over de nye oljefunn som er gjort på norsk sokkel og håper de skal bringe mange folk arbeide i flere 10-år. Medlemsblad for organiserte arbeidstakere i YS i Statoil Ansvarlig redaktør: BJØRN ASLE TEIGE Redaktør: PER LARS TONSTAD Mobil: 951 87 610 E-post: p-tonst@online.no Det arbeides fremdeles med system for bedre kompensering av personell som er innplassert i 12+ og det er forventet at vi forhandler videre med selskapet på dette etter årsskiftet, samtidig med forslag om nytt lønnssystem for personell på individuelt system. Det diskuteres stadig om satsing i Nordområdene. Med et betydelig funn i feltet Skrugard, ligger det nye og gode muligheter for at en ny oljeprovins blir utviklet. Vi ser frem til nyheter om hvordan og når dette skal starte opp og støtter opp om det viktige arbeide med å få dette til. Vi gleder oss over de nye oljefunn som er gjort på norsk sokkel og håper de skal bringe mange folk arbeide i flere 10-år. Størrelsen på noe av det som er funnet ligger helt i toppklassen i norgeshistorien. Feltene Aldous/Avaldsnes planlegges utbygd så fort det lar seg gjøre, og vi forventer at det strømmer olje derfra i 2017/18 Som organisert i YS, enten du er medlem i SAFE eller Negotia, har du mange medlemsfordeler. Bli bedre kjent med dine fordeler ved å gå inn på ys.no, fortelle gjerne dine kollegaer og venner om fordelene. 2011 går mot slutten og et spennende og travelt 2012 dukker opp. Vi ønsker alle et godt og innholdsrikt Nytt År! Bjørn Asle Teige LEDER I YS I STATOIL Adresse redaksjon: YS i Statoil ST-FO-LF 1 4035 Stavanger Telefon: 974 98 794 E-post: ys@statoil.com Design og layout: STAB Stavanger Annonsebyrå Trykk: Gunnarshaug Opplag: 4500 NY OLJE MÅ ILANDFØRES 2011 var året da ny oljeoptimisme ble født. Gigantfunnene på Aldous/Avaldsnes overgår alle prognoser og forventninger. TEKST: BJØRN ASLE TEIGE OLJEN VIL BLI PRODUSERT, spørsmålet er hvordan. -Vi mener ilandføring er den beste løsningen. Statoil kan bygge ut eksisterende anlegg, for eksempel på Sture, for å ta imot den nye oljen, sier klubbleder Jan-Erik Feste på Mongstad. Statoil har så langt ikke gitt noen signaler om hvordan oljen skal fraktes ut på markedene. Alternativet er bøyelasting, som er mer ustabilt og værutsatt. Ilandføring skaper aktivitet og sysselsetting på land. Bøyeskipene må uansett gå til kai for omlasting til større skip før videre transport. De nye funnene gleder en hel oljebransje. Og de kom i grevens tid, akkurat da skeptikerne så ut til å få rett - olje-aktiviteten gikk inn i solnedgangen. Funnene bekrefter at norsk sokkel på ingen måte er ferdig utforsket, reservene kan fortsatt være store. Statoil har forhåpninger om å finne seks milliarder fat ny olje fram til 2020, to milliarder fat i Nordsjøen, to milliarder fat i Norskehavet og to milliarder fat i Barentshavet. Selskapet skal investere hele 1600 milliarder kroner på norsk sokkel det neste tiåret. Jan-Erik Feste synes det er naturlig at Statoil vurderer sin totale portefølje i Nordsjøen. Det blir viktig å sette ressurser inn mot de nye, store funnene, slik at Statoil kan oppnå nye operatørskap, mener Feste. 02 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 03

AKTUELT AKTUELT 7 Permen med endringsforslag fra sokkelansatte er tjukk. -Det kom inn over 4000 forslag til forbedringer. Disse har vi studert grundig, og sammenfattet i åtte konkrete tiltak, forteller Tor Egil Løvli, som har være Safes representant i utvalget som har evaluert erfaringene med felles driftsmodell. FORBEDRET DRIFTSMODELL ETTER GRASROTHØRING Positive signaler om Ironman på Tjeldbergodden: MANGLER PENGER TIL MILJØVENNLIG JERNVERK TEKST: PER LARS TONSTAD NÆRINGSDEPARTEMENTET er positive til det omfattende Ironaman-prosjektet på Tjeldbergodden. Men det store spørsmålet er fortsatt: Finnes en norsk investor som vil satse sammen med svenske Höganäs og LKAB? -Vi ønsker å stikke spaden i jorda nå, men det ser ut til at det fortsatt er et stykke fram til realisering, sier Even Dromnes, leder av Safe-klubben på Statoils anlegg på Tjeldbergodden. Safe-leder Hilde-Marit Rysst, leder og YS i Statoil, Bjørn Asle Teige samt Dromnes tok opp Ironman-prosjektet i et møte med statssekretær Halvard Ingebrigtsen i Næringsdepartementet. Ingebrigtsen mente at prosjektet var fornuftig og burde ha livets rett. Staten kan imidlertid ikke engasjere seg direkte, men SIVA (Selskapet for industrivekst) er koplet på og har løpende dialog med de svenske partnerne. Höganäs og det svenske gruveselskapet LKAB er på jakt etter et solid norsk selskap som kan være en tung investor i det miljøvennlige jernverket som planlegges på Tjeldbergodden. Ved å bruke gass i produksjonen, vil utslippene av CO2 bli redusert med 60-75 prosent i forhold til kull som energikilde. Industrisatsingen vil gi sårt tiltrengte arbeidsplasser og skape positive ringvirkninger i hele regionen. Prosjektet følger også regjeringens uttrykte målsetting om at norsk gass også bør anvendes til industriformål hjemme. -Prosjektet møtes med godord fra mange hold. Det er positivt at Siva følger opp. Men vi trenger et lokomotiv som kan drive prosjektet videre fram til investeringsbeslutning og utbygging, sier Even Dromnes. Tidenes største grasrothøring i norsk næringsliv vil føre til forbedringer i driftsmodellen på Statoils installasjoner i Nordsjøen TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD -ETTER Å HA GJENNOMGÅTT et svært omfattende materiale, foreslår vi åtte konkrete tiltak som vil føre til en justering av felles driftsmodell og gi mer rasjonell og sikrere drift. Samtidig styrker vi det lokale handlingsrommet, slik at lokal ledelse kan tilpasse driften til forutsetningene på de ulike installasjonene, sier Tor Egil Løvli, som har representert Safe i det partssammensatte utvalget som 9. desember overleverte sin fyldige rapport til UPN BU. Felles driftsmodell ble innført på Statoil-installasjonene sommeren 2009. Det skjedde under mye støy og med heftige protester fra tillitsvalgte. Ledelsen gikk med på å sette ned et utvalg som skulle evaluere erfaringene og legge et grunnlag for forbedringer og videre utvikling. Det er dette utvalget som nå har sluttført sitt arbeid. -Vi har gått bredt ut og bedt om svar på åtte til 17-18 spørsmål innenfor 20 temaer. Partssammensatte grupper på hver installasjon har rapportert til vårt utvalg, som har studert det enorme materialet svært grundig før vi kom fram til endelige konklusjoner og konkrete forslag, forteller Løvli. Lokal tilpassing en forutsetning Hans hypotese var at erfaringene med felles driftsmodell kunne deles i tre: en tredjedel er justert og har gitt forbedringer, en tredjedel vil gå seg til, mens en tredjedel aldri vil virke og må endres. Tilbakemeldingene viser at hypotesen hadde mye for seg. Løvli har nå tiltro til at ledelsen vil følge opp de konkrete forslagene som arbeidsgruppa foreslår. -Underveis har vi forankret våre vurderinger i kontakt med tillitsvalgte og ledelse. Vi leverer et godt grunnlag for å foreta de nødvendige justeringer. Også de tillitsvalgte er interessert i å styrke måten vi driver på. Vi ser gjerne at Statoil får operatøransvaret på Aldous/Avaldsnes-feltet. Den beste søknaden vi kan levere, er å vise at vi driver godt der vi allerede er, framholder Løvli. Utvalget slår fast at det skal finnes et lokalt handlingsrom på installasjonene. Det er en nødvendig presisering etter nokså begrensende signaler i en tidlig fase, da tonen var at det er ingen opsjon å være uenig. Noen lokale ledere har utnyttet handlingsrommet, andre har vært mest opptatt av å markere lydighet. -Installasjonene er forskjellige, ulike i størrelse og alder, aktivitet og bemanning. Derfor er et lokalt handlingsrom viktig og avgjørende for å oppnå sikker og rasjonell drift. Lokal tilpassing er både tillatt og ønsket, understreker Løvli. Solid ryggdekning Grasrothøringen førte til at det kom inn 4000 forslag til konkrete forbedringer i driftsmodellen. Arbeidsgruppa innså raskt at de ikke kunne fremme hundrevis av forslag, som bare ville ha ført til kaos og handlingslammelse. Etter beste evne har utvalget derfor sammenfattet ønskene fra de ansatte og fremmer åtte helt konkrete forslag. I tillegg peker arbeidsgruppa gjennom rapporten på en rekke forsterkningspunkter som også vil trekke i riktig retning. -Vi foreslår at vedlikeholdsfaget igjen samles i en avdeling, og at ressurssplittelsen mellom drift og vedlikehold (D&V) og plan vedlikehold (PV) opphører. Vi vil spisse ansvaret for den fagansvarlige, og ser behov for en stedlig logistikkledelse. Videre mener vi at installasjonene må ha en dedikert materiellkoordinator som har oversikt over materiellflyten, som all annen aktivitet er avhengig av. Og vi foreslår å ta en gjennomgang av fordelingen mellom grunnbemanning og aktivitetsstyrt bemanning. Tilbakemeldinger tyder på at grunnbemanningen er for lav mens aktivitetsbemanningen er for høy, sier Løvli. -Har det vært lett å bli enige om forslagene, fagforeninger og ledelse stod langt fra hverandre i synet på felles driftsmodell i utgangspunktet? -Vi har hatt harde diskusjoner og dragkampene har vært mange. Det er bare på et par mindre punkter at det er dissens. Det har vært svært nyttig å støtte seg til grasrothøringen, vi har hele tida sjekket vårt arbeid opp mot disse tilbakemeldingene. Forslagene er ikke noe vi har sugd av eget bryst, dette er forbedringer mange ansatte ønsker og ser fram til skal bli gjennomført, sier Tor Egil Løvli. Han forventer at BU slutter opp om forslagene, og at UPN LED i løpet av våren 2012 følger opp med en plan for gjennomføring i de enkelte enhetene. 04 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 05

1 SU-delegatene kjente seg igjen i mye av det Bitten Nordrik beskrev som en mer toppstyrt ledelse der fagforeninger settes på sidelinjen når viktige avgjørelser tas. -Tendensen er tydelig også i Statoil, mener de tillitsvalgte. Snikinnføring av amerikansk bedriftsledelse -NORSK LEDELSE ER UTRYDNINGSTRUET For noen år siden kunne Statoil-ansatte ta kontakt med personalavdelingen når noe var uklart. Avdelingen ordnet fort opp, ofte med et smill om munnen. I dag svarer kanskje en kjølig stemme i India på haltende engelsk når en medarbeider ber om en avklaring. Og problemet svever videre i atmosfæren, uten å bli løst. TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD S TATOIL OG STORE DELER av norsk næringsliv adopterer en amerikansk lederkultur. Overgangen er dramatisk, og den skjer stort sett uten støy. Konsekvensen er større avstand mellom ledere og ansatte, mindre innflytelse og medvirkning fra fagforeninger og mer diktat fra toppen. -Vær ytterst på vakt, personalpolitikken glir over fra å være et verktøy for å bedre de ansatte kår til å bli et styringsredskap for ledelsen. HR-rollen er å være agent for ledelsen mer enn for de ansatte, advarte forsker Bitten Nordrik fra De Facto på SU-møtet i Oslo i slutten av november. Hun har forsket på endringer i styringsmodellen, og er redd for at fagforeningene er i ferd med å bli en tapende part i arbeidslivet. En ny HR-strategi snikinnføres, modellen pyntes med fagre ord og løfter, men barbert for alle fin-ordene støter den mot dyp forankrede verdier i den norske modellen. Utad kan direktørene hylle trepartssamarbeidet og den norske modellen, på styrerommene bereder de grunnen for en langt mer kynisk ledelsesstrategi som kan gjøre fagforeningene avmektige. Hun har forsket på endringer i styringsmodellen, og er redd for at fagforeningene er i ferd med å bli en tapende part i arbeidslivet. Overkjører ansatte og lokalsamfunn Det finnes ikke sterke fagforeninger, det finnes kun svake ledere, er et utsagn fra en norsk bedirftsleder som er mer stuerent i dag enn for noen år siden. -Morgendagens ledere, som er dagens studenter ved BI, lærer at bedriften trenger autoritære sjefer som kan styre. En bedrift er ikke noe demokrati. Den norske modellen settes nå på en hard prøve, våre verdier er kjempet fram gjennom arbeiderkamp i generasjoner og fortjener ikke å bli vraket uten diskusjon, framholdt forskeren. Den nye ledelsesstrategien er grunnfestet i USA og er på frammarsj i Europa, de store norske selskapene hyrer inn konsulenter som vil trekke virksomheten i samme retning. I Norge har det vært legitimt at ansatte og lokalsamfunnet har en stemme når kursen for et selskap stakes ut. I den nye modellen finnes stort sett bare en legitim interesse, eierens. Hvis de ansatte på død og liv skal organisere seg, kan de finne et annet sted å jobbe, svarte en bedriftsleder som Bitten Nordrik intervjuet. Han mente også at NHO og LO eller YS lever symbiotisk av å skape konflikt, og at de er parasittiske organisasjoner. 00 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 07

TOR STIAN HOLTE 1 Sten Atle Jølle er alltid på farten for å verve nye medlemmer. -Kontakten med grasrota er viktig, tillitsvalgte må aldri glemme at de er til for medlemmene, sier den debattglade tillitsmannen, her sammen med forsker Bitten Nordrik. GRASROTAS MANN Intens og energisk, storkjeftet og småfrekk, men også varm og omsorgsfull. Slik er Sten Atle Jølle, en Safe-tilltsvalgt som alltid har ett fokus: Medlemmenes beste. 1 Forsker Bitten Nordrik mener fagforeningene må være på vakt mot snikinnføring av en amerikansk ledelsesstruktur som bryter med prinsippene i det norske trepartssamarbeidet. -Norsk ledelsesmodell er utrydningstruet. Det er grunnleggende hos oss at tillitsvalgte skal ha innflytelse på arbeidsplassen, og det er aksept for en kollektiv, ikke bare individuell medvirkning. Stadig oftere ser vi at fagfreninger møtes med trusler når de fremmer sine interesser, trusler om nedleggelse, flytting eller oppsigelser, påpekte Bitten Nordrik. Splitt og hersk Undersøkelser viser at norske ledere anerkjenner den norske modellen og trepartssamarbeidet,. Men bak fasaden avslører mange at de har dårlig kunnskap om hovedavtalen, tariffsystemet, arbeidsmiljøloven og andre viktige prinsipper i arbeidslivet. -Ledelsen sier de vil ha dialog, men det skal ikke forhandles. Mer og mer løftes ut av området for lov- og avtaleverk og blir kun et lederansvar, sa Nordrik. Hun ser tendenser til at ledere definerer de ansatte innenfor tre grupper. De plukker ut en liten gruppe kjernearbeidere, som belønnes godt og oppnår høy jobbsikkerhet. Så fastsetter de en første gruppe periferiarbeidere, som har fast ansattelse, men lavere lønn og utryggere jobber. Andre gruppe periferiarbeidere jobber mye deltid, det er høyt gjennomtrekk, de tjener lite og har dårlig vern mot oppsigelse, de er lette å erstatte. Omleggingen til en toppstyrt bedriftskultur kan noen ganger få nesten komiske utslag. Det leies inn konsulenter som fotfølger de ansatte og rapporterer hver minste bevegelse. All aktivitet som ikke er verdiskapende skal reduseres mest mulig. Omleggingen til en toppstyrt bedriftskultur kan noen ganger få nesten komiske utslag. Det leies inn konsulenter som fotfølger de ansatte og rapporterer hver minste bevegelse. Disse tause menn i dress kan rapportere at en medarbeider drikker fra vannflasken to ganger i løpet av en halvtime, ville det ikke være tidsbesparende å ta en større slurk første gangen? Lojalitet og lydighet I samme gate ligger karaktersettingen av ansatte i Statoil. Medarbeidere skal rapportere på hverandre, og det etableres et virvar av mål som hver enkelt skal vurderes opp mot. -Resultater måles og rapporteres, og strikken skal tøyes litt lenger neste gang. Hver enkelt skal forpliktes i forhold til mål og verdier, det blir mindre plass til kollektive avtaler. I den norske modellen kunne partene diskutere seg fram til et kompromiss. I dag skal personalpolitikken mer og mer skape oppslutning om mål som er gitt av ledelsen. Vilkårene i arbeidslivet avklares mindre og mindre sentralt, mer og mer blir avgjort lokalt og helst individuelt, framholdt Bitten Nordrik. I neste runde kan en slik modell gjøre det vanskeligere for varslere i bedrifter. Lojalitet og lydighet er verdier som får større plass. Rapporteringssystemet kan gjøre at folk blir mindre villige til å dele informasjon med hverandre. Det er ikke bare viktig å levere, det er også et spørsmål om hvordan man leverer. Det dreier seg om atferd, holdninger, evnen til å være tett på, omtenksom og nyskapende. -Alt dette er redskaper i et styrings- og kontrollregime. Det juridiske grunnprinsipp om kontradiksjon, at alt som blir sagt skal kunne imøtegås, gjelder ikke lenger. Fagbevegelsen må rope et varsko mot disse dramatiske endringene, for dette er prinsipper som bryter så totalt med den norske modellen, sier Bitten Nordrik. z JEG ER VALGT AV medlemmene. Når jeg har deres tillit, må jeg forvalte den på beste måte. Derfor kommer hensynet til medlemmene alltid i første rekke for meg, sier Jølle. Han har sikkert vervet tusener av med lemmer til Safe opp gjennom årene. Jølle vet at stor gjør sterk, og han ønsker et mektig Safe. -Det trengs nå mer enn noen gang. Bedriften presser oss, en ny og skremmende kultur er på vei inn i toppledelsen. Her må vi rope varsko og kreve kursendring, det oppnår vi ikke uten at vi har flest mulig av de ansatte i ryggen, sier Jølle. Jølle i fri dressur er show og fakter og krystallklare beskjeder. Han kan snakke i store bokstaver, av og til må saker settes på spissen for at folk skal forstå. Jølle går utenom dikkedarier, og vrir seg fort på stolen når møtene blir lange, kjedelige og innholdsløse. Derfor liker han seg best når rotorene svinger og et helikopter snart skal ta av for en plattform i Nordsjøen. Han sa sin hjertens mening på SU-møtet i Oslo i slutten av november, men plutselig måtte han pakke sakene og løpe til flytoget. Neste stopp: Troll A. -Jeg må ut og kjenne den gode lukta, treffe folk ansikt til ansikt, være der for de nære og fortrolige samtalene. Det er en ære å bli tillitsvalgt, for meg er det TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD alfa og omega å beholde den nære kontakten med medlemmene, sier Jølle. Blir aldri pamp Han er den rake motsetning til en fagforeningspamp. Det er ham fullstendig fremmed å låse seg inne på et kontor og lene seg tilbake i selvtilfredshet. -Jeg har fulgt dette selskapet i så mange år, og jeg liker ikke det jeg ser nå. Statoil er blitt et kaldere og mer kynisk selskap. Ansatte presses, folk skal rapportere på hverandre, alt dreier seg om å prestere og øke overskudd. Fellesskapet og de gode verdiene i den norske modellen utfordres, mener Jølle. Samtidig vet han av erfaring at det er mulig å oppnå resultater for en fagforening i Statoil. -Dessverre er det noen som tror at de kan klare seg gjennom et helt arbeidsliv uten å være med i en fagforening. De er historieløse. Rettighetene vi har i dag har vi ikke fått som en gave i fanget, de er kjempet fram av ildsjeler som har stått på, understreker han. Men det er 4000 uorganiserte i Statoil, Jølle vil fiske så mange som mulig av dem til Safe. -Folk må også vite at de plutselig kan havne i situasjoner der de virkelige trenger fagforeningens støtte. Det er mange som har kommet til oss og takket for at fagforeningen stilte opp i en kritisk tid, enten det dreide seg om personlige problemer, helse eller forhold på arbeidsplassen, påpeker Jølle. Plattformbesøk er blitt vanskeligere Men døgnet har bare 24 timer også for en tillitsvalgt med mange jern i ilden. Og i Statoil er det mange møter og bunker med dokumenter som skal gjennomgås. -Av og til føler jeg at ledelsen ber om møter og pøser ut papirer for å stjele vår tid. Når vi sitter i disse uendelige møtene, vet de at vi ikke kan drive fagforeningsarbeid og pleie kontakten med medlemmene. Derfor må vi være kritisk til hva vi er med på. Det viktigste er å være der for medlemmene. Det har også blitt vanskeligere å komme ut til installasjonene på sokkelen. Og markerte tillitsvalgte ble flyttet rundt under omstillingene for et par år siden. Det er en taktikk for å svekke oss. Vi må presse på for å få plass på helikopter og komme oss ut i havet, forteller Jølle. Alternativet til plattformbesøk er kontakt via mail, telefon og ikke minst de ukentlige videokonferansene. -Men alt dette kan aldri erstatte de direkte møtene med mennesker som vet hvor skoen trykker. Derfor gir jeg meg ikke, jeg skal ut for å møte dem som har gitt meg tillit. Og så håper jeg å verve noen nye medlemmer i samme slengen, flirer Sten Atle Jølle. z 08 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 09

1 Statoil driver tungt på Mongstad. Driften går med underskudd, og lønnsomheten svekkes ytterligere hvis Statoil taper en tvist om skattegrunnlag. t Etter de nye reglene må Statoil regne med en avskrivningsprosent på fire prosent, mens de nyter godt av 20 prosent i dag. Raffinerier i andre land i Europa har 20-30 prosent. Safe-tillitsvalgte på Mongstad bekymret: SKATT OG AVGIFTER TRUER LØNNSOMHET Særnorske avgifter og en skattetvist truer framtiden til Statoils oljerafinneri på Mongstad. TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD VI KAN IKKE AKSEPTERE dårligere vilkår enn raffinerier vi konkurrerer med ute i Europa. Derfor forventer vi at myndighetene sørger for likhet, sier klubbleder Jan-Erik Feste og tillitsvalgt Arild Tveranger i Safe-klubben på Mongstad. Mongstad sliter med økonomien. Driften går med underskudd. De tillitsvalgte aner de mørke skyene i horisonten. -Vi er trengt opp i et hjørne. Åtte raffinerier er lagt ned i Europa de siste årene. Vi vil beholde Mongstad, denne virksomheten er avgjørende for 3-4000 arbeidsplasser i denne regionen, påpeker Tveranger. Rettsapparatet må avgjøre en skattetvist mellom Statoil og skattemyndighetene. Sentralskattekontoret vil endre grunnlaget for skattlegging av driften, ved å anse Mongstad som et anlegg, ikke en maskin. -Dermed får Mongstad dårligere avskrivningsregler, og taper flere hundre millioner kroner, påpeker Tveranger. I tilsvarende rettstvister har avgjørelsen falt i statens favør. Myndighetene passive Etter de nye reglene må Statoil regne med en avskrivningsprosent på fire prosent, mens de nyter godt av 20 prosent i dag. Raffinerier i andre land i Europa har 20-30 prosent. Innføring av grønne sertifikater svekker økonomien ytterligere. Driften balanserer på en knivsegg. -Etter 2012 har Mongstad heller ikke lenger frikvote for CO2-utslipp. Og vi ser at den kommunale eiendomsskatten øker betydelig. Innføring av grønne sertifikater svekker økonomien ytterligere. Driften balanserer på en knivsegg. Når alle disse ulempene legges på hverandre, frykter vi for framtiden, sier Arild Tveranger. NRK Hordaland har satt søkelys på situasjonen på Mongstad og konfrontert statssekretær Per Rune Henriksbø i Oljeog energidepartementet med utfordringene. Henriksbø ga ingen signaler om endret politikk, og framholdt at det var næringens ansvar å drive lønnsomt. SAFEs Arild Tveranger mener det er gal industripolitikk å pålegge norsk industri særnorske avgifter. -Det demper også lysten til å investere her hjemme, og kan presse norske investeringsmidler til utlandet, sier Tveranger. 10 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 11

IA-avtalen må omfatte livsfasepolitikk ERFAREN OG KREATIV t Negotia-leder Frode Kvanvik og tillitsvalget Atle Lohne vil følge nøye med på om Statoil øker bruken av innleid personell, og måten de blir brukt på. -Hovedregelen må være at folkene skal være ansatt i Statoil, sier Kvanvik. under seniorvilkårene. Og det er ikke slik at fordi en person vipper 60 år, så blir vedkommende med en gang mindre kreativ og snarere en belastning enn en ressurs for arbeidsgiveren. Erfaren og kreativ kan være et godt slagord. Godt voksne personer har en livserfaring og opparbeidet kunnskap som selskapet må gjøre bruk av, sier Kvanvik. Kreativitet er ikke nødvendigvis synonymt med aktivitet og mye lyd. Han er ikke veldig glad for de sterke signalene om at selskapet jakter de beste hodene, de skarpeste av de skarpe. -Dette er svært ekskluderende. Det finnes ikke så mange morgendagens helter. De fleste tilhører gjennomsnitt, men er ikke dermed ubrukelige. Kanskje har de ikke den beste formalkompetansen og toppkarakterer. Men de kan ha en praktisk tilnærming til faget som er like viktig, og i mange tilfeller arbeider de bedre i team enn de glupe enerne som sitter for seg selv. Vi skal ha prestasjoner på gruppenivå, ikke bare på et individuelt nivå, påpeker Negotia-lederen. EKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD STATOIL JOBBER med å etterleve intensjonene og målsettingene i avtalen om inkluderende arbeidsliv. Arbeidsoppgavene skal tilpasses den enkeltes yteevne, og forholdene skal legges til rette for redusert bruk av sykemelding. Sykefraværet i Statoil er ikke alarmerende høyt, og IA-avtalen ser ut til å fungere på dette punktet. Andre bedrifter har meldt om at IA-avtalen ikke har gitt de resultater som er ønsket. Frode Kvanvik, leder for Negotia i Statoil, er opptatt av at IA-avtalen må være noe mer enn et redskap bare for å få ned sykefraværet. Kvanvik sitter også i IA-rådet for Rogaland, og har god innsikt i mål og virkemidler i avtalen. -Statoil bør meisle ut en livsfasepolitikk for sine ansatte. Folk har forskjellige behov gjennom de ulike syklusene i sin karriere. Unge og nyutdannete har høye ambisjoner og kan yte mye. Så stifter mange familie og får mer ansvar utenfor yrkeslivet. Om noen år vil de nå cruisealderen, før de kan kalle seg seniorer og ser slutten av karrieren. Gjennom hele denne karrieren bør arbeidsoppgavene tilpasses den enkeltes forutsetninger, slik at arbeidskraften kan utnyttes maksimalt, mener Kvanvik. Det skal være kjekt og ikke minst meningsfullt å gå å jobb. Enerne ikke alltid best -Statoil har en seniorpolitikk, er ikke det et godt skritt på veien? -Jo, men det er ikke nok. Det meningsfulle må ikke være å nå grensen for å komme inn Negotia-leder Frode Kvanvik: BOOM MÅ IKKE FØRE TIL MER INNLEIE TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD STORE OLJEFUNN og store prosjekter på norsk sokkel skaper press i arbeidsmarkedet i petroleumssektoren. Det er kamp om arbeidskraften. -I en sik situasjon må vi være på vakt mot økt bruk av innleid arbeidskraft. Vår hovedregel er at folk skal være ansatt i Statoil, sier Negotia-leder Frode Kvanvik. Bruken av innleid personell har vært en nøkkelsak for Negotia i mange år. Negotia forstår at en så stor bedrift som Statoil vil ha behov for en viss stab som ikke er direkte ansatt i selskapet. -Noen har permisjon eller jobber med spesielle prosjekter. Disse må for en tidsbestemt periode erstattes, og ofte skjer det med innleid arbeidskraft i form av vikartjenester. Men innleie skal holdes på et minimum. Det er når vikaren inngår som en del av den ordinære drift og arbeidsstokk at det må ropes varsko. Er det permanent behov skal stillingen besettes av en fast ansatt, framholder Kvanvik. I noen situasjoner kan både bedriften og arbeidstakere være å foretrekke innleie framfor ansattelser. Bedriften kan ta topper med innleid personell, og unngår dermed overkapasitet ved lavkonjunktur og arbeidsgiveransvar for overflødig personell i lang tid framover. -Statoil har et ansvar for å sørge for en bemanning som møter de oppgavene og utfordringene selskapet står overfor. Innleie må holdes på et håndterbart nivå. Der ute er det konsulentselskaper som søker stor fortjeneste på utleie av personell. Når arbeidskraften er etterspurt, kan folk selge seg dyrt som konsulenter. Statoil bør først og fremst sørge for å skaffe seg den kompetanse selskapet trenger ved ansettelser, sier Frode Kvanvik. Hver måned oppgir Statoil tall for innleid personell. Kvanvik er fornøyd med disse rutinene, og sier at Negotia vil følge nøye med på utviklingen over tid. -Nå er det kamp om de gode hodene. Statoil vil i årene framover ha en hektisk aktivitet, derfor må selskapet ha en aktiv rekrutteringspolitikk. Vi vil ikke at Statoil skal gjøre seg avhengig av innleid personell, sier Negotia-lederen. z 12 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 13

YS-TILLITSVALGTE I STATOIL: Bjørn Asle Teige, leder for YS i Statoil Telefon: 97498794 Epost: bjat@statoil.com t Bjørn Asle Teige og Roy Aleksandersen er SAFEs representanter i OSO-styret. -Vi kjenner oljearbeidernes hverdag. Vi vet hva det betyr å miste helsesertifikatet. Derfor kan OSO-styret behandle søkander om støtte effektivt og rettferdig, sier Teige og Aleksandersen. saksbehandling, framholder Teige og Aleksandersen. OSO-styret møtes en gang i måneden. Utbetalingsbeløp er begrenset oppad til 10 G. Siden etableringen i 2002 er det foretatt 584 utbetalinger. Rune Rydningen, nestleder YS i Statoil Telefon: 90513780 Epost: rry@statoil.com Jan-Erik Feste, klubbleder Mongstad Telefon: 41464005 Epost: jaef@statoil.com Tor Egil Løvli, Leder SAFE Sokkel Telefon: 416 881 89 E-post: tolov@statoil.com Støtte etter skjønnsvurdering OSO-fondet forvaltes etter gitte kriterier. Men styret benytter skjønn for å fastsette hvilken erstatning hver enkelt skal motta. I en slik vurdering skal styret legge vekt på om arbeidstakeren har et spesielt behov for støtte, om vedkommende mottar andre ytelser fra arbeidsgiver, skadens art og omfang, sosiale forhold, alder og tjenestetid. Det er avgjørende om sykdommen eller skaden er varig slik at helsesertifikatet er tapt for alltid. Et avslag på søknad om erstatning kan ankes inn for en nemnd som består av en jurist, og en representant for hvert av forbundene. Det er SAFE, IndustriEnergi og Lederne som har gått sammen om OSOordningen. Elisabet Løvaas, leder SAFE ung, Telefon: 97192412 Email: elisabet.yvonne@gmail.com Ronny Kalstø, Klubbleder Kårstø Telefon: 92830963 Email: ronka@statoil.com Steve Larsen, klubbleder Hammerfest telefon: 90539210 Email: stevla@statoil.com Oljearbeidernes Sosiale Ordninger (OSO) utbetaler erstatninger til offshoreansatte som har mistet helsesertifikat. TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD Bjørn Asle Teige og Roy Aleksandersen mener det er viktig at oljearbeidere er kjent med de mulighetene til støtte som ligger i OSO. -Ingen har noen garanti for et langt yrkesliv i oljebransjen. Selv den friskeste kan bli utsatt VIKTIG STØTTE I KRITISK FASE Frode Kvanvik, leder for Negotia Telefon: 91589799 Epost: fk@statoil.com Tim Fredrik Sæle klubbleder Kollsnes Telefon: 95073265 Email: tifs@statoil.com Even Dromnes, klubbleder Tjeldbergodden Telefon: 97693904 Email: evend@statoil.com VI ER HER FOR DEG! BJØRN ASLE TEIGE, YS-leder i Statoil, og Roy Aleksandersen, nestleder i SAFE, er SAFEs representanter i styret som forvalter OSO-fondet. -OSO har vist seg å være en god ordning for å støtte oljearbeidere som går over i en ny fase i livet. I OSO-styret sitter personer som kjenner oljebransjen og selv lever tett på næringen. Vi kan bedre hvilken tøff situasjon det er å miste helsesertifikatet etter et langt yrkesliv offshore, sier Teige og Aleksandersen. Alternativet til OSO hadde vært å sikre oljearbeidernes interesser gjennom et samarbeid med forsikringsselskaper. Da hadde veien fram til utbetaling vært mer kronglete, kløften kan være stor mellom oljearbeiderens virkelighet og forsikringsbransjens forståelse. -I en vanskelig periode er det viktig at oljearbeideren ikke skal behøve å bli utsatt for mye byråkrati og nitid gransking i møte med en forsikringsagent. I utgangspunktet vil disse selskapene også være opptatt å redusere utbetalinger. OSO forvalter våre midler, og sikrer en rask og forsvarlig for uventet skade eller sykdom som setter en brutal stopper for karrieren. Da er det viktig å ha et apparat som raskt kan gi en hjelpende hånd i en kritisk fase. OSO-styret kjenner oljearbeidernes hverdag, påpeker de to SAFE-tillitsvalgte. OSO-fondet har svært små administrative kostnader, slik at det meste som innbetales går ut igjen til dem som har krav på støtte. Fondet har i dag gode økonomiske rammer, og er godt rustet til å være en god støtte for oljearbeidere i årene framover. 14 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 15

t Rune Rydningen har steget raskt i gradene i Safe og er nå nestleder i YS i Statoil, her sammen med Frode Kvanvik, leder for Negotia i Statoil. Skiftplanen er sagt opp, og nå er det opp til ledelsen å presentere en ny innenfor gjeldene lovverk. Tida er knapp, vintermånedene er en kritisk tid for gasseksport til Europa. Fastlåst konflikt Men vervet er ingen dans på roser, det kan være tunge og vanskelige saker som står på dagsorden. Han skulle ha vært med i en delegasjon som reiste til Canada for å se på Statoils oljesandprosjekt, men akkurat da gikk det brennhett for seg i korridorene på Kårstø. Statoil opererer med en modell for å beregne årstimetall som gjør at Kårstø kommer dårligere ut enn andre landanlegg. Rask karriere i fagforeningen for Rune Rydningen KJEDET SEG SOM MASKINIST TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD OPPDAGET STATOIL-ANNONSE RUNE RYDNINGEN var maskinist og syntes livet var deilig hvis Haugesund vant i tippeligaen og Tottenham feide over Liverpool i Premier League. Nå er han nestleder for YS i Statoil og står på barrikadene for fagforeningen. -Jeg hadde ingen planer om en fagforeningskarriere, og som ung så egentlig heller ikke betydningen av å være organsiert, sier han ærlig. Men en kveld kjedet han seg. Jobben som maskinist på supplybåt eller bøyelaster ble etterhvert rutinepreget seks uker på, seks uker av, så fire uke på... -Jeg så at Statoil søkte etter folk til Kårstø, og søkte på to stillinger, en i drift, en på mekanisk, forteller han. Kort tid etter ble han innkalt til intervju. Han hadde bare ett problem, han visste ikke hvilken jobb han var innkalt til samtale om! Det ville være direkte pinlig å avsløre noe sånt i det aller første møtet med en Statoil-leder. -Heldigvis begynte personen å Jeg hadde ingen planer om en fagforeningskarriere, og som ung jeg så egentlig heller ikke betydningen av å være organsiert beskrive stillingen før jeg fikk sagt noe. Så jeg ble berget ut av den situasjonen. Hvis jeg hadde bommet der, spørs det om det hadde blitt noen Statoil-jobb i hele tatt, ler han. Bratt læringskurve Dermed ble han driftsoperatør på Kårstø. Ganske raskt ble han vervet til Safe, blant driftsoperatørene på gassanlegget i Tysvær er det Safe som gjelder. -I dag er jeg veldig glad for at jeg havnet i Safe. Jeg ser at denne organisasjonen virkelig står på for de ansatte, sier han. Våren 2010 ble han hovedtillitsvalgt, og i sommer klatret han videre til nestledervervet i YS i Statoil. Som maskinist var han medlem av ren plikt uten noe engasjement. -Rask karriere? -Ja, jeg liker nye utfordringer og takker lett ja når jeg blir bedt. Og det har vært en bratt læringskurve. Men jeg har gode folk rundt meg, og lærer hele tida. Rune Rydningen bor i Tysvær med samboer og en datter. Nå blir han ukependler til Stavanger, og vil nok savne det gode miljøet på Kårstø. -Jeg ble fantastisk godt mottatt på Kårstø. En av de første jeg møtte var en eldre mann som sa at han skulle ta seg av meg, for min farfar hadde hjulpet ham som førstereisgutt. De ansatte på Kårstø bryr seg om hverandre, det har virkelig vært en fin opplevelse å få bli en del av det samholdet, sier Rydningen. Det aksepterer ikke Safe-klubben. -Vi krever likhet, ikke noe annet. Men Statoil hevder at vår modell også skal innføres på de andre landanleggene. Konflikten har til de grader forsuret klimaet mellom ledelse og ansatte på Kårstø. Folk er lite villige til å ta et ekstra tak. Det pågår ingen aksjon, men ingen overanstrenger seg. Skiftplanen er sagt opp, og nå er det opp til ledelsen å presentere en ny innenfor gjeldene lovverk. Tida er knapp, vintermånedene er en kritisk tid for gasseksport til Europa. -Ballen ligger nå hos ledelsen, framholder Rydningen. Mange tilfeldigheter har ført ham dit han er i dag. Nå skal han stå på for YS i Statoil, og arbeidsdagen blir ekstra god når favorittlagene gjør det godt på fotballbanen. -Familieliv og YS, samt FK Haugesund og Tottenham tar det meste av min tid, gliser han. z 16 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 17

Statoil har eierandel, lar Shell ta støyten RØRLEDNING SKAPER HAT OG SPLITTELSE I IRLAND Stolte irske fiskerbønder kjemper med nebb og klør mot Shell og Statoil. Foreløpig har de klart å forsinke leggingen av en gass-rørledning på land med sju år. TEKST OG FOTO: PER LARS TONSTAD OMKOSTNINGENE har vært store. Flere av dem har sittet månedsvis i fengsel. Overmakten er gigantisk. De slåss mot oljeselskapene, politiet, domstolene og regjeringen. -Vi gir oss ikke, vi skal stoppe rørledningen, om det så må gå liv, sier fisker Pat O Donnel fra Rossport til YSposten. Normalt er han en lovlydig hedersmann som bare vil ta opp sine krabbeteiner som han og hans forfedre alltid har gjort. Nå er han en sint demonstrant som har vært arrestert utallige ganger, og han er ikke redd for å havne bak murene igjen. Han og hans naboer opplever at oljeselskapene tråkker på deres verdighet. -Vi er ikke verdt noe som helst. Regjeringen beskytter de som vil ødelegge havet og landet. Dette er et stygt overgrep, mener iren. Lokalbefolkningen krever at Shell skal prosessere gassen på en plattform til havs. De frykter at transport av gass under høytrykk forbi boliger vil utgjøre en konstant fare for liv, helse og miljø. Statoil mener det slett ikke er livsfarlig å bo i nærheten av rørledningen. -Dette er det reneste vrøvl. Alle myndigheter har godkjent prosjektet, sa informasjonssjef Kai Nielsen i Statoil til NTB i 2006. Pat O Donnel var i Norge i forbindelse med visningen av dokumentarfilmen The Pipe, av Ristered O Domnhaill. The Pipe skildrer konflikten rundt gassutbyggingen på nordvestkysten av Irland. Corrib-feltet ligger rundt 70 kilometer utenfor County Mayo og inneholder nær 30 milliarder kubikkmet gass. Shell er operatør, mens Statoils andel i prosjektet er 36,5 prosent. Det er nå 10 år siden irske myndigheter ga tillatelse til kommersiell utnyttelse av gassen. 18 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 19

RØRLEDNING SKAPER HAT OG SPLITTELSE I IRLAND RØRLEDNING SKAPER HAT OG SPLITTELSE I IRLAND 1 Irsk politi har gått svært hardt til verks for å fjerne demonstranter som prøvde å stoppe anleggsarbeidene i fobindelse med utbygging av Corib-feltet. Flere av fiskerne har vært fengslet i flere måneder. 1 Demonstranter hoppet i sjøen for å være levende skjold mot gravemaskinene. -Statoil gjemmer seg Rørledningen er lagt ferdig inn til kysten, og raffineriet er bygd inne i landet. Det eneste som gjenstår er den ni kilometer lange rørledningen fra kysten til raffineriet. Prosjektet er kraftig forsinket, kostnadene er tredoblet og ingen vet når eller om landrøret kan legges. The Pipe ble vist for inviterte gjester i Oslo. Både politikere og Statoil-ledelse var invitert, men ingen dukket opp. Pat O`Donnel kan si mye godt om Norge og norsk oljepolitikk, men han er dypt skuffet over Statoil. -De gjemmer seg bare bak Shell. Jeg hadde forventet at et selskap som Statoil forfektet de samme idealer ute som hjemme. Hvis de gjennomfører denne kontroversielle utbyggingen, vil også nordmennene ha blod på hendene, mener den irske fiskeren. Filmskaper Ristered O Domnhaill påpeker at det ikke bare er rørledningen isolert som -Irsk lov må gjelde her, ikke Shells lov. Folk vil sultestreike for å stoppe dette prosjektet. opp-rører irene. Demonstrasjonene er også et opprør mot en regjering som ikke har vist vilje til å kontrollere oljeselskapene. -I Norge må selskapene betale 78 prosent av overskuddet tilbake til staten. Rikdommene tilfaller samfunnet og borgerne. I Irland har myndighetene nærmest gitt enorme naturressurser til selskapene, forteller O Domnhaill. Fra krise til krise Irland er et utarmet land som vakler på kanten til avgrunnen. Finanskrisen har rammet landet hardt. Arbeidsledigheten har eksplodert, ungdom slenger i gatene uten håp om jobb og egen bolig, de beste hodene utvandrer. Det irske folk kjenner den nære historien med hungersnød og død, de vil ikke havne i noe som minner om en slik tilstand igjen. -Fortvilelsen er stor på grasrota. Mange mener regjeringen har vært handlingslammet og bare danset etter hvitsnippenes pipe. Når de heller ikke klarer å sikre en andel av olje- og gassvirksomheten tillandets beste, renner begeret over for mange, mener filmskaperen. The Pipe er en nær film som virkelig viser den kraften som kan ligge i et lokalsamfunn. Engasjementet er dypt og ekte. Men oljeselskapene og myndighetene klarer også å splitte bygdefolket langs kysten. Noen bukker og tar imot noen euro som erstatning for land og rettigheter, mens andre bare blir mer provosert over at motparten vil kjøpe seg fred med judaspenger. 1 Sikkerhetspersonell fra Øst-Europa ble engasjert for å holde lokalbefolkningen borte fra anleggsområdet. 20 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 2 2011 21

RØRLEDNING SKAPER HAT OG SPLITTELSE I IRLAND Vervekampanjen til SAFE-Statoil er en suksess! -Irland og Norge er naboer. Vestkysten av den grønne øya kan minne om barsk nordnorsk kystlandskap. Landet er nakent og karrig, havet banker mot klippe og strand. Innbyggerne er rotfestet her, dette er deres identitet og tilhørighet, vinden er naturens åndedrag og folk vil høste av hav og land som før. Rå og brutal makt Filmen skildrer en virkelighet som er langt fra det vi opplever i Norge. Myndighetene bruker rå makt for å stoppe demonstrantene. Et militært fartøy settes inn. Politi og sikkerhetsstyrker banker løs på mennesker som lenker seg sammen arm i arm for å stoppe anleggsmaskinene. Menneskene i uniform er ikke bare landsmenn, her er også hyret inn steuropeere som vet å bruke muskler. Det går voldsomt for seg, scenene er nær uvirkelige i et demokrati. Pat O`Donnel mener å ha retten på sin side, mens oljeselskapene har fått gjennomslag i landets domstoler. Fiskerens avmakt demonstreres tydelig når O`Donnel dupper i sin sjark i høye bølger foran den mektige rørleggerfartøyet Solitaire. Pat O`Donnel roper ut sin fortvilelse med sigaretten i munnviken, han bruker alle de fargerike bannord det rike irske vokabularet rommer, men har glimt i øyet og lar seg arrestere for n-te gang med en munter kommentar til politifolkene. Slik vil han fortsette kampen. -Irsk lov må gjelde her, ikke Shells lov. Folk vil sultestreike for å stoppe dette prosjektet. Og irer kan sultestreike, det er alvor, ikke lek. Liv kan gå tapt hvis selskaper og myndigheter nå ikke tar til fornuft, mener Pat O`Donnel. NRK har inngått avtale om å vise The Pipe, men det er enå uklart når den settes opp på programmet. z 7 Pat O`Donnel (t.h.) mener også nordmenn får blod på hendene hvis rørledningen legges over irsk land. Statoil har en eierandel på 36,5 prosent av gassfeltet Corrib ved nordvest kysten av Irland. Bjørn Asle Teige, leder for YS i Statoil, er imponert over lokalbefolkningens engasjement. 22 YS POSTEN 2 2011 YS POSTEN 1 2011 23

S Y posten YS i Statoil ST-FO-LF 1, Forus Øst, 4035 Stavanger Telefon: 974 98 794 E-post: ys@statoil.com Leder Bjørn Asle Teige Telefon: 974 98 794 E-post: bjat@statoil.com Nestleder Rune Rydningen Telefon: 905 137 80 E-post: rry@statoil.com Telefon: 976 939 04 Ronny Kalstø Telefon: 928 309 63 E-post: ronka@statoil.com Tor Egil Løvli Telefon: 416 881 89 E-post: tolov@statoil.com Telefon: 950 732 65 E-post: tifs@statoil.com