(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61F 2/06 ( ) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet , DE, (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR (73) Innehaver E.S. Bio-Tech Limited, Arch. Makariou III, 213 Maximos Plaza Tower 1, 3rd Floor, 3030 Limassol, CY-Kypros (72) Oppfinner Doss, Mirko Dr., Sachsenhäuser Landwehrweg 179 b, Frankfurt, DE- Tyskland (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Benevnelse Bypassanordning for påvirkning av blodtrykk (56) Anførte publikasjoner WO-A1-89/01765 WO-A1-2005/ US-A US-A US-A US-A US-A

2 1 Beskrivelse Oppfinnelsen angår en bypassanordning for påvirkning av blodtrykket, omfattende et implantat med et volumkammer. Implantatet omfatter forbindelsesmidler for å forbinde volumkammeret med et naturlig kardiovaskulært system og tilpasningsmidler hvormed en volumendring av et volum av volumkammeret ved en trykkendring i det kardiovaskulære system eller i volumkammeret, er mulig eller bevirkes. DE A1 beskriver et implantat i form av en blodkarprotese som er utformet i det vesentlige som rør med en elastisk indre vegg. Med en fleecestruktur begrenses den elastiske indre veggens strekkevne slik at det oppnås en trykk-strekkevne som i det vesentlige tilsvarer strekkevnen for naturlige arterier ved systolisk trykk og diastolisk trykk. På denne måte kan blodkarprotesen gjenskape eller understøtte den såkalte Windkassel effekten for naturlige arterier og især for aorta. Med Windkassel funksjon forstås å tilbakeholde en del av det fra hjertet avgitte blodvolum under den systoliske perioden i de elastiske sentrale arteriene og dets kontinuerlige avgivelse under den diastoliske perioden. Windkassel funksjonen bevirker at blodstrømmen i arterier i kretsløpets periferi er mere ensartet. En nedsatt eller påvirket Windkassel funksjon i naturlige arterier betyr et prinsipielt større arbeid for hjertet slik at faren for hjerteskader øker på sikt. Med hjelp av blodkarprotesens elastiske indre vegg ifølge DE A1 lagres en større blodmengde kortvaring ved utvidelse av den indre veggen under den systoliske perioden (hjertets ejeksjonsfase). Under den diastoliske perioden (avspenning av hjertemuskulaturen) blir det kortvarig i blodkarprotesen lagrede blodet presset ut av blodkarprotesen på grunn av den indre veggens elastisitet. Fra DE A1 er et implantat kjent som erstatning av en del av aorta eller en arterie, hvis volum er utformet elastisk formbart ved hjelp av et i blodkarets vegg innarbeidet fjæringsmiddel. Også dette implantatet understøtter Windkassel effekten. Det vises også til US 6,450,942 B1 som likeledes beskriver et implantat for å gjenvinne eller forstørre det naturlige arteriesystemets ettergivenhet, for å forbedre blodstrømmen gjennom arterien. Derved skal hjertemuskelens belastning begrenses for at denne skal kunne utøve sitt arbeid mer effektivt. Videre beskriver US 2007/ A1 en fjæranordning som bringes inn i et blodkar. Med fjæringsmekanismen omformes først det behandlede blodkaret elliptisk slik at dets volum reduseres. I løpet av den systoliske perioden formgis deretter blodkaret av blodtrykket tilbake til normal størrelse, slik at blodtrykket synker. I WO 89/01765 A1 er en proteseanordning beskrevet for å øke arteriers ettergivenhet. Anordningen omfatter et ballongliknende implantat som viser en volumendring avhengig av blodtrykket.

3 2 US 2004/ A1 viser et implantat for nedsettelse av høyt blodtrykk, som kan implanteres parallelt med en naturlig blodåre. Implantatets oppgave består her i best mulig å etterlikne og gjenskape den naturlige Windkassel funksjonen. I tillegg skal også dokumentene US 2008/ A1 og WO 2005/ A1 nevnes, som beskriver tilsvarende anordninger for kontroll av det vaskulære systemets gjennomstrømningskapasitet. I US 2009/ A1 er videre en anordning for påvirkning av blodtrykket beskrevet. I noen utførelseseksempler har anordningen et volumkammer som er koplet parallelt med en del av en naturlig blodåre og er forbundet med denne slik at volumkammeret er anordnet utenfor blodåren. Volumkammeret er begrenset av et elastisk materiale slik at volumkammeret endrer sitt volum ved trykkendringer. Selv om den naturlige Windkassel effekten blir etterliknet eller understøttet med de kjente anordningene innenfor teknikkens stand og det således oppnås en blodtrykknedsettende virkning, kan disse anordningene kun i begrenset omfang benyttes for terapi ved høyt blodtrykk. Et ytterligere medikamentinntak for pasienten synes således fremdeles å være nødvendig. Inntak av medikamenter kan medføre delvis vesentlige eller skadelige bivirkninger, slik at det alltid må foregå en avveining mellom den nødvendige blodtrykksreguleringen og påvirkningen av pasientens velvære. Om denne terapiformen skal lykkes er også avhengig av pasientens medvirkning ved inntaket av medikamentene. Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å frembringe en anordning for påvirkning av blodtrykket, hvormed høyt blodtrykk effektivt og helst uten at det er nødvendig med inntak av medikamenter, kan behandles. Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen, løses med kombinasjonen av trekkene ifølge krav 1. Foretrukne utførelseseksempler er beskrevet i underkravene. Anordningen for påvirkning av blodtrykket ifølge krav 1, især en bypassanordning, utmerker seg ved at en volumendring av et volum i volumkammeret i et nedre trykkområde mellom 50 mmhg og en trykkterskelverdi på minst 120 mmhg utgjør maksimalt 3 cm 3 og utgjør, i et øvre trykkområde mellom trykkterskelverdien og 150 mmhg, minst 25 cm 3. Volumendringen i det nedre trykkområdet forstås slik at ved en trykkøkning fra 50 mmhg til trykkterskelverdien på 100 mmhg, øker volumkammerets volum med maksimalt 3 cm 3. Tilsvarende skal volumkammerets volum i det øvre trykkområdet ved en trykkøkning fra 100 mmhg til 150 mmhg øke med minst 25 cm 3. Dette saksforhold kan fortrinnsvis ytterligere konkretiseres på grunnlag av forholdet mellom differensiert volumendring og differensiert trykkendring, som tilsvarer stigningen av en kurve i et V-p-diagram. Således kan den differensierte volumendringen per differensierte trykkendring for trykkverdier i et nedre trykkområde mellom 50 mmhg og en trykkterskelverdi på minst 100 mmhg være maksimalt 0,2 cm 3 /mmhg, og kan i et øvre trykkområde mellom trykkterskelverdien og 150 mmhg være minst 0,2 cm 3 /mmhg.

4 3 I tillegg beskrives her, uavhengig av krav 1, en bypassanordning for påvirkning av blodtrykket, omfattende et implantat med et volumkammer, med forbindelsesmidler til å forbinde volumkammeret til et naturlig kardiovaskulært system og med tilpasningsmidler hvormed en volumendring er mulig eller gjøres av et volum av volumkammeret ved en trykkendring i det kardiovaskulære systemet eller i volumkammeret, idet den differensierte volumendringen per differensiert trykkendring for trykkverdier i et nedre trykkområde mellom 50 mmhg og en trykkterskelverdi på minst 100 mmhg utgjør maksimalt 0,2 cm 3, og utgjør i et øvre trykkområde mellom trykkterskelverdien og 150 mmhg minst 0,2 cm 3 /mmhg. Erfaringsmessig utgjør trykkterskelverdien minst 120 mmhg. Likeledes kan det oppnås gode verdier ved behandling av høyt blodtrykk når trykkterskelverdien ligger over 130 mmhg eller til og med 140 mmhg. For den arterielle trykkmåling beregner man vanligvis to verdier: den øvre eller første verdien betegner man systolisk arterielt trykk. Den karakteriserer trykket i hjertet i det øyeblikk hjertemuskelen trekker seg sammen maksimalt. Så snart hjertemuskelen avspennes, synker det arterielle trykket til det andre eller nedre trykk (diastolisk arterielt trykk). Et arterielt høyt blodtrykk foreligger når det ved gjentatt måling oppnås en verdi på 140 mmhg for den første verdien og 90 mmhg for den andre verdien. Med bypassanordningen med implantatet, ifølge oppfinnelsen, som omfatter et volumkammer hvis volum endres meget lite i trykkområdet under trykkterskelverdien (nedre trykkområde), men som kan endre seg meget sterkt i trykkområdet over trykkterskelverdien (øvre trykkområde), kan et arterielt høyt blodtrykk helbredes målrettet. Bypassanordningen ifølge oppfinnelsen, som implanteres parallelt med en del av en naturlig blodåre, bidrar derved til den kunstige forstørrelsen av det naturlige kardiovaskulære systemets volum og danner på denne måte en volumbuffer hvis størrelse kan endres og som især ved høye trykk i systemet kortvarig kan oppta en viss blodmengde og ved avtagende systemtrykk igjen avgi den. Da det i det nedre trykkområdet fremkommer kun mindre volumendringer av volumkammeret, er en mulig påvirkning av implantatet på Windkassel effekten liten i det nedre trykkområdet. I det øvre trykkområdet derimot tillates store volumendringer som kan være større enn volumendringene som kunne vært innstilt med den naturlige Windkassel effekten ved disse trykkforholdene. I det øvre trykkområdet kan, på grunn av de sammenligningsvis store volumendringene, de trykk som oppstår effektivt og målrettet reduseres. Trykkterskelverdien kan derved, som allerede anført ovenfor, ligge under det systoliske arterielle trykket på 140 mmhg, hvor man ved gjentatt måling utgår fra en arteriell hypertoni. Volumendringen i det nedre trykkområdet mellom 50 mmhg og trykkterskelverdien ligger på 3 cm 3, slik at det i det nedre trykkområdet som sådan ikke foreligger noen volumendring i implantatets volumkammer.

5 4 I det øvre trykkområdet mellom trykkterskelverdien og 150 mmhg utgjør derimot volumendringen tydelig mer enn 10 cm 3. Erfaringsmessig ligger den nedre grenseverdien på 25 cm 3. Forholdet mellom differensiert volumendring og differensiert trykkendring kan for trykkverdier i det nedre trykkområdet mellom 50 mmhg og trykkterskelverdien maksimalt utgjøre 0,1 cm 3 /mmhg eller til og med maksimalt 0,06 cm 3 /mmhg. I det øvre trykkområdet mellom trykkterskelverdien og 150 mmhg kan den differensierte volumendringen per differensiert trykkendring utgjøre minst 0,3 cm 3 /mmhg, minst 0,4 cm 3 /mmhg eller til og med minst 0,5 cm 3 /mmhg. Tilpasningsmidlene hvormed en volumendring av volumkammerets volum ved trykkendring i det kardiovaskulære system eller i volumkammeret er mulig eller påvirkes, kan ha et energilager som mottar energi ved en trykkøkning og avgir energi ved et trykkfall. Dersom det ved en systolisk periode oppnås et trykk på 140 mmhg mottar tilpasningsmidlene energi slik at det unngås en ellers høyere trykkstigning. Under den diastoliske perioden kan et trykkfall observeres idet energilageret derved avgir sin energi og trykker blod ut av volumkammeret slik at trykkfallet blir mindre uttalt. Energilageret kan omfatte et elastisk materiale som fortrinnsvis i det minste delvis begrenser volumkammeret. Ved trykkøkning utvider det elastiske materialet seg for deretter ved trykkfall å avspennes mot den opprinnelige formen. Energilageret kan alternativt eller i tillegg omfatte fjæranordninger som påtvinger volumkammeret en bestemt geometrisk form som endres ved en trykkendring. Eksempelvis kunne implantatet ha form av en sylinder hvor fjæranordningene trykker sammen det sylindriske tverrsnittet til et elliptisk tverrsnitt med det resultat at volumet reduseres tilsvarende. Ved en trykkøkning i implantatet oppnås igjen et tilnærmet sylindrisk tverrsnitt mot fjæranordningenes kraft, slik at implantatets volum forstørres tilsvarende. Ved trykkfall trykker implantatets fjæranordninger implantatet igjen til formen med elliptisk tverrsnitt. Igjen reduseres volumet. Tilpasningsmidlene kan omfatte mekaniske og/eller elektriske komponenter. Det kan også tenkes at tilpasningsmidlene omfatter magneter hvormed en volumendring av volumkammeret målrettet kan påvirkes. I et foretrukket utførelseseksempel kan trykkterskelverdien innstilles. Fortrinnsvis kan trykkterskelverdien da innstilles fra utsiden. Således kunne trykkterskelverdien innstilles fra utsiden via en egnet styring av implantatet slik at bestemte blodtrykk hos pasienten ikke overskrides. På denne måte kan trykkterskelverdien innstilles individuelt for hver pasient. Det kan også tenkes at trykkterskelverdien kan innstilles i avhengighet av den belastning av blodkretsløpsystemet som kan forventes. Således kan det eksempelvis i forhold til en meget moderat belastning innstilles en annen trykkterskelverdi for høye belastninger som kan forventes. Begrepet "innstillbar fra utsiden" betyr således at trykkterskelverdien kan forandres også når implantatet allerede er implantert. Det er imidlertid også mulig at

6 5 trykkterskelverdien med tilsvarende innstillinger kan innstilles direkte i implantatet før implanteringen. Således vil et implantat kunne fremstilles, som dermed kan innstilles individuelt for forskjellige pasienter og behov før implanteringen. Fortrinnsvis omfatter implantatet en styring med en sensor hvormed et trykk i det kardiovaskulære systemet eller i volumkammeret kan registreres. Fortrinnsvis kan styringen avgi et signal når trykkterskelverdien eller en med trykkterskelverdien korresponderende verdi oppnås, som kan avgis til tilpasningsmidlene. Ligger eksempelvis det av sensoren registrerte trykk under trykkterskelverdien oppfører tilpasningsmidlene seg i forhold til volumendringen annerledes enn i tilfelle det registrerte trykket ligger over trykkterskelverdien. Fortrinnsvis foreligger en ytre beskyttelse mot en innvekst og/eller en vekst av naturlig vev på volumkammeret. På denne måte kan det sikres at volumkammeret og også tilpasningsmidlene beskyttes mot naturlig vev, henholdsvis at dette ikke påvirker dets funksjoner. Dersom trykkterskelverdien er innstillbar fra utsiden, kreves det egnede midler til dette. Disse midlene kan omfatte en mottaker som berøringsfritt mottar signaler fra en sender på utsiden. I tillegg kan anordningen også omfatte en sender for å kunne avlese og sende eksempelvis målte verdier for blodtrykk, pulsfrekvens etc. Utvekslingen henholdsvis sendingen eller mottaket kan foregå ved hjelp av elektromagnetiske bølger, eksempelvis med Radio Frequency Identification (RFID). For påvirkning av det venøse blodtrykket - i tillegg til påvirkning av det arterielle blodtrykket - kan det foreligge et reservoar som har en kapasitet på fra 100 ml til ml, fortrinnsvis 500 ml til 750 ml. Reservoaret kan derved være skruelinjeformet og/eller spiralformet. I et foretrukket utførelseseksempel kan det blodvolum som kan opptas av reservoaret være bestemt på forhånd og kalibrerbart for å innstille det venøse blodvolumets fastlagte mengde individuelt for hver pasient. Denne innstilling av blodvolumet som kan opptas, kan være innstillbart fra utsiden og om mulig etter legens anvisning. På grunnlag av de på tegningene viste utførelseseksempler beskrives oppfinnelsen nærmere. De viser på: figur 1 et første utførelseseksempel for et implantat ifølge oppfinnelsen, figur 2 et blodtrykksforløp over en volumendring, figur 3 et andre utførelseseksempel av implantatet ifølge oppfinnelsen samt en aortabue, figur 4 et tredje utførelseseksempel av implantatet ifølge oppfinnelsen, figur 5 ytterligere utførelseseksempler på implantatet ifølge oppfinnelsen, figur 6 et første utførelseseksempel for et venøst reservoar og figur 7 et andre utførelseseksempel for det venøse reservoaret. Figur 1 viser et utførelseseksempel på et implantat ifølge oppfinnelsen, som i sin helhet er betegnet med 10. Implantatet 10 omfatter et biokompatibelt elastisk rør 11 med til

7 6 dets ender festede to ringer 12a, 12b. Ringene 12a, 12b tjener som suturringer for å muliggjøre feste av implantatet 10 i eller på et kardiovaskulært system. Implantatet 10 har i tillegg en biokompatibel ytre omhylling 13 som skal hindre at naturlig vev påvirker det elastiske rørs eller den elastiske slanges 11 funksjon. På grunn av rørets 11 elastisitet utvider dette seg når implantatet utsettes for et trykk. Linjene 14a, 14b og 14c skal vise forskjellige formtilstander av røret 11 når det foreligger trykk i røret, som trykker rørveggen utover. Ved formtilstanden 14c foreligger det høyeste trykket, mens det laveste trykket foreligger ved formtilstanden 14a. Trykket ved formtilstanden 14b ligger mellom trykkene ved formtilstandene 14a, 14c. Med det deformerte røret 11 endres også et volumkammers 15 volum V, som er begrenset av rørets 11 rørvegg. I formtilstanden 14c fremkommer således implantatets 10 største volum VC for volumkammeret 15. Figur 2 viser sammenhengen mellom et blodtrykk P i volumkammeret 15 og en volumendring ΔV av volumkammerets 15 volum. Med en trykkterskelverdi PS blir et nedre trykkområde og et øvre trykkområde fastlagt. Det nedre trykkområdet strekker seg ifølge figur 2 fra 50 mmhg til trykkterskelverdien PS, mens det øvre trykkområdet strekker seg fra trykkterskelverdien PS til 150 mmhg. Av figur 2 kan det så sluttes at det i det nedre trykkområdet fra 50 mmhg til trykkterskelverdien PS kun fremkommer en mindre trykkendring ΔVU. I det øvre trykkområdet er derimot trykkendringen ΔVO vesentlig større enn volumendringen ΔVU i det nedre trykkområdet. I utførelseseksempelet på figur 2 ligger trykkterskelverdien PS på omtrent 100 mmhg. Ifølge erfaringen får trykkterskelverdien PS imidlertid andre verdier, eksempelvis 120, 130, 140 mmhg. Da volumendringen frem til trykkterskelverdien PS er meget liten, er implantatets 10 påvirkning på pasientens blodtrykk også liten. Først fra trykkterskelverdien PS kommer det til en tydelig større volumendring ΔVO slik at implantatet da har en signifikant påvirkning på pasientens blodtrykk. Således kan blodtrykk over trykkterskelverdien PS, især høye blodtrykk over 140 mmhg, påvirkes målrettet uten at implantatet 10 ved lavere blodtrykk (mindre enn trykkterskelverdien PS) påvirker blodtrykket vesentlig. På figurene 3 til 6 vises ytterligere utførelseseksempler av implantatet ifølge oppfinnelsen, idet deler eller trekk som likner eller er identiske med delene eller trekkene på figur 1, har samme henvisningstegn. Figur 3 viser likeledes et implantat 10 som er slik forbundet med en aorta 30 at implantatet 10 er koplet parallelt med en øvre del 31 av aortaen. Med de stiplede linjene 16a, 16b er det på figur 3 antydet at volumet i implantatets 10 volumkammer 15 likeledes kan forandres. Implantatet 10 på figur 3 omfatter et suturelement 17 som erstatter en del av aortaen 30. På en annen ende av implantatet 10 er en her ikke vist ring anordnet, for å forbinde implantatets 10 ende 18 med aortaen 30.

8 7 Figur 4 viser et utførelseseksempel for implantatet 10, likeledes utstyrt med suturringer 12a, 12b. Implantatet 10 har her hulkamre 19, 20 som kan utvides og som har en tilsvarende elastisitet for å kunne påvirke blodtrykket på en måte tilsvarende oppfinnelsen. Også her tjener linjene 21a, 21b til å illustrere at ved tilsvarende trykkbelastning av implantatet 10, vil hulkamrene 19, 20 utvide seg, noe som således fører til en volumendring av implantatets volumkammer 15. Figur 5 (figur 5a, 5b, 5c) viser så ytterligere utførelseseksempler av implantatet 10 ifølge oppfinnelsen, idet det her ikke er vist lengdesnitt, men skjematiske tverrsnitt av implantatet 10. Ifølge utførelseseksempelet på figur 5a omfatter implantatet 10 et i det vesenlige sirkulært slangetverrsnitt 22 som imidlertid har to innad rettede innbuktninger 23a, 23b. Til de ytre endene 10 av innbuktningene 23a, 23b er et fjærelement 25 anordnet, som trekkes ut når implantatet trykksettes. Fjæringsmidlenes 25 elastisitet som samvirker med slangetverrsnittets 22 geometri, er derved slik innstilt at innbuktningene forsvinner helt ved et bestemt trykk noe som fører til en utvidelse av det sylindriske tverrsnittet 22 slik at implantatets 10 volum tydelig øker. Utførelseseksempelet på figur 5b omfatter en indre omhylling 26 og en ytre omhylling 27. Mellom den ytre omhyllingen 26 og den ytre omhyllingen 27 er to radialt innad rettede fjærelementer 28 anordnet, som forårsaker at det oppstår to radialt innad rettede innbuktninger eller folder 29a, 29b. Utførelseseksempelet på figur 5c viser en utenfra påsatt klemme 30 hvormed en formbar slange 11 i implantatet 10 sammentrykkes over et delområde av slangens 11 omkrets. Derved oppstår i klemmens 30 område en slangefold 31. Ved trykkøkning i slangen 11 sammentrykkes klemmens ender 32a, 32b, noe som fører til et forstørret tverrsnitt av slangen 11 og således et forstørret volum av implantatet 10. Fjærelementene 25, 28 og 30 i samvirke med innbuktningene 23a, 23b, 29a, 29b samt folden 31 er slik dimensjonert at det innstilles en nevneverdig volumendring av implantatet 10 først etter at trykkterskelverdien er oppnådd. Så snart trykkterskelverdien oppnås fremkommer en helt ny sammenheng mellom trykkendring og volumendring. Figur 6 viser et utførelseseksempel for et venøst reservoar 50 ifølge oppfinnelsen. Det venøse reservoaret 16 kan motta en bestemt mengde blod. Det venøse reservoaret 50 kan, som vist på figur 6, være innsatt i bukhulen i pasientens 62 femoralvener 61. Det venøse reservoaret kan i prinsipp innsettes også uten implantatet 10, noe som er beskrevet i foretrukne utførelseseksempler på figurene 1 til 5.. Det venøse reservoaret er derved mindre elastisk og mindre tøyelig enn implantatet 10. Figur 6 viser et ytterligere utførelseseksempel av det venøse reservoaret. Reservoaret 50 på figur 7 er innsatt i lungesekken 63. Det skruelinjeformede eller spiralformede reservoaret 50 tjener til å motta blodvolumet i det venøse systemet mellom den øvre hulvene 64 og den nedre hulvene 65 slik at et bestemt blodvolum kan forskyves eller holdes i det høyre forkammeret 66 ved et

9 8 ønsket trykknivå. Reservoaret 50 er viklet om sin egne akse for på denne måte å minimere de ytre dimensjoner og maksimere det indre volumet.

10 9 Liste over henvisningstegn: 10 implantat 11 rør/slange 12 suturring (12a, 12b) 13 omhylling 14 formtilstand (14a, 14b, 14c) 15 volumkammer 16 formtilstander (16a, 16b) 17 suturelement 18 andre ende 19, 20 hulkammer 21 formtilstand (21a, 21b) 22 tverrsnitt 23 innbuktning (23a, 23b) 24 ytre ende 25 fjærelement 26 indre omhylling 27 ytre omhylling 28 fjærelement 29 innbuktning (29a, 29b) 30 klamme 31 fold 32 fjærende (32a, 32b) 50 venøst reservoar 60 bukhule 61 femoralvene 62 pasient 63 lungesekk 64 øvre hulvene 65 nedre hulvene 66 høyre forkammer

11 10 P a t e n t k r a v 1. Bypassanordning for påvirkning av blodtrykket i et kardiovaskulært system, omfattende et implantat (10) med et volumkammer (15), med forbindelsesmidler som gjør det mulig å parallellkople volumkammeret (15) med en del av en naturlig blodåre, og med tilpasningsmidler hvormed en volumendring av volumkammerets (15) volum er mulig eller oppnås ved en trykkendring i det kardiovaskulære systemet eller i volumkammeret, karakterisert ved at volumendringen - i et nedre trykkområde mellom 50 mmhg og en trykkterskelverdi som minst utgjør 120 mmhg, er maksimalt 3 cm 3 og - i et øvre trykkområde mellom trykkterskelverdien og 150 mmhg, er minst 25 cm Bypassanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkterskelverdien er minst 130 mmhg. 3. Bypassanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at trykkterskelverdien er minst 140 mmhg. 4. Bypassanordning ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at trykkterskelverdien kan innstilles. 5. Bypassanordning ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at den omfatter en styring med en sensor hvormed et trykk i det kardiovaskulære systemet eller i volumkammeret (15) kan registreres. 6. Bypassanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at det ved hjelp av styringen kan frembringes et signal når trykkterskelverdien oppnås eller en verdi som korrelerer med trykkterskelverdien, som er bestemt for midlene for å muliggjøre volumendringen. 7. Bypassanordning ifølge krav 1 til 6, karakterisert ved at den omfatter en ytre beskyttelse (13) mot innvekst og/eller en vekst av naturlig vev på volumkammeret.

12 11

13 12

14 13

15 14