VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT

VURDERING ETTER NATURMANGFOLD- LOVEN FOR MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT Grunnlagsdokument til Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven FUTURA 743/2015

Futura miljø Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: 815 70 400 www.forsvarsbygg.no Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg): UGRADERT iht. sikkerhetsloven 11 og 12 jf offentlighetsloven 13 DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr: Forsvarsbygg futura rapport nr. 743/2015 Tittel: Vurdering etter naturmangfoldloven for Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Oppdragsgiver/kontaktperson(er): Forsvarsbygg utvikling sør/are Vestli Stikkord (norsk): Naturmangfoldloven, tungmetaller, avrenning, støy Arkiv/Saksnr: 2012/3074 Forfatter(e): Line Stabell Selvaag Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr: 100209 Key word (English): Nature diversity act, heavy metals, water run-off, noise Sammendrag: De miljørettslige prinsippene 8-12 i naturmangfoldloven er gjennomgått i forbindelse med at det søkes om tillatelse til forurensende virksomhet i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. Det er tatt utgangspunkt i de omsøkte aktivitetene og hvilken påvirkning de vil ha på naturmiljøet. Videre er det gjort en vurdering av den samlete belastningen på økosystemet fra den øvrige aktiviteten i feltet. Noen naturtyper og viltområder er registrert i skytefeltet, men ingen av disse er utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. Det er enkelte spesielt støysensitive viltarter knyttet til skytefeltet, men ingenting som indikerer en direkte negativ påvirkning på disse. En slik sammenheng er også vanskelig å spore, da Forsvaret har vært tilstede i feltet i over 80 år. Metallavrenningen er relativt beskjeden, men kan ha innvirkning på faunaplankton i vannsig nær banene grunnet vannets generelle kjemiske tilstand i området. Registrerte vannforekomster er heller ikke oppgitt med risiko knyttet til avrenning fra skytefeltet. Kunnskapsgrunnlaget er på bakgrunn av den forventede påvirkningen vurdert som tilstrekkelig, og den totale belastningen fra omsøkt virksomhet med tilleggsbelastninger vurderes som lav til moderat. Dato: Signatur: 10.7.2015 Line Stabell Selvaag/seniorrådgiver naturforvaltning Kontroll: Kontroll/Godkjent: Gry Støvind Hoell/rådgiver naturforvaltning Gry Støvind Hoell/rådgiver naturforvaltning; Futura miljø i

ii

INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... I INNHOLD... III 1 BAKGRUNN... 1 1.1 RAMMEBETINGELSER... 1 2 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET... 2 2.1 FORSVARETS BRUK AV MJØLFJELL OG BRANDSET SØF... 2 2.2 KARTLEGGINGSSTATUS FOR NATUR I DREVJAMOEN SØF... 3 2.3 NATURVERDIER... 4 2.3.1 GEOLOGI... 4 2.3.2 VEGETASJON OG NATURTYPER... 4 2.3.3 VILTVERDIER... 5 2.3.4 VANN- OG FISKEFOREKOMSTER... 6 2.3.5 OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER... 9 2.4 PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD FRA OMSØKT VIRKSOMHET... 10 2.4.1 FORURENSENDE VIRKSOMHET I SKYTE- OG ØVINGSFELT... 10 2.4.2 GENERELT OM STØYPÅVIRKNING PÅ VILT... 10 2.4.3 STØYPÅVIRKNING PÅ VILT I MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTEFELT... 11 2.4.4 AVRENNING AV METALLER OG MILJØGIFER TIL AKVATISKE MILJØER... 12 2.4.5 EROSJON FRA KJØRESKADER... 13 2.4.6 SØPPEL OG SKROT I TERRENGET FRA ØVINGSVIRKSOMHET... 14 2.5 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET... 14 3 9 FØRE-VÂR PRINSIPPET... 15 4 10 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING... 15 4.1 ANNEN MILITÆR AKTIVITET... 15 4.2 SAMLET BELASTNING... 16 5 MILJØOPPFØLGING... 17 iii

iv

1 BAKGRUNN I forbindelse med utarbeidelse av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt, er det et krav om at den omsøkte virksomheten vurderes etter naturmangfoldlovens (nml) kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk ( 8-12). Det er den omsøkte forurensende virksomheten som skal vurderes. All øvrig aktivitet i feltet som henger sammen med denne virksomheten og som kan medføre fysiske endringer på naturmangfoldet, blir synliggjort under 10 «økosystemtilnærming og samlet belastning». Aktiviteter som for eksempel kjøring i sårbare områder, hogst og utbygging vurderes dermed ikke ift avbøtende tiltak, men reguleres gjennom plan- og bygningsloven. Søknaden om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt tar utgangspunkt i dagens bruksområder og aktivitet. Det er dermed dette omfanget som legges til grunn i vurderingen av den omsøkte virksomhetens påvirkning på naturmangfoldet. 1.1 RAMMEBETINGELSER Arbeidet med å få på plass en tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt inngår i en større helhet med å sikre en formalisering av alle relevante krav og hensyn i et skytefelt som er prioritert for fortsatt bruk og oppgradering. Dette for å ivareta både Forsvarets og det sivile samfunns interesser og for å sikre forutsigbarhet for alle parter. Parallelt med tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven arbeides det med reguleringsplan for skytefeltet 1. Skytefeltet ligger på privateide arealer, der Forsvarets bruksrett er sikret gjennom leieavtaler. Den delen av skyteog øvingsområdet som ligger i Voss kommune, er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 16.06.11, avsatt til område for Forsvaret. Den delen som ligger i Aurland kommune, er del av Nærøyfjorden landskapsvernområde. Forsvarets bruk her er regulert i verneforskriften. For øvrig omfatter regional plan for Nordfjella villreinområde mesteparten av skyte- og øvingsfeltet, som del av forvaltningsområdet Raudafjell. De sentrale delene av feltet er vist med arealsone «Forsvaret», dvs arealer som disponeres av Forsvaret til deres aktiviteter. Forsvarets virksomhet skjer for øvrig uten spesielle vilkår fastsatt av sivile myndigheter. 1 Forsvarsbygg 2014. Områdereguleringsplan for Mjølfjell Brandset SØF. Varsel om planoppstart med forslag til planprogram. PlanID 2012017 (Voss kommune) 1

2 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET 2.1 FORSVARETS BRUK AV MJØLFJELL OG BRANDSET SØF Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt ligger ca 2 mil rett nordøst for Voss i Hordaland. Hoveddelen av feltet ligger i Voss kommune, mens en mindre del ligger i Aurland kommune. Totalt dekker feltet ca 132 km 2 (figur 1). Feltet har vært benyttet av Forsvaret siden 1931 og har gradvis utviklet seg i takt med Forsvarets behov. I dag disponeres området av HV-09, Sjøforsvaret og øvrige militære avdelinger i Vest-Norge. Det er ingen sivil virksomhet som øver i feltet. Forsvarets aktivitet knytter seg primært til skytebaneanleggene som er konsentrert i Rjoandalen og innerst i Brandsetdalen. Bruken omfatter både lette og tunge våpen (lette håndvåpen t.o.m. 84 mm-granat til rekylfri kanon (RFK)) på basisbaner og feltbaner. Per i dag er det kun lov til å skyte med blindgjengerskapende ammunisjon på en bane i Rjoanddalen. Skarpskyting i større forband kan forekomme i samvirke med støttevåpen i Hæren der også bruk av helikopter er mulig. Feltet har i tillegg kapasitet for manøvrering/feltmessig trening, også med løsammunisjon. Bruksomfanget av skyte- og øvingsområdet forventes ikke å bli vesentlig endret fra dagens nivå. Det er kun enklere servicebygg i området. Nye baner og bygg er ikke planlagt, men oppgradering er aktuelt. Det er i dag et begrenset vegnett i dalene og tilrettelagte, men ikke opparbeidete, kjøreløyper for vinterkjøring (beltevogn, snøscooter). Det er aktuelt å vurdere bedre tilrettelegging av vegnettet i tilknytning til skytebanene samt muligheten for etablering av en trasé som også kan nyttes på barmark til bruk av hjulgående terrengkjøretøyer tøyer (ATV og opp til størrelse på IVECO-kjøretøyer (5-6 tonn)). Det vurderes også å legge til rette for uttak og knusing av masse i tilknytning til et tidligere masseuttak, ved sprengningsfeltet. Reguleringsplanen vil redegjøre nærmere for nye planer. 2

Figur 1. Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt med skytebaner og anlegg (skraverte areal). 2.2 KARTLEGGINGSSTATUS FOR NATUR I DREVJAMOEN SØF Mjølfjell og Brandset SØF ble kartlagt for biologisk mangfold i 2002 2 og et lite tillegg som ble uteglemt ved kartleggingen i 2002, ble kartlagt i 2005 3. Arbeidet ble gjennomført av Asplan Viak på oppdrag fra Forsvarsbygg og identifiserte naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og rødlistearter etter metodikken i DN-håndbok 13 4. Kartleggingen la størst vekt på landområder som var sårbare for inngrep og direkte påvirkning som for eksempel kjøreskader i terrenget. Naturtyperegistreringene er lagt inn i Naturbase, men ikke prioriterte viltområder tross for at de er oversendt Miljødirektoratet/fylkesmannen. I noen år etter kartleggingen (2004,2005 og 2007) ble det vurdert hvorvidt de registrerte forekomstene var utsatt for slitasje eller skade fra militær virksomhet 5. Ingen skader ble registret i løpet av den perioden. I 2004 ble det gjennomført kommunal naturtypekartlegging 6 uten at dette tilførte skytefeltet noe ny kunnskap. Vilt i kommunen ble kartlagt i 2013 7. Resultater fra begge kartleggingene er publisert i Naturbase, med unntak av 2 Forsvarsbygg 2003. Biologisk mangfold i Mjølfjell skyte- og øvingsfelt. Voss kommune. BM-rapport nr. 16-2002. 3 Forsvarsbygg 2005. Biologisk mangfold i Mjølfjell skyte- og øvingsfelt, Voss og Aurland kommune, Hordaland og Sogn og Fjordane. Biologiske tilleggsundersøkelser i Stordalen i Aurland kommune, Sogn og Fjordane. BM-rapport 75-2005. 4 Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) 5 FOB 2008: Bømoen, Mjølfjell, Ulven og Skjellanger fort; MO Bergen. Faktaark 11-2008. 6 www.naturbase.no (Moe, B. 2004. Feltundersøkelser) 7 Bergo, G., Heggøy, O., Nornes, A. & Overvoll, O. 2012. Viltet i Voss. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane. Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 2/2013: 77 s. 3

en del av de større prioriterte viltområdene, da disse er å anse som anbefalte forvaltningsområder og ikke funksjonsområder for enkeltarter. Fylket har også gjennom et nasjonalt fokus på slåttemark, gjennomført kartlegging av denne naturtypen i fylket i 2010 8. Ingen slåttemarkområder er registrert innenfor feltet. Videre kartlegges kystfuruskog på Vestlandet sommeren 2014 9. Denne naturtypen finner vi ikke på Mjølfjell. Det er ikke kjent at det er gjort noen fiskeribiologiske undersøkelser fra området, men informasjon om fisk i Vossovassdraget er hentet fra Miljødirektoratets internettsider. For å samle kjent kunnskap om fisk i feltet har Forsvarsbygg i 2014 vært i kontakt med fiskeforvalter hos fylkesmannen, Hordaland JFF og Voss klekkeri. Karakterisering og tilstandsvurdering av vannforekomstene i eller i nær tilknytning til Mjølfjell og Brandset SØF foreligger i Vann-nett og Vannmiljø 10,11. 2.3 NATURVERDIER 2.3.1 GEOLOGI Store deler av skytefeltet ligger over skoggrensen, men med to markerte daler, Brandsetdalen og Rjoanddalen. Høyden over havet varierer fra ca. 600 til 1200m. Berggrunnen er generelt næringsfattig (metamorfe bergarter), og store fjellområder har blokkmark og fjell i dagen 12 (sjekk denne lenken for mer info). Brandsetdalen er omtalt som et geologisk interessant område. Ved Brandset gård ligger det en markert terrasse i terrenget som antagelig er et breelvdelta som er avsatt i en lateralsjø. 2.3.2 VEGETASJON OG NATURTYPER Generelt preges vegetasjonen av nøysomme planter, men med mer kravfulle plantearter i fjellsider med skred/rasaktivitet. Brandsetdalen har noe stående døde trær i indre og høyereliggende deler. Det er kartlagt 13 naturtypelokaliteter innenfor skyte- og øvingsfeltet (figur 2). Disse er fordelt på verdier knyttet til kalkrike områder i fjellet (6 stk) og sørvendt rasmark (5 stk). Også én lokalitet med gammel løvskog er registrert langs traktorveien opp mot Høgrusti og én lokalitet med naturbeitemark er registrert på Nystølen i Brandsetdalen. Ifm befaring sommeren 2014 ble sistnevnte lokalitet besøkt og sammenliknet med en nedlagt støl (med sammenraste bygninger) innerst i Bjørndalen. Det synes som om vegetasjonen var rikere og mer variert i Bjørndalen, men det har ikke gått dyr på beite der på en god del år. Det er noe usikkerhet knyttet til om registrerte naturbeitemark skal være den i Brandsetdalen eller den i Bjørndalen, dvs om det er feil i avtegning på kart. 8 www.naturbase.no og http://hordaland.lr.no/fagartikler/8211 9 www.fylkesmannen.no/hordaland 10 http://vann-nett.no/portal/default.aspx [27.09.14] 11 Informasjon hentet fra Vannmiljø portalen http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ [27.09.14] 12 NGU 2014. Interaktivt berggrunnskart og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelser sin digitale karttjeneste ( http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/). Referert fra Forsvarsbygg 2014. Biologisk mangfold i Drevjamoen skyte- og øvingsfelt, Vefsn, Nordland. BM-rapport 10 (2014). 4

Figur 2. Prioriterte naturtyper (grønt i horisontale striper) i og i umiddelbar nærhet til Mjølfjell og Brandset SØF. Det grønne store området med skråstilt skravur i øst er Nærøyfjorden landskapsvernområde. Det røde som stikker inn fra øst, er Grånosmyrane naturreservat. (Kartet er hentet fra naturbase.no) 2.3.3 VILTVERDIER Lirype forekommer i dalene, men fjellrype er vanligere i feltet under ett. Storfugl og orrfugl forekommer også, og det er registrert noen spillplasser i området Brandsetdalen og Rustadalen. Hekkelokaliteter for noen rovfuglarter er registrert i skytefeltet, og flere hekker antagelig i gode smågnagerår. En del rovfuglarter hekker ikke nødvendigvis på samme sted hvert år, men kommer tilbake til gamle hekkeplasser i gode smågnagerår. Noe av informasjonen om spillplasser og rovfuglreir ligger i Artskart, mens noe er unntatt offentlighet for å hindre reirplyndring. Forsvarsbygg Futura har tilgang til artsinformasjon som er unntatt offentlighet. Streifende rovdyr, spesielt gaupe, forekommer regelmessig. Mjølfjell skytefelt inngår også som del av et større villreinområde (figur 5). Se mer om dette i kapittel 2.3.5 Omkringliggende områder. For øvrig er det en lokalitet på Høgrusti som utmerker seg. Dette er en hekkelokalitet for hvitryggspett, der også flere andre hulerugende arter nyter godt av hakkespettenes arbeid. Hvitryggspett var rødlistet på kartleggingstidspunktet, men det er den ikke lenger. Tilstedeværelse av denne arten viser uansett at dette er et skogområde med en del eldre og døde trær noe som har betydning for flere arter. Det er imidlertid også noen granplantefelt som 5

ikke er av interesse, innenfor det samme området. Av øvrige rødlistede arter er bergirisk registrert i Ljosanddalen og Rjoenddalen og strandsnipe i Grodljuvet. Alle er kategorisert som nær truet, som er en av de lavere rødlistekategoriene. To viltområder er avmerket som viktige pga tilstedeværelse av vadefuglen boltit. Dette er ingen rødlistet art og den antas nå å være en vanlig art i Hordaland. Verdiene nedtones derfor her. Det ene området, Svehaugene, danner imidlertid en naturlig barriere til Grånosmyrane naturreservat som grenser inntil skytefeltet, noe som i seg selv er viktig. Det andre ligger ved Såtevatnet innerst i Såtedalen. Nordenden av dette vannet har potensial for flere hekkende vadefugl, selv om det ikke foreligger kunnskap om slike funn. 2.3.4 VANN- OG FISKEFOREKOMSTER Rjoåni er varig vernet mot vasskraftutbygging, som del av Vossavassdraget (verneplan I). Brandsetelva er ikke vernet. Elvene drenerer skytefeltet fra hhv sør og nord til hver sin større forgrening av vassdragets nordlige deler (Strandaelva og Raundalselva) som begge møtes i Vangsvatnet. Vossovassdraget er lakseførende (laks og sjøørret) primært vest for Vangsvatnet, men lakseførende strekninger strekker seg også østover fra vannet til omtrent Bømoen. Det er også en strekning fra Stalheim til Gudvangen i nord (figur 3). I Vangsvatnet er det kommersielt fiske etter røye. Av fisk i vann og vassdrag inne i skytefeltet skal det bare være vanlig brunørret (fjellørret). Ved veien inn til Brandsetdalen er det en rekke små dammer i «terrasser» nedover mot Brandsetelvi. Dammene er naturlig fisketomme, noe som kan være indikasjon på at de inneholder spesielle/sjeldne arter som ikke vil forekomme der det er fisk, men det er verken funnet amfibiearter eller andre arter her som gjør dammene spesielle. Av vannforekomster identifisert og tilstandsvurdert i og rundt Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt er det ingen som er identifisert med risiko knyttet til avrenning fra skytefeltet (figur 4 og tabell 1). Resultatene danner grunnlag for vurdering av påvirkning på vannlevende organismer fra aktiviteten i skytefeltet. 6

Figur 3. Lakseførende strekninger i Vossovassdragets nordre deler (lilla farge). Vandringshindere er markert med sorte streker. (kartet er hentet fra Miljødirektoratets vassdragsatlas.) 7

Figur 4. Vannforekomster i og rundt Mjølfjell og Brandset skytefelt (hentet fra www.vann-nett.no). Tabell 1. Vannforekomster i og rundt Mjølfjell og Brandset skytefelt. Nummerering viser til figur 4. Nr på ID nr Navn på forekomst Risikovurdering kart 1 071-49-R Nærøydalselvi bekkefelt Små, svært kalkfattige og klare bekker/elver. Økologisk tilstand er antatt god. Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021. 2 062-10-R Oppheimsvatnet sidebekker Berører ikke skytefeltet. Middels, svært kalkfattige og klare bekker/elver. Økologisk tilstand er antatt god, men manglende data. Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021. 3 071-760-G Oppheim Grunnvann. Kjemisk og kvantitativ tilstand er uidentifisert. Det er vurdert å være en mulig risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021. 8

4 062-257-R Raundal bekkefelt ved Reimegrend Små, svært kalkfattige og klare bekker/elver. Økologisk tilstand er antatt god. Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021. 5 062-261-R Rjoåni sør Små, svært kalkfattige og klare bekker/elver. Økologisk tilstand er antatt god. Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021. 6 062-256-R Rjoåni Små, svært kalkfattige og klare bekker/elver. Økologisk tilstand er antatt god. Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021. 7 062-258-R Bekkefelt oppstrøms Såtefossen Små, svært kalkfattige og klare bekker/elver. Økologisk tilstand er antatt god. Det er ikke identifisert risiko for ikke å oppnå miljømålet innen 2021. 2.3.5 OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER På grensen til skytefeltet i øst ligger Grånosmyrane naturreservat, som er det eneste større myr- og våtmarksområdet i området/regionen. Her holder det til en del våtmarksfugl som gir området regional verneverdi. Nærøyfjorden landskapsvernområde strekker seg langs skytefeltgrensen i nord og går også litt inn i feltet i øst. Verneverdiene er hovedsakelig knyttet til «eit vakkert og eigenarta natur- og kulturlandskap frå fjord til fjell i eit storfelt isbreutforma landskap med eit mangfald av plante- og dyreliv og der eit kulturlandskap med slåtteteigar, beitelandskap, stølsområde, gardsbruk og kulturminne, skapt gjennom aktiv landbruksdrift, utgjer ein vesentleg del av landskapets karakter». Den delen som strekker seg inn i skytefeltet antas å utgjøre en naturlig kantsone til større verdier lenger inn i verneområdet. Nordfjella villreinområde med Raudafjell omfatter mesteparten av skyte- og øvingsfeltet. I regional plan for villreinområdet 13 er de sentrale delene av skytefeltet avgrenset som arealsone «Forsvaret», dvs arealer som disponeres av Forsvaret til deres aktiviteter. Retningslinjer til planen lyder: «Forsvaret fastsetter rammer for sine aktiviteter i disse områdene. Forsvaret bør vise hensyn til villreinens behov og være særlig varsom med aktiviteter i kalvingstida. Forsvaret bør også ta hensyn til at det er store friluftsinteresser nær øvingsområdene». Noen mindre områder av feltet, dvs området øst for Rjoåni, området nordøst ved Såtevatnet samt tappen i nord ved Vardabrekkene, inngår i arealsonen «nasjonalt villreinområde». Her er forutsetningen at annen aktivitet skal tilpasses villreinens behov. Det et generelt forbud mot ny bebyggelse og nye veger. Det vurderes å være lite konflikt mellom villreininteressene og Forsvarets bruk. Delene som omfatter skytefeltet, ligger i Raudafjell helt i utkanten av villreinområdet mot vest, og godt utenfor dagens hovedfunksjonsområde. Raudafjell har tidligere vært lite brukt, men skal de siste årene igjen ha blitt benyttet av villreinen. Forholdet til regional plan for Nordfjella villreinområde vil bli avklart i pågående reguleringsplanprosess for skytefeltet. Slåttemark som er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, er registrert både øst og vest av skytefeltet. Ingen ligger rett inntil; den nærmeste ligger ved Heggland rett nord for Oppheimsvatnet i vest. 13 Regional plan for Nordfjella med Raudafjell 2014-2025. Se www.regionalplan-nordfjella.no 9

Figur 5. Utsnitt av regional plan for Nordfjella villreinområde (hentet fra varsel om planoppstart for områderegulering av Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt). 2.4 PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD FRA OMSØKT VIRK- SOMHET 2.4.1 FORURENSENDE VIRKSOMHET I SKYTE- OG ØVINGSFELT Den forurensende virksomheten knyttet til Forsvarets aktivitet i skyte- og øvingsfelt generelt vil kunne omfatte: Støy o skyteaktivitet med lette og tunge våpen o skyting med løsammunisjon og pyrotekniske ammunisjon i forbindelse med øvelser/fremrykninger i manøverområdene o kjøring med alt fra pansrede kjøretøy til snøscooter og lett terrengkjøretøy (LTK) Forurensning til grunn og vann o metaller og eksplosivrester fra ammunisjonsbruk samt evt avfallsdeponier o avrenning fra forurensning som nevnt over o avrenning av masser grunnet erosjon fra kjørskader Søppel og skrot i terrenget fra øvingsvirksomhet Det naturmiljøet som er sårbart i forhold til disse påvirkningene er i hovedsak støy/forstyrringssensitivt vilt og akvatiske organismer. 2.4.2 GENERELT OM STØYPÅVIRKNING PÅ VILT Støy har gjerne vært problematisert i forhold til plagegrad for mennesker. Samtidig er det økende kunnskap om hvordan støy kan påvirke vilt, da særlig hjortevilt, rovvilt og fugl. Forsvarsbygg har laget en litteratursammenstil- 10

ling med hensyn på militær forstyrrelse på ulike arter 14. Flere studier som er nevnt i refererte rapport, viser at det er særlig menneskelig nærvær framfor støyen som virker forstyrrende på vilt. Dette kan også illustreres med en observasjon fra Forsvarsbyggs eget personell under en øvelse med skyting fra stormpanservogn i Setermoen skyte- og øvingsfelt i 2011 (Mathisen pers. med.). I forkant av aktiviteten ble det observert en dvergfalk som hadde reir i en furu tett ved standplassen. Under skytingen lå fuglen helt stille på reiret, men da vognføreren kom ut av vognen, lettet dvergfalken. Lignende observasjoner på annet vilt som elg er rapportert inn fra miljøoffiser og øvende avdelinger i andre skyte- og øvingsfelt rundt om i landet. Kjøring i terreng er en del av utdanningsløpet for soldatene og kan generere støy lokalt. Større kjøretøy som holder seg til et fastlagt bevegelsesmønster (langs etablerte traseer), vil normalt ikke påvirke vilt i særlig grad. Mindre, terrenggående kjøretøy (som snøscooter og LTK) har et mindre forutbestemt kjøremønster og kan derfor i enkelte tilfeller komme tettere på viltet og fremkalle en større skremmeeffekt/fluktrespons. Effekten av støy/forstyrrelse på ulike arter er vanskelig å måle, men som utgangspunkt er det summen av alle inngrep og forstyrrelser som er avgjørende. Dyr som lever i forstyrrende og støyende omgivelser vil gjennomgå en habituering (tilpasning til gjentakende biologisk likegyldig stimuli) og sensitivisering (økt reaksjon på negativ stimuli, som for eksempel jakt). Nyere studier viser imidlertid effekter på bestandsnivå. Dette er godt oppsummert av Strann (2012) 15 med bl.a. henvisning til Francis m.fl. (2009) 16 som påpeker at forskjeller i støysensitivitet mellom arter reduserer antallet hekkende arter, men at arter som hekker i støyutsatte områder vil ha større hekkesuksess. Dette endrer sammensetningen av fuglesamfunn med størst virkning nærmest støykilden. Det er derfor særlig i områder der det skjer en omfattende endring i aktivitetsmønsteret at man bør være observant på endringer i viltpopulasjonene. Generelt er det stor forskjell i reaksjonsmønster mellom ulike arter. De fugleartene som regnes som mest følsomme for forstyrrelser (spesielt mer uregelmessig støy som fra skytefelt), er særlig skarver, lommer, svaner, gjess, ender, rovfugler, vadere, måker og terner 17. 2.4.3 STØYPÅVIRKNING PÅ VILT I MJØLFJELL OG BRANDSET SKYTEFELT Det meste av militær trening genererer støy/forstyrrelse. I Mjølfjell og Brandset skytefelt er hovedtyngden av støyrelatert aktivitet knyttet til bruken av banekapasitetene i de to dalførene. Her er det snakk om skytetrening inkludert skarpskyting i større forband med muligheter for bruk av helikopter. I tillegg kan det drives feltmessig trening også med løsammunisjon i terrenget. Kjøring foregår på veiene i dalene; mens vinterkjøring også kan foregå på fjellet med lette kjøretøy, primært mellom Brandset og Mjølfjell over Grodjuvet. Evt nye aktiviteter som barmarkstrasé og uttak og knusing av masse vil mest sannsynlig legges til områder med eksisterende aktivitet. Effekten av Forsvarets aktivitet på viltet må sees ift enkelte av forekomstene som er diskutert tidligere i denne rapporten. Primært gjelder dette villreinbestanden, spesielt i de østre delene av feltet. Det vurderes imidlertid å være lite konflikt mellom villreininteressene og Forsvarets bruk. I landskapsvernområdet er det nedfelt i skyte- 14 Forsvarsbygg (upubl.). Effekter av militær forstyrrelse på ulike artsgrupper. Litteraturstudie som grunnlag for forvaltning og overvåkning av naturmangfold i skyte- og øvingsfelt. Drageset, O-M., Gregersen, F og Flydal, K. Forsvarsbyggrapport 221/2011. 15 Strann, K.-B. 2012. Utredning av konsekvenser for fugl av Øvre Klokkerhaugen steinbrudd i Vardø kommune. NINA Minirapport 419. 11s. 16 Francis, C.D., Ortega, C.P. & Cruz, A. 2009. Noise Pollution Changes Avian Communities and Species Interactions. Current Biology 19: 1415-1419. 17 Follestad, A. 2012. Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene: Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler - NINA Rapport 851: 45 s. 11

feltinstruksen at det ikke skal forekomme motorisert ferdsel verken sommer eller vinter, og dette området benyttes i svært liten grad av Forsvaret. I Rjoanddalen er det skytebaner, men villrein observeres sjelden her. For øvrig hekker enkelte rovfugl i skytefeltet, og flere bruker feltet ifm næringssøk. Det er også noe hekkende vadefugl i feltet, men det er ingen større myr- og våtmarksområder inne i feltet, og vannene er generelt næringsfattige. Svehaugene helt øst i feltet og Såtevatnet innerst i Såtedalen er de to stedene som utmerker seg mest, men dette er høyfjellsarealer som er lite brukt av Forsvaret. Grånosmyrane naturreservat, det eneste større myr- og våtmarksområdet i regionen ligger utenfor skytefeltgrensen og noen kilometer unna skytebanene i Rjoanddalen, og antas derfor også å påvirkes i liten grad. Også Høgrusti med sine spetter og andre hulerugende arter ligger litt i utkanten av de største støykildene samtidig som disse artene antas mindre sensitive. Det er verdt å minne om at omsøkt støyende aktivitet er en videreføring av dagens aktivitet i et vel 80 år gammelt skytefelt. Det er derfor vanskelig å vurdere hvordan den militære støyaktiviteten faktisk påvirker viltbestandene i området på bestandsnivå. Oppsummert synes det imidlertid å være lite konflikter mellom Forsvarets støyende aktivitet og viltforekomstene i eller i nærheten av feltet. 2.4.4 AVRENNING AV METALLER OG MILJØGIFER TIL AKVATISKE MILJØER Forurensningssituasjonen er nærmere beskrevet i grunnlagsdokumentet om forurensing i grunn og vann 18. Her følger en kort oppsummering: På basis- og feltskytebanene forekommer forurensning i grunnen i form av metallene bly, kobber, antimon og sink. (For plassering av banene, se figur 1). Metallene kommer primært fra håndvåpenammunisjon. Rester etter større kaliberammunisjon som fra bomber og granater, oppkonsentreres ikke på samme måte, og består gjerne av større fragmenter som ryddes årlig. Eksplosiver kan benyttes i sprengningsfeltet i Grodjuvet, og på et par baner i Rojandalen, alle i Mjølfjell. Tidligere benyttede nedslagsfelt er ryddet. Ved detoneringer frigjøres sprengstoff. I all hovedsak omsettes sprengstoffet til enkle forbindelser som nitrogen, ammonium, ammoniakk, karbondioksid og karbonmonoksid. Uforbrente rester vil kunne forekomme, men brytes ned naturlig over tid. Omfanget anses å være lite. Det er ikke registrert deponier eller øvrige forurensede lokaliteter. Røykgranater med hvitt fosfor er benyttet i feltet tidligere, men mest sannsynlig ikke etter år 2000. Det er ikke tillatt å bruke hvitt fosfor i feltet i dag. Det antas at evt rester ikke utgjør noen risiko. Ved graving og kjøring kan imidlertid hvitt fosfor bli tilgjengelig for fugl og dyr, og kan ved nedbør spres til bekker og vassdrag. Forurensingen knytter seg dermed hovedsakelig til metallene kobber, bly, antimon og sink fra skytebanene. Forurensning i grunnen synes ikke relevant å diskutere her, da skytebanene er begrensede arealer avsatt til sitt formål. Når det gjelder fare for avrenning, er det primært snakk om evt påvirkning på økologien i bekker som går ut i Bjørndalselvi og deretter Brandsetelvi i nord og Såteelvi/Grodjuvet og Rjoåni i sør. Kobber, bly, antimon og sink er alle akutt giftige for vannlevende organismer i høye konsentrasjoner, og det er de frie metallionene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer 19. Metallene kan imidlertid binde seg til humus og partikler om vannet ikke er veldig surt. Bly gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner, og det bioakkumuleres i næringskjeden. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig eksponering. Vannforskriftens grenseverdi (EQS-verdi) som baserer seg på biotilgjengelig bly, settes nå ned fra 7,2μg/l som årlig gjennomsnitt, til 1,2μg/l. De gjennomsnittlige konsentrasjonene av bly i avrenningen fra skytebanene i Mjølfjell og Brandset skytefelt ligger generelt lavt i skytefeltet og alle godt under grenseverdien på 18 Forsvarsbygg 2015. Forurensning i grunn og vann i Drevjamoen skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad mo tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven. Futura rapportnr 2015/709. 19 Casarett and Doull s Toxicology. 1992. The Basic Science of Poisons. McGraw-Hill International Editions. 12

1,2μg/l. Konsentrasjonene som måles i Forsvarsbyggs ufiltrerte vannprøver er summer av partikkelbundne «utilgjengelige» metaller, metaller bundet til kolloider og frie, biotilgjengelige metallioner og metallkomplekser. Da vi antar at mye av blyet er bundet til partikler og kolloider, vil konsentrasjonen av biotilgjengelig bly ligge enda lavere enn oppgitte verdier. Når det gjelder antimon viser effektstudier på vannlevende organismer at konsentrasjonene i vann må være betydelig høyere enn drikkevannsnormen som er satt til 5μg/l som maksverdi per prøve, for at effekter skal oppstå. (EURAR 2008) 20 har beregnet en PNEC-verdi (predicted no effect concentration) for antimon (Sb2O3) til 113 μg/l. Konsentrasjonene målt i skytefeltet er alle under 0,5μg/l og dermed betraktelig lavere enn grenseverdien. Kobberkonsentrasjonene målt i overvåkningen av Mjølfjell og Brandset skytefelt viser stort sett ubetydelig til moderat forurensning med tre unntak: En svært liten bekk/myrsig som drenerer bane 7 og de to punkter som representerer avrenning fra hele Brandset og hele Mjølfjell. Her er det imidlertid én enkeltprøve i hvert punkt som medfører de høye gjennomsnittskonsentrasjonene. Sinkkonsentrasjonene er alle lave og indikerer ubetydelig forurensning. Påvirkningen av metallene kobber og sink på biologien kan beregnes med modellen Biotic Ligand Model (BLM). Denne modellen vurderer sannsynlighet for akutte effekter på akvatiske organismer basert på kjente sammenhenger mellom totalinnhold av metaller, biotilgjengelige fraksjoner og biologiske effekter. Andre mer langvarige effekter måles imidlertid ikke, som kroniske forhold, reproduksjon og bioakkumulering. Modellen er benyttet av Forsvarsbygg på kobberkonsentrasjonene målt i perioden 1999-2014 i bekkene som drenerer skytebanene inne i Mjølfjell og Brandset skytefelt og ved referansestasjoner 21. Det er kobberkonsentrasjonene som er benyttet, da disse er høyere og har antatt større effekt enn målte sinkkonsentrasjoner. Modellberegningen viser sannsynlighet for at kobberavrenningen fra skytebanene kan gi akutte effekter på planktonfaunaen i flere av bekkene, både de som drenerer til Rjoåni og de som drenerer til Brandsetelvi. Forklaringen ligger mest sannsynlig i den naturlige vannkjemien i området, da vannet i feltet generelt har lavt innhold av kalsium og TOC (totalt organisk karbon). Dette medfører at metallene har mindre å binde seg til og dermed i større grad blir biotilgjengelige. Vannkjemien vil derfor i perioder være svært følsom også for lave metallkonsentrasjoner. For eksempel viser referanseprøven for hele Brandsetdalen (Bjørndalselvi senere Brandsetelvi) fare for akutt toksisitet hos plankton til tross for kobberkonsentrasjoner på 0,24 µg/l som i seg selv indikerer ubetydelig forurensning (tilstandsklasse 1 for ferskvann satt av Miljødirektoratet (tidl KLIF og SFT)) 22. Da kunnskapen om plankton i bekkene er mangelfull, er det imidlertid vanskelig å si noe om den reelle effekten. Når det gjelder fiskebestandene, som i Mjølfjell består av fjellørret, synes disse ikke å være utsatt for akutt toksisitet i følge modellen. Flere av de mindre bekkene som er prøvetatt i Mjølfjell og Brandset, er for øvrig for små til å ha fiskeførende bestander hele året, og kan delvis betegnes som bekkesig. Også for de fiskeførende hovedresipientene Rjoåni og Bjørndalselvi/(Brandsetelvi) synes metallavrenningen fra feltet som sådan å være lite problematisk for akvatiske organismer på grunn av fortynning. Verken metallbidraget fra skytebanene i Rjoandalen eller Bjørndalen (Brandsetdalen) er sporbare i disse elvene. Dette stemmer med gjeldende beskrivelse av vannforekomstene i og rundt skytefeltet, der ingen av disse er identifisert med risiko knyttet til avrenning fra skytefeltet. 2.4.5 EROSJON FRA KJØRESKADER I dag forekommer kun etablerte veier i de to store dalene der det er skytebaner, i tillegg til at det er noen tilrettelagte men ikke opparbeidete vinterløyper. Det skal ikke forgå kjøring på barmark i skytefeltet, og per mai 2015 20 EURAR (Diantimony trioxide) (2008). European Union Risk Assessment Report (2008). Diantimony trioxide, CAS No: 1309-64-4, EINECS No: 215-175-0, RISK ASSESSMENT. 21 Forsvarsbygg 2015. Forurensning i grunn og vann i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Futurarapport 731/2015. 22 SFT. 2007. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT, Veiledning 97:04 TA 1468/1997 13

finnes det heller ingen opparbeidet kjøretrasé. Vading og amfibieaktivitet er dermed også fraværende. Selv om enkelte gamle kjørespor finnes, er det ingen utfordringer med erosjon i terrenget. 2.4.6 SØPPEL OG SKROT I TERRENGET FRA ØVINGSVIRKSOMHET Forsvarets bruk av skytefeltet både på baner og ifm tørrøving og bivuakkering medfører naturlig nok noe skrot og avfall i terrenget. Dette dreier seg om tomhylser og rester etter pyroteknisk ammunisjon (i.e. lysraketter, signalskudd mm.), evt proviantsøppel ol. Etter avsluttet aktivitet foregår det alltid rydding av avfall. På banene er det også årlig rydding i forbindelse med eksplosivryddingen. Avfallet samles, sorteres og leveres sammen med leirens øvrige avfall. Oppryddingen vil imidlertid aldri kunne bli helt fullstendig, og det vil derfor kunne påtreffes etterlatenskaper i terrenget. Da nåværende bruk i hovedsak er knyttet til banene, er evt søppel og skrot i terrenget primært knyttet til tidligere aktivitet. Det har aldri vært registrert at resterende avfall har vært noen negativ faktor for vegetasjon eller fauna i skytefeltet. 2.5 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET I følge 8 skal kunnskapsgrunnlaget stå i rimelig forhold til den forventede påvirkningen fra den forurensende aktiviteten knyttet til Forsvarets bruk av Mjølfjell og Brandset skytefelt, og vurderingen må sees i forhold til de artene eller forekomstene som mest sannsynlig vil bli påvirket av den omsøkte aktiviteten. Kunnskapen om verdier i feltet antas å gi et godt grunnlag når det gjelder både naturtyper og vilt, og det er ikke noe som indikerer at det skal være store verdier her som ikke er fanget opp. Tilstanden for fisk og vannlevende organismer er det lite kunnskap om, men det er heller ikke her indikasjon på at det er verdier av spesiell forvaltningsinteresse innenfor disse organismegruppene i eller rett utenfor feltet. Pga den naturlige vannkjemien i feltet vil effektene av tungmetallavrenningen fortere bli synlige i dette området, men påvirkningen på vannlevende organismer antas å være svært begrenset. Omsøkt aktivitet er en videreføring av eksisterende virksomhet, og det er ikke registrert verdier av helt spesiell karakter som utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller verneområder som antas å bli særlig påvirket og derfor bør utredes nærmere. Med utgangspunkt i dette blir kunnskapsomfanget vurdert å være tilstrekkelig som grunnlag for å fatte en beslutning om tillatelse til forurensende virksomhet i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. 14

3 9 FØRE-VÂR PRINSIPPET Dette prinsippet kommer til nytte i de tilfellene der en avgjørelse blir fattet uten tilstrekkelig kunnskap om hvilken innvirkning den vil ha på naturmiljøet. I slike tilfeller skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Ettersom foreliggende kunnskap vurderes som god nok, og dersom det tas høyde for at kunnskapen integreres i videre søknadsprosess, mener Forsvarsbygg at vurderinger etter føre-vâr-prinsippet (nml 9) er oppfylt og at føre-vâr-hensyn ut over miljøoppfølging ikke skal tillegges vekt i behandlingen av søknaden. I et aktivt felt vil nye behov og krav til treningsmoment komme. I planleggingen av slike tiltak som vil medføre inngrep i natur, vil det gjennomføres vurderinger etter nml, med evt behov for nye kartlegginger og overvåkning i etterkant. Utredninger ifm utbygging eller endring av anlegg der vannforekomster påvirkes, skal på samme måte vurderes ift økologiske kvalitetselementer jf Vannforskriften 12. Dette reguleres på andre måter enn gjennom søknaden om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. 4 10 ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAM- LET BELASTNING Etter ordlyden i 10 skal den omsøkte virksomheten vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for fra omsøkte virksomhet. Det gis derfor i dette kapittelet en oversikt over øvrig aktivitet som naturlig er knyttet til den forurensende virksomheten eller som kan bli konsekvens av denne gjennom en tillatelse, og som kan påvirke naturmangfoldet negativt. I Mjølfjell og Brandset dreier dette seg bare om annen militær øvingsaktivitet og tilrettelegging for dette. Sivile aktiviteter som egen skogsdrift eller sivil flerbruk av feltets kapasiteter forekommer ikke. 4.1 ANNEN MILITÆR AKTIVITET Terrengkjøring Motorisert ferdsel utenfor veier og faste traseer kan medføre både slitasje på vegetasjon og endret hydrologi i våtmark. Slik aktivitet skal ikke forekomme i skytefeltet i dag selv om det nok kan skje uhell. Bivuakkering og manøvrering til fots i terrenget (tørrøving), enkeltvis eller i større grupper Store deler av feltet har muligheter for slik aktivitet som omfatter forflytninger, skyting med løsammunisjon og pyroteknisk ammunisjon, samt leirslagning. Slik øvingsaktiviteten foregår i dag er det imidlertid lite av dette, og det som foregår skjer primært vinterstid. Aktuelle kalvingsområder, reirplasser for rovfugl og hekkelokaliteter for våtmarksfugl vil derfor ikke påvirkes av bivuakkering eller tørrøving. Skytefeltinstruksen for Mjølfjell og Brandset regulerer samtidig aktiviteter som feltarbeid, hogging, graving m.m. F.eks. er det restriksjoner på ferdsel i de verdisatte naturtypelokalitetene jf rådene i biomangfoldrapporten for feltet. Infrastruktur Forsvarets aktivitet medfører et generelt behov for skytebaner, veitraséer og øvrige enkeltstående bygg og installasjoner. Omfanget av dette er regulert i gjeldende reguleringsplan. 15

4.2 SAMLET BELASTNING Samlet belastning på økosystemet ihht nml 10 viser til miljøpåvirkning som går ut over den omsøkte aktivitets påvirkning isolert sett i det omsøkte området. Dette innebærer: Tilleggsbelastning som naturlig konsekvens av omsøkt virksomhet Tap av særlig sjeldne eller truede naturtyper eller arter slik at forvaltningsmål for arter, naturtyper eller økosystemer i regionen eller på nasjonalt nivå kan være truet (jf. NML 4 og 5). Den totale belastningen på naturverdiene i området er basert på flere forhold. Omsøkt virksomhet er som vist kun en del av Forsvarets aktivitet og kan derfor ikke sees som en isolert belastning men følger naturlig av Forsvarets samlede aktivitet. I Mjølfjell og Brandset vil det primært være utviklingen av infrastruktur som sammen med omsøkt virksomhet gir en noe høyere samlet belastning enn avrenning av tungmetaller og støy og forstyrrelse fra skytevirksomhet alene. Den totale belastningen fra omsøkt virksomhet med tilleggsbelastninger vurderes som lav til moderat der skytestøy og infrastruktur anses å ha størst potensiale for negativ påvirkning. Det foreligger ikke informasjon om at særlig sjeldne eller truete naturtyper eller arter vil gå tapt grunnet omsøkt virksomhet (inkludert Forsvarets samlete belastning; i.e. Forsvarets tilstedeværelse på Mjølfjell og Brandset). «Særlig sjeldne eller truete» blir da definert innenfor kategorien av arter eller naturtyper med særlig stor forvaltningsinteresse (se naturbase). Tilleggsbelastningen vil i tillegg i hovedsak vurderes gjennom arealplanlegg av området som pågående arbeid med områderegulering. 16

5 MILJØOPPFØLGING Nml 11 (kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og nml 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode) er begge relevante i forhold til miljøoppfølging av omsøkt virksomhet for å unngå eller avgrense skader på naturmangfoldet. Dette innebærer vurdering av driftsmetoder og avbøtende og forebyggende tiltak som, ut fra vurderingen av de andre prinsippene, både tar hensyn til naturen og til samfunnsøkonomiske prinsipper. For søknaden om tillatelse til forurensende virksomhet vil dette innebære en avveiing av behovet for militær trening og hensynet til naturverdiene. 11 kommer til anvendelse der den omsøkte virksomheten vil medføre skade på naturmangfoldet. Der det ikke er forventet skade, er tiltak mindre aktuelt. Som en videreføring av eksisterende aktivitet anses ikke omsøkt virksomhet å medføre nye skader. Avrenning av metaller viser lave nivåer med liten risiko knyttet til biologien i vannforekomstene. Tilsvarende antas støy og samlet forstyrrelse å ha en begrenset påvirkning på viltet. Under følger en oversikt over de tiltakene for miljøoppfølging som allerede er på plass, eller som skal komme den nærmeste tiden: Reguleringsplan det arbeides med å utarbeide områderegulering for Mjølfjell og Brandset skytefelt som påpekt i kapittel 1. En slik plan vil avveie hensyn til militær bruk av feltet ift øvrige hensyn som bl.a. naturmangfoldet. Forvaltningsplan Arbeid med forvaltningsplan for Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt pågår og forventes ferdigstilt våren 2015. Forvaltningsplanen er et dokument ment for intern rapportering. Planen samler alle miljøtiltak som skal gjennomføres i feltet og skal også legge til rette for at arealene blir brukt og skjøttet på en mest mulig miljøvennlig måte ut fra det treningsmessige behovet som militær bruker har og gjeldende regulering av feltet. Planen har en rulleringstid på omkring tre år. Skytefeltinstruks - En oppdatert utgave av feltinstruks for Mjølfjell og Brandset skytefelt skal foreligge våren 2015. Instruksen regulerer bruken av feltet ift både motorferdsel og annet knyttet til ytre miljø som feltarbeider, hogging, graving m.m. F.eks. er det restriksjoner på ferdsel i de verdisatte naturtypelokalitetene jf rådene i biomangfoldrapporten for feltet. Overvåkning av tungmetallavrenning og tiltak for å redusere utlekking - Forsvarsbygg har overvåket metallavrenning fra skytefeltet siden 1999. Ekstra vannprøver ble tatt i 2014 for å få en bedre oversikt over forurensningssituasjonen inne i skytefeltet. Forslag til fremtidig overvåkningsprogram tar utgangspunkt i dette med den hensikt å kontrollere at utlekking fra skytebanene ikke øker og at det er minimal påvirkning i de større resipientene. Fremover foreslås en overvåkning med fire prøverunder per år i to år. Deretter vurderes videre prøvehyppighet. Overvåkningsprogram og evt. tiltak for å redusere utlekking er beskrevet nærmere i delutredningen om forurensning til grunn og vann 23. 23 Forsvarsbygg 2015. Forurensning i grunn og vann i Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Futura-rapport 731/2015. 17

Forsvarsbygg Futura