Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske og uorganiske forbindelser løst i vann Plasma Leuko/Plater Erytrocytter 45% Blodet Elektrolytter (Na/K/Ca/Mg/Cl/P/osv.) Proteiner (albumin/globuliner/fibrinogen) Gasser (CO2/O 2/N2) Næringsstoffer (KH/aminosyrer/lipider/ kolesterol/vitaminer/sporstoff) Avfallsstoff (urinstoff/kreatinin/urinsyre) Hormoner Oppbyggingen av hjertemusklaturen- spesiell forbindelse mellom cellene
TO KRETSLØP I SERIE Det lille kretsløp (lungekretsløpet) lavtrykksystem Det store kretsløp (systemiske kretsløp) høytrykkssystem arterier- arterioler- kapillærer- venyler- vener Hjertets anatomi
VA HA VV HV VA HA VV HV HA/VA= høyre/venstre atrium HV/VV= høyre/venstre ventrikkel HA VA VV EDV- endediastolisk vol ESV- endesystolisk vol SV= EDV- ESV MV- minuttvolum HR- hjertefrekvens MV= SV x HR EF- ejeksjonsfraksjon EF= SV/EDV HV
Blodtrykk Systolisk og diastolisk blodtrykk Blodtrykket faller- motstandskar/kapillærer Ettergivelighet i de store arteriene Pulsativ blodstrøm vs. konstant Måling av trykk Endringer i trykkkurven ut i arterienerefleksjoner Kroppen en væskesøyle 62mmHg (50cm) 100mmHg 180mmHg (105cm)
Hvile membranpotensiale + + - - Mer kalium på innsiden enn utsiden - - + Kalium er permeabel og forlater + + - cellen - konsentrasjonsgradient Negativt ladede proteiner er ikke K + K + Prot - permeabel Utstrømning av kalium etterlater et Prot - negativt ladet indre Kalium forlater cellen inntil en likevekt eksisterer mellom konsentrasjonsgradient 2K + og elektrisk gradient ATP Ved likevekt er det ingen netto kaliumstrøm Membranpotensialet ved likevekt er hvile membranpotensiale, E m 3Na + Geir Falck Membranpotensialet + - - + + - - - + + 0 0-100 100-100 100 Nøkkelord Depolarisasjon Innsiden av cellen blir mindre negativ Hyperpolarisasjon Innsiden av cellen blir mer negativ Repolarisasjon Fra depolarisert tilstand til hvile membranpotensiale Strøm I = U/R; retningen av strøm er fra positiv til negativ Terskel Det membranpotensialet hvor aksjonspotensialet er trigget
K + ut Cl - inn 0 Na + inn 1 Aksjonspotensialet 2 Ca 2+ inn 3 K + ut NTNU Det medisinske fakultet Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk 4 K + lekkasje Hyper/repolarisering Depolarisering 0 mv Geir Falck 3 Relasjonen mellom membranpotensialendringer og kontraksjon NTNU Det medisinske fakultet Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk Eksitasjons-kontraksjonskobling Myosin n n nn n n n n n n n n nn n n Actin Troponin Ca 2+ Tropomyosin AP ATP 3Na + 2K + ATP nnn nnnn nnnnnnnn n Ca 2+ SR Ca 2+ Geir Falck 4
Action Potential Propagation Action Potentials Membrane potential (mv) 40 0-80 1 2 3 0 100 200 300 Time (ms) SA node Atrial 4 cells Ventricle cells Purkinje cells
AV blokk grad II
Kransearteriene (koronararteriene)- hjertets egen blodforsyning Forsyningsområde v koronarart. venstre ventrikkels forvegg apex cordis lateralveggen fremste 2/3 av interventrikulære septum
Forsyningsområde h koronarart. nedre vegg av venstre ventrikkel bakre 1/3 av interventrikulære septum storparten av høyre ventrikkels frie vegg arterie til sinusknuten Conusarterien- viktig utgangspunkt for kollateraler AV gren som forsyner AV knuten
Koronarsirkulasjonen Primære fysiske faktor for hjertets perfusjon er aortatrykket Hovedregulator for flow er arteriolemotstand styrt av metabolismen Kompresjon av koronarkarene Betydningen ved aortaballongpumpe Fordeling av blodstrøm i veggen blodforsyningen skjer alltid fra epikard mot endokard større metabolsk aktivitet og høyere behov for oksygen i subendokard kompresjon av kapillærene i subendokard ved økt diastolisk trykk i venstre ventrikkel som ved akutt eller kronisk hjertesvikt
Flow i koronarkarene i en hjertesyklus
Hjerteinfarkt Sirkulasjonen er trykkstyrt
Klaffeareal- kontinuitetslign. Sten. areal x Sten. hastighet = LVOT areal x LVOT hastighet Stenoseareal = LVOT areal x LVOT hastighet Stenose hastighet
Bernoullis ligning P = P1-P2 = 1/2 ρ (v2 2 - v1 2 ) når trykkfallet måles i mmhg, væsketettheten i kg m -3 og hastigheten i m/s vil formelen kunne uttrykkes som (tetthet blod 1060 kgm -3 : P = 4 v2 2 Bicuspid aortaklaff med forkalking
113 Ring alltid 113 - når hjertet slår alarm I telefonkatalogen står det: Ved sterke smerter midt i brystet i mer enn 5 minutter ring 113 Det kan være hjerteinfarkt og da haster det. Definisjon: Brystsmerter Smerter av alle typer som pasienten opplever er lokalisert i brysthulen Forekomst brystsmerter Svært hyppig kontaktårsak i allmennpraksis Brystsmerter som symptom hos primærlegen: 50% psykogene smerter og muskelskjelettsykdom 15% hjerte-karsykdom 15% sykdom i respirasjonsorgan 15% gastrointestinal sykdom