Planprogram for Nittedalsgata 50

Planprogram for Nittedalsgata 50

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål 1.1 Innledning 1.2 Bakgrunn 1.3 Formål med planarbeidet 1.4 Kort orientering om prosjektet 1.5 Rammer og føringer 1.5.1 Nasjonale og reg. rammer og føringer 1.5.2 Kommunale planer 2 Planprosess og medvirkning 2.1 Plantype 2.2 Konsekvensutredning 2.3 Framdrift 2.4 Informasjon og medvirkning i planprosessen 3 Dagens situasjon i planområdet 3.1 Avgrensning av planområdet 3.2 Gjeldende regulering 3.3 Bebyggelse 3.4 Byrom og plasser 3.5 Landskap, parker og grøntstruktur 3.6 Lokalklima og solforhold 3.7 Trafikkforhold 4 Planlagt arealbruk 4.1 Bebyggelse 5 Alternativsvurderinger 5.1 Alternativ 0 5.2 Alternativ 1 5.3 Alternativ 2 6 Utredningstemaer/virkninger av planen 6.1 Utredningsnivå og metode 6.2 Trafikk 6.3 Byrom og bebyggelse 6.4 Øvrige temaer som inngår i planbeskrivelen 6.5 Risiko og sårbarhet

1 Bakgrunn og formål 1.1 Innledning 1.2 Bakgrunn Lillestrøm er i sterk vekst, og er av alle relevante overordnede myndigheter utpekt som en av byene i Norge som skal vokse raskest først og fremt med bakgrunn i de store infrastrukturinvesteringene Nedre Romerike og spesielt Lillestrøm er blitt begunstiget med de siste tiårene. Denne utviklingen gjør at sentrumsnære tomter med funksjoner ellers assosiert med byens periferi, blir interessante med tanke på sentrumutvikling. HRTB Arkitekter AS har for oppdragsgiver Nittedalsgata 50 AS påbegynt reguleringsarbeid for Nittedalsgata 50. Eiendommen har med sin sentrumsnære beliggenhet og tomtestørrelse et potensial for utvikling. Eiendommen ligger innenfor området som er definert som sentrumsformål i gjeldende kommuneplan. 1.3 Formål med planarbeidet Planarbeidet skal legge til rette for sentrumsbebyggelse med høyere utnyttelse ihht overordnede planer, samt konkretisere kommuneplanens urbanstrategi vekst innenfra og ut ved å legge til rette for volum og byrom i god harmoni med omgivelsene. Det skal legges til rette for god funksjonsfordeling, og en styrking av forbindelser for myke trafikanter, for derigjennom å binde området bedre sammen med resten av sentrum. 1.4 Kort orientering om prosjektet Dagens bygningsmasse ble oppført i 1985, og er i sin helhet utleid til COOP Obs. Bygget har en grunnflate på ca 7 000 kvm, og inkluderer en mindre underetasje som i dag delvis benyttes som butikkareal. Totalt areal er på ca 10 500 kvm. Området kvartal SF3 i kommuneplanens arealdel ønskes regulert til kombinert bebyggelse med fleksible rammer for funksjonsfordeling, slik at planen blir et robust verktøy for videre byutvikling. 1.5 Rammer og føringer 1.5.1 Nasjonale og reg. rammer og føringer Plan og bygningsloven Nasjonale forventninger til den kommunale plan leggingen Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for kjøpesentre Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan Romerike møter framtida

1.5.2 Kommunale planer - Energi- og klimaplan Energi- og klimaplanen for Skedsmo kommune inneholder mål, strategier og tiltak som vil være viktige skritt på veien for å få en mer effektiv energi- og ressursutnyttelse i Skedsmo kommune. Dette vil gi en bærekraftig utvikling og være kommunens bidrag for å unngå global oppvarming, ved at klimagassutslippene i kommunen reduseres. Energi- og klimaplanen omfatter tiltak som er knyttet til kommunal drift og tjenesteyting, samt til kommunen som geografisk område. Den skal legges til grunn for all arealdisponering, planlegging og annen virksomhet i kommunen. - Samferdselsstrategi 2009 2050 Et ønske om en miljøvennlig og bærekraftig areal- og transportutvikling. Strategien har som to av målsetningene å gjøre transportbehovet så lite som mulig og å påvirke reisemiddelvalget bort fra bil. Da er samordnet areal- og transportutvikling trukket frem som det mest sentrale tiltaket, og bruk av ABC-prinsippet og knutepunktstrategien som viktige virkemiddel. Med bakgrunn i dette må det i planarbeidet gjøres vurderinger rundt bærekraft med tanke på hvor mange som i fremtiden vil bo og leve her. - Byutvikling og urban strategi 2050 perspektiv Hensyn til bykjernens historiske særpreg som flisby og å fortetting som ivaretar og styrker byen og byrommenes kvaliteter og identitet. - Grøntplan Hovedmålet med Grøntplanen er å synliggjøre Skedsmos særpreg, og bidra til å sikre befolkningens behov for rekreasjonsområder innenfor byggesonen, samt bidra til en urban byutvikling i tråd med byøkologiskeprinsipper. Grøntplanen er en frittstående tematisk, ikke juridisk bindende plan. - Kommuneplan Gjeldende Kommuneplan 2015-2026 disponerer planområdet til framtidig sentrumsformål. Blant de viktigste bestemmelsene til felt for framtidig sentrumsformål, er krav om kvartalsvis regulering og normhøyde 4-6 etasjer. Ved høyder utover denne, må spesifikke vilkår i kommuneplan bestemmelsene oppfylles. I overgangssoner mot tilstøtende småhusbebyggelse skal det gjøres tilpasninger mhp form, funksjon, volum og høyder. Innenfor arealet avsatt til sentrumsformål er det som hovedregel ikke tillatt med boligformål i 1. og 2. etasje.

2 Planprosess og medvirkning 2.1 Plantype Arbeidet blir utført som detaljplan etter 12-2 i plan- og bygningsloven. 2.2 Konsekvensutredning 2.3 Framdrift For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn gjelder krav om konsekvensutredning (KU). Planer som omfatter næringsbygg med et bruksareal på mer enn 15 000 m2 skal alltid konsekvensutredes. Denne reguleringsplanen skal ikke sette en begrensning på 15 000 kvm næringsareal, og omfattes således av kriteriet om bruksareal. Det skal dermed utarbeides konsekvensutredning av planen. Planprogrammet skal fastsette hvilke forhold som skal utredes, se kapittel 6. Faser i planarbeidet Innhold og medvirkning Utarbeidelse og behandling Tidspunkt Oppstartssak Skedsmo kommune august 2016 Forslag til planprogram Varsel om oppstart/ høring av planprogram Avgrensning av planarbeidet, målsetting, avklaring hensyn Sendes til grunneiere og høringsinstanser. Kunngjøring HRTB arkitekter/skedsmo kommune september 2016 HRTB arkitekter des 2016 feb 2017 Arbeid med avklaring Aktuelle parter og Skedsmo kommue/hrtb arkitekter jan - feb 2016 kommunen Fastsettelse av planprogram Skedsmo kommune mars 2017 Utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning Politisk behandling av planforslag Vurderinger av merknader, utredninger, møter med kommunen HRTB arkitekter og konsulenter jan - aug 2017 Skedsmo kommune aug 2017 Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Sendes til grunneiere og høringsinstanser. Kunngjøring Skedsmo kommune aug - okt 2017 Bearbeiding av planen, behandling av merknader Godkjenning av reguleringsplan Avklaring med aktuelle parter Skedsmo kommune/hrtb arkitekter okt - des 2017 Skedsmo kommune jan 2018

2.4 Informasjon og medvirkning i planprosessen Plan- og bygningsloven stiller krav om at den som fremmer planforslag, pålegges å Iegge til rette for medvirkning. Planmyndigheten har videre plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. Forslagsstiller ønsker tidlig medvirkning fra alle relevante aktører, og vil i samråd med kommunen invitere disse til separate eller felles møter så snart høringen av planprogrammet er gjennomført. Ved høring av planforslaget etter førstegangsbehandling vil det bli avholdt informasjonsmøte. 3 Dagens situasjon i planområdet 3.1 Avgrensning av planområdet

3.2 Gjeldende regulering - dagens situasjon

3.3 Bebyggelse Dagens bygningsmasse ble oppført i 1985, og er i sin helhet utleid til COOP Obs. Bygget har en grunnflate på ca 7 000 kvm, og inkluderer en mindre underetasje som i dag delvis benyttes som butikkareal. Totalt areal er på ca 10 500 kvm. 3.4 Byrom og plasser Kvartalet domineres av parkeringsplassen til COOP, og er av lite urban karakter. 3.5 Landskap, parker og grøntstruktur Området er tilnærmet flatt på c+106, og omkranses av utvidede trafikkrabatter, samt trerekke mot sør 3.6 Lokalklima og solforhold Lillestrøm har typisk innlandsklima. Solforholdene på tomta er gode da tomta ligger i et flatt, åpent landskap. 3.7 Trafikkforhold Kvartalet ligger i et relativt trafikkert område. På nordsiden ligger Nittedalsgata som er hovedinnfartsåren i forlangelsen av Strømsveien, på sørsiden Jonas Lies gate, som er leddet mellom øst- og vestsiden av det sørlige sentrum.

4 Planlagt arealbruk 4.1 Bebyggelse Grunnlaget for planarbeidet er å utnytte tomten i tråd med dens sentrale beliggenhet - med de funksjoner, byrom, gateløp og byggehøyder dette fordrer. Bebyggelsen skal være av eksplisitt urban karakter, og det åpnes for byggehøyder utover de tradisjonelle kategoriene i små og mellomstore norske byer sett i lys av Lillestrøms rolle som vekstmotor på Romerike. 5 Alternativsvurderinger 5.1 Alternativ 0 5.2 Alternativ 1 5.3 Alternativ 2 Planen skal redegjøre for konsekvensene av å ikke gjennomføre tiltaket det såkalte nullalternativet. Ofte blir nullalternativet definert som at området blir bygget ut i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Nullalternativet vil således ble definert som en realisering av gjeldende reg.plan fra 1983. Full utnyttelse med hovedvekt på boligformål. Full utnyttelse med hovedvekt på næringsformål. 6 Utredningstemaer/virkninger av planen 6.1 Utredningsnivå og metode 6.2 Trafikk Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Alle delutredninger skal ha et konkluderende sammendrag som skal settes inn i planbeskrivelsen. For hvert deltema skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene. Det skal også vurderes behov for; - nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket - undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen eller tiltaket Det skal gis forslag til hvordan dette kan gjennomføres. Influensområde for ulike virkninger skal defineres på en entydig måte og kartfestes. Trafikkavvikling, trafikksikkerhet og påvirkning på vegnettet utenfor planområdet skal vurderes for de ulike veialternativene, herunder nullalternativet. Behov for rekkefølgebestemmelser må utredes.

6.3 Byrom, bebyggelse og lokalklima Den planlagte bebyggelsens påvirkning på nær- og fjernmiljøet skal dokumenteres og vurderes, spesielt med tanke på byromsstruktur, sol- og skyggevirkninger og vindforhold. 6.4 Øvrige temaer som inngår i planbeskrivelsen Trafikk og byrom, bebyggelse og lokalklima er temaene som skal utredes i henhold til konsekvensutredningsforskriften. Utover disse er det noen temaer som skal redegjøres for mtp. konsekvenser, dog ikke med samme formelle krav til nivå og metodikk. Disse er: - kulturminner, kulturmiljø - samfunn - muligheter og konsekvenser for privat og offentlig næringsliv - barn og unges interesser - støyforhold fra veitrafikk - geoteknikk - avfallsoppsamling - grønnstruktur og biologisk mangfold 6.5 Risiko og sårbarhet Det vil bli utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealene er egnet for om arealene er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.