Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging 2013 Rikets tilstand 2015 Statuskartlegging 2011 står på pensum, men gjennomgås ikke i detalj Still gjerne spørsmål underveis Dato Innbyggere, næringsliv, sivilt samfunn Digital kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom: Innbyggerne og offentlige virksomheter Næringsliv og offentlige virksomheter Internt i forvaltningen E-demokrati E-tjenester og forvaltning Hovedregelen er digital kommunikasjon, man må aktivt velge manuelle løsninger hvis man foretrekker det Reservasjonsrett Politikere E-ledelse og administrasjon Forvaltningsorganer Dato 1
Litt historie Lansert som begrep etter valget i 2009 Variasjon over et tema som har vært aktuelt i lang tid St. meld 19 (2008-2009) St. meld 17 (2006-2007) FAOS-rapporten (2007) enorge 2009 det digitale spranget (2005) Arkitektur for elektronisk samhandling i offentlig sektor (2004) Døgnåpen forvaltning strategier og tiltak (2001). NOU 1973: 43 og St. meld. 37 (1974-1975) Om planlegging av databehandlingen i forvaltningen Viktig forskjell: sterkere styring 1961: The Council for Government Computing. One organ for central leadership. 1974: Report to the Parliament. The planning of computing in cenral government. Calls for a limited coordination Early 80s: The idea of central coordination fades out 1987-1990: The National Plan for ICT Sector responsibility 2010: Common principles for ICT architecture Mandatory use of standards Coordination of large ICT projects in the budgetary processes Common eid for all public e- services Shared services 2006: Report to the Parliament (2006-2007) An Information Society for All 2000-2005: Decentralization and responsibility within each agency Coordination Central leadership Responsibility within Approach towards each agency more coordination Litt oppklaring Etablere en helhetlig politikk som skal bidra til flere og bedre digitale tjenester Effekter: Enklere for brukerne Effektivisering i offentlig sektor Politikken ligger i det vesentlige fast under dagens regjering Større vekt på effektivisering i offentlig sektor Tidstyver, avbyråkratisering, gevinstrealisering Kommunene Slides og informasjon er hentet fra Digitaliseringsprogrammet forrige regjerings politiske dokument på digitaliseringsområdet Retningen ligger imidlertid fast Ref. også Digital Agenda Jobbes med ny Digital Agenda for tiden 2
Nettbaserte løsninger Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e- post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige tjenester hvor som helst, når som helst 1 3 22.10.2015 Sikkerhet, robusthet og personvern På nett med innbyggerne Digital kommunikasjon blir hovedregel Med innbyggere og næringsliv Internt i forvaltningen Gjelder dokumenter, skjemaer og fakturaer Bedre samhandling, bedre tjenester Innbyggerne får smartere, sammensatte tjenester eresept elektronisk helsefrikort slipper å oppgi opplysninger flere ganger hjelp til å bruke digitale tjenester får raskere svar 1 5 16 3
Sikker digital toveiskommunikasjon Felles tekniske løsninger Felles løsning for eid Altinn som teknisk plattform Digital postkasse Kontaktinformasjon ett sted Felles reservasjonsløsning Felles offentlige registre 17 18 Vasker regelverket digitalt Digital kommunikasjon blir hovedregel Sikre gjenbruk av opplysninger Gjennomgå sektorregelverk Digital kommunikasjon som hovedregel Forvaltningsloven og e-forvaltningsforskriften er endret 19 4
Bakgrunn Kontakt og reservasjonsregisteret «Innbyggerne skal kunne velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger, og kunne få post fra det offentlige i samme digitale postkasse som de bruker til annen digital post.» Inneholder Fødselsnr., kontaktinformasjon, evt. reservasjon, valgt postkasse, evt. fullmaktsforhold (ikke aktuelt foreløpig) Brukes i saksbehandling og forvaltningsoppgaver Må ha fødselsnummer 3,8 mill. registrerte 83 000 reserverte Obligatorisk fra 1. januar 2016 Brukes av 69 virksomheter per August 2015 To postkasser innbyggers valg Digipost E-Boks Meldinger med betydning for rettsstilling. Enkeltvedtak Forhåndsvarsel (forvaltningsloven 16) Meldinger av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar. 5
Offentlig virksomhet Mål for utbredelse Informasjon ut Informasjon inn Offentlig portal, f.eks. Altinn, helsenorge.no og Lånekassen Digital post Sikker digital posttjeneste 2015 35 % av de registrerte i kontakt- og reservasjonsregisteret har valgt postkasse for digitale brev fra offentlig sektor innen utløpet av 2015 Pr. 01.09.15: 12,2 % (ca. 500 000 av 4,1 millioner innbyggere over 15 år) 7 virksomheter bruker Digital postkasse Innsyn Interaksjon Digital post 2016 60 % av de registrerte i kontakt- og reservasjonsregisteret har valgt postkasse for digitale brev fra offentlig sektor innen utløpet av 2016 Innbygger Store potensielle gevinster «Et vanlig brev vil koste under 1 krone» 28 6
Digitaliseringsrundskrivet Viktige krav i rundskrivet Rundskrivet gir føringer for hvordan virksomhetene skal digitalisere for å tilby bedre tjenester og effektivisere driften. Rundskrivet inneholder viktige pålegg og anbefalinger fra ulike regelverk og beslutninger sentralt, for å lette oversikten for virksomhetene. Krav om å digitalisere virksomhetenes tjenester Krav om bruk av nasjonale felleskomponenter Tøffe krav om bruk av sikker digital post Men betydelige unntak - skattedialogen Krav om universell utforming Krav om å følge arkitekturprinsippene Krav om å følge referansekatalogen http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rundskri v/2014/digitaliseringsrundskrivet.html?id=766322 7
Tjenestenes fordeling: 597 95 65 15 2 Alle statlige forvaltningsorganer som sender post på papir til innbyggere skal innen 1.7.2015, i samråd med Difi, lage en plan for overgang til løsning for sikker digital postkasse innen første kvartal 2016. Skjema på nett Generell tjeneste Individuell tjeneste Avansert individuell tjeneste Proaktiv tjeneste Rikets tilstand 2015 http://www.difi.no/riketstilstand/rikets-tilstanddigitalisering-i-offentlig-sektor Digitale tjenester Mange «enkle» tjenester rom for forbedring Mye «skjema på nett» Lite smart bruk av teknologi for å forenkle oppgaveløsning Få proaktive tjenester Viktige suksessfaktorer Endring av arbeidsprosesser/grenseflater mot andre virksomheter Håndtering av regelverksutfordringer og deling av data Løsrive seg fra skjematankegangen Avanserte/komplekse tjenester er ikke et mål i seg selv 8
Digital befolkning 3 millioner nordmenn har brukt ID-porten og antall innlogginger økte med 13 millioner fra 2012 til 2013. 3,3 millioner nordmenn bruker nettbank 2,2 millioner nordmenn er innom Facebook daglig Internett er det mest brukte massemediet blant norske innbyggere. 85 prosent av befolkningen bruker internett en gjennomsnittsdag, og tiden vi bruker på internett per dag har økt fra 95 til 112 minutter fra 2011 til 2013 (Mediebarometeret 2013, SSB). Digital befolkning? IT i praksis 2015: 45 % av innbyggerne brukte nettside eller selvbetjeningsløsning sist de tok kontakt med en offentlig virksomhet. 58 % av innbyggerne foretrekker kontakt via nettsider og e-post 77 % synes digitale tjenester er enkle å bruke 59 % synes digital kontakt var effektiv/ivaretok deres behov Over 60 prosent synes det er vanskelig å få oversikt over det digitale tjenestetilbudet Høye tall, men nedadgående trend. Har offentlig sektor blitt dårligere eller øker forventningene? Funn 2011 fremdeles gyldig? Hovedfunn 2011: Det er store forskjeller i digital modenhet mellom virksomhetene - dette gir utfordringer for den videre utviklingstakten Stort engasjement og vilje til utvikling i virksomhetene Større politisk oppmerksomhet og helhetlig strategi for eforvaltning Lover og regelverk må tilpasses en digital framtid Sektorovergripende finansieringsmodeller God tjenestekvalitet og bevissthet om brukerretting Virksomhetsinterne forhold et avgjørende premiss for å lykkes Organisatorisk og teknologisk samordning 9