(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 216340 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B60C 11/11 (06.01) B60C 11/03 (06.01) B60C 11/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.12.03 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet 12.07.2 (86) Europeisk søknadsnr 0876322.6 (86) Europeisk innleveringsdag 08.06.09 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato.03.17 () Prioritet 07.06.12, JP, 0714989 (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver The Yokohama Rubber Co., Ltd., 36-11 Shimbashi -chome, Minato-kuTokyo - 868, Japan (72) Oppfinner YAMAKAWA, Takahiro,, c/o The Yokohama Rubber Co. LtdHiratsuka Factory2-1 Oiwake, Hiratsuka-shiKanagawa 24-8601, Japan (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Pneumatisk dekk. (6) Anførte publikasjoner EP-A1-0 728 99 EP-A2-1 090 781 FR-A1-2 483 332 JP-A- 02 270 609 JP-A- 0 229 311 JP-A- 09 328 003 JP-A- 016 14 JP-A- 11 11 418 JP-A- 03 211 921 JP-A- 07 062 690

1 Teknisk område [0001] Oppfinnelsen angår et pneumatisk dekk. Utførelsesformer av dekket kan passende brukes som et vinterdekk. Mer spesielt angår oppfinnelsen et pneumatisk dekk som er i stand til å oppnå gode ytelser både på is og under våte forhold. 1 2 3 Bakgrunnsteknikk [0002] Et slitebanemønster som anvendes for mange konvensjonelle vinterdekk, så som piggfrie dekk, er et blokkmønster med mange seiper dannet i hver blokk for å strekke seg i dekkbredderetningen (se f.eks. japansk patentsøknad Kokai med publikasjonsnummer 0-349970). [0003] Minskning av rilleflateandelen som derved øker kontaktflaten, er en effektiv metode for å forbedre ytelsen på is for dekket av den ovenfor nevnte type. Det er imidlertid et problem at bare å redusere rilleflateandelen kan svekke dreneringsfunksjonen og derved senke ytelsen på vått føre. Sagt på en annen måte er det vanligvis et balanseforhold mellom god ytelse på is og god ytelse på vått føre. [0004] FR 2 483 332 A1 beskriver et pneumatisk dekk, men unnlater å vise hver mellomliggende blokkrekke omfattende de flere lange blokker, som hver har en lengde i dekkets omkretsretning som er ekvivalent med den totale lengde av to blokker i den tilsvarende skulderblokkrekke. Sammendrag av oppfinnelsen [000] Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et pneumatisk dekk omfattende: et par første hovedriller som er dannet i det sentrale området av en slitebane og strekker seg i dekkets omkretsretning; et par andre hovedriller som er dannet utenfor de tilsvarende første hovedriller og strekker seg i dekkets omkretsretning; flere første skulderriller og flere andre skulderriller som er anordnet vekslende i dekkets omkretsretning, hvor de første skulderriller hver strekker seg fra én av de to skulderender av slitebanen innover i dekkbredderetningen og er forbundet med den tilsvarende første hovedrille, hvor de andre skulderriller hver strekker seg fra én av de to skulderender av slitebanen innover i dekkbredderetningen, men er ikke forbundet med den tilsvarende første hovedrille; en sentral ribbe som er definert mellom paret av de første hovedriller og som strekker seg kontinuerlig i dekkets omkretsretning; en skulderblokkrekke som er definert mellom hver av de andre hovedriller og en tilsvarende av skulderendene og har flere blokker; og en mellomliggende blokkrekke som er definert mellom hver av de første hovedriller og en tilsvarende av de andre hovedriller og har flere blokker, hvor hver mellomliggende blokkrekke har lange blokker som hver har en lengde i dekkets omkretsretning som er ekvivalent med den totale lengde av to blokker i den tilsvarende skulderblokkrekke, og kjennetegnet ved at hver mellomliggende blokkrekke omfatter: de flere lange blokker som hver har en lengde i dekkets omkretsretning som er ekvivalent med

2 1 2 3 den totale lengde av to blokker i den tilsvarende skulderblokkrekke; og blokker som er anordnet med den samme avstand som avstanden mellom de flere blokker i den tilsvarende skulderblokkrekke. [0006] En fordel som oppnås med utførelsesformene av oppfinnelsen, er å tilveiebringe et pneumatisk dekk som er i stand til å oppnå god ytelse både på is og under våte forhold. [0007] I slitebanemønstrene som anvendes for utførelsesformer av det pneumatisk dekk ifølge oppfinnelsen, er den sentrale ribbe anordnet i det sentrale området av slitebanen, skulderblokkrekkene er anordnet henholdsvis i skulderområdene av slitebanen, og hver mellomliggende blokkrekke har de lange blokker anordnet mellom den sentrale ribbe og den tilsvarende skulderblokkrekke. Som resultat øker rilleflateandelen gradvis fra det sentrale området av slitebanen til hver skulderende. Følgelig har det sentrale området av slitebanen en stor kontaktflate, slik at det pneumatiske dekk oppnår en forbedring av ytelsen på is. I tillegg er de første skulderriller forbundet åpent med den tilsvarende første hovedrille dannet i det sentrale området og resulterer i en forholdsvis stor rilleflateandel i skulderområdene. Følgelig kan det pneumatiske dekk sikre tilstrekkelig dreneringsfunksjon og kan derved oppnå ypperlig ytelse på vått føre. Følgelig kan det pneumatiske dekk oppnå god ytelse både på is og på vått føre. [0008] Med utførelsesformer ifølge oppfinnelsen er det fordelaktig at slitebanen har en rilleflateandel fra 2 % til 40 % av dekkontaktbredden. Følgelig kan det pneumatiske dekk oppnå god ytelse både på is og på vått føre. Det skal bemerkes at dekkontaktbredden er en kontaktbredde i dekkets akseretning, målt når dekket er fylt med et lufttrykk som svarer til den maksimale lastkapasitet i en tilsvarende tabell for påfyllingstrykk og lastkapasitet, definert i "JATMA year book" (en utgivelse fra 06), og en last på 80 % av den maksimale lastkapasitet er påført dekket. [0009] Det er fordelaktig at det er dannet flere seiper som hver strekker seg i dekkbredderetningen i den sentrale ribbe, i hver blokk av de mellomliggende blokkrekker og i hver blokk av skulderblokkrekkene. De flere seiper dannet i den sentrale ribbe, bør være anordnet med mindre intervaller i dekkets omkretsretning enn intervallene hvor seipene er dannet i noen av de mellomliggende blokkrekker, og skulderblokkrekkene er anordnet i dekkets omkretsretning. Det er mindre sannsynlig at den sentrale ribbe faller sammen enn blokkrekkene under bremsing og under drift. Følgelig er seipene som er dannet i den sentrale ribbe, valgt til å avsmalne intervallene i dekkets omkretsretning, slik at det pneumatiske dekk kan oppnå en forbedret ytelse ved bremsing på is. [00] Det er fordelaktig at flere utsnittsdeler bør være dannet i den sentrale ribbe med bestemte intervaller i omkretsretningen. Hver utsnittsdel bør ha en trekantet form dannet i slitebaneflaten av den sentrale ribbe og ha en spiss og et par endepunkter hvor alle er forbundet med hverandre. I tillegg bør hver utsnittsdel ha en tredimensjonal struktur, slik at kilelinjen er dannet av en første konturlinje som forbinder spissen med et bunnpunkt definert i en posisjon beliggende ved bunnen av rillen og mellom paret av endepunkter. Ut-

3 1 2 3 forming av slike utsnittsdeler i den sentrale ribbe forbedrer ytelsen både på is og på vått føre på grunn av kanteffekten av utsnittsdelene. I tillegg kan utsnittsdelene med den ovenfor beskrevne utforming undertrykke minskningen av stivheten i den sentrale ribbe nær kantene av utsnittsdelene. Følgelig kan det pneumatiske dekk oppnå en forbedring både med slitemotstand og med kjørestabilitet. [0011] For formålet med ytterligere forbedring av ytelsen både på is og på vått føre er det ønskelig at hver utsnittsdel har den følgende struktur. Det er fordelaktig at den sentrale ribbe ved hvert endepunkt av hver utsnittsdel bør danne en spiss vinkeldel, og på bakkekontaktflaten bør den spisse vinkeldel av den sentrale ribbe ha en vinkel på til 90, og samtidig bør utsnittsdelen ved spissen av hver utsnittsdel danne en spiss vinkeldel, og på bakkekontaktflaten bør den spisse vinkeldel av utsnittsdelen ha en vinkel på til 90. I tillegg er det fordelaktig at hver utsnittsdel på bakkekontaktflaten av den sentrale ribbe bør danne en andre konturlinje som strekker seg i dekkbredderetningen og en tredje konturlinje som strekker seg i dekkets omkretsretning; og samtidig bør den andre konturlinjen være kortere enn den tredje konturlinjen, og bør ha en lengde på % til 0 % av bredden av den sentrale ribbe. Dessuten er det fordelaktig at vinkelen av den andre konturlinjen av hver utsnittsdel bør være 0 til 60 i forhold til dekkbredderetningen. Dessuten er det fordelaktig at i hver utsnittsdel bør en avstand i dekkets omkretsretning fra bunnpunktet til ett av paret av endepunkter som er nærmere spissen være % til 0 % av en avstand mellom paret av endepunkter. Kort beskrivelse av tegningene [0012] For å muliggjøre en bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse skal det nå beskrives nærmere i det følgende ved hjelp av eksempel og under henvisning til tegningene, der: fig. 1 er et utviklingsriss som viser et slitebanemønster av et pneumatisk dekk ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen; fig. 2 er et planriss i større målestokk av en sentral ribbe vist på fig. 1; fig. 3 er et sideriss i større målestokk av den sentrale ribbe vist på fig. 1; fig. 4 er et utviklingsriss som viser et slitebanemønster for et pneumatisk dekk ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen; og fig. er et utviklingsriss som viser et slitebanemønster på et konvensjonelt pneumatisk dekk. Detaljert beskrivelse [0013] I det følgende skal utforminger av oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et riss som viser et slitebanemønster av et pneumatisk dekk ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Det skal bemerkes at slitebanemønsteret på fig. 1 er retningsbestemt, det vil si at det pneumatiske dekk har en bestemt rotasjonsretning R.

4 1 2 3 [0014] Som vist på fig. 1, er et par hovedriller 11 og 11 (første hovedriller) dannet i det sentrale området av en slitebane 1 og strekker seg i dekkets omkretsretning. Et par andre hovedriller 12 og 12 (andre hovedriller) er hver dannet utenfor de tilsvarende hovedriller 11 og 11. Hovedrillene 12 og 12 strekker seg også i dekkets omkretsretning. Hver av disse hovedriller 11 og 12 har enten en rettlinjet form eller en sikksakkform. Mellom hver hovedrille 11 og den tilsvarende hovedrille 12 er det dannet en sekundær hovedrille 13 som også strekker seg i dekkets omkretsretning. Hovedrillene nevnt ovenfor, er riller som hver har en rillebredde på mm til mm målt ved overflaten av slitebanen og en rilledybde på 7,9 mm til 12, mm. Sekundærhovedrillene nevnt ovenfor, er riller som hver har en rillebredde på 1, mm til 1 mm målt ved overflaten av slitebanen og en rilledybde på 7,9 mm til 12, mm. Rillebredden av hver sekundærrille målt på slitebaneoverflaten, er smalere enn rillebredden av hver hovedrille målt på slitebaneoverflaten. Forholdet mellom rillebredden av hver hovedrille og rillebredden av hver sekundærhovedrille er 1,2 eller større. [001] Flere skulderriller 21 (første skulderriller) og flere skulderriller 22 (andre skulderriller) er dannet i slitebanen 1 og er anordnet vekslende i dekkets omkretsretning. Hver skulderrille 21 strekker seg fra én av to skulderender 1e innover i dekkbredderetningen og er forbundet åpent med den tilsvarende hovedrille 11. Hver skulderrille 22 strekker seg også fra én av de to skulderender 1e innover i dekkbredderetningen, men er ikke forbundet åpent med hovedrillene 11 og 11. Hver av skulderrillene 21 og 22 er på skrå i motsatt retning av rotasjonsretningen R for dekket mot utsiden av slitebanedelen i dekkbredderetningen. [0016] Følgelig er det mellom paret av hovedriller 11 og 11 definert en sentral ribbe som strekker seg kontinuerlig i dekkets omkretsretning. Mellom hver hovedrille 12 og den tilsvarende skulderende 1e er det definert en skulderblokkrekke 40. Hver skulderblokkrekke 40 har flere blokker 41. Mellom hver hovedrille 11 og den tilsvarende hovedrille 12 er det definert en mellomliggende blokkrekke 0. Hver mellomliggende blokkrekke 0 har flere lange blokker 1, flere blokker 2 og flere blokker 3. Hver lang blokk 1 som er i hver mellomliggende blokkrekke 0, har en lengde i omkretsretningen som er ekvivalent med den totale lengde i omkretsretningen av to blokker 41 og 41 i hver skulderblokkrekke 40. Sagt på en annen måte er de flere lange blokker 1 anordnet med en avstand som er to ganger så lang som avstanden mellom de flere blokker 41 i hver skulderblokkrekke 40. De andre to typer av blokker 2 og 3 i den mellomliggende blokkrekke er anordnet med en avstand som er så lang som avstanden for de flere blokker 41 i hver skulderblokkrekke 40. [0017] Flere seiper 3 er dannet i den sentrale ribbe. Flere seiper 4 er dannet i hver blokk 41 i hver skulderblokkrekke 40. Flere seiper er dannet i hver av blokkene 1, 2 og 3 i hver mellomliggende blokkrekke 0. Hver av disse seiper 3, 4 og strekker

1 2 3 seg i dekkbredderetningen. Hver av disse seiper 3, 4 og har en sikksakkform på slitebaneoverflaten på fig. 1, men formen er ikke begrenset til en bestemt form. [0018] I det pneumatiske dekk med et slitebanemønster utformet på den ovenfor beskrevne måte, er den sentrale ribbe anordnet i det sentrale området av slitbanen 1, skulderblokkrekkene 40 og 40 er hver anordnet i skulderområdene av slitebanen 1, og hver mellomliggende blokkrekke 0 med lange blokker 1 er anordnet mellom den sentrale ribbe og den tilsvarende skulderblokkrekke 40. Følgelig øker rilleflateandelen gradvis fra det sentrale området av slitebanen 1 til hver skulderende 1e. I det sentrale området av slitebanen 1 resulterer eksistensen av den sentrale ribbe og de lange blokker 1 i en stor kontaktflate, og dermed oppnår det pneumatiske dekk en forbedring i ytelsen på is. I tillegg er skulderrillene 21 forbundet åpent med den tilsvarende hovedrille 11 dannet i det sentrale området, og resulterer i en forholdsvis stor rilleflateandel i skulderområdene. Følgelig kan det pneumatiske dekk sikre tilstrekkelig dreneringsfunksjon og kan dermed oppnå utmerket ytelse på vått føre. Som resultat kan det pneumatiske dekk oppnå gode ytelser både på is og på vått føre. [0019] I det pneumatiske dekk beskrevet ovenfor, er rilleflateandelen i området innenfor dekkontaktbredden TCW av slitebanen 1 satt ved 2 % til 40 %, og er fortrinnsvis satt ved 28 % til 3 %. Følgelig kan det pneumatiske dekk oppnå god ytelse både på is og på vått føre. Dersom rilleflateandelen er mindre enn 2 %, blir ytelsen på vått føre svekket. I motsetning til dette, dersom rilleflateandelen er høyere enn 40 %, blir ytelsen på is svekket. [00] Den sentrale ribbe har en bredde W som er satt ved % til 2 % av dekkontaktbredden TCW. Følgelig kan det pneumatiske dekk oppnå god ytelse både på is og på vått føre. Dersom rilleflateandelen er mindre enn %, blir ytelsen på is svekket. I motsetning til dette blir, dersom rilleflateandelen er høyere enn 2 %, ytelsen på vått føre svekket. [0021] De flere seiper 3 er dannet i den sentrale ribbe. De flere seiper 4 er dannet i hver blokk 41 i hver skulderblokkrekke 40. De flere seiper er dannet i hver av blokkene 1, 2 og 3 i hver mellomliggende blokkrekke 0. Hver av disse seiper 3, 4 og strekker seg i dekkbredderetningen. Seipene 3 dannet i den sentrale ribbe, er anordnet i dekkets omkretsretning med mindre intervaller enn både intervallene hvor seipene 4 dannet i hver skulderblokkrekke 40, er anordnet i dekkets omkretsretning og intervallene hvor seipene dannet i hver mellomliggende blokkrekke 0, er anordnet i dekkets omkretsretning. På denne måten er intervallene for seipene dannet i den sentrale ribbe i dekkets omkretsretning, valgt til å være mindre enn de tilsvarende intervaller for de andre to typer av seiper 4 og. Følgelig kan det pneumatiske dekk oppnå en forbedring av ytelsen på is. For øvrig, dersom intervallene i dekkets omkretsretning for seipene 4 dannet i hver skulderblokkrekke 40, eller intervallene i dekkets omkretsretning for seipene dannet i hver mellomliggende blokkrekke 0, blir gjort mindre, er det

6 1 2 3 større sannsynlighet for at blokkene i disse blokkrekker 40 eller 0 vil falle ned ved bremsing eller under drift. Følgelig kan det pneumatiske dekk ikke oppnå en tilstrekkelig forbedring i ytelsen på is. I motsetning til dette, selv dersom intervallene i dekkets omkretsretning for seipene 3 dannet i den sentrale ribbe, blir gjort mindre, er det mindre sannsynlig at en slik nedfalling av blokkene vil skje i den sentrale ribbe. Følgelig kan det pneumatiske dekk utnytte kanteffekten av seipene 3 så mye som mulig. [0022] Figur 2 er et planriss som viser den sentrale ribbe på fig. 1 større målestokk. Fig. 3 er et sideriss som viser den sentrale ribbe på fig. 1 i større målestokk. Som det er vist på fig. 2 og 3, er det dannet flere utsnittsdeler 31 i den sentrale ribbe, slik at de er anordnet med bestemte intervaller i dekkets omkretsretning. Hver utsnittsdel 31 har en trekantet form dannet i slitebaneflaten av den sentrale ribbe og har en spiss P2 og et par endepunkter P1 og P1 som alle er forbundet med hverandre. Hver utsnittsdel 31 har en tredimensjonal struktur, slik at en kilelinje er dannet av en konturlinje X1 (første konturlinje) som forbinder spissen P2 med et bunnpunkt P3 definert i en posisjon beliggende på bunnen av rillen og mellom paret av endepunkter P1 og P1. På slitebaneflaten av den sentrale ribbe er spissen P2 forbundet med ett av paret av endepunkter P1 og P1 av en annen konturlinje X2 (andre konturlinje), mens spissen P2 er forbundet med den andre av paret av endepunkter P1 og P1 av en ytterligere konturlinje X3 (tredje konturlinje). Hver av konturlinjene X1, X2 og X3 av hver utsnittsdel kan være enten en rett linje eller en krummet linje. Ved hvert endepunkt P1 av hver utsnittsdel 31 danner den sentrale ribbe en spiss vinkeldel, og vinkelen av den spisse vinkeldelen på slitebaneflaten er fortrinnsvis til 90. Ved spissen P2 av hver utsnittsdel 31 danner utsnittsdelen 31 en spiss vinkeldel, og vinkelen av den spisse vinkeldelen på slitebaneflaten er fortrinnsvis til 90. [0023] Å danne slike utsnittsdeler 31 i den sentrale ribbe forbedrer ytelsen på is og vått føre for det pneumatiske dekk på grunn av kanteffekten av utsnittsdelen 31. I tillegg kan utsnittsdelene 31 med utformingen beskrevet ovenfor, undertrykke minskningen av stivheten i den sentrale ribbe nær kantene av utsnittsdelene 31. Følgelig kan det pneumatiske dekk oppnå en forbedring både når det gjelder slitasjemotstand og kjørestabilitet. [0024] På slitebaneflaten av den sentrale ribbe danner hver utsnittsdel 31 konturlinjen X2 som strekker seg i dekkbredderetningen, og konturlinjen X3 som strekker seg i dekkets omkretsretning. Konturlinjen X2 som strekker seg i dekkbredderetningen, er kortere enn konturlinjen X3 som strekker seg i dekkets omkretsretning. Konturlinjen X2 som strekker seg i dekkbredderetningen, har en lengde L på % til 0 % av bredden W av den sentrale ribbe. Dersom lengden L av konturlinjen X2 er kortere enn % av bredden W av den sentrale ribbe, blir kanteffekten av utsnittsdelene 31 utilstrekkelig. I motsetning til dette, dersom lengden L av konturlinjen X2 er lengre enn 0 % av bredden W av den sentrale ribbe, blir kontaktflaten av den sentrale ribbe minsket, slik at ytelsen på is for det pneumatiske dekk blir svekket. I tillegg er en foretrukket vinkel

7 1 2 laget av konturlinjen X2 med dekkbredderetningen 0-60. Dersom denne vinkel er større enn 60, kan det ikke oppnås tilstrekkelig kanteffekt under bremsing når kjøretøyet kjører rett frem. [002] Bunnpunktet P3 av hver utsnittsdel 31 er fortrinnsvis definert i en posisjon som er beliggende bort fra ett av parene av endepunkter P1 og P1 som er tettere ved spiss P2 med en avstand på % til 0 % av en avstand D mellom parene av endepunkter P1 og P1. Sagt på en annen måte, en avstand d fra bunnpunktet P3 til det ovenfor nevnte ene av paret av endepunkter P1 og P1 (det vil si endepunktet P1 som er tettere ved apeks P2) er definert til å være % til 0 % av avstanden D mellom paret av endepunkter P1 og P1. Dersom bunnpunktet P3 er for nær spiss P2, har veggen av hver utsnittsdel 31 en slik bratt helningsvinkel at stivheten av den sentrale ribbe blir forminsket. I motsetning til dette, dersom bunnpunktet P3 er for langt bort fra spiss P2, blir kanteffekten av utsnittsdelene 31 så utilstrekkelig at forbedringen av ytelsen på is blir minsket. [0026] Beskrivelsen av den viste utførelsesform så langt er basert på et tilfelle hvor de flere utsnittsdeler 31 er dannet i den sentrale ribbe. Oppfinnelsen omfatter imidlertid et tilfelle hvor ingen utsnittsdeler er dannet i den sentrale ribbe (se fig. 4). [0027] En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er så langt blitt beskrevet i detalj. Forskjellige modifikasjoner, substitusjoner eller utskiftninger kan gjøres uten å avvike fra rammen for oppfinnelsen definert av de etterfølgende krav. Eksempler [0028] Et pneumatisk dekk med en dekkdimensjon 22/6R17 og et slitebanemønster som vist på fig. 1 (eksempel 1) og et pneumatisk dekk med den samme dekkdimensjon og et slitebanemønster som vist på fig. 4 (eksempel 2), ble fremstilt. Et pneumatisk dekk med den samme størrelse og et slitebanemønster som vist på fig. (konvensjonelt eksempel), ble fremstilt for sammenligningsformål. I det pneumatiske dekk av konvensjonelt eksempel har hver lange blokk dannet i hver mellomliggende blokkrekke, en lengde i dekkets omkretsretning som er lik tre av blokkene i hver skulderblokkrekke. [0029] En vurdering ved anvendelse av disse dekk ble utført med en vurderingsmetode gitt nedenfor angående: bremseytelse på is; bremseytelse på en våt veibane; og dreneringsevne på en våt veibane. Tabell 1 viser vurderingsresultatene. 3 Bremseytelse på is [00] Hvert av de testede dekk ble satt på et hjul med en felgedimensjon 17 7J, og deretter ble hjulet med testdekket montert på et kjøretøy for testing. Dekket ble fylt med et trykk på 0 kpa. Mens kjøretøyet for testing ble kjørt på is med en hastighet på 40 km/h, ble bremsen satt på, og bremsestrekningen ble målt. Vurderingsresultatene vist i tabell 1, er gitt med eksponenter oppnådd ved å bruke motsvarigheten av de målte verdier,

8 og eksponentene for vurderingsresultatet for det konvensjonelle eksempel er normalisert til 0. En større eksponentverdi for et dekk betyr at dekket har bedre bremseytelse. 1 Bremseytelse på våt veibane [0031] Hvert av de testede dekk ble satt på et hjul med en felgedimensjon 17 7J, og deretter ble hjulet med testdekket montert på et kjøretøy for testing. Dekket ble fylt med et trykk på 0 kpa. Mens kjøretøyet for testing ble kjørt på en våt veibane med en hastighet på 0 km/h, ble bremsen satt på, og bremsestrekningen ble målt. Vurderingsresultatene vist i tabell 1, er gitt med eksponenter oppnådd ved å bruke motsvarigheten av de målte verdier, og eksponentene for vurderingsresultatet for det konvensjonelle eksempel er normalisert til 0. En større eksponentverdi for et dekk betyr at dekket har bedre bremseytelse. Dreneringsevne på våt veibane [0032] Hvert av de testede dekk ble satt på et hjul med en felgedimensjon 17 7J, og deretter ble hjulet med testdekket montert på et kjøretøy for testing. Dekket ble fylt med et trykk på 0 kpa. Mens kjøretøyet for testing ble kjørt på en våt veibane, ble grensehastigheten som førte til vannplaning, målt. Vurderingsresultatene vist i tabell 1, er gitt med eksponenter oppnådd ved å bruke de målte verdier, og eksponentene for vurderingsresultatet for det konvensjonelle eksempel er normalisert til 0. En større eksponentverdi for et dekk betyr at dekket har bedre dreneringsevne. Tabell 1 Konvensjonelt Eksempel 1 Eksempel 2 eksempel Slitebanemønster Fig. Fig. 1 Fig. 4 Bremseytelse på is 0 0 (eksponent) Bremseytelse på våt 0 1 veibane (eksponent) Dreneringsevne på våt veibane (eksponent) 0 2 [0034] Som tabell 1 viser, oppnådde dekkene i eksemplene 1 og 2 en forbedring både i bremseytelse på våt veibane og i dreneringsevne på våt veibane sammenlignet med dekket i det konvensjonelle eksempel uten ofring av bremseytelsen på is.

9 P a t e n t k r a v 1 2 3 1. Pneumatisk dekk, omfattende: et par første hovedriller (11) som er dannet i det sentrale området av en slitebane (1) og strekker seg i dekkets omkretsretning; et par andre hovedriller (12) som er dannet utenfor de tilsvarende første hovedriller (11) og strekker seg i dekkets omkretsretning; flere første skulderriller (21) og flere andre skulderriller (22) som er anordnet vekslende i dekkets omkretsretning, hvor de første skulderriller (21) hver strekker seg fra én av de to skulderender (1e) av slitebanen (1) innover i dekkbredderetningen og er forbundet med den tilsvarende første hovedrille (11), hvor de andre skulderriller (22) hver strekker seg fra én av de to skulderender (1e) av slitebanen (1) innover i dekkbredderetningen, men er ikke forbundet med den tilsvarende første hovedrille (11); en sentral ribbe () som er definert mellom paret av de første hovedriller (11) og som strekker seg kontinuerlig i dekkets omkretsretning; en skulderblokkrekke (40) som er definert mellom hver av de andre hovedriller (12) og en tilsvarende av skulderendene (1e) og har flere blokker (41); og en mellomliggende blokkrekke (0) som er definert mellom hver av de første hovedriller (11) og en tilsvarende av de andre hovedriller (12) og har flere blokker (1, 2, 3), hvor hver mellomliggende blokkrekke (0) har lange blokker (1) som hver har en lengde i dekkets omkretsretning som er ekvivalent med den totale lengde av to blokker (41) i den tilsvarende skulderblokkrekke (40); karakterisert ved at hver mellomliggende blokkrekke (0) omfatter: de flere lange blokker (1) som hver har en lengde i dekkets omkretsretning som er ekvivalent med den totale lengde av to blokker (41) i den tilsvarende skulderblokkrekke (40); og blokker (2, 3) som er anordnet med den samme avstand som avstanden mellom de flere blokker (41) i den tilsvarende skulderblokkrekke (40). 2. Pneumatisk dekk ifølge krav 1, karakterisert ved at slitebanen (1) har en rilleflateandel på 2 % til 40 % innenfor en dekkontaktbredde. 3. Pneumatisk dekk ifølge ett av kravene 1 og 2, karakterisert ved at den sentrale ribbe () har en bredde på % til 2 % av dekkontaktbredden. 4. Pneumatisk dekk ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at

1 2 flere seiper (3, 4, ) som hver strekker seg i dekkbredderetningen, er dannet i den sentrale ribbe (), i hver blokk (1, 2, 3) av de mellomliggende blokkrekker (0), og i hver blokk (41) av skulderblokkrekkene (40); og de flere seiper (3) dannet i den sentrale ribbe (), er anordnet med mindre intervaller i dekkets omkretsretning enn intervallene hvor seipene (4, ) dannet i de mellomliggende blokkrekker (0) og skulderblokkrekkene (40), er anordnet i dekkets omkretsretning.. Pneumatisk dekk ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at flere utsnittsdeler (31) er dannet i den sentrale ribbe () med bestemte intervaller i dekkets omkretsretning; hver utsnittsdel (31) har en trekantet form dannet på en bakkekontaktflate av den sentrale ribbe () og har en spiss (P2) og et par endepunkter (P1, P1) som alle er forbundet med hverandre; og hver utsnittsdel (31) har en tredimensjonal struktur, slik at en kilelinje er dannet av en første konturlinje (X1) som forbinder spissen (P2) med et bunnpunkt (P3), definert i en posisjon beliggende ved bunnen av rillen (11) og mellom paret av endepunkter (P1, P1). 6. Pneumatisk dekk ifølge krav, karakterisert ved at ved hvert endepunkt (P1) av hver utsnittsdel (31) danner den sentrale ribbe () en spiss vinkeldel, og på bakkekontaktflaten har den spisse vinkeldel av den sentrale ribbe () en vinkel på til 90 ; og ved spissen (P2) av hver utsnittsdel (31) danner utsnittsdelen (31) en spiss vinkeldel, og på bakkekontaktflaten har den spisse vinkeldel av utsnittsdelen en vinkel på til 90. 3 7. Pneumatisk dekk ifølge krav, karakterisert ved at hver utsnittsdel (31) danner på bakkekontaktflaten av den sentrale ribbe () en andre konturlinje (X2) som strekker seg i dekkbredderetningen og en tredje konturlinje (X3) som strekker seg i dekkets omkretsretning; og den andre konturlinje (X2) er kortere enn den tredje konturlinje (X3), og har en lengde på % til 0 % av bredden av den sentrale ribbe.

11 8. Pneumatisk dekk ifølge krav 7, karakterisert ved at vinkelen av den andre konturlinje (X2) av hver utsnittsdel (31) er 0 til 60 i forhold til dekkbredderetningen. 9. Pneumatisk dekk ifølge ett av kravene -8, karakterisert ved at i hver utsnittsdel (31) er en avstand i dekkets omkretsretning fra bunnpunktet (P3) til ett av paret av endepunkter (P1, P1) som er nærmere spissen (P2), % til 0 % av en avstand mellom paret av endepunkter (P1, P1).

KJENT TEKNIKK