Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland



Like dokumenter
ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Overordnet senterstruktur og varehandel

OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER Attraktive steder i Oppland

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

3.3 Handel og næringsutvikling

Boligutredning Oppland fylkeskommune. «Regional plan for attraktive byer og tettsteder» Statliga tillbyggnader PROGNOSESENTERET AS

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen

Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

ANALYSE ROGALAND 2013

Handelsanalyse Flatanger

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Bibliotekstatistikken 2013

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Næringsanalyse Drammensregionen

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato:

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Vi åpner ni nye Pol i 2016

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

Behovet for et Avlastingssenter i Seljestad

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan Versjon

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS

Regional plan for Hadeland

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

OPPLAND FYLKESKOMMUNE

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Konjunkturseminar september Vibeke Hammer Madsen

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: 121 L 16/25-3 Dato:

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

ANALYSE HORDALAND 2014

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato:

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober Oppland. Foto: Steinar Svensbakken

Tor Arnesen Birgitta Ericsson Ø s t l a n d s f o r s k n i n g. Ø F - R a p p o r t 1 4 / I S B N

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE

Butikkens samlede betydning for bygda

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

(Nett)handel. Knut Erik Rekdal /

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

Turnéplan: Drømmedagen - YOG 2016, trinn

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal

Markedsutsikter Forord - forventninger 2013

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Ringvirkninger av fritidsboligbygging

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Oppla nd. Foto: Jarle Wæhler

GENERALFORSAMLING

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer

Konjunkturseminar mars 2014

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord,

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Næringslivsindeks Kvam

Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

Dato: Arkivsak: 2014/548-7 Saksbehandler: Line Brånå. 6/16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober Oppland. Foto: Steinar Svensbakken

Varehandelsrapporten 2015

MOTTATT1 23 SEPT2016 I. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato:

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Utvikling av handelsområder i Hamar

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Transkript:

Utarbeidet for Opplandfylkeskommune November 2014 Versjon2. ATTR AKTIVEBYER OGTETTSTE DER Utredningerregionalplan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

KUNDE Oppland fylkeskommune KONTAKTPERSON Per Erik Fonkalsrud TEMA SELSKAP FORFATTERE Attraktive byer og tettsteder, versjon 2 Analyse & Strategi Østlandsforskning Geodata Kaj Halvorsen Siri Holmboe Høibo Per Kristian Alnes Atle Hauge Xiang Ying Mei Merethe Lerfald Katrine Gløtvold-Solbu DATO November 2014 2

INNHOLD FORORD 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 5 1.1 Rapportens oppbygning 6 2 HANDELS- OG SENTERANALYSE 7 2.1 Forutsetninger og metode 7 2.2 Handelsvolumer 12 2.3 Etterspørsel 24 2.4 Dekningsgrader 31 2.5 Transportarbeid 40 2.6 Kjøpesentre og sentrum 45 2.7 Sosioøkonomiske effekter 53 2.8 Senterstrukturen og planprogrammet 55 2.9 Sammendrag del 1 63 3 NÆRINGSUTVIKLING, BOSETTING OG ATTRAKTIVITET 66 3.1 Arbeidsmarkedet og sysselsettingsutviklingen 67 3.2 Næringsstruktur 79 3.3 Foretaksetableringer og lønnsomhet 87 3.4 Befolkningsutvikling nasjonale og regionale trekk 92 3.5 Flyttestrømmer i oppland 99 3.6 Befolkningstrukturen i Oppland 106 3.7 Befolkningsutvikling i kommuner, delområder og tettsteder 110 3.8 Befolkningsutvikling og næringsutvikling sett i sammenheng 130 3.9 Attraktivitet 133 3.10 Sammendrag del 2 152 4 LITTERATURLISTE 159 3

FORORD Denne rapporten er utarbeidet for av Analyse & Strategi og Østlandsforskning på oppdrag for Oppland fylkeskommune. Arbeidet er gjennomført i perioden august-november 2014. Kaj Halvorsen har vært oppdragsansvarlig fra Analyse & Strategi, og utarbeidet rapporten sammen med Siri Holmboe Høibo fra Analyse & Strategi, og Per Kristian Alnes, Atle Hauge, Xiang Ying Mei, Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu fra Østlandsforskning. Geodata har hjulpet oss med kartmateriale. Basert på innspill har vi laget en versjon 2 av rapporten der avsnitt om transportarbeid og tilhørende delkonklusjoner er revidert. Vi vil takke styringsgruppa i Oppland fylkeskommune for et godt samarbeid, og ønske lykke til videre i planprosessen. Oslo, november 2014 Analyse & Strategi AS Kaj W. Halvorsen 4

1 I N N LE D NI N G OG B AK G R U N N Oppland fylke har en lav befolkningsvekst og den demografiske utviklingen tilsier at andelen eldre innbyggere i fylket vil ligger over landsgjennomsnittet. Fylket ønsker derfor å tiltrekke seg nye innbyggere som ønsker å etablere seg og bli boende. Den regionale planen for attraktive byer og tettsteder, vedtatt av Oppland fylkeskommune, skal blant annet bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt hvordan Oppland kan gjøres attraktivt både for dagens befolkning og potensielle innflyttere. I forlengelsen av dette ligger også implisitt at man må gjøre byene og tettstedene attraktive for besøkende og for bedrifter. Fylket tar utgangspunkt i at attraktivitet henger tett sammen med byer og tettsteder, og sentrum i di sse. Attraktiviteten til by - og tettstedssentrum kan påvirkes av å tilby et bredt spekter av møteplasser, handels - og servicetilbud, offentlige tjenester, utdanningsmuligheter, kulturtilbud, grøntområder etc. I tillegg må det være gode muligheter for god b okvalitet, gode oppvekstsvilkår, turområder nært sentrum. Byer og tettsteder som i tillegg fremstår med en identitet, gjerne tuftet på en historisk tilstedeværelse og estetisk utformede byrom oppfattes som attraktive. Utfordringene for fylket er mange, og i planprogrammet har man trukket ut seks plantema: Senterstruktur Finne en dimensjonering og en struktur på senterstrukturen i fylket, tilpasset størrelsen og behovene til befolkningen Attraktivitet og attraktive sentrum Utvikle attraktivitetsbegrepe t og tilpasse det til de forutsetningene som Oppland har. Definere sentrumssoner, både prinsipielt og i kartfestede soner Transport Redusere transportbehovet og legge til rette for myke trafikanter. Varehandelens rolle i byer og tettsteder Revidere retnin gslinjer og kjøpesenter og annen handel. Kartlegge dagens handel (inkludert netthandel og fritidsboligeiere) og hvordan denne bidrar/motvirker utviklingen av attraktive by - og tettstedssentrum. Bolig og Bokvalitet Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig botilbud for alle livsfaser Behovet for planbestemmelser Vurdere behovet for å legge en generell stans (innen definerte områder) for all bygge - og anleggsvirksomhet. 5

I planprogrammet trekkes det frem et behov for utredninger. Med bakgrunn i den sterke veksten i varehandelsnæringen de siste 10 år, og mangel på oppdaterte datagrunnlag ønskes det en oppdatert analyse av varehandelen, bosettingen, sysselsettingen og næringsutviklingen i fylket. 1.1 RAPPORTENS OPPBYGNING Fylkeskommunen ønsket å få gjennomført to analyser/utredninger. Den første analysen, «Del 1», er en oppdatert handelsanalyse. Den gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om dagens varehandel, herunder omsetning, struktur, dagens dekningsgrad og fremtidige behov. I tillegg ønsket oppdragsgiver en analyse av betingelser for hvordan kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til å styrke byer og tettsteder, og om disse kan sies å øke etter utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Som en oppsummering til slutt evaluerer vi også om senterstrukturen i Oppland samsvarer med de overordnete målene i planprogrammet. Den andre analysen, «Del 2», er en oppdatert analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet. Den beskriver blant annet utvikling i sysselsetting, bosetting, pendling og bedriftsetableringer over de siste 10 årene. Videre drøfter analysen hvilke faktorer som har påvirket utviklingen og hva innbyggere, besøkende og bedrifter anser som attraktivitet. Vi oppsummerer delene hver for seg, og avslutter rapporten med et sammendrag av de viktigste funnene i rapporten. 6

2 HANDELS- OG SENTERANALYSE Handels- og senteranalysen skal kartlegge varehandelen i Oppland fylke, slik den er etablert i dag. Vi ser på omfanget av varehandelen opp mot varehandelsbehovet til befolkningen og andre viktige etterspørselsgrupper. Så går vi inn på forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer i fylket og hvor stort transportarbeidet som utføres i tilknytning til varehandel. Vi adresserer også i denne delen noen utfordringer og muligheter knyttet til kjøpesentre, og til slutt analyserer om senterstrukturen er hensiktsmessig vurdert opp mot de målene som er satt i planprogrammet. 2.1 FORUTSETNINGER OG METODE Det geografiske området for denne handelsanalysen er Oppland fylke. Vi har også tatt med varehandelsomsetning, men ikke etterspørsel, fra de tre tilgrensende kommunene Ringerike, Ringsaker og Hamar. Omsetningsdata er basert på innrapporterte data fra Brønnøysundregistrene. Omsetning for filialer er hentet fra Geodata, basert på antakelser om omsetning pr ansatt i filialen. Vi deler varehandelen inn i tre varegrupper: Dagligvarer (VG1), fagvarer (VG2) og Store varer (VG3) Omsetning og etterspørsel beregnes på grunnkrets og aggregeres deretter opp på kommunalt, regionalt og fylkesnivå, i henhold til gjeldende regionstruktur og senterstruktur for fylket. En handelsanalyse hviler alltid på et sett av forutsetninger og antakelser knyttet til blant annet geografisk område, omsetningsdata, varegrupper, avstander og geografiske og politiske regioner. 2.1.1 Geografisk område Det geografiske området for handelsanalysen er Oppland fylke. I samråd med oppdragsgiver har vi inkludert handelstilbudet som ligger i kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike. Hensikten med det utvidete geografiske området er å kunne se på mulige handelslekkasjer til handelssteder som Rudshøgda, Hamar by og Hønefoss, som ligger i disse kommunene. Se Figur 1 for kart over det geografiske området. 7

Figur 1. Geografisk område for handelsanalysen. Kilde: Geodata 2.1.2 Beregningsgrunnlag Informasjon om omsetning og sysselsetting er basert på data fra Brønnøysundregistrene, og er hentet ut gjennom Geodatas ArcGIS Business Analyst modul. Bedriftsuttrekket er gjort basert på næringskode-klassifiseringen (NACE 2007) som bedriftene selv har rapportert til Brønnøysundregistrene. Bedriftsuttrekket inkluderer alle varehandelsbedrifter, herunder internettbasert varesalg (NACE-kode 47), samt bedrifter som selger bildeler 1 og byggevareforretninger 2. En veldig stor andel av salget av motorvogner, motorsykler og båt foregår i annenhåndsmarkedet. Omsetningen i annenhåndsmarkedet fanges bare i begrenset grad opp av sentrale registre. I en analyse som denne der det er et poeng å se på balansen mellom tilbud og etterspørsel har det liten hensikt å inkludere disse varegruppene 3. En utfordring med bruk av omsetningstall fra Brønnøysundregistrene er at filialer og underenheter ikke rapporterer omsetning. Omsetningen for disse beregnes basert på antall ansatte multiplisert 1 45320 - Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler 2 46732 - Engroshandel med trelast, 46739 - Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted 3 I 2013 omsatte bilbransjen i Oppland for om 2,0 mrd. kr. Til sammenligning var den beregnede etterspørselen etter motorvogner, motorsykler og båter fra befolkningen i Oppland fylke 3,4 mrd. kr. 8

med normal omsetning pr ansatt i den aktuelle bransjen. Datagrunnlaget inneholder en rekke konsern der både morselskap og datterselskaper inngår. For å unngå dobbeltelling av omsetning er morselskapene tatt ut av datagrunnlaget, og omsetningen i datterselskapene er skalert slik at summen av datterselskapenes omsetning harmonerer med totalomsetningen i konsernet. Fordeling av omsetning ut på datterselskapene gir også et mer korrekt geografiske bilde av hvor den faktiske omsetningen foregår. 2.1.3 Varegrupper Varene som omsettes i varehandelsbedrifter har ulike egenskaper og knyttes til ulike handelsmønster. Dagligvarer handles for eksempel hyppig, mens klokker handles sjeldnere. Handler man en genser kan man bære den med seg i en pose, men handler man en oppvaskmaskin trenger man gjerne bil for å få den med seg hjem. Butikkene som disse varene handles i har også ulike egenskaper. Dagligvarebutikkene ligger ofte nært der folk bor. Urmakeren og klesbutikken ønsker gjerne en eksponert plassering nært befolkningstette senter, mens elektrobutikken gjerne legges der det er godt med plass til både butikk, lager og parkering. Det har dermed en hensikt å gruppere handelsvarer i ulike grupper. Dette kan gjøres på mange måter, og vi har valgt en tredelt inndeling. Tekstboks 1. Inndeling - varegrupper VG1 - Dagligvarer o Dagligvarehandel, drivstoff * o Handles hyppig, lav enhetsverdi på varen, korte innkjøpsreiser VG2 - Detaljhandel / faghandel o Klær, sko, ur, briller, sportsartikler, helsekost etc. o Handels mindre hyppig, høyere verdi på varen, villig til å reise, kan bære varen VG3 - Store varer o Hvitevarer, brunevarer, byggevare, møbler etc. o Handles sjeldnere, ofte høy verdi på varen, villig til å reise langt, må fraktes i bil *Befolkningens etterspørsel etter drivstoff i Oppland beregnes til om lag 1,1 mrd. Bensinstasjonene i Oppland omsetter vi om lag 1,4 mrd. kr. Vi antar at differansen blant annet skyldes dagligvareinnkjøp. Ettersom bensin dessuten er en vare som handles relativt ofte og i store kvanta, gjerne nært der man bor/jobber eller på veien i mellom, har vi valgt å inkludere drivstoff i VG1 Det er ikke uproblematisk å dele inn varetypene i grupper. Skillene er ikke entydige. Man kan godt komme ut av en elektrobutikk bærende på en pose med et lite kamera, eller man kjører en stykke til et hypermarked for å gjøre ukens storhandel av dagligvarer. Bransjeglidning kompliserer dette bildet ytterligere: - Utvalget av for eksempel kajakk, ski, sykkel, friluftsutstyr tilsier at man oftere kjører bil til sportsbutikken. - Man drar ikke nødvendigvis til skobutikken for å kjøpe sko lenger. - En del medisiner kan man kjøpe dagligvarebutikken, og det samme gjelder for eksempel enkle kjøkkenredskaper. 9

- Internetthandel gjør at et svært bredt vareutvalg er tilgjengelig for henting på det lokale postkontoret i løpet av få dager. Likevel mener vi det er hensiktsmessig å benytte de tre varegruppene fordi det blant annet hjelper oss å strukturere analysen og det gir muligheter for å bryte ned totalhandelen i mer håndgripelige varestrømmer. Varegruppene tar utgangspunkt i den internasjonale COICOP-standarden som brukes av SSB og som grupperer ulike typer konsumvarer og -tjenester ned på et til dels veldig detaljert nivå. Vi har identifisert de to COICOP-gruppene som er typiske handelsvarer og gjort en fordeling av disse gruppene på våre VG1 3. For noen varer har vi tatt hensyn til blant annet bransjeglidning, og fordelt COCICOP-varegrupper på flere av VG1-3. F.eks. så er COICOP-gruppen «Verktøy for hus og hage» delvis VG2 (eks skruer, verktøy etc.) og delvis VG3 (gressklippere og snøskuffer) Omsetningen i butikkene må også kategoriseres i de samme tre varegruppene. Dette gjør vi ved å koble bransjekodene (NACE) til butikkene, med varegruppene. F.eks. definerer vi bransjekoden 47111 «Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler» som dagligvarer (VG1). 2.1.4 Geografiske nivåer Det geografiske området kan brytes ned i på ulike nivåer. Fylkesnivå er toppnivået, her supplert med de tre kommunene utenfor Oppland. Oppland fylkeskommune har delt fylket opp i seks regioner: - Lillehammerregionen (L) - Gjøvikregionen (G) - Nord-Gudbrandsdalen (NG) - Midt-Gudbrandsdalen (MG) - Hadeland (H) - Valdres (V) Regionene består av kommuner, og regionsgrensene følger kommunegrensene, jfr. Figur 2. 10

Figur 2. Handelssentre i Oppland. Kilde: Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Under regionsnivå har vi kommuner. Totalt er det 26 kommuner i Oppland, samt de tre kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike som inngår i denne studien. Den minste geografiske byggeklossen i denne analysen er grunnkretser. I alt finnes det 1094 grunnkretser i det geografiske området, hvorav 803 ligger i Oppland. Grunnkretsnivå blir ofte et for detaljert og uhåndgripelig nivå. Om man ikke vil ta steget opp på kommunenivå, kan man gruppere på delområder. Delområdene består av flere grunnkretser, og harmonerer i større grad med navngitte områder som f.eks. Vingrom og Nordre Ål i Lillehammer kommune. Grensene for kommuner og delområder følger grensene til de underliggende grunnkretsene. 2.1.5 Senterstruktur Oppland fylkeskommune har etablert en senterstruktur med tre nivåer: - Regionalt handelssenter - Kommunalt handelssenter - Lokalt handelssenter eller bydelssenter 11

De regionale handelssentrene skal ha en klar regional funksjon. Hit skal altså innbyggerne i regionen kunne dra for å handle varer de kanskje ikke finner lokalt eller i sin egen kommune. Regionale handelssentre Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes, Raufoss, Gran, Vinstra De kommunale handelssentrene skal være de største tettstedene i kommunen og som bør utvikles med hele kommunen som omland. Ofte, men ikke alltid, vil det kommunale handelssenteret være det tettstedet eller byen hvor den kommunale administrasjonen er plassert. Kommunale handelssentre Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker Lokale handelssentre og bydelssentre er øvrige tettsteder og bydelssentre som bør kunne utvikles med en del av kommunen som handelsomland. Handelsomlandet er ofte mindre enn selve kommunen, og her finner man primært dagligvaretilbud og av og til et mindre utvalg av bransjehandel, i tillegg til helsetjenester og postkontor etc. Lokale handelssentre og bydelssenter Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua En viktig del av denne studien er å vurdere hvordan denne senterstrukturen bidrar til de overordnete målene i planforslaget som foreligger (mer om dette i kapittel 2.8 «Senterstrukturen og planprogrammet») 2.2 HANDELSVOLUMER Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd. kr. Mer enn halvparten av omsetningen foregår i de regionale handelssentrene. Nesten 25% omsettes i de kommunale handelsstedene, mens i underkant av 15% omsettes i steder som i fylkesplanen er definert som lokale handelssteder eller bydelssenter. Det er stor variasjon i totalomsetningen innenfor de tre senterkategoriene (regionale, kommunale og lokale). Noen senter virker å være så små at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fyller den funksjonen de er tildelt i fylkesdelplanen. Nær 75% av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13% av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca. 8%. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill kr, om lag 0,1% av totalomsetningen i fylke. 12

Den geografiske plasseringen av omsetning pr varegruppe følger et relativt normalt mønster der dagligvarer kan kjøpes lokalt, faghandel foregår i stor grad i byene, og store varer omsettes nært de store byene og tettstedene (ofte utenfor sentrumssonen). Oppland skiller seg ut ved å ha en overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder. Samlet omsetter varehandelsbedriftene i Oppland (slik vi har avgrenset bransjene iht. 2.1.2) for 16,5 mrd. kr i 2013. I tillegg omsettes det for 9,8 mrd. kr i Ringsaker, Hamar og Ringerike. Handelsvolumene i denne analysen er summen av omsetningen av samtlige varehandelsbedrifter som vi har identifisert i det geografiske området. Med bedriftene som «byggeklosser» vil vi vise hvordan omsetningen fordeler seg - Geografisk - Etter type tettsted - Etter type handelskonsept - Etter varegruppe 2.2.1 Samlet omsetning For å se på tettheten av omsetning pr areal kan man lage heatmaps. Disse kartene illustrerer den geografiske plasseringen av varehandelsomsetning i området, se Figur 3. Varehandelsomsetning pr km 2. Omsetningen i området er i stor grad lokalisert i de store dalførene i fylket, langs vestsiden av Mjøsa, og over Hadeland mot Ringsaker. 13

Figur 3. Varehandelsomsetning pr km 2 2.2.1.1 Senterstruktur Kartet viser også de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Mer enn halvparten av varehandelsomsetningen foregår i de regionale handelsstedene, jfr. Figur 4. Nesten ¼ av omsetningen skjer i de kommunale sentrene, mens den resterende omsetningen fordeler seg ganske likt mellom de lokale handelssentraene og handel utenfor de definerte sentrene. 14

Figur 4. Varehandelsomsetning etter senterstruktur. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Regionalt handelssenter Kommunalt handelssenter Lokalt handelssenter eller bydelssenter Øvrig Heatmapet i Figur 3 antyder at det er stor variasjon på varehandelsomsetningen både innenfor samme sentertype og på tvers av sentertyper. To eksempler er varehandelsomsetningen i de kommunale handelssentrene Vang og Heggenes sammenliknet med de lokale handelssentrene Leira og Beitostølen i Valdres. Figurene nedenfor viser varehandelsomsetningen i de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Figur 5. Varehandelsomsetning - Regionale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr 4 000 000 kr 3 500 000 kr 3 000 000 kr 2 500 000 kr 2 000 000 kr 1 500 000 kr 1 000 000 kr 500 000 kr 0 Gjøvik Lillehammer Fagernes Gran Raufoss Otta Vinstra Figur 5 viser at Lillehammer og Gjøvik er store regionale handelssentre og at det er stor forskjell i omsetningsvolumet i disse to byene og de øvrige regionssentrene. 15

Figur 6. Varehandelsomsetning - Kommunale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0 Figuren viser, som for regionssentrene, at det er stor forskjell på omsetningsvolumene i de ulike kommunale sentrene. Dokka har større varehandelsomsetning enn flere av de regionale sentrene, og Ringebu, Lena og Jevnaker er også nesten på størrelse med de minste regionale sentrene. Figur 7. Varehandelsomsetning - Lokale handelssentre og bydelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr 800 000 kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0 Den relative forskjellen er kanskje størst for de lokale sentrene. Brandbu/Jaren har større varehandelsomsetning enn de fem minste regionssentrene. Leira har også en stor varehandelsomsetning, mer en 2/3 av omsetningen til Fagernes. Samtidig omsettes det for under 50 mill kr i de fem minste lokalsentrene. 16

Samlet sett viser dette at det er stor variasjon i størrelsen til de regionale, kommunale og lokale sentrene. Målt i varehandelsomsetning må det kunne sies at skillet mellom de tre senternivåene er glidende, og kanskje i noen grad utvisket. Ikke alle kommunale og lokale sentre synes å ha nådd en kritisk masse av varehandelsbedrifter som er nødvendig for å bli et velfungerende handelssenter som naturlig tiltrekker seg flere aktører. 2.2.1.2 Handelskonsept Handel foregår i ulike handelskonsepter. I tillegg til den tradisjonelle by- og tettstedshandelen, så har også kjøpesentre vokst frem som et viktig handelskonsept. Mens by- og tettstedshandel typisk forgår i de sentrale gatene i byen/tettstedet, så kan man på kjøpesenteret gå tørrskodd og innendørs fra butikk til butikk. I noen tilfeller er kjøpesenteret plassert i, eller nær tilknytning til sentrum, slik som for eksempel CC Gjøvik. I disse tilfellene behandler vi kjøpesenteromsetningen som en del av sentrumsomsetningen. Ligger kjøpesenteret utenfor by- eller tettstedskjernen, som for eksempel på Rudshøgda eller Strandtorget, definerer vi dette som et eksternt kjøpesenter. Eksterne kjøpesenter tilbyr ofte samme type varer som den man finner i den typiske sentrumshandelen, og blir ofte beskyldt for å redusere handelsaktiviteten i nærliggende sentra (mer om dette i 2.6 «Kjøpesentre og sentrum»). Det inngår som en viktig del av oppdraget å identifisere handel i eksterne kjøpesenter. I større byer og tettsteder ser man også fremvekst av sterkere bydelssenter, slik som Rosenlund 4 nord i Lillehammer. Dette er handelssenter som ligger utenfor, og kanskje ikke en gang i umiddelbar tilknytning til byens eller tettstedet sentrum. I så måte kan disse også representerer konkurranse for sentrum, men ofte vil bydelssenter være et viktig bidrag til befolkningen som bor i nærheten til bydelssenteret. For denne studien har vi valgt å kategorisere slik handel i en felles kategori med eksterne kjøpesentre: «Eksterne kjøpesenter og bydelssenter». Eksterne kjøpesenter og bydelssentre Eksterne kjøpesenter: Strandtorget, Valdres Storsenter (Leira), Coop Rudshøgda Bydelssentre: Rosenlund bydelssenter, Kirkeby Nord, Kirkeby Sør, Hunndalen og Kopperud I de senere årene har det vokst frem såkalte BigBox-konsepter. Dette er butikker som typisk ligger i relativt store og frittstående bygg, gjerne med god tilgjengelighet med bil. Eksempler på kjeder som ofte benytter dette konseptet er XXL, G-Max, Expert og Jysk. For denne studien har vi ikke hatt anledning til å identifisere enkeltstående BigBox-butikker. Vi har konsentrert oss om konkrete 4 Rosenlund er ikke definert som et bydelssenter i fylkesdelplanen, så ift. den formelle senterstrukturen inngår varehandelsomsetningen ved Rosenlund i omsetningen til det regionale handelssenteret Lillehammer. 17

BigB ox - områder og summen av omsetningen som ligger i d isse områdene. De Big Box - områdene vi har spesifisert ligger primært i Gjøvik og Lillehammer. BigBox - områder Damstedet, Hunndalen, Kallerud, Kirkeby, Rambekk, Storhove, Aas skog Figur 8 viser omsetning av varer i Oppland fordelt på de ulike handelskonseptene. Det omsettes for størst verdi i tettsteder ( 6,9 mrd. kr) og i byene ( 5,1 mrd. kr). Omsetningen i eksterne kjøpesenter og bydelssenter utgjør 2,2 mrd. kr. Om lag 1 mrd. omsettes i butikker som ligger utenfor et definert tettsted, kjøpesenter eller BigB ox - område. Omsetningen i BigB ox - områdene er ca. 1,4 mrd. kr. Dette tallet er muligens noe større, dersom man inkluderer enkeltbutikker og mindre klynger av slike butikker som er å anse som BigB ox, me n som ligger utenfor de BigB ox - områdene vi har definert. Figur 8. Varehandelsomsetning etter handelskonsept, (mrd kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi 2.2.2 Sa mlet omsetning VG1 - Dagligvare Varegruppe 1 handels ofte lokalt, enten nært hjemmet, nært arbeidsplassen/skolen, eller langs reiseruten. Generelt venter man å finne mange VG1 butikker i handelsomlandet. Selvsagt finner man VG1 - butikker i byene og tettst edene, men ofte (oftere enn for VG2 og VG3) ligger det også VG1 - butikker utenfor tettsteder og andre naturlige handelssentra. Figur 9 viser at VG1 omsettes veldig ma ng e steder i Oppland fylke, både i byer/tettsteder, og i mer grisgrendte strøk utenfor de definerte handelssentrene. Faktisk fin ner vi en del VG1 omsetning på steder med svært liten fastboende befolkning i Oppland fylke. Det henger trolig sammen med hytteturisme (mer om dette i kapittel 2.3.1.3 «Hyttemarked»). 18

Figur 9. Varehandelsomsetning pr km 2 Varegruppe 1 (VG1) 19

Figur 10. Varehandelsomsetning VG1 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundreg istrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 10 viser hvordan VG1 - omsetningen f ordeler seg på ulike tettsteder (a lle tettstedene i kakediagrammet er ikke nevnt ved navn i indeksen til høyre). Figuren viser at Lille hammer og Gjøvik er de klart største handelssentraene, også for VG1. Imidlertid ser vi at spredningen er stor nesten 60 tettsteder har VG1 omsetning. I tillegg ser vi at en st or del av omsetningen foregår «u tenfor tettsted». 2.2.3 Samlet omsetning VG2 Detaljhandel/Fagvarer Var egruppe 2 handles sjeldnere. Varene har ofte en større verdi, noe som gjør at konsumenten ofte er villig til å reise lengre for å handel disse varene, og ofte gjennomføres handelen på en dedikert innkjøpsreise. Konsumenten har gjerne planlagt innkjøpet, in nkjøpsstedet og innkjøpsreisen. Varen kan som regel bæres relativt enkelt, slik at bil ikke er en forutsetning for å få den med seg hjem. Varehandelsaktørene om selger slike varer trenger ofte et større handelsomland en VG1 - butikkene, for å få tilstrekkel ig omsetningsvolum og lønnsomhet. Kombinert med konsumentens vilje til å reise lengre for denne typen varer er det naturlig at VG2 - omsetningen foregår på færre handelssteder enn VG1 - omsetningen. 20

Figur 11. Varehandelsomsetning pr km 2 - Varegruppe 2 (VG2) Figur 11 viser veldig tydelig at det foregår VG2-omsetning på langt færre steder enn for VG1. I svært liten grad foregår det VG2-omsetning utenfor sentrene som er definert i fylkesdelplanen. De regionale handelssentrene Lillehammer, Gjøvik, Otta, Vinstra, Raufoss, Gran og Fagernes er sentrale handelssteder for VG2. Vi ser dessuten at Hamar og Hønefoss er handelssteder med stor omsetning av VG2. Samtidig kjenner vi igjen den samme store variasjonen mellom sentrene, som vi så i søylediagrammene i avsnitt 2.2.1. 21

Figur 12. Varehand elsomsetning VG2 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 12 illustrere r mye av det sa m me som kartet på foregående side. Lillehammer og Gjøvik er fortsatt de klart største sentrene. Den øvrige handelen er imidlertid fordelt på lang færre handelssteder enn vi så for VG1. 2.2.4 Samlet omsetning VG3 Store varer Store varer (VG3) har mange av de samme egenskapene som VG2. De handles sjelden, er ofte dyre, og innkjøpene er som regel planlagt. Imidlertid er dette varer som er vanskeligere å bære, og ofte trengs det bil eller annen transporttjeneste for å f rakte varen hjem. Eksempler på s tore varer kan være vaskemaskiner, byggevarer, møbler, kajakk etc. Butikkene som omsetter VG3 - varer søker ofte å legge til rette for at kundene kan komme med bil. Mange av butik kene legges bevisst utenfor sentrum, for å få bedre plass til parkeringsplass, varelager etc. 22

Figur 13. Varehandelsomsetning pr km 2 - Varegruppe 3 (VG3) Figur 13 viser at VG3-omsetningen foregår på langt færre steder enn VG1-handel, akkurat som vi så for VG2. Det er mange likhetsstrekk mellom kartet for VG3 og VG2. Mye av handelen foregår nært sentrene. Samtidig ser vi at VG3-omsetningen er litt mindre sentrumsbundet enn VG2. - Nord i Valdres ser man for eksempel at mens mye av VG2-omsetningen foregår på Beitostølen så forgår VG3-omsetningen i Røn, Heggenes og Ryfoss. - På Hadeland ser vi at mens VG2-handel er konsentrert i blant annet Jevnaker, Brandbu/Jaren og Gran, så er en betydelig andel av VG3-omsetningen lokalisert i mellom disse sentrene. 23

- I Gjøvik ligger tyngdepunktet for VG2 - handel nord øst i sentrum, omtrent der CC Gjøvik ligger, mens tyngdepunktet for VG3 ligger ve st for sentrum, omtrent der BigB ox - området Kallerud ligger. Figur 14. Varehandelsomsetning VG3 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundreg istrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 14 viser at VG 3 omsettes i færre antall tettsteder enn VG2, henholdsvis 36 og 48 tettsteder. Samtidig ser vi, som for VG1, at en stor del av handelen foregår utenfor sentrumsgrensen til et navngit tettsted. Lillehammer og Gjøvi er de største handelsstedene, også for VG3. 2.2.5 Samlet omsetning Netthandel Netthandelen øker og utgjør en stadig større andel av handelsvolumet. Netthandel, i likhet med postordrehandel, åpner for at store volumer kan omsett es gjennom en stor sentralisert butikk/ordremottak/lager, for så å distribueres via Posten, eller andre. Store handelsvolumer konsentreres således på et relativt lite antall butikker, slik som Komplett.no, Ellos, etc. Ut fra vårt datagrunnlag finner vi a t bedrifter i Oppland som kategoriserer seg selv som postordre/netthandelsbutikker omsetter handelsvarer til hele landet for om lag 85 mill kr. Til sammenlig ning handler Opplendingene hand elsvarer på nett for nærmere 1,3 mrd. kr (se avsnitt 2.3.1.2 ). Netthandelsnæringen i Oppland klarer altså bare å kapre en liten andel av det totale netthandelsvolumet i fylket. N etthandel fører dermed til en netto handelslekkasje ut av Oppland fylke på ca. 1,2 mrd. kr. 2.3 ETTERSPØRSEL Samlet etterspørsel fra Opplands befolkning er beregnet til 16,4 mrd. kr. I tillegg kommer etterspørsel fra ikke - opplendinger som eier hytter i Oppland på om lag 0, 65 mrd. kr. 24

Om lag 40% av etterspørselen er dagligvarer, og det samme gjelder fagvarer. Store varer utgjør knappe 20% av etterspørselen. Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Nettbutikker i Oppland omsetter for ca. 85 mill kr. Netthandel fører til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Samtidig bringer det et vareutvalg man vanligvis må til byene for å finne, ut til det lokale postkontoret - også i grisgrendte strøk. Den samlede etterspørselen er størst i Gjøvikregionen, deretter følger Lillehammerregionen og Hadelandsregionen. Etterspørselen etter varer er fremskrevet til 2025, basert på SSBs befolkningsprognoser og en årlig vekst i disponibel inntekt på 1,6%. Befolkningen vokser sterkest i Hadelandsregionen (11%). I Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og i Valdres ventes en mer forsiktig vekst. 2.3.1 Dagens etterspørsel Vi beregner den samlede etterspørselen etter varer i Oppland som summen av konsumet til Opplands egen befolkning og konsumet fra ikke-opplendinger som eier hytte i Oppland (omtales i avsnitt 2.3.1.3). Det samlede konsumet etter varer er beregnet til 16,4 mrd. kr fra befolkningen 5. Av dette er vel 1,3 mrd. kr netthandel, der 1,2 mrd. går ut av fylket, slik at 15,2 mrd. handles fysisk i Oppland 6. Etterspørselen fra hytteturister anslås til ca. 0,65 mrd 7. Det gir en samlet etterspørsel mot varehandelsbedrifter i Oppland på ca. 15,85 mrd. kr. Når det gjelder pendling så har Oppland fylke en netto pendling ut av fylket. I overkant av 7000 opplendinger pendler daglig ut av fylket. Etterspørselseffekten av dette er vanskelig å beregne, ettersom vi vet for lite om hvor mange som dagpendler, ukependler eller bor utenfor sin folkeregistrerte adresse i lengre perioder. 7000 pendlere utgjør 3-4% av befolkningen. 2.3.1.1 Befolkning Etterspørselen fra Opplands egen befolkning beregnes basert på grunnkretsnivå, basert på SSB-data om: 5 Se avsnitt 2.3.1.1 6 Se avsnitt 2.3.1.2 7 Se avsnitt 2.3.1.3 25

Gjøvik Lillehammer Østre Toten Vestre Toten Gran Lunner Nordre Land Jevnaker Nord-Aurdal Gausdal Sel Nord-Fron Søndre Land Øyer Ringebu Vågå Sør-Fron Øystre Slidre Sør-Aurdal Dovre Lom Vestre Slidre Skjåk Lesja Vang Etnedal - Antallet husholdninger i grunnkretsen - Fordeling på ulike typer husholdninger (enslige, enslige med barn, par uten barn, par med barn og øvrige) i grunnkretsen - Inntekt for de respektive husholdningstyper på kommunenivå - Typisk handlekurv for de respektive husholdningstypene på nasjonalt nivå Basert på dette grunnlaget beregnes et etterspørselsmønster og -volum pr grunnkrets, som vi fordeler på de tre varegruppene VG1-3, som beskrevet i avsnitt 2.1.3. Med denne etterspørselsinformasjonen på grunnkretsnivå kan vi aggregere etterspørselstall etter geografisk nivå og varegruppe. Figur 15. Etterspørsel etter varer, alle varegrupper, etter kommune, (mill kr). Tall i mill kr. Kilde:SSB, Brønnøysundreg, Geodata, A&S 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Ser vi på etterspørselen pr varegruppe 1-3 så er VG1 og VG2 nesten like store, mens omsetningen av VG3-varer ligger på omtrent halvparten av nivået til de to andre gruppene, se Figur 16. 26

Figur 16. Etterspørsel etter varer, etter varegruppe og region, (mill kr). Kilde: SSB, A&S 3 000 2 500 2 000 1 500 VG1 VG2 VG3 1 000 500 - Figur 16 viser at etterspørselen er størst i Gjøvikregionen. Lillehammerregionen er nest størst og deretter ser vi at Hadeland også er en region med relativt stor etterspørsel fra egen befolkning. Befolkningens etterspørsel i Valdres og oppover i Gudbrandsdalen er noe mindre. 2.3.1.2 Netthandel Virke startet opp målinger av netthandel i 2013. Basert på nøkkeltall fra denne undersøkelsen 8 kan vi beregne et netthandelsvolum pr kommune, basert på befolkningens sammensetting (kjønn og alder). Figur 17. Netthandel i Oppland (mill kr) kr 156 kr 1 281 kr 1 687 Tjenester Varer Uspesifisert Samlet antar vi at Opplands befolkning netthandler for 3,1 mrd. kr. Av dette utgjør varer ca. 41%. Opplendingene netthandler dermed varer for om lag 1,3 mrd. kr pr år. Siden netthandelsbedriftene i 8 Netthandelsvolumer totalt, brutt ned på kjønn og alder 27

Oppland bare omsetter for om lag 85 mill. kr, så gir dette en netto handelslekkasje ut av fylket på 1,2 mrd. kr. Denne delen av opplendingenes vareetterspørsel blir altså ikke omsatt i Opplands varehandelsbutikker. 2.3.1.3 Hyttemarked Oppland er det fylket med flest fritidseiendommer. Figur 18 viser tettheten av hytter i Oppland. Det er lett og se store hytteområder som for eksempel Bjorli, Beitostølen, Vaset, Sjusjøen, Nordseter, Hafjell, Skeikampen og Venabu. Figur 18. Hyttetetthet pr km 2 28

I følge SSB var det 47 296 fritidseiendommer i Oppland i pr 2014. Buskerud er nest størst med 44 547 og Sør-Trøndelag nummer tre med 30 631. Det er derfor naturlig å se på etterspørselen fra hytteturister i en handelsanalyse for Oppland. Det er imidlertid viktig å skille mellom konsumet til de hytteeierne som er bosatt i Oppland og de som ikke er det. Varekonsumet til de som bor i Oppland er allerede inkludert i beregningene som er gjort for Opplandsbefolkning i avsnitt 2.3.1.1, og denne må ikke telles dobbelt. En oversikt fra Østlandsforskning, Matrikkelen og Kartverket viser bostedskommunen for alle som eier hytter i Oppland. Av alle hyttene i Oppland så - eies 18 % av hyttene av innbyggere som bor i samme kommune som hytten ligger - eies 31 % av hyttene av innbyggere i Oppland - eies 69 % av hyttene av innbyggere med folkeregistrert adresse utenfor Oppland I den Nasjonale Fritidsboligundersøkelsen fra 2008 blir det gjort rede for ulike kostnadskomponenter knyttet til det å eie og bruke en fritidseiendom. Undersøkelsen ser på fire ulike komponenter: kostnad pr overnattingsdøgn 9, pr dagsbesøk, eie og hold av fritidsbolig 10 og oppussing og vedlikehold 11. Kostnadskomponentene inneholder både tjenestekjøp og varehandel. Basert på informasjon i Fritidsboligundersøkelsen anslår vi følgende varehandelsandeler: Kostnadskomponent Andel varehandel Overnattingsdøgn: 59% Dagsbesøk 59% Eie og hold: 40% Oppussing og vedlikehold: 69% Det varierer hvorvidt hytteturistene handler nært hjemstedet (utenfor Oppland) eller nært hytta (i Oppland). Denne studien støtter seg primært på hyttebruksundersøkelser for henholdsvis Sjusjøen, Synndalen og Hol, Rollag og Sigdal (Buskerud). Vi har lagt mest vekt på undersøkelsene fra Oppland. Det er ikke entydig hvor stor andel av varekonsumet til hytteeierne som legges igjen lokalt. For denne undersøkelsen har vi valgt å legge til grunn følgende andeler: 9 Eks dagligvarer, servering, utstyr, transport, underholdning 10 Eks festavgift, brøyting, gass, materialer, møbler, håndverkere 11 Eks utvidelse av hytte, uthus, garasje, innlegging av strøm, vann, kloakk, bredbånd 29

Kostnadskomponent Andel kjøpt lokalt Overnattingsdøgn: 70% Dagsbesøk 50% Eie og hold: 75% Oppussing og vedlikehold: 75% Fritidsboligundersøkelsen beregner totale konsumtall for Oppland spesifisert på de fire kostnadskomponentene. Rapporten er fra 2008, så vi oppdaterer disse konsumtallene med den generelle konsumveksten nasjonalt, målt i løpende priser i perioden fra 2008 til 2014. Denne er i følge SSB 20%. Med de forutsetningene vi nå har nevnt beregner vi etterspørselen til hytteeiere som ikke er bosatt i Oppland i Tabell 1. Total etterspørsel etter varer i Oppland fra hytteeiere som ikke allerede bor i Oppland er ca. 650 mill kr pr år i 2014. Regnestykket bygger på en lang kjede av forutsetninger som vist i tabellen, og er derfor beheftet med en del usikkerhet. Tabell 1. Hytterelatert varehandel (mill kr). Kilde: TØI, SSB, HIL, HIB, BFK, Matrikkelen, Østlandsforskning, A&S Kostnadskategori Forbruk til Forbruk Kostnader Kostnader til SUM overnattingsbesøk dags-besøk til hold og eierskap oppussing og vedlikehold Hyttekonsum, Totaltall fra Kr 589 Kr 56 Kr 747 Kr 547 Kr 1 939 Fritidsboligundersøkelsen 2008 Forbruksvekst, løpende priser 2008-20% 20% 20% 20% 20% 2014 Totalt hyttekonsum 2014 Kr 707 Kr 67 Kr 896 Kr 656 Kr 2 327 Andel varehandel 59% 59% 40% 69% 54% Hytterelatert varehandel 2014 Kr 417 Kr 40 Kr 354 Kr 453 Kr 1 264 Andel Ikke-Opplendinger 70% 70% 70% 70% 70% Hytterelatert varehandel 2014, ikke- Kr 292 Kr 28 Kr 248 Kr 317 Kr 885 Opplendinger Andel kjøpt lokalt 70% 50% 75% 75% 73% Hytterelatert varehandel 2014, handlet i Oppland av ikke-opplendinger Kr 204 Kr 14 Kr 186 Kr 238 kr 642 2.3.2 Fremtidig etterspørsel i 2025 Fremtidig behov styres av hvor stor etterspørsel som kan ventes i fremtiden. Den fremtidige etterspørselen styres først og fremst av vekst i befolkningen og vekst i befolkningens forbruk. Vi legger vi til grunn at konsumveksten pr innbygger vil følge lønnsutviklingen, som igjen vil følge veksten i faktorproduktivitet som man finner i Regjeringens perspektivmelding fra 2013. Frem til 2025 forventes en gjennomsnittlig vekst i faktorproduktiviteten på 1,6% årlig. For perioden fra 2014 til 2025 utgjør det en samlet vekst på om lag 21%. Vi legger til grunn en vekst i forbruket pr innbygger tilsvarende dette. For befolkningsveksten legger vi til grunn SSBs befolkningsprognoser - MMMM-scenariet. 30

Figur 19. Vekst i befolkningen, (antall innbyggere). Kilde: SSB 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2014 2025 Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten kommer på Hadeland (11% i perioden). For Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Gudbrandsdalen ventes en nedgang i befolkningen på 1-2%. Valdres vokser forsiktig med 3%. Samlet for fylket ventes 6% vekst i befolkningen. For hyttevolumet legger vi til grunn samme konsumvekst som for befolkningen, samt en vekst i antall hytter på 1,5% pr år, slik vi har observert for de siste 10 årene i Oppland. Dagens etterspørsel fra hytteturister på 0,65 mrd. kr, øker dermed til 0,9 mrd. kr i 2025. 2.4 DEKNINGSGRADER Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig overdekning av dagligvarehandel. Hyttemarked og turisme er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder. Lillehammerregionen og Valdres har en tydelig overdekning av varehandel. For Valdres er det spesielt dagligvarer og i noen grad store varer som bidrar til dette. Lillehammerregionen har overdekning på alle varegrupper. Gjøvikregionen og Hadeland har et tilbudsunderskudd som antyder handelslekkasjer ut av regionen. I Gudbrandsdalsregionene er det en kraftig overdekning av dagligvarer, mens Nord- Gudbrandsdal også har en overdekning av salg av store varer. Når det gjelder fagvarer, varegruppen som gjerne knyttes sterkest til by-/tettstedshandel, er det kun Lillehammerregionen som har overdekning. Alle de fem andre regionene opplever handelslekkasje ut av regionen innenfor denne varegruppen. Ved å dividere varehandelstilbudet med varehandelsetterspørsel i et handelsomland får man omlandets dekningsgrad. Dersom dekningsgraden er én betyr det at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, og innbyggeren får dekket sitt handelsbehov innenfor det definerte handelsomlandet. 31

Dersom dekningsgraden er mindre enn én, betyr det at tilbudet ikke oppfyller de etterspørselsbehovene som finnes i det definerte omlandet, og noen av konsumentene må oppsøke butikker utenfor omlandet for å få dekket sine varehandelsbehov en handelslekkasje. Er dekningsgraden større enn én er tilbudet større enn den lokale etterspørselen i omlandet. I beregningen av dekningsgrader ser vi kun på etterspørselen fra den folkeregistrerte befolkningen. Vi har ikke informasjon om etterspørsel fra hytteeiere pr kommune, men vi gir noen kommentarer rundt dette der det er relevant. Dekningsgrader beregnes gjerne på fylkes- og kommunenivå, men vi har også beregnet dem på regionsnivå. Typisk venter man å finne dekningsgrader større enn én i de kommunene der det ligger regionale handelssenter. Tilsvarende venter man å finne dekningsgrader mindre enn én i kommunene rundt regionssenteret, fordi befolkningen her naturlig drar til regionssenteret for å handle, spesielt for varer innenfor varegruppe 2 og 3. 2.4.1 Fylke Vi har beregnet dekningsgraden for fylket basert på den samlede etterspørselen fra befolkningen, 16,4 mrd. kr. Vi ser at dette gir en dekningsgrad så vidt over én for fylket. Imidlertid vet vi at 1,2 mrd. kr handles på internett hos bedrifter utenfor fylket. På den annen side bidrar hytteturister med en etterspørsel på ca. 0,65 mrd. kr. Summen av dette er at dekningsgraden beveger seg noe høyere enn den viste søylen, ca. 5% overdekning samlet sett. Figur 20. Dekningsgrad Oppland fylke. Kilde: Analyse & Strategi 1,2 Dekningsgrad Oppland 1,15 1,1 1,05 1 0,95 0,9 0,85 0,8 Samlet VG1 VG2 VG3 Hva kan forklare at det omsettes for større verdier enn det etterspørres? Det er mange usikkerhetsmomenter i disse tallene, og presisjonsnivået kan fremstå som større enn hva som er reelt. Foruten unøyaktigheter i omsetningstall på bedriftsnivå og usikkerheter i beregning av befolkningens og hytteturistenes etterspørsel, vil vi nevne utelatelse av etterspørsel fra turister 32

(utover hytteturister) og bedrifter, som to viktige årsaker til at etterspørselstallene kanskje er noe lave. Ser vi på varegruppene så er det en overdekning av VG1 på fylkesnivå. Vi tror hytteturistene kan være en viktig forklaring til dette (se avsnitt Dekningsgrader - regioner2.4.2). Det er en underdekning for VG2. Det kan muligens forklares med handelslekkasje mot store byer som Hønefoss, Hamar og Oslo, kanskje særlig for varetyper med smale målgrupper. For VG3 er det en liten overdekning. Det tror vi også kan ha sammenheng med hytteturisme og utbygging av hytter og hytteområder. 2.4.2 Dekningsgrader - regioner De seks handelsregionene i fylket inneholder både lokale og kommunale sentre, og har hvert sitt regionale handelssenter. Det er derfor interessant å se på dekningsgraden på regionsnivå for å vurdere det samlede handelstilbudet i hver region. Kan innbyggerne i hver region vente å få dekket sitt varehandelsbehov i den regionen de bor, eller er det nødvendig å reise til en annen region? Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi viser dekningsgradene pr region. Vi ser at Lillehammerregionen har en sterk overdekning. Det kan se ut til at Lillehammer regionen fyller et varehandelsbehov utover sin egen befolkning. Det er interessant å se på de tre regionene i Gudbrandsdalen samtidig. Nord-Gudbrandsdalen og Midt-Gudbrandsdalen har sterk overdekning av VG1. Dette tror vi henger tett sammen med hytteturisme. Samtidig har disse to nordligste regionene en kraftig underdekning av VG2. Det kan se ut som om Lillehammer i kraft av sin størrelse og bymiljø, tiltrekker seg VG2-handel fra de to nordlige regionene. Når det gjelder VG3 så har Nord-Gudbrandsdalen underdekning på dette også, mens både Lillehammerregionen og Midt- Gudbrandsdalen har overdekning. Igjen er det naturlig å tenke hytte(ut)bygging. 33

Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 1,0 0,5 - Gjøvikregionen, der den andre store byen i fylket ligger, har en underdekning. Gjøvikregionen er en region som favner 5 kommuner, og i de ytre delene av regionen er det nok mange som til tider velger å handle i Lillehammer, Hamar eller Hønefoss. Hadelandsregionen er en region med relativt stor og voksende befolkning. Det utvikles mye handel blant annet rundt Brandbu/Jaren og Gran, men samlet sett er det altså en underdekning i denne regionen. Hønefoss, Gjøvik og Oslo, representerer attraktive handelssteder i nærheten av regionen og kan således være en forklaring på handelslekkasjen. Valdres har mange av de samme trekkene som Midt-Gudbrandsdalen. Det er en kraftig overdekning av VG1, og også noe overdekning av VG3. Dekningsgraden for VG2 ligger så vidt under 1. Det ligger store hytteområder som Beitostølen, Fjellstølen, Vaset og Syndin i regionen, og det er naturlig å tro at disse bidrar til markedsgrunnlaget for VG1 og VG3 handelsbedriftene. 2.4.3 Dekningsgrader - kommuner Nedenfor følger en gjennomgang av dekningsgrader i hver enkelt kommune, gruppert etter region. Dekningsgradene for kommune er beregnet etter samme metode som for fylket og regionene. Vi har også sett på det fremtidige behovet for handelstilbud i hver kommune. Dagens dekningsgrader er beregnet ved å dividere dagens handelstilbud på dagens etterspørsel. Ved å erstatte dagens etterspørsel med forventet etterspørsel i 2025, får vi nye dekningsgrader for 2025, gitt et uendret 34

handelstilbud. Ettersom etterspørselen i 2025 er høyere enn dagens etterspørsel, faller alle disse dekningsgradene. Hvilken vekst i handelstilbudet må til for å opprettholde dagens dekningsgrad? Vi benytter dette spørsmålet til å vise fremtidig behov for vekst. Dette er en indikator for hvor stor vekst som kreves pr kommune for å opprettholde dagens situasjon med de over- og underdekninger som er identifisert. Om kommuner og fylkeskommunen ønsker å for eksempel redusere handelslekkasjer må det etableres mer handel enn det behovet som synliggjøres nedenfor. 2.4.3.1 Lillehammerregionen Figur 22. Dagens dekningsgrad, Lillehammerregionen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet Figur 23. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Lillehammerregionen (omsetning pr mill kr) 1 500 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1,0 1 000 500 0,5 - Lillehammer Øyer Gausdal - Lillehammer Øyer Gausdal Kilde: Analyse & Strategi Lillehammer by er det klart største tettstedet i Lillehammerregionen. Vi ser at handelen i Øyer og Gausdal gir et godt tilbud til befolkningen innen VG1, men for de øvrige varegruppene reiser nok de fleste til Lillehammer for å handle. Trolig kombinerer mange dette med sin arbeidsreise, ettersom det også er en stor arbeidsinnpendling til Lillehammer fra Øyer og Gausdal. I Lillehammerregionen er det først og fremst i Lillehammer at veksten ventes å komme frem mot 2025. Om man ønsker å redusere handelslekkasjen ut av Øyer og Gausdal, må tilbudet i disse kommunene styrkes mer. 2.4.3.2 Gjøvikregionen 35

Figur 24. Dagens dekningsgrad, Gjøvikregionen Figur 25. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Gjøvikregionen (omsetning pr år, mill kr) 2,5 1 200 VG1 VG2 VG3 Samlet VG1 VG2 VG3 Samlet 1 000 2,0 800 1,5 600 1,0 400 0,5 - Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land 200 - Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Kilde: Analyse & Strategi Gjøvikregionen viser mye av de samme trekkene som Lillehammerregionen. Gjøvik er den klart største byen i regionen, og tiltrekker seg handel fra de øvrige kommunene. Dette gjelder for alle varegrupper. Unntaket er Nordre Land. Dokka har utviklet seg til å bli et sterkt kommunalt handelssenter som ser ut til å dekke handelsbehovene til egen befolkning både av VG1 og VG2. Det er noe underdekning her også, i VG2. Det kan være en del detalj- og fagvarer som man må til en større by for å handle. I Gjøvikregionen kommer den sterkeste veksten i Gjøvik kommune, men også i de to Totenkommunene ventes en vekst på om lag 6%. Med Gjøvik som viktigste handelssted er det her behovet for økt handel kommer. I Søndre og Nordre Land ventes det mer forsiktig befolkningsvekst. Dokka, som dekker mye av handelsbehovet i Nordre Land må øke sitt handelstilbud noe, i takt med befolkningsveksten. 2.4.3.3 Nord-Gudbrandsdalen 36

Figur 26. Dagens dekningsgrad, Nord-Gudbrandsdalen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1,5 1,0 0,5 Figur 27. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Nord-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr) 140 VG1 VG2 VG3 Samlet 120 100 80 60 40 20 - Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel - Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: Analyse & Strategi Nord-Gudbrandsdalen har en overdekning av VG1,men en underdekning av handelstilbud totalt sett. Figur 26 viser at dette gjelder for de fleste kommunene i regionen. Sel, der det regionale handelssenteret Otta ligger, er den kommunen der dekningsgraden ligger nærmest én. For kommunene Dovre og Lom kjenner vi igjen mange av trekkene fra andre kommuner med stor hyttepopulasjon. For kommunene Lesja, Vågå og til dels Skjåk, ser det ut til at befolkningen i stor grad må ut av kommunen for å handle VG2- og VG3-varer. For å opprettholde dagens dekningsgrader i kommunene i Nord-Gudbrandsdal er det særlig Sel (der regionssenteret Otta ligger) som må utvide sitt handelstilbud. Alle kommunene må utvide sitt VG1- tilbud for å kunne opprettholde den høye dekningsgraden de har per i dag. I og med at dette er tett knyttet opp mot hytteturisme, bør fremtidig vekst i hytteturisme i den enkelte kommune vurderes når man skal planlegge konkrete utvidelser av tilbudet - det samme gjelder også for VG3. Nord- Gudbrandsdalen har en sterk underdekning av handelstilbud både for VG2 og VG3. Om man ønsker å bringe mer balanse mellom tilbud og etterspørsel for VG2 og VG3 i denne regionen så må handelstilbudet økes mer enn det som indikeres på Figur 27. I en region der befolkningen bor spredt og markedsgrunnlaget er lite, er det en begrensning for hvor mange bærekraftige handelssteder det er rom for. 37