Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

Transkript

1 Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

2 I denne rapporten finner en relevant tallmateriale knyttet til utvikling i Valdressamfunnet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Statistikknett, Statens Vegvesen og Statens Landbruksforvaltning. Det er områdene hytter og fritidsbosteder, demografi, sysselsetting, etablering, varehandel, vegtrafikk og utvikling i landbruket som her blir belyst. I tillegg til å ta for seg tall fra Valdres, har vi på en del områder også tatt med statistikk fra Nord-Gudbrandsdal og Hallingdal naboregioner det er naturlig å sammenligne seg med. Tallene er bearbeidet av Valdres Næringshage. Mer statistikk finnes på hjemmesidene til Valdres Næringshage as, Fagernes

3 1. Antall hytter 2013 Antall hytter oppgis som enheter. Unntatt fra dette er enheter som hører til driftsenheter i landbruket som for eksempel støler og skogshusvære. Ferieleiligheter eid av private og campingvogner med «spikertelt» kommer heller ikke med i statistikken. Vi regner med at det finnes rundt 500 private leiligheter og 1400 «spikertelt» på campingplasser som brukes som faste fritidsboliger. Tar vi med disse vil det totale antall fritidsboliger være ca enheter. Tabellen viser dagens bestand av hytter i den enkelte kommune og for hele regionen. Kommune Hytter Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Vang Valdres samlet Hyttebestanden og antall innbyggere i den enkelte kommune og totalt for Valdres.

4 Valdres er den største hytteregionen i Innlandet. Tabellen viser en sammenligning mellom Valdres, Hallingdal og Nord-Gudbrandsdal. Lillehammerregionen med kommunene Gausdal, Øyer, Lillehammer og Ringsaker er også en betydelig hytteregion med totalt fritidsboliger i 2010 (Fritidsboligundersøkelse Gausdal, Øyer, Lillehammer og Ringsaker, 2009/2010, Norsk Turistutvikling as). Region Valdres Hallingdal Nord- Gud.dal Antall nybygg og renoveringer i hyttebestanden Tabellen viser hvor mange nye hytter som er godkjent bygd det enkelte år i Valdres. Det knytter seg en del unøyaktigheter til disse tallene for det enkelte år fordi innrapporteringen fra kommunene til kartverket foregår sporadisk.

5 Man regner med at en fritidsbolig renoveres ca. hvert 25 år. Med en bestand på ca enheter i Valdres vil dette bety at det potensielt sett er ca. 700 renoveringsprosjekter hvert år. For regionens byggebransje kan dette være av stor betydning. Fordelt på kommuner vil antall prosjekter være omtrent slik: Kommune Renoveringsprosjekter årlig Sør-Aurdal 139 Etnedal 88 Nord-Aurdal 167 Øystre Slidre 135 Vestre Slidre 99 Vang 65 Valdres samlet 693 Hytteeierens bosted Tabellen er basert på en adressesortering av hytteeiere foretatt med basis i registrene kommunene bruker til innkreving av renovasjonsavgift. Område Ant % Totalt ,00 % Oslo ,26 % Akershus ,80 % Østfold ,24 % Vestfold 442 2,59 % Buskerud ,03 % Telemark 86 0,50 % Sørlandet 98 0,58 % Sør- Vestlandet 50 0,29 % Sogn og Fjordane 325 1,91 % Hordaland 529 3,10 % Møre og Romsdal 13 0,08 % Hedmark 352 2,07 % Oppland - Valdres ,06 % Valdres 589 3,46 % Trøndelag 88 0,52 % Nord Norge + Svalbard 62 0,36 % Skandinavia 12 0,07 % Europa for øvrig 8 0,05 % Nord Amerika 2 0,01 % Asia og Afrika 2 0,01 %

6 Tabellen viser at om lag 75% av alle som eier hytte i Valdres er bosatt rundt Oslofjorden, I underkant av 10% bor i Oppland utenom Valdres, mens ca. 3,5% er bosatt i Valdres. 4. Gjestedøgnstatistikk Fritidshus. Vi må støtte oss til ulike spørreundersøkelser og forskningsresultater for å anslå hvor mange gjestedøgn det er i hyttene i Valdres. Basert på et gjennomsnitt kan vi bruke 155 gjestedøgn i året per hytte. Tallet vil variere mye etter standard, beliggenhet og reiseavstand. Når det gjelder fritidsleiligheter vet vi at tallet noe høyere, og vi har valgt å bruke 170 gjestedøgn per enhet. For «spikerteltenhetene» bruker vi 110 gjestedøgn.

7 Følgende tabell viser anslagsvis antall gjestedøgn i fritidshus i Valdres. Kommune Hytter Gjestedøgn Sum gjestedøgn 0542 Nord-Aurdal 0540 Sør-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Etnedal Vang Totalt hytter Ferieleiligheter «Spikertelt» Sum Valdes Kommersielle senger Tallene viser hvor mange gjester som har overnattet i hoteller, kommersielle leiligheter, fjellstuer og pensjonater, såkalte varme senger. Utviklingen siste fem år har vært slik:

8 I motsetning til gjestedøgn på fritidsboliger er gjestedøgn i varme senger relativt få i Valdres, spesielt sammenlignet med Hallingdal.

9 5. Befolking Folketallet per 1/ i de seks Valdreskommunene var som tabellen viser: Kommune Folketall i kommunen Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Vang Valdres samlet Utviklingen de fem siste årene viser marginale bevegelser, det har ligget stabilt rundt innbyggere Ser vi utviklingen fra 1970 til 2010 er folketallet i Valdres også relativt stabilt. Det har riktignok vært noen variasjoner, men folketallet i dag ligger bare ca. 300 under nivå. I Nord- Gudbrandsdal har folketallet i samme periode sunket med ca mennesker, mens det i Hallingdal har økt med ca Befolkning i regionene per 10. år Region Valdres Hallingdal N-Gud.d

10 Folketallsutviklingen er stort sett stabil på grunn av større innflytting enn utflytting. Ser vi på antall dødsfall og antall fødsler ser vi et økende fødselsunderskudd de siste årene.

11 Aldersfordelingen i befolkningen viser en sterk overvekt av aldersgruppen over 45 år. Dette sett i forhold til en normalbefolkning i Norge. Denne aldersklassen vokser raskt og med et betydelig fødselsunderskudd vil vi etter hvert få en meget høy andel av vår befolkning over pensjonsalder 15 til 20 år fram i tid. 6. Sysselsetting Andelen av befolkningen som er sysselsatt er høy i Valdres. Dette skyldes stort sett de demografiske forholdene med en stor andel av befolkningen i «arbeidsfør alder». Andel sysselsatte er høyere enn i Oppland generelt og resten av landet. Vi har en noe større andel pensjonister enn landet for øvrig. Andelen uføretrygdede eller går på arbeidsavklaring ligger på landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten er betydelig mindre enn både i Oppland i for hele landet. Arbeidsstyrken er relativt stabil, men tendensen er at den har vært noe synkende de siste årene

12 Følgende tabell viser arbeidsstyrken fordelt på bransjer. Det er helse og sosialtjenester, handel og service og bygg og anlegg som er de største bransjene. Antall sysselsatte i offentlig sektor ligger på ca. 30% av arbeidsstyrken. Tallet er ganske stabilt og ligger omtrent på landsgjennomsnittet.

13 7. Etableringer Antall etableringer varierer noe fra år til år, med en svakt økende tendens. Etableringer fordelt på bransjer i 2012.

14 Det er enkeltpersonforetak som er desidert mest brukte organisasjonsformen i Valdres. I praksis betyr dette små bedrifter ofte uten noen ansatte utenom eieren. 8. Varehandel Begrepet varehandel er all detaljhandel utenom drivstoff og verksteder. Vi ser først på omsetning varehandel fra hyttene. Her er det brukt gjennomsnittstall for antall gjestedøgn (se kap. 4) og beregnede tall for forbruk per gjestedøgn. Kommune Hytter Gjestedøgn Sum gjestedøgn Omsetning pr. gjestedøgn Sum omsetning 0542 Nord-Aurdal Sør-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Etnedal Vang Valdres

15 Statistisk Sentralbyrå beregner omsetning i detaljehandel per innbygger. Vi ser for eksempel at en kommune som Nord-Aurdal ligger høyt over landsgjennomsnittet (kr per ). Dette skyldes at regionsenteret tiltrekker seg handel fra de andre kommunene i tillegg til en betydelig handel fra hyttefolket. Vi ser en klar handelsakse i Valdres som går gjennom de definerte bygdesentrene Bagn Fagernes/Leira Beitostølen. Vang, Vestre Slidre og Etnedal har mindre handelstilbud og taper omsetning. Prosentvis fordeling per kommune i forhold til totalen i Valdres gir følgende oppstilling:

16 9. Vegtrafikk For Valdres har vi valgt målepunktet Leira. Dette er et målepunkt som fanger opp mye lokaltrafikk, samtidig som det inkluderer trafikk både fra E 16, RV 33 (over Tonsåsen) og trafikk fra RV 51 over Golsfjellet. Det er målinger fra år til år som gir oss tendensene og er interessante. Andel tunge kjøretøy i prosent av totaltrafikk.

17 Vi tar med også med statistikk for E 6 på Otta og RV 7 målt på Flå. Disse målepunktene tar ikke opp i seg så stor del av lokaltrafikken som målepunktet på Leira. Gjentatte målinger viser likevel om trafikkmønsteret i Sør-, Nord- og Vest aksen endres over tid. Andelen av tunge kjøretøy er viktig parameter her.

18 10. Utvikling i landbruket Landbruket har tradisjonelt vært den viktigeste næringen i Valdressamfunnet. Vi ser at dette endrer seg sakte men sikkert. Tabellen viser utviklingen både i antall aktive gårdbrukere (målt som de som får produksjonstillegg) og i dyrket areal. Den negative utviklingen går raskere i Valdres enn i Hallingdal og Nord- Gudbrandsdal.

19 For å lese mer om statistikk fra Valdres, gå inn på