Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på bakgrunn av utbredt fattigdom og sosial/økonomisk nød i Europa. Den raske industrialiseringen fra begynnelsen av 1800-tallet frem mot andre verdenskrig produserte store klasser av fattige industriarbeidere. Europeiske stater manglet systemer for helseforsikring, trygdeytelser, mv. Slike systemer ble presset frem av to hovedprosesser: Politisk press basert på organisering av arbeiderklassen i politiske partier og kollektive organisasjoner. Økonomisk nødvendig for å sikre en en stabil og jevn tilgang på arbeidskraft til industrien. Velferdsstaten kan defineres som systemet av statlige og juridiske ordninger som garanterer det enkelte samfunnsmedlemmets trygghet for liv, helse og velferd. 1
Ideen bak Velferdsstaten (NOU 2004:13) Tre hovedtyper: 1. Den kontinentale modellen: sikrer yrkesaktive personer, der familiemedlemmene får sine rettigheter avledet av forsørgeren. Prinsipper som vi kjenner fra private forsikringsordninger er utbredt; de som har ytt mest skal motta mest. 2. Den anglo-saksiske modellen: bygger på universalprinsippet, der samtlige innbyggere er omfattet uavhengig av om de er yrkesaktive eller ikke. Den anglo-saksiske modellen er preget av at alle får like ytelser, ytelsene er imidlertid økonomisk behovsprøvd og har et lavt nivå, noe som gjør at de blir forbeholdt dem som har dårlig råd. 3. Den skandinaviske modellen: bygger på universalprinsippet, men har en mer komplisert struktur, jf. følgende: 1) Et omfattende offentlig ansvar for grunnleggende velferdsoppgaver. Det offentlige ansvaret omfatter både sosialforsikring, sosiale tjenester, helse, utdanning, arbeid og bolig m.m., og har som mål å dekke grunnleggende behov. 2) En sterk statlig rolle på alle politikkområder. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken kommer det statlige engasjementet til uttrykk i en sterk vektlegging på full sysselsetting begrunnet både i økonomiske og sosiale hensyn, og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, ofte basert på samarbeid og etter forhandlinger med partene i arbeidslivet. 2
3) Et velferdssystem basert på høy grad av universalisme som innebærer at alle borgere har rett til grunnleggende velferdsgoder, uavhengig av deres stilling på arbeidsmarkedet. Mer målrettede eller selektive velferdsordninger og tiltak brukes i begrenset grad og vanligvis som et siste sosialt sikkerhetsnett. 4) En inntektssikring basert på en grunnsikring for alle, og en inntektsrelatert del for personer som har deltatt i arbeidslivet. Den nordiske modellen innebærer en relativt stor grad av inntektsutjevning, noe som gjør at de sosiale utgiftene utgjør en høy andel av brutto nasjonalprodukt. Velferdsordningene finansieres i det vesentligste over offentlige budsjetter, og bæres oppe av en relativ høy beskatning. 5) Den nordiske velferdsmodellen kan også karakteriseres som tjenesteorientert. Helse- og sosiale tjenester er skattefinansiert med begrenset grad av brukerbetaling og tildeles etter behov. Lokaldemokratiet og kommunene spiller en viktig rolle i tjenestetilbudet til befolkningen, og de er vanligvis også en sentral tjenesteprodusent. 6) De nordiske landene har en relativt jevn inntektsfordeling. Målt både ved spredning i lønn og disponibel inntekt er det små inntektsulikheter sammenlignet med andre land. Dels som følge av dette kjennetegnes de nordiske landene ved relativt lave fattigdomsrater og små forskjeller i levestandard. 3
7) Likestilling mellom menn og kvinner er et ledende prinsipp for de nordiske velferdsstatene. De nordiske landene har høy yrkesdeltakelse blant kvinner, og de fleste familier har to inntekter. Velferdssystemet er basert på individuelle rettigheter Arbeid velferdsstatens motor Arbeid og velferd er nært knyttet til hverandre, og deltakelse i arbeidslivet for de som har mulighet for det er vurdert som den beste måten å sikre velferd og gode levekår. De ulike velferdsordningene skal sikre inntekt og rimelige levekår for de som er arbeidsledige eller ikke kan arbeide. Arbeidsmarkedspolitikken er derfor en viktig del av velferdspolitikken. Tiltak for å kvalifisere og bistå den enkelte bruker til å komme inn i eller beholde arbeid, og for å legge til rette for inkludering i arbeidslivet, står sentralt. Insentivtenkning har også fått økende betydning for oppbygging av velferdsordningene, det skal svare seg å være i arbeid. 4
Arbeid velferdsstatens motor Velferdsordningene bygger på en form for samfunnskontrakt, alle er pliktige medlemmer, og de som er i inntektsgivende arbeid betaler til enhver tid for de stønadsordninger og tjenester som gis. Modellen er etablert i en tid da samfunnet har vært preget av stor grad av sosial og kulturell likhet, og der solidaritetstanken har vært sterk. Velferdsordningene slik de framstår i dag har derfor hatt en høy legitimitet. Statens utgifter til velferdsordninger 5
Arbeidsledighet Befolkningsutvikling 6
Befolkningsutvikling Utfordringer 1. Kostnader 2. Bærekraft 3. Innvandring 4. Politisk konsensus 5. Miljø 6. Kulturelle endringer 7. Europeisk fraksjonering 8. Finansielle endringer 9. Oljedrevet økonomi 10. Utdanning 7