Sirkulasjonsfysiologi. Olav Stokland
|
|
- Elsa Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sirkulasjonsfysiologi Olav Stokland
2 Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Arterie - vene kapilærsystemet Autoregulering Distribusjon av blodtilførsel Compliance Blodvolumfordeling i kroppen Evaluering av trykk arterielt trykk motstand - middeltrykk (MAP) Sentralt venetrykk (SVT CVP) fylningstrykk Hemodynamiske parmetre: Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme
3 KLINISK BEDØMMELSE :
4 KLINISK BEDØMMELSE : Sensorium kontakt med pasienten Klar orientert Omtåket desorientert Respirasjon Frekvens Rolig normal Hurtig overfladisk, anstrengt Langsom Hjertefrekvens Normal Langsom Hurtig Regelmessig Uregelmessig Puls deficitt samme frekvens som hjerteslagene?
5 Hud Normal Blek, klam Hudfolder Ødem Slimhinner Normale Tørre Diurese Mengde timediurese Utseende Mørk, konsentrert Lys, vanndig Klinisk bedømmelse
6 Volumbehov? Normovolemi Hypovolemi Hypervolemi
7 Hemodynamikk Hemodynamikk Hemodynamik Arteriesystemet.
8 Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen til organer etter behov Har autoregulering kan holde perfusjonen konstant over et stort trykkområde
9 Flow (gjennomblødning) og trykk flow trykk
10 Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk
11 Flow (gjennomblødning) og trykk flow trykk
12 Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk
13 Trykkforhold i sirkulasjonssystemet
14 Anatomisk distribusjon
15 Anatomi - distribusjon Anatomi - distribusjon Hastighet
16 Tverrsnitt av arealet til blodkarrene Anatomisk distribusjon Hastighet til blodgjennomstrømn ingen
17
18
19 Gjennomstrømning, flow, L/min
20
21 Kapillærer Arteriesiden 32 mmhg
22 Trykkforskjell i kapillærsystemet. Arteriesiden 32 mmhg Venesiden 15 mmhg
23 Trykkforskjell i kapillærsystemet. Arteriesiden 32 mmhg Venesiden 15 mmhg
24 Trykkforskjell i kapillærsystemet. Arteriesiden 32 mmhg Venesiden 15 mmhg
25 Onkotisk trykk = er trykket av proteiner Arteriesiden 32 mmhg Onkotisk trykk 25mmHg Venesiden 15 mmhg
26 Kapilartrykk Arteriesiden 32 mmhg Onkotisk trykk 25mmHg Venesiden 15 mmhg
27 Når blodtrykket inn til kapillærene synker: TRYKKFALLET i arteriesystemet forplanter seg til kapillærene:
28 Når blodtrykket inn til kapillærene synker:
29 Når blodtrykket synker: TRYKKFALL Vevsvæske inn i kapillærene
30 Når blodtrykket synker: TRYKKFALL Vevsvæske inn i kapillærene Mer volum i sirkulasjonssystemet Arterielt blodtrykk opprettholdes / trykkfallet reduseres
31 Endotelet Stor overflate Fysisk barriere Permeabilitetsregulering Metabolsk funksjon Antitrombotisk og fibrinolytisk overflate Kjertelfunksjon (endokrine/parakrine funksjoner (via metabolitter som kontrollerer kartonus)
32 Venesystemet Tynne vegger, lavtrykksystem Stor compliance, kan buffre trykkstigning og trykkfall Blodvolumreservoar stor betydning for preload, Reservelager ved blod-væsketap
33 Karsystemets stivhet og ettergivelighet Compliance = ettergivelighet Beskriver forholdet mellom volum og trykk. C = V / P Stor compliance: à stor ettergivelighet for trykk à lagre større blodvolum
34 compliance flow
35 Eksperimentelt: Presser blod inn i henholdsvis arterie og vene inntil en viss trykkstigning:
36
37
38
39 Fordeling av kroppens blodvolum. Venesystemet inneholder 60-80% av blodvolumet er kroppens blodvolumlager. Systemiske arterier inneholder 10-12%,
40 Fordeling av kroppens blodvolum. Venesystemet inneholder 60-80% av blodvolumet er kroppens blodvolumlager. Systemiske arterier inneholder 10-12%, Lunger 10-12%, Hjertet 8-10%, Kapillærer 4-5%
41 Venesystemet stor compliance (ettergiverlighet) Stort blodvolumlager!
42 Venesystemet stor compliance (ettergiverlighet) Stort blodvolumlager! Nyttig???
43 Arterielt BLODTRYKK Hva skal vi med det?? Hvorfor måler vi det??
44 P = F x R P pressure, trykk F flow, gjennomblødning R resistance, motstand
45 R = P / F
46 F = P / R
47 Trykkforskjellen er avgjørende for flow (= mengden blod per tidsenhet) F = Pa Pv R
48 Perfusjon gjennomblødning eksempel: 100mmHg 70mmHg, Drivetrykk = 30 mmhg
49 Perfusjon - gjennomblødning 80mmHg 50mmHg, Drivetrykk = 30 mmhg
50 100mmHg 70mmHg, 80mmHg 50mmHg. En pasient med et høyt trykk behøver altså ikke være bedre gjennomblødd dersom trykket hans/ hennes er høyt
51 Måling av blodtrykk Blodtrykksmåling med tre forskjellige cuffer blåst opp til samme trykk. Hvilken cuff gir riktig trykkmåling?
52 Måling av blodtrykk Blodtrykksmåling med tre forskjellige cuffer blåst opp til samme trykk. A viser liten cuff som trenger større trykk for å okkludere arterien og vil da overestimere blodtrykket.
53 Måling av blodtrykk Blodtrykksmåling med tre forskjellige cuffer blåst opp til samme trykk. C viser stor cuff som trenger lite trykk og underestimerer blodtrykket. (Største avvik vil imidlertid være med for liten cuff.)
54 Måling av blodtrykk Blodtrykksmåling med tre forskjellige cuffer blåst opp til samme trykk. A viser liten cuff som trenger større trykk for å okkludere arterien og vil da overestimere blodtrykket. C viser stor cuff som trenger lite trykk og underestimerer blodtrykket. Bredden på cuffen bør være 20 50% større enn diameter på overarmen
55 Momenter: Referansepunkt Drifting Svingninger Naturlig frekvens (iboende frekvens) Invasiv trykkmåling: Resonansfrekvens (ved forstyrrelser) Dempning For best mulig trykk: à Kortest mulig trykkslanger, stive slanger à Færrest ventiler à Unngå og/eller fjerne luftbobler
56 Arterielt trykk
57 Arterielle trykkprofiler
58 Aorta,
59 Aorta, arteria radialis,
60 Aorta, arteria radialis, arteria pedis dorsalis
61
62 Middelarterietrykket - MAP. Utregning ved å integrere flateinnholdet under pulskurven og dividere det med varigheten av hjertesyklus.
63 Trykkprofiler i kar med forskjellig compliance
64 Trykkprofiler i kar med forskjellig compliance
65 Trykkprofiler i kar med forskjellig compliance Normal Hypertensjon
66 EKG + CVP
67 EKG + CVP
68
69 CVP kurve. A viser EKG og normal CVP kurve.
70 CVP kurve. A viser EKG og normal CVP kurve.
71 CVP kurve. A viser EKG og normal CVP kurve. B viser EKG og CVP ved atrieflimmmer, merk fravær av a-bølgen.
72 .
73 . C viser atrioventrikulær dissosiasjon, i de to siste slagene ses store a-bølger fordi høyre atrium kontraherer seg mot lukkede tricuspidalklaffer.
74
75
76
77 CVP kurver. A viser EKG. B viser normal CVP kurve.
78 CVP kurver. A viser EKG. B viser normal CVP kurve.
79 CVP kurver. A viser EKG. B viser normal CVP kurve. C viser tricuspidalstenose.
80 CVP kurver. A viser EKG. B viser normal CVP kurve. C viser tricuspidalstenose.
81 CVP kurver. A viser EKG. B viser normal CVP kurve. C viser tricuspidalstenose. D viser tricuspidalinsuffisiens.
82 Hemodynamiske målinger Resuscitering av perioperative pasienter: --> perfusjon? --> tilfredstillende slagvolum? --> krever væske? --> hvor mye væske skal vi gi? --> hvem vil respondere på væsketilførsel? --> Respons på væsketilførsel!
83 Hemodynamiske målinger Resuscitering av perioperative pasienter: --> Respons på væsketilførsel!
84 Hemodynamiske målinger En av de hyppigste aktivitetene i behandlingen av hemodynamiske ustabile pasienter: Optimalisering av vaskulært volum og Hjertets preload - fylning
85 Hemodynamiske målinger Perioperativt: Væskebalansen - adekvat??
86 Hemodynamiske målinger Perioperativt: Væskebalansen - adekvat?? Trenger pasienten væske? Dehydrert - eller stuvet? Hypo - eller hypervolem?
87 Hemodynamiske målinger Hvilke pasienter vil ha nytte av (ytterligere) væsketilførsel? Respondere Non - respondere
88 Hemodynamiske målinger Kirurg: For mye væske! Anestesi: Nødvendig!
89 Hemodynamiske målinger Kirurg: For mye væske! Anestesi: Nødvendig! Hvem har rett?????
90 Hemodynamiske målinger VÆSKETILFØRSEL:
91 Hemodynamiske målinger VÆSKETILFØRSEL: Respondere Non - respondere
92 Respons på væsketilførsel bruk av parametere Statiske parametere Dynamiske parametere
93 Respons på væsketilførsel Statiske parametre (øyeblikksmålinger) : TRYKK: Sentrale venetrykk, CVP / høyre atrietrykk Innkilt lungearterietrykk (PAWP / PCWP / PAOP) VOLUM Globalt endediastolisk volum (GEDV) (målt med varmefortynningsteknikk) Venstre ventrikkels ende-diastoliske volum (EDV) (eks.:ekkokardiografi)
94 Respons på væsketilførsel Statiske parametre: Dynamiske parametre (kontinuerlige kalkuleringer) : Trykkvariasjoner Pulskonturanalyser Minuttvolummålinger
95 Respons på væsketilførsel Statiske parametre: Dynamiske parametre: Trykkvariasjoner Pulstrykkvariasjoner Arteriell systoliske trykkvariasjoner Pulskonturanalyser --> Slagvolum - Slagvolumvariasjoner (SVV) Minuttvolummålinger Fortynningsteknikker Varmefortynningsteknikk- thermodilution Pulmonalarteriekateter, PiCCO, Litium, (fargestoff) Dopplerteknikk ekkokardiografi gjennomstrømningshastigheter i aorta Andre...
96 SVT - CVP SVT - sentralt venetrykk = CVP - central venous pressure Samme som: = Pra - pressure, right atrium - høyre atrietrykk
97 CVP- HA-trykk Høyre atrietrykk = pivottapp i sirkulasjonen Viktig for venøs retur og Hjertets output -minuttvolumet
98 SVT - CVP Måles v.hj.a. Sentralt venekateter - SVK - CVK Legges in via vena jugularis interna eller vena subclavia (viktig å ha transducer i riktig nivå - høyde med høyre atrium!) VI MÅLER KUN ET TRYKK PÅ TUPPEN AV KATETERET! Sentralt venetrykk kan også evalueres med Klinisk tegn - halsvenestuvning
99 SVT - CVP Måles på hver pasient perioperativt på litt større operasjoner. Hva sier det oss? Hvorfor måler vi trykket?
100 SVT - CVP Stor debatt om nytten av målingene Innvendinger: Dårlig parameter på hjertets fylning Gir dårlig informasjon om forandringer i cardiac output ved væsketilførsel Reflekterer ikke innkilt lungearterietrykk, ikke EDV
101 Stor debatt om nytten av målingene SVT - CVP Men: Mangel på brukbar klinisk nytte av CVP-målinger kan skyldes manglende kunnskap om fysiologiske forhold som bestemmer CVP
102 SVT - CVP VI VIL evaluere hjertets fylning - preload For å få tilfredstillende slagvolum - SV. Hos samme pasient, med normalt hjerte - visst samsvar mellom Forandringer i CVP og hjertets fylning - EDV.
103 CVP forts.. MEN generelt - mellom pasienter Lite samsvar mellom CVP hos en pasient og EDV hos en annen pasient Lite samsvar mellom trykk og volum mellom forskjellige pasienter Kan være store variasjoner i ventrikkelcompliance selv hos normale!.
104 CVP / høyre atrietrykk HA-trykk - CVP - bestemmes av interaksjonen mellom hjertefunksjonen og venøs retur.
105 Sentralt venetrykk, SVT - CVP / høyre atrietrykk HA-trykk - CVP - bestemmes av interaksjonen mellom hjertefunksjonen og venøs retur.
106 CVP / høyre atrietrykk HA-trykk - CVP - bestemmes av interaksjonen mellom hjertefunksjonen og venøs retur.
107 CVP / høyre atrietrykk HA-trykk - CVP - bestemmes av interaksjonen mellom hjertefunksjonen og venøs retur. (vi ser her bort fra påvirkning av positiv respirasjon, respirator) CVP kan være høy : ved normal hjertefunksjon og økt intravaskulært volum Eller Ved redusert hjertefunksjon og normalt intravaskulært volum.
108 CVP / høyre atrietrykk HA-trykk bestemmes av interaksjonen mellom hjertefunksjonen og venøs retur. CVP kan være høy : ved normal hjertefunksjon og økt intravaskulært volum Eller Ved redusert hjertefunksjon og normalt intravaskulært volum. CVP kan være lav Ved normal hjertefunksjon og redusert vaskulært volum. Eller Ved betydelig økt minuttvolum og normalt vaskulært volum
109 CVP / høyre atrietrykk HA-trykk bestemmes av interaksjonen mellom hjertefunksjonen og venøs retur. CVP kan være høy : ved normal hjertefunksjon og økt intravaskulært volum Eller Ved redusert hjertefunksjon og normalt intravaskulært volum. CVP kan være lav Ved normal hjertefunksjon og redusert vaskulært volum. Eller Ved betydelig økt minuttvolum og normalt vaskulært volum Bestemmelse av minuttvolumet kan vise forskjellen. Økning i CVP kan bare øke minuttvolumet dersom hjertefunksjonen ikke er begrenset.
110 Forholdet mellom økningen i CVP og minuttvolumet (eller slagvolumet, SV) Minuttvolum/ SV (ml/min / ml) CVP (Pra) mmhg
111 Forholdet mellom økningen i CVP og minuttvolumet (eller slagvolumet, SV) Minuttvolum ml/min CVP mmhg
112 Forholdet mellom økningen i CVP og minuttvolumet (eller slagvolumet, SV) Minuttvolum ml/min CVP mmhg
113 CVP og PEEP PEEP (positiv ende-ekspiratorisk trykk) brukes for å unngå (perioperative) atelektaser, øke oksygenering
114 CVP og PEEP PEEP (positiv ende-ekspiratorisk trykk) brukes for å unngå (perioperative) atelektaser, øke oksygenering De fleste intensivpasienter /pasienter under narkose er tilkoblet respirator Som alle har PEEP
115 CVP og PEEP PEEP (positiv ende-ekspiratorisk trykk) brukes for å unngå (perioperative) atelektaser, øke oksygenering influerer på venøst transmuralt trykk
116 CVP / høyre atrietrykk Kateteret inne i venen - måler CVP Jo høyere CVP Jo større venefylning sentral vene
117 CVP / høyre atrietrykk 0-8mmHg (2-6mmHg) Hva sier dette trykket oss? CVP = 10mmHg - gi væske? CVP = 3 mmhg - gi væske?
118 CVP / høyre atrietrykk Væskemengden inne i venen Trykker veggen utover
119 CVP / høyre atrietrykk + pas. på respirator: Væskemengden inne i venen Trykker veggen utover Respirator --->økt intrathorakalt trykk trykker veggen innover
120 CVP / høyre atrietrykk
121 CVP / høyre atrietrykk + pas på respirator: Forskjellen mellom trykkene = transmuralt trykk = trykket som fyller venen med blod trykket som distenderer veneveggen Som kan være forskjellig fra målt trykk i venekateteret.
122 CVP og PEEP Eks: PEEP ca 10 cm vann = ca 7.5 mmhg (respirasjonstrykk måles i cm vann) PEEP 10 cm vann (ca 7,5 mmhg) CVP målt til 10 mmhg Transmuralt trykk: 10mmHg - PEEP 7,5mmHg = ca 2,5mmHg = fylningstrykket
123 CVP og PEEP? Målt cvp til 10 - gi væske?? Transmuralt trykk ca 3 - gi væske??? = Teoretisk!!
124 CVP og PEEP? Målt cvp til 10 - gi væske?? Transmuralt trykk ca 3 - gi væske? Lungenes compliance spiller inn. Dårlige lungepasienter - behov for større PEEP Men Har ofte stivere lunger som trykker mindre på venene (gir mindre innflytelse på transmuralt trykk) Imidlertid skal man tenke på økt PEEP ifm evaluering av CVP!
125 Respons på væsketilførsel bedømt ved CVP Volum respondere Non respondere Minuttvolum ml/min CVP mmhg
126 Respons på væsketilførsel Volum respondere Non respondere???????? Minuttvolum ml/min CVP mmhg
127 Respons på væsketilførsel Informasjon v.hj.a. CVP: Volum respondere Non respondere???????? Minuttvolum ml/min LAV CVP HØY CVP --> --> væskerespons tvilsom respons (> 10 mmhg) Mellomverdier CVP --> vurdering
128 CVP Informasjon v.hj.a. CVP: LAV CVP (ca. < 4-5 mmhg) --> væskerespons HØY CVP (> 10 mmhg) --> tvilsom respons Mellomverdier CVP --> vurdering (OBS! - transducernivå!)
129 Annen informasjon fra sentralt venekateter CVK: SV CVP O 2 sentralvenøs oksygenmetning (blod tatt fra CVK) Stort sett liten forskjell fra SV PA O 2 oksygenmetning i blandet venøst blod - (blod tatt fra enden av pulmonalarteriekateter, PA )
130 HEMODYNAMISKE PARAMETRE
131 Preload Afterload Inotropi Hjertefrekvens Lusitropi
132 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter
133 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter
134 Skjematisk fremstilling av hjertets fylning og kontraksjon Volum tid
135 Diastolisk fylning Diastole
136 Diastole Systole
137 Diastolisk fylning Diastole Systole
138 Atriekontraksjon Diastolisk fylning Diastole Systole
139 Atriekontraksjon Diastolisk fylning Ende-diastolisk volum Ende systolisk volum Diastole Systole
140 Atriekontraksjon Diastolisk fylning Ende-diastolisk volum SLAGVOLUM Ende-systolisk volum Diastole Systole
141 Atriekontraksjon Slagvolum Diastole Systole
142 Økt preload
143 Økt preload
144 Hva skjer??
145 Samme ende-diastoliske volum.men
146 Samme ende-diastoliske volum, men nå redusert ende-systolisk volum
147 Hjertet trekker seg mindre sammen. Redusert slagvolum!
148 Hjertet trekker seg mindre sammen. Redusert slagvolum! Økt belastning for hjertet!
149 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter Afterload = belastningen under kontraksjonen (eller etter at kontraksjonen har startet)
150 Hva skjer?.
151
152 Økt kontraktilitet. Hjertet trekker seg mer sammen.
153 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter Afterload = belastningen etter start av kontraksjonen Inotropi = hjertets kontraktile kraft
154 Økt inotropià redusert ESV àbedre tømning Positiv inotropi preload - ende-diastoliske volum - hjertets fylning er den samme
155 Inotropi = hjertets kontraktile kraft Positiv inotropi = økt... Negativ inotropi = redusert
156
157 Økt hjertefrekvens à redusert EDVàredusert SV
158 Redusert hjertefrekvens à øker fylningen - EDVà øker SV (innen visse grenser)
159 Økt hjertefrekvens à redusert EDVàredusert SV
160 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter Afterload = belastningen etter start av kontraksjonen Inotropi = hjertets kontraktile kraft Hjertefrekvens hurtig frekvens avkorter diastolen og reduserer ventrikkelfylningen
161 Forholdet mellom diastoletid og hjertefrekvens Hjertefrekvens
162 Hjertekvens minuttvolum
163 Systole Diastole
164 Systole Diastole
165 Lusitropi = hjertets evne til relaksasjon. Viktig for hjertets fylning
166 Lusitropi = hjertets evne til relaksasjon. Viktig for hjertets fylning Ettergivelig hjertekammer God relaksasjon - god diastolisk funksjon God fylning av ettergivelig hjertekammer Stivt, tykt, - lite ettergivelig hjertekammer Dårlig relaksasjon - diastolisk dysfunksjon / svikt Dårlig fylning av stivt hjertekammer
167 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter Afterload = belastningen under kontraksjonen Inotropi = hjertets kontraktile kraft Lusitropi = hjertets evne til relaksasjon. Viktig for hjertets fylning
168 Compliance = ettergivelighet Beskriver forholdet mellom volum og trykk. C = V / P Stor compliance: à stor ettergivelighet for trykk à lagre større blodvolum
169
170 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter Afterload = belastningen under kontraksjonen Inotropi = hjertets kontraktile kraft Lusitropi = hjertets evne til relaksasjon Diastolisk funksjon Viktig for hjertets fylning
171 Frank-Starling mekanismen
172 Frank-Starling mekanismen = myokardfibre som strekkes kontraherer seg tilbake mot utgangslengden slik at forkortningen øker med økt strekk. Frank-Starling kurven viser forholdet mellom slagvolum og ende-diastolisk fylning.
173 SV (CO) EDP (EDV)
174 SV (CO) preload EDP (EDV)
175 SV EDP (EDV)
176 Økt inotropi SV EDP (EDV)
177
178 Preload SV (CO) EDP (EDV)
179 Afterload SV (CO) EDP (EDV)
180 Preload Afterload SV (CO) EDP (EDV)
181 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter Afterload = belastningen etter start av kontraksjonen Inotropi = hjertets kontraktile kraft Lusitropi = hjertets evne til relaksasjon. Viktig for hjertets fylning. Hjertefrekvens hurtig frekvens avkorter diastolen og reduserer ventrikkelfylningen Frank-Starling mekanismen = myokardfibre som strekkes kontraherer seg tilbake mot utgangslengden slik at forkortningen øker med økt strekk. Frank-Starling kurven viser forholdet mellom slagvolum og endediastolisk fylning.
182 Preload = belastningen hjertet utsettes for før kontraksjonen starter Afterload = belastningen etter start av kontraksjonen Inotropi = hjertets kontraktile kraft Lusitropi = hjertets evne til relaksasjon. Viktig for hjertets fylning. Hjertefrekvens hurtig frekvens avkorter diastolen og reduserer ventrikkelfylningen Frank-Starling mekanismen = myokardfibre som strekkes kontraherer seg tilbake mot utgangslengden slik at forkortningen øker med økt strekk. Frank-Starling kurven viser forholdet mellom slagvolum og endediastolisk fylning.
183
184 Oppsummering: Arterier - stive årer - høyt trykk, liten compliance distribusjon etter behov Kapillærer - små, tallrike, stor overflate og utveksling Vener - lavtrykksystem, stor compliance, stort blodvolumlager Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Lange diastole - god koronarflow Frank-Starling mekanismen / kurven P = F x P Flow - gjennomstrømning er avhengig av trykkdifferansen Husk klinikk!!
185 Oppsummering: Husk klinikk!!
Hemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets
DetaljerMålemetodikk. Statiske parametre (øyeblikksmålinger) Dynamiske parametre (kontinuerlige kalkuleringer) :
Målemetodikk Statiske parametre (øyeblikksmålinger) Trykk Volum/Areal Dynamiske parametre (kontinuerlige kalkuleringer) : Trykkvariasjoner Pulskonturanalyser Minuttvolummålinger Mindre invasive målemetoder
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerHEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK
1 2 Nasjonal paramedic utdanning kull 2-2004 2006 Innhold Totalt 21 sider/ 4698 ord. Dato 24.03. 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Avgrensning 3 1. Sirkulasjons og trykklære 5 1.1 Newtons bevegelseslover
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerHemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet
Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3
DetaljerUndervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
DetaljerPiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus
PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?
DetaljerANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT
ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerBedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
DetaljerHJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI
HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI Cecilie Lorentsen Odland Cecilie Odland, Sørlandet sykehus Kristiansand, Februar 2018 HJERTETS LOKALISERING: Perikard Myocard Endocard HJERTETS OPPBYGGING HJERTETS OPPBYGGING
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD
Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye
DetaljerHemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi
DetaljerPiCCO Puls contour cardiac output. Yvonne Karin Martin Overlege intensivseksjon Akershus universitetssykehus
PiCCO Puls contour cardiac output Yvonne Karin Martin Overlege intensivseksjon Akershus universitetssykehus Indikasjon for utvidet hemodynamisk monitoring Hypotensjon til tross for væskeresuscitering Vedvarende
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerHypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012
Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerSirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten
Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerInnhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming
Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerHEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL
HEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL DISPOSISJON Litt sirkulasjonsfysiologi Hemodynamisk monitorering trinnvis opptrapping PICCO aktuelle parametre
DetaljerHT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002
1 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI 1.desember 00 OPPGAVE 1 SIRKULASJON a) Hovedfunksjoner og egenskaper til ulike årer Arterier: Egenskaper: Tykke vegger med elastisk vev
DetaljerSjokk Typer og Behandling
Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates
DetaljerSeksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her).
Seksjon 1 Eksamen IBI315, Høst 2018 - Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Eksamen består av en styrkedel (50%) og en utholdenhetsdel (50%). Begge deler har tekstspørsmål (60% av poengene) og
DetaljerOrganbevarende behandling
Organbevarende behandling Donorpreservasjon Bjørn Benterud Anestesiavd, OUS Mål Opprettholde organfunksjoner før, under og etter tap av hjernesirkulasjonen Krever full intensivmedisinsk innsats Emosjonell
DetaljerInnhold. Forord... 15. Forord til andre utgave 2010... 17
Forord... 15 Forord til andre utgave 2010... 17 1 Hjerte kar-fysiologi... 19 Karsystemet... 19 Arteriesystemet... 19 Kapillærer... 20 Endotelet... 21 Venesystemet... 22 Compliance... 23 Trykkmonitorering
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerPICCO VS EKKO COR PRO ET CON
PICCO VS EKKO COR PRO ET CON Relevans Nøyak&ghet Presisjon Respons&d Risiko Enkelt å bruke Transportabelt Kostnad Generaliserbart Efficacy Måler parametre relevant for pasientbehandling Målt parameter
DetaljerBehandling av potensiell organgiver - organpreservasjon. Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS
Behandling av potensiell organgiver - organpreservasjon Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS Antall pasienter på venteliste per 31.desember 2009 (til sammenligning tall fra 2000 2008) Organdonasjoner
DetaljerHjertesvikt - røntgenfunn
Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle
DetaljerEksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl
Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,
DetaljerHypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD
Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter Definisjoner Wikipedia:
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerDet alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK
Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder
DetaljerKroppens væskebalanse.
Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerDisseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning
Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerOksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport
Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser
DetaljerBlodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling
Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:
DetaljerDialogduk som elevaktivitet i klasserommet
ipraksis underveis VG2/VG3 FEBRUAR 2018 Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet Dialogduk er en flott elevaktivitet for å utvikle lærelyst og godt klassefellesskap. Metoden er enkel og stimulerer til
DetaljerGrunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier
Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i
Detaljer3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100
1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerArtikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
DetaljerSimulering med store studentkull. Kliniske observasjoner Forståelse av anatomi og fysiologi
Simulering med store studentkull Kliniske observasjoner Forståelse av anatomi og fysiologi Førsteamanuensis Heidi Kristine Grønlien Sykepleierutdanningen og Ressursgruppen for simulering ved HiØ Kliniske
DetaljerAlvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus
Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen
DetaljerRESPIRATORBEHANDLING
RESPIRATORBEHANDLING Sigrid Beitland Respiratorbehandling omtales her hovedsakelig i relasjon til hjertefunksjonen og behandling av hjertepasienter. Respiratorens hovedoppgave er å sikre at pasienten har
DetaljerDemonstrasjon av trådløst sensornettverk
Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Karl Øyri, Stig Støa, Ilangko Balasingham, Erik Fosse, Vegard Nossum Patient monitor Dual chambre Ext. temporary pacemaker Syringe pumps CCO monitor Ventilator
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:
DetaljerStrukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital
Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Hovedbudskap Ekkofunn må relateres til kliniske opplysninger, belastningstester og seriemålinger
DetaljerHjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar.
Hjarteklaffesjukdom Dei 4 hjarteklaffane kan alle ha stenose, insuffisiens (lekasje) eller kombinasjonar av stenose og lekasje. Ein skil mellom medfødde klaffefeil og erverva klaffefeil. Her blir det i
DetaljerAnestesi til overvektige gravide 26.
Anestesi til overvektige gravide 26. november 2015 BRITT IREN SKEIDE SEKSJONSOVERLEGE ANESTESI, KK/ØYE Gravid + overvektig = alvorlig nedsatt fysiologisk reserve Graviditet og overvekt Fysiologiske forandringer
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerDiastolisk hjertesvikt
Ekkokardiografi - det moderne stetoskop. Symposium for Halfdan Ihlen 2009 Diastolisk hjertesvikt Otto Smiseth, Hjerte- og Lungeklinikken, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus Definisjon og epidemiologi
DetaljerTx- Til hvem og når?
Tx- Til hvem og når? Norsk sosialdemokrati Likevekt, dvs at alle skal ha samme mulighet for å få organer Prioritere de med dårligst prognose ubehandlet? Prioritere de med best prognose behandlet? Hvilket
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2319454 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61F 2/06 (2013.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.05.12 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerMåling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden
Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerHVILKE MEKANISMER BIDRAR I BLODTRYKKSREGULERINGEN UNDER STATISK MUSKELARBEID?
Studentoppgave: HVILKE MEKANISMER BIDRAR I BLODTRYKKSREGULERINGEN UNDER STATISK MUSKELARBEID? AV ARCHANA SHARMA OG NARINDER KAUR Skrevet av Archana og Narinder 1 Innholdsfortegnelse: ABSTRACT 3 FORKORTELSER
DetaljerPrehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe?
Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Foredragsholder Nils Petter Oveland Stipendiat Norsk Luftambulanse Luftambulanselege Stavanger Universitetssjukehus Skandinavisk Akuttmedisin
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
DetaljerRESPIRATOR TILBEHØR FLORIAN NEONATAL MONITOR TIL SLE 2000 RESPIRATOR
MED. TEKN. UTSTYR HELSE STAVANGER HF S.I.R. BARNEKLINIKKEN 3D KAPITTEL: RESPIRATOR TILBEHØR FLORIAN NEONATAL MONITOR TIL SLE 2000 RESPIRATOR SIDE:1 A V:5 REVISJON:30 04 03 23.03.01 ERSTATTER: FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG:
DetaljerAnestesi ved kardiovaskulær sykdom
Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Andreas Lervik, Dipl. ECVAA, Spec. hundens och kattens sjukdomar Førstelektor i anestesi NMBU, Inst. SportFaMed, Seksjon for anestesi og radiologi Henvisningskveld 29.11.2018
DetaljerAkershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
DetaljerUrinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre
Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,
DetaljerInnhold. Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? Hva begrenser vår fysiske yteevne (generelt) Energiomsetning.
Dykkefysiologi Hva skjer med kroppen når man dykker? OK Ole Budal FSAN UVB Dykkerlegens kontor Innhold n Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? n Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? n Effekten av immersjon,
DetaljerAkutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA
Akutt Lunge Solstrandkurset 2015 Helge Asbjørnsen Overlege AMA Litt om meg selv Anestesilege Overlege akuttmedisinsk avdeling (AMA) Jobbet på legevakt siden turnus Hovedinteresser innen akuttmedisin: Kommunikasjon/pårørendehåndtering
DetaljerHelsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II
Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Overvåknings/registreringssystemer for dyr (mus/rotte/kanin/gris) i avdeling for dyreforskning. Rullebånd
DetaljerDagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008. EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel
Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember 2008 Hjertes impulsledning 1 EKG og EKG tolkning Sykepleier Gustav Østerberg Øverli MIA8 hjertetsimpulsledning.gif ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Huskeregel Alle
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerBASAL HJERTEKATETERISERING
BASAL HJERTEKATETERISERING Jan Mannsverk, Helge Grendahl og Terje Steigen Hjertekateterisering kan defineres som en innføring av et kateter, en ledning eller et instrument gjennom karsystemet og inn til
DetaljerPicco Pulse Contour Cardiac Output
Picco Pulse Contour Cardiac Output Når, kvifor og korleis? Gunhild Holmaas september 2008 Utstyr Sentralt venekateter med CVP-måling (vena jugularis, subclavia eller femoralis) PiCCO kateter (arteria femoralis
DetaljerPerikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim
Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim Trygve Husebye Ekkosenteret, Ullevål Oslo universitetssykehus 11.03.2019 T.Husebye 1 Perikard Normal anatomi og funksjon Viscerale del (epikard) og parietale
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerTTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere
DetaljerHemodynamiske forandringer hos friske kvinner under normal fødsel
Hemodynamiske forandringer hos friske kvinner under normal fødsel 5. års studentoppgave. Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Skrevet av: Elisabeth K. Hallem - mk05 Gyri Hagen - mk06 Veiledere: Ganesh
DetaljerPrehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner
Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner Ambulanseforum, 26. september 2018 Carl R. Christiansen Illustrasjon: Adobe Stock KASUISTIKK 1 Historien om Jarl, Håkon og en fem år gammel gutt Kjørekode 1 gutt,
DetaljerUndersøkelser av perifer blodsirkulasjon
Undersøkelser av perifer blodsirkulasjon Einar Stranden Perifer blodsirkulasjon Sentral blodsirkulasjon Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Tema Undersøkelser
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
DetaljerKardiogent sjokk. NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN
Kardiogent sjokk NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september 2017 v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN Kasus1kk 1 Kvinne 37 år hjelpepleier. Sønn 4 år. Tidl frisk. Bror død 11 år av hjertesvikt
DetaljerNON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerIEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr
IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm
DetaljerAKUTT RESPIRASJONSSVIKT
AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også
DetaljerGunhild Holmaas november 2014. Stive lunger
Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme
DetaljerHemodynamiske endringer ved alvorlig sepsis/septisk sjokk
Hemodynamiske endringer ved alvorlig sepsis/septisk sjokk Kurs for intensivsykepleiere 15 november 2011 Helge Opdahl Overlege, dr. med Nasjonalt NBC senter/akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Veien til
Detaljer