VURDERING ETTER NATURMANGFOLD - LOVEN. Delrapport til. Utslippssøknad for Heistadmoen skyte - og øvingsfelt FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ

Transkript

1 Tverrelva.Foto: Forsvarsbyggfutura miljø VURDERING ETTER NATURMANGFOLD - LOVEN Delrapport til Utslippssøknad for Heistadmoen skyte - og øvingsfelt FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ

2

3 INNHOLD 1 BAKGRUNN BRUKSOMRÅDE OG OMSØKT AKTIVITET RAMMEBETINGELSER KUNNSKAPSGRUNNLAGET GENERELL KUNNSKAP OM PÅVIRKNING FRA OMSØKT VIRKSOMHET AVRENNING AV METALL OG MILJØGIFTER TIL AKVATISKE MILJØ STØYPÅVIRKNING PÅ VILT NATURVERDIER OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR HEISTADMOEN SØF NATURTYPER VILTVERDIER VANNFOREKOMSTER OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD FRA OMSØKT VIRKSOMHET OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET FØRE-VAR PRINSIPPET ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAMLET BELASTNING ANNEN MILITÆR AKTIVITET SKOGSDRIFT FREMMEDE ARTER FRILUFTSLIV OG FRITIDSAKTIVITETER ANDRE FORHOLD UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR SAMLET BELASTNING KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER

4 1 BAKGRUNN I forbindelsemedutarbeidelseav utslippssøknadfor Heistadmoenskyte- og øvingsfelt(heretterkalt SØF), vurderes i dennerapportenden omsøkte virksomheten etter naturmangfoldloven s (nml) kapittel II Alminnelige bestemmelserom bærekraftigbruk ( 8-12). Vurderingentar utgangspunkti den omsøkteaktiviteten.annen aktivitet somer forventetå påvirkenaturmangfol det blir synliggjortunder 10 «økosystemtilnærming og samlet belastning».det vil ikkebli vurdertvilkår elleravbøtendetiltak utoverdenomsøkteaktiviteten.andretiltak og byggesakermåbehandlesgjennomplan- ogbygningsloven. 1.1 BRUKSOMRÅDE OG OMSØKT AKTIVITET Heistadmoenhar en 100år gammelhistoriesomskyte- og øvingsfeltfor Forsvaret.Telemarkinfanteriregiment holdt til herfra oppstarteni 1909og frem 2003.SidendaharTelemarkHeimeverndistrikt 03 værthovedbruker. For øvrig øverogsåandreavdelingerfra helesør-norge året gjennom i feltet. Stor kursvirksomhetmedfører storesvingningeri aktivitetgjennomåret. Feltetbenyttesi hovedsaktil grunnleggendevåpentreningmedlettere våpenpå skytebanerog feltbaner.skytingmed tyngrevåpenog sprengingerer gradvisoverførttil Hengsva n skyte- og øvingsfelt somliggeri nærhetenmenlengrefra bebyggelse. Det harværtenkontinuerligoppgradering avanlegget,mennyeområderer ikketatt i bruk siden1990-tallet. Brukenav naturområdenei feltet er lett, og denaktivitetensomforegårer i stor gradknyttet opp mot personell til fots, bivuakkering,skytingpåbanerognoe administrativ- ogøvelseskjøringpåetablerteveiakser. Den militære aktivitetenkan ogsåforegånattestid.tidligerekartlagtenaturtyperer ikke blitt tillagt spesiellerestriksjoneri øvingssammenheng. Felteteråpentfor almennferdsel. Utslippssøknaden tar utgangspunkt i dagensbruksområdemenmedrom for envidereutviklingogoppgradering av baneanleggene, bådefor å kunneopprettholdeen godutdanningog samtidigfangeopp behovfra andrevåpengrenerlokaliserti Sør-Norge. 1.2 RAMMEBETINGELSER Felteter båndlagtfor Forsvareti gjeldendekommuneplan.det foreliggeringenflerbruksplan,reguleringsplan ellerutslippsti llatelsefor feltet, meni likhetmedat detsøkesom utslippstillatelse, arbeidesdetogsåmeddeøvrigeplanprosessene. 4

5 2 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET 2.1 GENERELL KUNNSKAP OM PÅVIRKNING FRA OMSØKT VIRK- SOMHET Heistadmoen skyte- og øvingsfelt har vært benyttet til militære treningsformål i over hundre år, siden Det er ønskelig med en videreføring av dagens aktivitet som kan oppsummeres gjennom en todeling av feltet. Bruken er mer detaljert regulert i gjeldende instruks for feltet som er fra Skytebaneområdet De aller fleste skytebanene på Heistadmoen ligger inn mot Kisgruveåsen (figur 1) med unntak av to som er trukket lenger inn i feltet men med skyteretning mot Kisgruveåsen. Det er fra dette området hovedtyngden av den forurensende aktiviteten er samlet. Dette omfatter både skytestøy og avrenning av metaller fra skytebanene. Både støy som bærer langt og avrenning av forurenset masse kan ha en betydning for arter og økosystemer både inne i feltet og utenfor. Tørrøvingsfeltet Øvrige deler av skytefeltet benyttes som tørrøvingsfeltet. Her er den omsøkte virksomheten knyttet til støy fra skyting med løsammunisjon i terrenget. Treningen foregår på lags- og troppsnivå, hovedsakelig om dagen, men kan også foregå nattestid. Det er ingen restriksjoner på aktivitet gjennom året. Som for støy fra baneområdet er det aktuelt å se på mulig påvirkning på viltverdier både nært og noe lenger borte AVRENNING AV METALL OG MILJØGIFTER TIL AKVATISKE MILJØ Heistadmoen SØF benyttes i dag kun til trening med lettere våpen. Tyngre våpen og sprengningsfelt har tidligere vært sporadisk benyttet, men tilligger ikke lenger dette feltet. Det har ikke vært benyttet granater med hvitt fosfor i feltet. Skytevirksomhet på skytebanene (primært håndvåpenammunisjon) resulterer i avsetning av metaller i grunnen med en potensiell risiko for avrenning av hovedsakelig metallene bly, kobber, antimon og sink. De nevnte metallene er alle akutt giftige for vannlevende organismer i høye konsentrasjoner, og det er de frie metallionene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer 1. Forsvarsbygg har benyttet modellen Biotic Ligand Model (BLM) 2 som baserer seg på kjente sammenhenger mellom totalinnhold av metaller, biotilgjengelige fraksjoner og biologiske effekter. Denne modellen kan benyttes på metallene kobber og sink. På bakgrunn av metallinnhold og vannkjemi (spesielt surhetsgraden (ph), løst organisk materiale (DOC) og kalsiumioner) i vannforekomsten beregner modellen andelen frie metallioner i vannet, og hvorvidt dette innholdet vil medføre akutte effekter på akvatiske organismer (fisk og krepsdyr). Konsentrasjoner som er under CMC (Criterion Maximum Concentration) skal i følge modellen ikke gi akutte effekter på organismene. Andre mer langvarige effekter måles ikke, som kroniske forhold, reproduksjon og bioakkumulering. For bly og antimon finnes ikke en tilsvarende modell. Spesielt bly gir imidlertid også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner, og bioakkumuleres i næringskjeden. Opptak av bly skjer ofte sakte og under langvarig eksponering. Bly binder seg til humus om vannet ikke er veldig surt. For bly er vannfor- 1 Casarett and Doull s Toxicology The Basic Science of Poisons. McGraw-Hill International Editions. 2 Cousins, A.P., Jönsson, A. og Iverfelt, Å Testing the Biotic Ligand Modell for Swedish surface water conditions a pilot study to investigate the applicability of BLM in Sweden. IVL, Swedish Environmental Research Institute

6 skriftens grenseverdi satt til 7,2μg/l som årlig gjennomsnitt. Når det gjelder antimon viser effektstudier på vannlevende organismer at konsentrasjonene i vann må være betydelig høyere enn drikkevannsnormen som er satt til 5μg/l som maksverdi per prøve, for at effekter skal oppstå. Det er for eks beregnet en PNEC-verdi (predicted no effect concentration) for Sb2O3 på 113 μg/l 3. Figur 1. Banene på Heistadmoen. Bane E13, F17 er nedlagt. 3 EURAR European Union Risk Assessment Report (2008). Diantimony trioxide, CAS No: , EINECS No: , RISK ASSESSMENT. 6

7 2.1.2 STØYPÅVIRKNING PÅ VILT Det meste av militær trening genererer støy/forstyrrelse. I Heistadmoen drives følgende støyrelaterte aktiviteter som er omfattet av denne utslippssøknaden: Skyteaktivitet med lette våpen (opp til 7,62 mm samt håndgranat og enkelte reduserte typer av større kaliber) på bane og feltbane. Banene skal støtte grunnleggende skytetrening, og området har derfor kortholds- og skoleskytebaner, feltbaner, filmskytebane og håndgranatbane. Skyting med løsammunisjon i forbindelse med øvelser/fremrykninger i terrenget. Støy har gjerne vært problematisert i forhold til plagegrad for mennesker. Samtidig er det økende kunnskap om hvordan støy kan påvirke vilt, da særlig hjortevilt, rovvilt og fugl. Forsvarsbygg har laget en litteratursammenstilling med hensyn på militær forstyrrelse på ulike arter 4. Flere studier som er nevnt i refererte rapport viser at det er særlig menneskelig nærvær framfor støyen som virker forstyrrende på vilt. Effekten av støy/forstyrrelse på ulike arter er vanskelig å måle, men som utgangspunkt er det summen av alle inngrep og forstyrrelser som er avgjørende. Dyr som lever i forstyrrende og støyende omgivelser vil gjennomgå en habituering (tilpasning til gjentakende biologisk likegyldig stimuli) og sensitivisering (økt reaksjon på negativ stimuli, som for eksempel jakt). Nyere studier viser imidlertid effekter på bestandsnivå. Dette er godt oppsummert av Strann (2012) 5 med bl.a. henvisning til Francis m.fl. (2009) 6 som påpeker at forskjeller i støysensitivitet mellom arter reduserer antallet hekkende arter, men at arter som hekker i støyutsatte områder vil ha større hekkesuksess. Dette endrer sammensetningen av fuglesamfunn med størst virkning nærmest støykilden. Det er derfor særlig i områder der det skjer en omfattende endring i aktivitetsmønsteret at man bør være observant på endringer i viltpopulasjonene. Generelt er det stor forskjell i reaksjonsmønster mellom ulike arter. De fugleartene som regnes som mest følsomme for forstyrrelser (spesielt mer uregelmessig støy som fra skytefelt), er særlig skarver, lommer, svaner, gjess, ender, rovfugler, vadere, måker og terner NATURVERDIER OG KARTLEGGINGSSTATUS FOR HEISTADMOEN SØF Heistadmoen skyte- og øvingsfelt ble kartlagt for biologisk mangfold (DN-metodikk i handbok 13) i Kartleggingen omfatter en samlet dokumentasjon av naturtyper, ferskvann, viltområder og rødlistede arter og gir spesifikke forvaltningsråd til de verdisatte, sammenveide områdene. De registrerte naturverdiene ble fortsatt vurdert å være intakte i 2008 forbindelse med en overvåkningsrunde som ble gjennomført da 9. For å oppdatere 4 Forsvarsbygg (upubl.). Effekter av militær forstyrrelse på ulike artsgrupper. Litteraturstudie som grunnlag for forvaltning og overvåkning av naturmangfold i skyte- og øvingsfelt. Drageset, O-M., Gregersen, F og Flydal, K. Forsvarsbyggrapport 221/ Strann, K.-B Utredning av konsekvenser for fugl av Øvre Klokkerhaugen steinbrudd i Vardø kommune. NINA Minirapport s. 6 Francis, C.D., Ortega, C.P. & Cruz, A Noise Pollution Changes Avian Communities and Species Interactions. Current Biology 19: Follestad, A Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene: Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler - NINA Rapport 851: 45 s. 8 Forsvarsbygg BM-rapport nr. 26 (2002). Biologisk mangfold i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt, Kongsberg kommune, Buskerud fylke. 9 Forsvarsbygg. FOB 2008 Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Faktaark

8 status og se på verdiene i feltet i lys av nye miljøretningslinjer og -verktøy, ble feltet rekartlagt i Rapport fra arbeidet forventes vinteren 2014, men foreløpige resultater fra kartleggingen er lagt til grunn så langt det er mulig. Dette gjelder i hovedsak oppdatert kunnskap om naturtypene, mens kunnskap om viltet baseres på tidligere kartlegging. Artskart og naturbase har ingen supplerende informasjon NATURTYPER Naturen i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt er preget av sterk hogstaktivitet og lite gammel skog. Her er mye relativt ensjiktet og til dels ung furuskog på bærlyngmark samt gjengroende krattarealer og tett ungskog. Samtidig er det et forholdsvis stort innslag av middels rike vegetasjonstyper, spesielt i fuktdragene, men også på en del åpne og tørre engområder rundt veger og bygninger. Engområdene har ikke gode nok kvaliteter til å registreres som naturtyper, men de er viktige områder for mange insekter. Kartleggingen fra 2013 bekrefter mye av naturtypeverdiene registrert i 2002, men avgrensninger og verdi vil kunne justeres. Alle dammer er nok ikke fanget opp og må sjekkes ut fortløpende med tanke på for eksempel salamander. Befaring våren 2013 ifm denne utslippssøknaden påviste paddeegg i flere mindre dammer langs bekken som starter ved bane A3 og renner nordover mot Ertstjern. Småsalamander er per i dag kun påvist i lokalitet 10 og 12. Tabell 1. Fordelingen av verdisatte naturtyper i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Naturtype Antall Lokalitetsnr (ref til figur 2) Gammel lauvskog 4 1, 2, 3, 8 Gammel furuskog 2 4, 7 Dam/tjern 2 10, 12 Bekkekløft/ravine/gråor-heggeskog 3 5, 6, 9 8

9 Figur 2. Fordelingen av naturtyper (blå) etter kartlegging i Avgrensningene er ikke endelige. De gule avgrensningene er kartlagte viltområder fra

10 2.2.2 VILTVERDIER Kunnskapen om viltverdier på Heistadmoen baserer seg i hovedsak på biomangfoldkartleggingen fra Verdiene knyttes primært til løvskogsdominerte områder med sangfugl og spurvefugl ved Dalselva og bekken oppe ved Ertstjern. Også den sammenhengende eldre furuskogen langs Tverrelva og på Kisgruveåsen anses som et godt viltområde med muligheter for storfugl, tretåspett og hjortevilt, men generelt er det lite storfugl i feltet. Også rovfugl kan muligens hekke her. På Revhalsåsen er det registrert både trelerke og tornskate tidligere men uten sikker hekking, begge nært truet. Området er de senere årene blitt strekt gjengrodd, og det er usikkert om artene fortsatt holder til her, selv om tornskate er registrert syngende i Et spill-/parringsområde for orrfugl av lokal verdi ble registrert på Revhalsåsen i VANNFOREKOMSTER Det er identifisert og tilstandsvurdert fem vannforekomster i eller i tilknytning til Heistadmoen skyte- og øvingsfelt (tabell 2) 11. Gjennom arbeidet i Kongsberg vannområde som dekker vannforekomstene i og i tilknytning til skytefeltet, er det ikke identifisert noen risiko knyttet til aktiviteten i skytefeltet. Det er heller ikke registrert noen risiko for påvirkning fra aktiviteten i skytefeltet på hver og en vannforekomst (se tabell 2). Det finnes gamle registreringer fra 1986 og 1994 av ørret og abbor i Ertstjern med gyting av ørret i innløps- og utløpsbekken. Det fiskes også jevnlig i Ertstjern i dag. Mulige gyteområder oppstrøms av Ertstjern (utløpsbekken; på skytefeltsiden) synes imidlertid svært begrenset på grunn av kulverter og myrpartier med stilleflytende vann. For Morttjern rett utenfor feltet i vest foreligger det registreringer fra 1886 og 1988 om forekomst av ørret og abbor. Også i Dalselva er det abbor, ørret og ørekyte Gregersen, H Storfuglleikregistrering, Kongsberg kommune Naturkompetanse AS. 11 Informasjon hentet fra Vannmiljø portalen og Vann-nett [ / ] 12 Gregersen, H Registrering av elvemusling i Ravaldsjø-Dalselva og Kjørstadelva i Kongsberg kommune Naturkompetanse rapportserie

11 Tabell 2. Vannforekomster identifisert og tilstandsvurdert innenfor og i nær tilknytning til Heistadmoen SØF. Kartutsnittene viser ikke hele vannforekomsten, kun de områdene som er i eller rett ved skytefeltet. ID nr Navn på forekomst Risikovurdering R Tverrelva Vanntype: små, kalkfattige og humøse elver Den økologiske tilstanden er vurdert som «antatt god», og det er vurdert ikke å være noen risiko for at vannforekomsten ikke oppnår miljømålet om god tilstand i Tilstandsvurderingen er basert på en oppgitt uvesentlig påvirkning fra forurensning fra diffuse kilder som knytter seg til skogbruk og transport/infrastruktur. Resultatet er en økning i mengde næringsstoffer R Tverrelva bekkefelt R Dalselva Vanntype: små, kalkfattige og humøse elver Den økologiske tilstanden er vurdert som «antatt god», og det er vurdert ikke å være risiko for at vannforekomsten ikke oppnår miljømålet om god tilstand innen Tilstandsvurderingen er basert på en oppgitt liten grad av påvirkning fra forurensning fra diffuse kilder som knytter seg til avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra fulldyrket mark og fra transport/infrastruktur. Resultatet er en økning i mengde næringsstoffer. fortsetter neste side 11

12 R Dalselva bekkefelt Vanntype: små, kalkfattige og humøse elver Den økologiske tilstanden er vurdert som «antatt moderat», og det er vurdert å være en risiko for at ikke vannforekomsten oppnår miljømålet om god tilstand innen Tilstandsvurderingen er basert på en oppgitt middels påvirkning fra forurensning fra diffuse kilder som knytter seg til avløp fra spredt bebyggelse. Resultatet er en økning i mengde næringsstoffer R Kobberbergselva bekkefelt Vanntype: små, kalkfattige og humøse elver Den økologiske tilstanden er vurdert som «antatt moderat», og det er vurdert å være en risiko for at ikke vannforekomsten oppnår miljømålet om god tilstand innen Tilstandsvurderingen er basert på en oppgitt middels påvirkning fra vannregulering, diffuse kilder (transport/infrastruktur), landbruk, avløp og sur nedbør. Resultatet er en økning i mengde næringsstoffer, forsuring og annen udefinert effekt OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER Heistadmoen ligger i et skoglandskap, og i nærheten er det flere større naturreservat basert på skogvern. Kolknuten er den nærmeste omtrent 2 km rett vest. Andre er Ullebergåsen, Barmen og Skrim-Sauheradsfjella naturreservat som med ca 13km i luftlinje er den som er lengst unna. Av omkringliggende naturtyper er det ikke registrert noen som er i kontakt med skytefeltet. Av viltområder er det også lite registreringer. Det er gjennomført kartlegging av storfuglleiker i kommunen i Nærmeste leik til feltet er registrert i Saggrenda, ca 1,5 km nordvest av Ertstjern. Øvrig viltkartlegging er ikke kjent. I 2004 ble hele Dalselva undersøkt for elvemusling 13 som i den norske rødlisten fra 2010 er vurdert å være sårbar og som også er ansvarsart for Norge. Bl.a. ble det sjekket ved Dalsplass og Grønvad som ligger langs sydlige grense til skytefeltet, uten at det ble funnet noe. Det skal være funnet levende elvemusling ved Dalsplass tidligere (30-40 år siden), og forholdene skal være gunstig ut fra funn av ørret og egnet substrat. Elvemusling ble likevel funnet i Dalselva, nærmeste registrerte forekomst var ved Kvernåsen, oppstrøms for partiet der bekkene fra Heistadmoen renner ut i Dalselva. 13 Gregersen, H Registrering av elvemusling i Ravaldsjø-Dalselva og Kjørstadelva i Kongsberg kommune Naturkompetanse rapportserie

13 I 2006 ble det også registrert elvemusling flere steder i Lågen. Forekomsten lengst sør ligger ved Sunnegrenda 14 ca 1 km nord/oppstrøms for der Dalselva renner ut i Lågen og kun noen hundre meter nord for deltaet der Kobberbergselva møter Lågen. Elvemusling er en indikatorart for vannkvalitet i ferskvann. Den lever hovedsakelig i rennende vann, i næringsfattige lokaliteter med grus- og sandbunn og er sensitiv for høyt partikkelinnhold og høyt innhold av humussyrer. Elvemuslingen påvirkes negativt ved forsuring og ved høy tilførsel av næringsstoff (eutrofiering). 3 PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD FRA OMSØKT VIRKSOMHET Den forurensende aktiviteten knyttet til Forsvarets bruk av Heistadmoen SØF er avrenning av tungmetaller og støy fra militær aktivitet i skytebaneområdet og støy fra skyting i tørrøvingsfeltet. Det naturmiljøet som er sårbart i forhold til disse påvirkningene er i hovedsak akvatiske organismer og støy/forstyrringssensitivt vilt. Det er ikke registrert viltarter på Heistadmoen som faller inn under de mest støysensitive artsgruppene nevnt i kap Rovfugl kan muligens hekke langs Tverrelva og på Kisgruveåsen, men da ingen konkrete forekomster er beskrevet, er sannsynligheten for dette liten. Forholdene for de øvrige artene som er registrert, dvs storfugl, trelerke og tornskate, synes ikke å være direkte knyttet til støy alene, men kan vel så gjerne knyttes til andre faktorer som blant annet skogstruktur og fragmentering. Påvirkningen vurderes derfor til å være liten. I og med at omsøkt skyteaktivitet er en videreføring av dagens aktivitet i et hundre år gammelt skytefelt er det imidlertid vanskelig å vurdere hvordan skytestøyen faktisk påvirker viltbestandene i området på bestandsnivå. Avrenning av metaller fra banene har vært overvåket siden Resultatene fra dette overvåkningsarbeidet 15,16,17 viser stedvis høye konsentrasjoner av bly og kobber (tilstandsklasser opp til V) inne i feltet. For antimon sin del er de høyeste konsentrasjonene målt til µg/l (ut fra bane A1, B6 B9) og 24 (fra B4), noe som anses å være langt unna noen påvirkningseffekt basert på PNEC (jfr kap 2.1.1). Resultater FFI har gjennomført (ikke publisert) viser at blant håndvåpenammunisjonsrelatert forurensning er kobber det metallet som har størst potensiale til å gi negative effekter i vannmiljøet. Det fokuseres derfor på dette metallet i det følgende. Høyt innhold av kalsium som igjen gir høye ph-verdier (6,5-7) og en del humus fra myrdragene gir generelt en gunstig vannkjemi i stort sett hele skytefeltet. Selv om mye av kobberkonsentrasjonen i bekkene som går nordover til Ertstjern kan tilskrives avrenning fra naturlig forekommende malm i Kisgruveåsen (vann fra Gruveåsen har omtrent samme kobberkonsentrasjon som vann ut fra Ertjern), tyder Forsvarsbyggs overvåkningsresultater på at aktiviteten i skytefeltet også bidrar med en god del metaller. Den mest konsentrerte avrenningen er fra bane A1/A2/A3, B6, C8/C9 og E13 med kobberkonsentrasjoner på 8-38μg/l. Basert på prøvetaking i 2013 viser bruk av BLM modellen at konsentrasjonene av kobber i grøfter og bekker ved disse banene ligger på et nivå som kan gi negative biologiske effekter (se figur 3). På disse strekningene er det imidlertid ikke registrert særlige verdier, og bekkene er små med liten vannføring. Studier viser at høye konsentrasjoner av kobber kan ha en toksisk effekt på amfibieembryo (egg), men at ph-verdien har stor innvirkning på toksisiteten til metall som kobber. Fra kartlegging i 2013 er det registrert 14 Artskart. 15 Forsvarsbygg Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Program Tungmetallovervåking MO-Oslofjord. Utarbeidet av Bioforsk. 16 Forsvarsbygg Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skytefelt. Sluttrapport Program grunnforurensning Utarbeidet av SWECO. 17 NIVA 2006: Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser. Resultater fra 15 års overvåking. Rapport, ISBN

14 småsalamander i dammene ved Skuddheim og bane 11 (hhv lokalitet 10 og 12 på figur 2) samt paddeegg i smådammer langs bekken langs Kisgruveåsen oppover mot Ertstjern. Disse strekningene er også grønne. I en dam ved bane 1 der vannstrengen er rød, er det derimot ikke funnet salamander til tross for egnethet for øvrig. I 2003 ble det imidlertid rapportert om vanlig frosk og rikt insektsliv også her. Fortynning og naturlig rensing i bekker og myrområder inne i HSØF, medfører at metallavrenning fra skytefeltet har lite å si for konsentrasjonen i resipientene Tverrelva, Dalselva og Bramsane (fra Ertstjern) som alle renner ut i Lågen Amundsen, C.E., Bolstad, M., Gustavson, L. og Rasmussen G Redegjøring av miljøtilstanden i Heistadmoen skyteog øvingsfelt og forslag til vannovervåkningsprogram. Grunn og vann. Forsvarsbygg Futura rapport nr 530/

15 Figur 3. Røde vannstrenger har BLM verdier som indikerer kobberverdier som kan gi effekter av betydning for vannlevende organismer. Grønne vannstrenger indikerer ingen betydning. Blå piler viser vannretning. 15

16 3.1 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSGRUNNLAGET I følge 8 skal kunnskapsgrunnlaget stå i rimelig forhold til den forventede påvirkningen fra den forurensede aktiviteten (i.e. avrenning av tungmetaller og støy fra militær aktivitet) knyttet til Forsvarets bruk av Heistadmoen SØF. Kunnskapen om naturverdiene i feltet er i hovedsak basert på biologisk mangfoldkartleggingen fra 2002 med oppdateringer fra Dette anser vi som en grundig gjennomgang som fremviser at området har flere skogrelaterte naturtyper og noe vilt av interesse, men at det ikke er registrert verdier av helt spesiell karakter som utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller verneområder. Informasjon om nærliggende verdier utenfor feltet synes mer sparsom, men det er ikke fremkommet informasjon som indikerer at naturmangfold av spesiell verdi her kan bli påvirket. Da påvirkningen fra den omsøkte virksomheten synes å være generelt moderat, blir kunnskapsgrunnlaget totalt sett vurdert som godt nok i forbindelse med denne søknaden. 4 9 FØRE-VAR PRINSIPPET Dette prinsippet kommer til anvendelse i de tilfellene der en avgjørelse blir fattet uten tilstrekkelig kunnskap om hvilken innvirkning den vil ha på naturmiljøet. I slike tilfeller skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Ettersom den omsøkte aktiviteten er vurdert til ikke å påvirke viktige naturtyper eller arter vesentlig, og kunnskapsgrunnlaget er vurdert som godt nok, synes ikke føre-var prinsippet relevant i forhold til den videre håndteringen av søknaden. Ved utbygging eller endring av anlegg der vannforekomster blir påvirket, kan det imidlertid være aktuelt å gjøre grundigere kartlegginger i de aktuelle forekomstene, særlig i forhold til økologiske kvalitetselementer (jfr. Vannforskriften 12) og overvåkning av disse i etterkant. Dette vil reguleres på andre måter enn gjennom utslippstillatelsen ØKOSYSTEMTILNÆRMING OG SAM- LET BELASTNING Etter ordlyden i 10 skal den omsøkte virksomheten vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det gis derfor i dette kapittelet en oversikt over øvrig aktivitet i feltet og nærliggende områder som påvirker naturmiljøet og som må vurderes sammen med den omsøkte virksomheten. Det er ikke fremkommet informasjon om aktiviteter utenfor skytefeltet som kan ha betydning i denne sammenheng. 5.1 ANNEN MILITÆR AKTIVITET Kjøring med feltvogner og lastebiler på opparbeidete veiakser/kjøretraseer; totalt 13km opparbeidet vei. Det er én kjøretrase i feltet, på skogsbilveien ved Koverhytta i sør. All kjøring foregår på opparbeidet veinett. Manøvrering til fots i terrenget (tørrøving), enkeltvis eller i grupper opp til tropps størrelse. Aktiviteten omfatter forflytninger, leirslagning, stillingsarbeider og skyting med løsammunisjon. I spesielt tørre perioder kan bruk av sporlys utløse brannfare. Tørrøving foregår i tørrøvingsområdet som er den delen av feltet som ikke rommer skytebanene, hovedsakelig nord for området som eies av Opplysningsvesenets fond. I et område langs Dalselva fra Grøvnad til Tangene drives det ingen form for aktivitet for å bevare de geologisk spesielle grusryggene og sandtangene. I tørrøvingsområdet forekommer enkeltstående bygg og installasjoner, rester etter tidligere stillinger og ellers lite naturinngrep. Det er utarbeidet en egen instruks for bruken av tørrøvingsfeltet som regulerer feltarbeider, hogst, terrengkjøring og skiløyper mm. 5.2 SKOGSDRIFT De sydligste 1000 daa av skytefeltet eies av Opplysningsvesenets fond, og skogen her drives av Øverby skog. 16

17 Øvrige 6000 daa er det staten ved Forsvarsdepartementet som eier, og her driver Forsvarsbygg skogen selv. Dette utgjør omkring 5300 daa produktiv skog med overveiende lav bonitet og furumark. Skogen på Heistadmoen bærer preg av å ha blitt drevet hardt tidligere. Etter 2004 er det kun foretatt skogpleie/tynninger. Tynning er også foretatt flere steder i tråd med Forsvarets ønsker om bedre fremkommelighet i terrenget. Trærne hugges da helt ned og det settes igjen dobbelt antall trær enn vanlig for å holde på fuktighet og holde løvskogen unna. Skogbruksplan for Heistadmoen vil foreligge våren Det foreligger en områdeplan for perioden hvor det er tiltenkt tynningshogst i 2014 og FREMMEDE ARTER Mellom Øvre Grønvad og Hillestad helt syd i feltet har Forsvaret en fylling for ren jord, løv, stein, betong og trevirke. Ved fyllingen vokser en god del lupin og skvallerkål. Masse fra fyllingen kan benyttes ved behov andre steder i feltet. En forekomst av lupin ved bane 9 er sannsynligvis kommet dit pga slik spredning. Det er for øvrig ikke kjent ytterligere forhold med fremmede arter i feltet, og totalt sett utgjør fremmede arter en svært liten belastning på miljøet i feltet. 5.4 FRILUFTSLIV OG FRITIDSAKTIVITETER Heistadmoen skytefelt har stor verdi for lokalbefolkningen og feltet er åpent for friluftsaktivitet hele året når det ikke foregår øvelser. Rundt Ertstjern i nord er det både badeplass og gapahuk, og det foregår noe fiske i tjernet. Feltet benyttes til sopp- og bærplukking, tur, terrengsykling og hundekjøring. Det er jaktterreng for småvilt og rådyr, men kun tilleggsterreng for elgjakt. Jakten forvaltes av Statskog. I de vestlige delene av feltet ligger et tettere løypenett for fysisk trening, herunder skistadion med tilhørende lysløype, gapahuker og skileikområder. Dette brukes i stor grad av den lokale skiklubben IL Skrim som har en 30 års-avtale om bruksrett av skistadion og skiløypenett med lysløype. Lysløypen er asfaltert og benyttes derfor sommer som vinter. Det søkes tidvis om å benytte feltet og/eller stadion til konkurranser og arrangementer for orientering, terrengløp og ski. 5.5 ANDRE FORHOLD Det tilligger fortsatt tidligere grunneiere beiterett og veirett til skytefeltområdet. Veinettet benyttes lite, men årlig settes det ut 7-13 kyr på beite. Disse holder seg hovedsakelig i nord/vest av feltet. Beiting er ikke vurdert å ha en negativ påvirkning, den kan tvert imot ha en positiv effekt på naturverdiene. Dette gjelder særlig i området ved Bråttløkka/Brattli som er en eldre seter inne i skytefeltet. Her holder historielaget (sammen med Forsvaret) vollene åpne ved hjelp av beitepusser. Vollene er ikke av en slik karakter at de er verdisatt som naturtype. 5.6 UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Det ligger inne planer om en oppgradering av enkelte skytebaner. Dette vil foregå på allerede eksisterende baner og vil ikke gripe inn i omkringliggende naturverdier. Tiltakene vil medføre økt aktivitet i byggeperioden, men aktivitet i etterkant ligger inne som en del av denne utslippssøknaden. Den lokale skiklubben har ønsker om skiskytterarena på skistadion uten at det per i dag foreligger konkrete planer for dette. Reguleringsplan for E134 Damåsen-Saggrenda ble vedtatt i 2012 og ligger nå i prosjekteringsfase. Planen innebærer nytt veiløp for strekningen. 5.7 SAMLET BELASTNING Det er vurdert slik at det primært er den omsøkte virksomheten sammen med tørrøving, friluftsliv og skogsdrift som utgjør belastningene på naturmangfoldet i feltet. De øvrige forholdene synes ikke å medføre økt belastning 17

18 av betydning verken enkeltvis eller gjennom akkumulerende effekter. Mange års aktivitet både fra Forsvarets bruk og skogsdrift har allerede satt spor. Fastlagte bevegelsesmønstre som kjøring på veier og opparbeidete faste løyper (som er det aktuelle på Heistadmoen) kan generere støy lokalt, vil normalt ikke påvirke vilt i særlig grad. Ny strekning av E134 rett nord for feltet bidrar imidlertid med en supplerende støykilde i nærområdet. Friluftslivet holder seg primært øst i feltet. Her vil det være naturlig å forvente økt aktivitet i og rundt skistadion med lysløyper. Med realisering av en skiskytterarena vil støybelastningen fra skytefeltområdet øke ytterligere og over et større område. Da det ikke er registrert spesielt støysensitivt vilt i området og tiltaket kun ligger inne på en ønskeliste, er dette forhold som ikke vektlegges vesentlig i denne vurderingen. Tørrøving, skytestøy og friluftsliv medfører en samlet støy- og forstyrrelsesbelastning på viltet i feltet. Skogsdrift vil slik virke som en ekstra utfordring gjennom å redusere egnede erstatningshabitater for vilt som måtte trekke seg unna ferdsel og støy. Også betydningen av skogsdrift på skogens rolle nær bekker og vann for å forhindre utlekking av tungmetaller er potensiell. Så fremt skogsdriften holder seg til mindre tynningaktivitet, synes imidlertid den totale belastninga på Heistadmoen skyte- og øvingsfelt å være moderat KOSTNADER VED MILJØFORRING- ELSE SKAL BÆRES AV TILTAKSHAVER Denne forutsetningen kommer til nytte der den omsøkte virksomheten vil medføre skade på naturmangfoldet. Der det ikke er forventet skade, er tiltak mindre aktuelt. Som vist er det ikke antatt at den eksisterende militære aktiviteten fører til vesentlig skade i dag eller vil gjøre det fremover. Avrenning av metaller er vesentlig enkelte steder inne i feltet, men da avrenningen ikke påvirker viktige registrerte naturverdier eller hovedvassdragene generelt, er Forsvarsbyggs vurdering at den overvåkningen som allerede pågår, er tilstrekkelig også fremover. Framtidig utvikling av infrastruktur eller skogsdrift kan komme til å øke belastningen. Dette er imidlertid forhold som hører inn under en regulering av skytefeltet eller som må vurderes separat når behovene måtte oppstå MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Formålet er å ta sikte på å unngå eller avgrense skader på naturmangfoldet. Dette skal man gjøre gjennom å ta utgangspunkt i slik teknikk og lokalisering som, ut i fra vurderingen av de andre prinsippene, både tar hensyn til naturen og til samfunnsøkonomiske prinsipper. For utslippssøknaden vil dette innebære en avveiing av behovet for militær trening og hensynet til naturverdiene. Under følger en oversikt over de tiltakene som allerede er på plass, eller som skal komme den nærmeste tiden: Forvaltningsplan Det er i 2013 utarbeidet forvaltningsplan for Heistadmoen SØF. Dette er et dokument ment for intern rapportering. Planen samler alle miljøtiltak som skal gjennomføres i feltet og skal også legge til rette for at arealene blir brukt og skjøttet på en mest mulig miljøvennlig måte ut i fra det treningsmessige behovet som militær bruker har. Planen vil ha en rulleringstid på tre år. Overvåkning av tungmetallavrenning Tungmetallavrenningen fra Heistadmoen SØF er overvåket siden Per 2013 ble det tatt ni vannprøver totalt, fra punkter ved baner internt i feltet og punkter for avrenning ut av feltet. Dette er ytterligere supplert med fem prøvepunkter etter kildekartleggingen som ble foretatt i forbindelse med denne utslippssøknaden. Den framtidige overvåkingen vil gi en meget god karakterisering av avrenningen ut fra HSØF og et bedre grunnlag for å vurdere behovet for tiltak på enkeltbaner. 18

19 Tiltak for å redusere utlekking det er identifisert liten avrenning men med høye konsentrasjoner av kobber fra bane A1/A2 og ut til Tverrelva. Mulige tiltak skal vurderes ved disse banene.

20 Forsvarsbygg futura miljø