Bibliotekstatistikken 2013

Transkript

1 folkebibliotekene i Oppland

2

3 Innhold Innledning Bakgrunnsdata Befolkning Bibliotekavdelinger Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993? Lønnsregnskap Medieregnskap Kommunenes medieregnskap 2013 og Kommunenes medieregnskap Kommunenes medieregnskap Oppsummering: Kommunenes medieregnskap 2013 og Brukes folkebibliotekene mer eller mindre i 2013 enn i 1993? Besøk Utlån «Bruk av bibliotektjenesten» Besøk og utlån fordelt etter kommune Besøk og utlån fordelt etter kommune Oppsummering: besøk og utlån fordelt etter kommune 1993 og Er det i 2013 noen sammenheng mellom bruken av bibliotekene og bibliotekenes personalog medieressurser? Bruken av bibliotekene og bibliotekenes personalressurser Bruken av bibliotekene og bibliotekenes medieressurser Oppsummering: sammenheng mellom bruken av bibliotekene og bibliotekenes personal- og medieressurser Oppsummering Bibliotekstatistikken folkebibliotekene i Oppland... 15

4 Innledning Oppland fylkesbibliotek ønsker med denne rapporten å gi en oversiktlig og systematisk framstilling av bibliotekstatistikken for folkebibliotekene i Oppland. Vinklingen på statistikkheftet vil variere fra år til år. I år er hovedfokuset på folkebibliotekenes økonomi. Er det i 2013 noen sammenheng mellom bruken av bibliotekene og bibliotekenes medie- og personalressurser? Det er også interessant å se på folkebibliotekenes utvikling over tid. Vi kommer derfor til å sammenlikne bibliotekenes statistikktall fra 2013 med tallene fra 1993 for å finne svar på følgende: Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i dag enn for 20 år sida? Brukes folkebibliotekene mer eller mindre i 2013 enn i 1993? Å sammenlikne bibliotekenes regnskapstall kan være vanskelig. Det kan være direkte misvisende. Husleieutgifter er et eksempel på det. Noen bibliotek har husleieutgifter i sine regnskapstall, andre har det ikke. Det samme gjelder datautgifter og samleposten «andre utgifter». Å sammenlikne bibliotekenes totale driftsregnskap blir dermed lite hensiktsmessig. Vi har derfor konsentrert oss om de regnskapstallene som er sammenliknbare «Lønn og sosiale utgifter til folkebibliotek» og «kjøp av medier». Statistikken bygger på kommunenes egne opplysninger. Tallene er levert til Nasjonalbiblioteket. Bibliotekstatistikken 2013 er utarbeidet av Øystein Stabell, Rådgiver Oppland Fylkesbibliotek 1

5 1. Bakgrunnsdata 1.1 Befolkning Totalt i Oppland 1. januar januar Bare ett fylke hadde lavere folkevekst enn Oppland i 2013; Sogn og Fjordane. Jevnaker, Lunner, Gjøvik og Vestre Toten er de kommunene med prosentvis høyest befolkningsvekst i Lesja og Vestre Slidre har størst prosentvis befolkningsnedgang samme år. Dersom man ser på regionene i Oppland, har Hadeland, Lillehammer og Gjøvik hatt en liten befolkningsvekst, mens regionene Valdres, Nord- og Midt Gudbrandsdalen hadde en liten nedgang i samme periode. Trenden forsterker seg hvis man sammenlikner med tall fra De samme regionene, særlig Hadeland og Lillehammer har hatt en forholdsvis stor befolkningsøkning, mens regionene Nord- og Midt Gudbrandsdalen har hatt en befolkningsnedgang i perioden 1993 til Bibliotekavdelinger I dag er 40 bibliotekavdelinger i drift i Oppland; 26 hovedbibliotek og 14 filialer. I 1993 var det 69 bibliotekavdelinger i drift i Oppland; 26 hovedbibliotek og 43 filialer. Som i resten av landet, har det skjedd en enorm forandring av bibliotekstrukturen i Oppland de siste 20 årene. Det er 29 bibliotekfilialer færre i dag enn for 20 år siden. 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993? Tabell 1. Totalt lønnsregnskap og medieregnskap i Oppland Totalt i Oppland i 2013-kroner 2013 (konsumprisindeks 1,48) Lønnsregnskap kr kr Lønnsbevilgningen per kr 81 kr 120 kr 197 innbygger Antall årsverk 65,43 66,83 Antall innbyggere per innb innb. stilling Medieregnskap kr kr kr Mediebevilgningen per innbygger kr 31 kr 46 kr 39,5 I den videre sammenlikningen mellom 1993 og 2013 bruker vi 1993-kroner omregnet til kroneverdien i SSBs konsumprisindeks slår fast at en 1993-krone tilsvarer 1,48 kroner i

6 2.1 Lønnsregnskap I gjennomsnitt brukte Oppland kr 197 per innbygger til lønn til bibliotekansatte i 2013, mens det i 1993 ble brukt kr 120. Det brukes betydelig mer penger i 2013 enn i 1993 på lønn til ansatte i bibliotekene, samtidig som antall stillinger er tilnærmet konstant (tabell 1). Det betyr at lønnsveksten de siste 20 år har vært kraftig, og mye høyere enn konsumprisindeksen. Bibliotekarer er ikke et høytlønnet yrke i dag. Det er dermed rimelig å anta at lønnsveksten gjenspeiler den generelle lønnsveksten i offentlig sektor. 2.2 Medieregnskap Det ble brukt kr til innkjøp av bøker og andre medier i folkebibliotek i Oppland i Mediebevilgningen per innbygger for Oppland var kr 39,5. Medieregnskapet i 1993 var klart høyere enn i Omregnet til 2013-kroner ble det brukt kr til medier i Sett i forhold til befolkningsmengde er medieregnskapet i % av medieregnskapet i 1993, 1,2 millioner kroner lavere. En annen interessant forskjell mellom 1993 og 2013 er at «medier» i 1993 var så godt som ensbetydende med bøker. I 2013 forholder bibliotekene seg til flere medietyper, særlig lydbøker og film. I 1993 sto bøker for 93 % av det totale utlånet, mens det samme tallet i 2013 er 73 %. Det er færre bibliotekfilialer det skal kjøpes medier til i 2013, men bibliotekene må i dag kjøpe inn flere medietyper enn for 20 år siden, og pengebruken til medier er i snitt 14 % lavere enn i

7 Kommunenes medieregnskap 2013 og 1993 Tabell 2. I tabellen er kommunene rangert fra høyest til lavest medieregnskap per innbygger i Kommune REGNSKAP REGNSKAP, REGNSKAP MEDIER PROSENT AV REGNSKAP, MEDIER MEDIER TOTALT PER 1993 MEDIE- INNBYGGER- INNBYGGER- MEDIER TOTALT (2013- TOTALT PER INNBYGGER BUDSJETT PER TALL TALL TOTALT kroner) INNBYGGER (2013-kroner) INNBYGGER Vang ,1 39,3 320 Skjåk ,9 70,2 165 Lom ,4 70,0 142 Øystre Slidre ,8 60,5 153 Dovre ,9 72,2 94 Sel ,4 73,8 91 Lesja ,6 67,4 91 Nord-Fron ,3 69,2 78 Jevnaker ,8 52,3 93 Ringebu ,9 48,6 99 Sør-Fron ,9 54,1 89 Sør-Aurdal ,4 54,7 85 Lunner ,1 36,3 116 Vestre Slidre ,9 59,6 69 Vågå ,6 52,3 76 Østre Toten ,8 50,7 77 Etnedal ,4 46,1 83 Gran ,3 33,7 111 Nordre Land ,8 32,1 112 Nord-Aurdal ,3 43,5 77 Lillehammer ,1 39,8 81 Søndre Land ,7 72,0 43 Vestre Toten ,4 37,3 82 Gausdal ,5 35,6 72 Øyer ,6 52,5 47 Gjøvik ,7 32,3 67 Total ,5 46, Kommunenes medieregnskap 2013 Vang, Skjåk, Lom og Øystre Slidre er de kommunene som i 2013 brukte mest penger på medier per innbygger, med Vang på topp med kr 126,1. Gjøvik, Øyer, Gausdal og Vestre Toten brukte minst penger på medier per innbygger, med Gjøvik på bunn med kr 21,7. Det er altså et stort sprik mellom kommunene som bruker mest på medier og de som bruker minst. Det er stort sett de små kommunene som bruker mest penger til mediekjøp per innbygger, mens det stort sett er større kommuner som bruker minst. Det vil være dyrere å tilby en god bibliotektjeneste i 4

8 Vang Skjåk Lom Øystre Slidre Dovre Sel Lesja Nord-Fron Jevnaker Ringebu Sør-Fron Sør-Aurdal Lunner Vestre Slidre Vågå Østre Toten Etnedal Gran Nordre Land Nord-Aurdal Lillehammer Søndre Land Vestre Toten Gausdal Øyer Gjøvik Kroner Bibliotekstatistikken 2013 en kommune med få innbygger enn i en kommune med mange innbyggere. Et eksempel: Etnedal bruker kr 38 per innbygger på medieinnkjøp mens Lillehammer bruker kr 32 per innbygger. Mediebudsjettet til Etnedal er kr , mens Lillehammer sitt er kr Dette vil med stor sannsynlighet si at det er vanskeligere for Etnedal og drive en god samlingsutvikling enn Lillehammer, til tross for at Etnedal bruker mer penger per innbygger til medier Kommunenes medieregnskap 1993 Sel, Dovre og Søndre Land var de kommunene som i 1993 brukte mest penger på medier per innbygger, med Sel på topp med kr 74. Nordre Land, Gjøvik og Gran brukte minst penger på medier per innbygger, med Nordre Land på bunn med kr Oppsummering: Kommunenes medieregnskap 2013 og 1993 Selv om den totale bruken av penger til medier i folkebibliotek har gått ned med 14 %, viser tabellen at det er kommuner som bevilger mer penger til biblioteket i 2013 enn i Vang, Lom, Skjåk, Øystre Slidre, Lunner, Gran og Nordre Land gjør det. Dette illustreres tydeligere i figuren under (figur 1). Figur 1: I figuren er kommunene rangert etter høyest til lavest medieregnskap per innbygger i ,0 Kroner brukt til medier per innbygger 120,0 100,0 80,0 60,0 40, ,0 0,0 Figuren viser også at noen bibliotek har hatt en markant nedgang i medieregnskapet på disse 20 årene. Søndre Land har hatt den største nedgangen. Kommunen brukte i 1993 kr på medier. I 2013 brukte de kr Søndre Land har 43 % av mediebudsjettet de hadde i Det er en dramatisk nedgang. 5

9 Gjøvik har 67 % av det mediebudsjettet de hadde i 1993, selv om de i 1993 var den kommunen som brukte nest minst på medier per innbygger. Hvis Gjøvik skulle hatt det samme medieregnskapet per innbygger i 2013 som de hadde i 1993, så skulle de ha brukt kroner mer i Variasjonen mellom kommunene med hensyn til bevilgninger var mye høyere i 2013 enn i I 2013 var variasjonsspennet mellom kommunene fra høyest kr 126,1 til lavest kr 22 per innbygger. I 1993 var variasjonsspennet fra høyest kr 72 til lavest kr 32 per innbygger. Ut fra dette er rimelig å anta at hvilken bibliotektjeneste innbyggerne i Oppland har i dag, er mye mer avhengig av hvilken kommune du bor i, enn det var for 20 år sida. 3. Brukes folkebibliotekene mer eller mindre i 2013 enn i 1993? Tabell 3: Totalt besøk og utlån i Oppland 1993 og 2013 Totalt i Oppland Besøk Besøk per innbygger 3,8 4,6 Utlån Utlån per innbygger 4,7 4,9 «Bruk av bibliotektjenesten» 8,5 9,6 3.1 Besøk Det totale bibliotekbesøket per innbygger er 28 % høyere i 2013 enn i En markant høyning. Dette til tross for at det er 29 færre bibliotekavdelinger i Oppland i dag enn for 20 år sida. Og til tross for at bibliotekene i dag i snitt har mindre penger til kjøp av innhold (bøker, lydbøker, film o.l.). Antall bibliotekstillinger er tilnærmet det samme i dag som i Det betyr at bibliotekressursene i dag har blitt samlet på færre bibliotekavdelinger. Dette har ført til bedre åpningstider på de gjenværende bibliotekavdelingene, særlig på kommunenes hovedbibliotek. Gjennomsnittlig åpningstid på hovedbibliotekene i Oppland i 1993 var 23 timer per uke. I 2013 var tallet 30 timer per uke. Det er også sannsynlig å anta at en mer samlet bibliotekressurs har ført til større muligheter for bibliotekutvikling i de gjenværende bibliotekavdelingene. Et eksempel på dette er antall kommuner som mottok eksterne prosjektmidler til bibliotekutvikling. I 1993 mottok fire av 26 kommuner prosjektmidler, i 2013 mottok 14 av 26 kommuner prosjektmidler til bibliotekutvikling. Vi har også sett i løpet av de siste fire årene en svært stor økning i antall arrangementer, både for barn og voksne som blir gjennomført i biblioteket. Dette kan være noen av indikatorene på at folkebiblioteket har utviklet seg fra å være en institusjon som hovedsakelig drev med bokutlån, til å bli en institusjon som i tillegg er en viktig kulturell og sosial møteplass i lokalsamfunnet. 6

10 3.2 Utlån Det totale medieutlånet er også høyere i 2013 sammenliknet med 1993, men økningen er prosentvis langt lavere enn besøket. Det blir utlånt i gjennomsnitt 2 % flere medier per innbygger i 2013 enn i «Bruk av bibliotektjenesten» Vi har valgt å summere indikatoren «besøk per innbygger» med indikatoren «utlån per innbygger». Summen av indikatortallene har vi valgt å kalle «bruk av bibliotektjenesten». Når Telemarkforskning lager sin Kulturindeks, benytter de seg kun til indikatorene «besøk per innbygger» og «utlån per innbygger». De lar indikatorene vekte likt i den videre behandlingen av dataene ( Vi benytter samme modell hvis et bibliotek har 5 besøk per innbygger og 4 utlån per innbygger vil «bruk av bibliotektjenesten» være 9. Den totale «bruk av bibliotektjenesten» per innbygger er 13 % høyere i 2013 (9,6) enn i 1993 (8,5). 7

11 3.3.1 Besøk og utlån fordelt etter kommune 1993 Tabell 4: I tabellen er kommunene sortert fra høyest til lavest «bruk av bibliotektjenesten» per innbygger Kommune INNBYGGER- TALL BESØK BESØK PER INNBYGGER UTLÅN TOTALT UTLÅN PER INNBYGGER BRUK AV BIBLIOTEK- TJENESTEN Sør-Aurdal , ,5 12,2 Gjøvik , ,2 11,8 Nord-Fron , ,5 11,2 Lillehammer , ,8 11,0 Søndre Land , ,1 10,7 Lunner , ,5 10,3 Øystre Slidre , ,0 8,9 Lom , ,4 8,1 Vestre Toten , ,0 8,0 Øyer , ,6 7,9 Dovre , ,1 7,7 Sel , ,0 7,7 Gran , ,9 7,5 Ringebu , ,3 7,4 Skjåk , ,1 7,3 Lesja , ,3 6,5 Etnedal , ,3 6,5 Nordre Land , ,7 6,4 Sør-Fron , ,0 6,1 Nord-Aurdal , ,6 6,0 Vestre Slidre , ,0 5,7 Østre Toten , ,1 5,4 Jevnaker , ,3 5,2 Vågå , ,0 5,0 Vang , ,0 4,0 Gausdal , ,6 3,9 Sør-Aurdal, Gjøvik, Nord-Fron og Lillehammer hadde høyest «bruk av bibliotektjenesten» i 1993, Sør- Aurdal på topp med 12,2. Nederst er Gausdal, Vang og Vågå, med Gausdal på bunn med 3,9. Gjøvik hadde høyest besøk per innbygger (6,6), etterfulgt av Lillehammer (6,2) og Nord-Fron (5,7). Sør-Aurdal hadde høyest utlån per innbygger (8,5), etterfulgt av Søndre Land (7,1) og Øystre Slidre (7,0). 8

12 3.3.2 Besøk og utlån fordelt etter kommune 2013 Tabell 5: I tabellen er kommunene sortert fra høyest til lavest «bruk av bibliotektjenesten» per innbygger Kommune INNBYGGER- TALL BESØK BESØK PER INNBYGGER UTLÅN TOTALT UTLÅN PER INNBYGGER BRUK AV BIBLIOTEK- TJENESTEN Lom , ,9 19,3 Vang , ,8 17,7 Øystre Slidre , ,8 14,0 Gran , ,5 13,6 Skjåk , ,3 13,3 Lillehammer , ,6 12,6 Dovre , ,0 12,5 Sel , ,0 11,9 Østre Toten , ,7 10,1 Jevnaker , ,2 9,8 Etnedal , ,5 9,8 Gausdal , ,3 9,5 Lesja , ,6 9,2 Vågå , ,6 9,1 Sør-Aurdal , ,0 8,9 Nordre Land , ,9 8,1 Nord-Fron , ,7 7,8 Nord-Aurdal , ,9 7,7 Vestre Toten , ,3 7,6 Gjøvik , ,0 7,6 Ringebu , ,0 7,4 Lunner , ,4 7,1 Sør-Fron , ,2 5,7 Øyer , ,4 5,2 Søndre Land , ,6 4,6 Vestre Slidre , ,8 4,1 I 2013 er det Lom, Vang og Øystre Slidre som hadde høyest «bruk av bibliotektjenesten» per innbygger i Oppland, med Lom på topp med 19,3. Dette er betydelig høyere enn Sør-Aurdal sitt topptall fra 1993 (12,2). Nederst er Vestre Slidre, Søndre Land og Øyer, med Vestre Slidre på bunn med 4,1. Vang hadde det desidert høyeste besøket per innbygger (11,9), etterfulgt av Lom (8,3) og Lillehammer (8,0). Lom hadde det desidert høyeste utlånet per innbygger (10,9), etterfulgt av Skjåk (8,3) og Sel (7,0). 9

13 3.4 Oppsummering: besøk og utlån fordelt etter kommune 1993 og 2013 Det er påfallende hvor liten sammenheng det er i kommunenes plassering når man sammenlikner tabellene fra 1993 og Kommuner som var høyt oppe i 1993 kan befinne seg langt nede i 2013 og vice versa. De tydeligste eksemplene er Søndre Land og Vang. Søndre Land hadde den femte høyeste «bruk av bibliotektjenesten» i 1993, og det var bare to bibliotek som hadde et høyere utlån. I 2013 er det bare ett bibliotek som har et lavere tall enn Søndre Land. Utlånet har stupt fra 7,1 utlån per innbygger til 2,6. Vang har hatt en helt motsatt utvikling. I 1993 var det bare n kommune som hadde et lavere «bruk av bibliotektjenesten» per innbygger enn Vang. Besøket var 1,0 per innbygger, det aller laveste i Oppland. I 2013 er tallet 11,9, det desidert høyeste besøkstallet i Oppland i Alle de tre kommunene som lå øverst i 1993, Sør-Aurdal, Gjøvik og Nord-Fron, er i 2013 under midten. Årsaken til dette er helt sikkert sammensatt. Noen bibliotek som lå langt nede i besøk og utlån i 1993 kan ha fått nye og sentrale biblioteklokaler. Noen kommuner har i denne 20-årsperioden samlokalisert folkebiblioteket med videregående skole (Gran, Gausdal og Østre Toten) noe som har en positiv effekt på bruken av biblioteket. Andre bibliotek har blitt samlokalisert med kommunens servicetorg (eksempelvis Etnedal, Sør-Fron), noe som har en positiv effekt på åpningstider, som igjen kan påvirke bruken positivt. I noen kommuner kan innbyggernes bruksmønster ha forandret seg. Hvis det for eksempel har blitt bygd et stort kjøpesenter i kommunen, vil det kunne skje forskyvninger i hvor folk oppholder seg. Dersom innbyggernes nye bruksmønster er nærmere eller lengre unna biblioteket enn tidligere, kan også dette være en faktor på om biblioteket er mer eller mindre brukt i dag enn for 20 år sida. En annen årsak kan være at noen bibliotek rett og slett er bedre drevet enn andre. Men uavhengig av alle andre årsaker hvor stor betydning har bibliotekenes økonomi for hvordan biblioteket brukes? 10

14 4. Er det i 2013 noen sammenheng mellom bruken av bibliotekene og bibliotekenes personal- og medieressurser? For å finne svaret på spørsmålet i kapitteloverskriften, vil vi se på sammenhengen mellom indikatoren «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» (se beskrivelse av indikatoren s. 7) og indikatorene «regnskap lønnsutgifter per innbygger» og «regnskap medieutgifter per innbygger». 4.1 Bruken av bibliotekene og bibliotekenes personalressurser Tabell 6: I tabellen er kommunene sortert fra høyest til lavest regnskap lønn- og sosiale utgifter per innbygger Kommune INNBYGGER-TALL BRUK AV BIBLIOTEK- TJENESTEN REGNSKAP, LØNN OG SOSIALE UTGIFTER REGNSKAP LØNN OG SOSIALE UTGIFTER PER INNBYGGER Lom , Skjåk , Dovre , Vang , Lesja , Sør-Aurdal , Nord-Fron , Sel , Øystre Slidre , Etnedal , Gran , Nordre Land , Østre Toten , Vestre Toten , Sør-Fron , Jevnaker , Nord-Aurdal , Søndre Land , Vågå , Ringebu , Lunner , Gjøvik , Lillehammer , Øyer , Gausdal , Vestre Slidre , Total , Tabell 6 viser at 8 av de 9 bibliotekene med en «bruk av bibliotektjenesten» over 10, ligger over midten av tabellen (tabellen er sortert fra høyest til lavest regnskap lønn og sosiale utgifter per innbygger). Vestre Slidre ligger nederst både i «bruk av bibliotektjenesten» og «regnskap lønnsutgifter per innbygger». Det ser dermed ut som det er en sammenheng mellom «bruk av bibliotektjenesten» og «regnskap lønnsutgifter per innbygger». Men hvilken sammenheng er det, og hvor stor er sammenhengen? 11

15 Bruk av bibliotektjenesten per innbygger Bibliotekstatistikken 2013 For å finne svaret, må vi foreta en regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er innen statistikk en kvantitativ analyse av sammenhenger mellom en avhengig variabel og en eller flere uavhengige variable. I vårt tilfelle har vi i figur 2 brukt «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» som responsvariabel (Yaksen) og «lønn og sosiale utgifter per innbygger» som forklaringsvariabel (X-aksen). Figur 2: Regresjonsanalyse: Sammenhengen mellom «bruk av bibliotektjenesten per innbygger» og «lønnsutgifter per innbygger» y = 0,03x + 2,90 R² = 0, Lønn/sosiale utgifter per innbygger Regresjonskoeffisienten, R2, går fra 0 til 1, hvor 0 er ingen sammenheng mens 1 er perfekt sammenheng. En regresjonskoeffisient mellom 0,5 og 0,6 er en klar sammenheng. Figur 2 viser at R2 er 0,57. Med så mange datapunkter er det statistisk helt usannsynlig at sammenhengen har oppstått av en ren tilfeldighet. Med tanke på alle andre årsakssammenhenger (se s. 10) er det påfallende hvor stor sammenheng det er mellom bruken av biblioteket og lønnsutgiftene per innbygger. 12

16 4.2 Bruken av bibliotekene og bibliotekenes medieressurser Tabell 7 : I tabellen er kommunene sortert fra høyest til lavest «regnskap medieutgifter per innbygger» Kommune INNBYGGERTALL (SSB 2014) BRUK AV BIBLIOTEK- TJENESTEN REGNSKAP, MEDIER TOTALT REGNSKAP MEDIER TOTALT PER INNBYGGER Vang , ,1 Skjåk , ,9 Lom , ,4 Øystre Slidre , ,8 Dovre , ,9 Sel , ,4 Lesja , ,6 Nord-Fron , ,3 Jevnaker , ,8 Ringebu , ,9 Sør-Fron , ,9 Sør-Aurdal , ,4 Lunner , ,1 Vestre Slidre , ,9 Vågå , ,6 Østre Toten , ,8 Etnedal , ,4 Gran , ,3 Nordre Land , ,8 Nord-Aurdal , ,3 Lillehammer , ,1 Søndre Land , ,7 Vestre Toten , ,4 Gausdal , ,5 Øyer , ,6 Gjøvik , ,7 Total , ,5 Tabell 7 viser at 6 av de 9 bibliotekene med en «bruk av bibliotektjenesten» over 10, har høyest «regnskap medier totalt per innbygger». Noen kommuner bryter sammenhengen. Lillehammer, Gran og Østre Toten har alle høyere bibliotekbruk enn medieregnskapet skulle tilsi. Vestre Slidre og Sør-Fron har lavere bibliotekbruk enn medieregnskapet skulle tilsi. Men også når man sammenlikner «bruk av bibliotektjenesten» og «regnskap medier totalt per innbygger» ser det ut til å være en sammenheng. 13

17 Bruk av bibliotektjemesten Bibliotekstatistikken 2013 Figur 3: Regresjonsanalyse: Sammenhengen mellom «bruk av bibliotektjenesten» og «medieregnskap per innbygger» y = 0,11x + 3,98 R² = 0, Medieregnskap per innbygger I figur 3 er regresjonskoeffisienten (R2) 0,61. Også når man sammenlikner «bruk av bibliotektjenesten» og «mediekjøp per innbygger» er det en stor sammenheng mellom kommuner som har et høyt medieregnskap per innbygger og bruken av biblioteket. 14

18 "Bruk av bibliotekets tjeneste" Bibliotekstatistikken Oppsummering: sammenheng mellom bruken av bibliotekene og bibliotekenes personal- og medieressurser I tabell 2 (s.4) og figur 1 (s.5) så vi tydelig hvordan kommunene Vang og Søndre Land har utviklet seg fra 1993 til Vang har gått fra å være en kommune som brukte lite penger på bibliotek til å bli en kommune som satser på bibliotek. Utviklingen i Søndre Land har gått i motsatt retning. I figur 4 har vi vist hvordan denne utviklingen har gitt seg utslag i bruken av de to bibliotekene. Figur 4: «Bruken av bibliotektjenesten per innbygger» i Vang og Søndre Land i 1993 og S. Land 1993 Vang "Medieregnskap per innbygger" De røde firkantene er de andre kommunenes bibliotek i Den blå firkanten er Søndre Land i 2013 og den grønne firkanten er Vang i Vang har beveget seg fra lavest bruk til å bli det biblioteket som har nest høyest bruk av bibliotektjenesten. Det er påfallende hvordan sammenhengen er mellom kommunens satsning og bibliotekets høye bruk. Det samme kan sies om Søndre Land. Vi har også sett på om det er en sammenheng mellom kommunens lønnsutgifter per innbygger og medieregnskap per innbygger. Også her er det en klar sammenheng. Kommuner med høye lønnsutgifter per innbygger har også et høyt medieregnskap per innbygger. Disse to faktorene er avgjørende for bruken av bibliotektjenesten. 5. Oppsummering Bibliotekstatistikken folkebibliotekene i Oppland Kommuner som satser økonomisk på bibliotektjenesten får tilbake en bibliotektjeneste som blir en enda viktigere institusjon for kommunens innbyggere. Det er ingen andre faktorer som i så stor grad sikrer en høy bruk av kommunens folkebibliotek. I Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 ), som ble lagt frem våren 2013 av Enger-utvalget, ble det pekt på at folkebibliotekene har vært en klar budsjett-taper som ikke har nytt godt av regjeringens kulturløfter. Folkebibliotekene eies av kommunene. Enger-utvalget beskriver bibliotekene som den kulturelle grunnmuren i Norge, og mener at de systematisk har vært nedprioritert og underfinansiert. 15

19 Den 1. juni 2013 ble det vedtatt ny biblioteklov. Den største endringen for folkebibliotekene er at det nå er lovpålagt at de skal drive aktiv formidling, og være en arena for offentlig samtale og debatt. I den nye 1 Målsetting (formålsparagrafen) heter det nå: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Denne statistikkoversikten for folkebibliotekene i Oppland har vist at det er en klar sammenheng mellom kommunenes økonomiske prioriteringer og bruk av biblioteket. Det vil komme økte krav til fremtidige bibliotektjenester i forbindelse med ny biblioteklov. Kvaliteten på tjenestene til kommunenes innbyggere vil fortsatt være avhengig av kommunenes prioriteringer. 16