Målemetodikk. Statiske parametre (øyeblikksmålinger) Dynamiske parametre (kontinuerlige kalkuleringer) :
|
|
- Ingebjørg Finstad
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Målemetodikk Statiske parametre (øyeblikksmålinger) Trykk Volum/Areal Dynamiske parametre (kontinuerlige kalkuleringer) : Trykkvariasjoner Pulskonturanalyser Minuttvolummålinger
2 Mindre invasive målemetoder Tre systemer er betegnet som mindre invasive. (mindre invasive enn lungearteriekateteret). PiCCO-Plus, krever både arteriell og sentralvenøs tilgang. LiDCO-Plus Bruker pulskontur analyse. Beregner foruten SV også blodvolum i hjertet og lunger. krever arteriell og venøs inngang, kan bruke perifer venøs inngang. Flo Trac/Vigileo Bruker pulse-power analyse (basert på masse og kraft). krever bare arteriell inngang. Analyserer standard avvik fra arterietrykkpunkter. ALLE analyserer arterietrykkets bølgeform for å beregne SV.
3 PiCCO: Varmefortynningsteknikk for beregning av minuttvolum, CO og blodvolum Kan da registrere Pulskontur og beregne kontinuerlig CO SVV slagvolumvariasjoner
4 Pulskontur er produkt av venstre ventrikkels kontraksjon og ejeksjon av blod som lager en bølgeform Hvorfra man kan beregne slagvolumet, SV.
5 Pulkonturanalyse: for bestemmelse av slagvolum, SV. Gammel teknikk ny aktualitet pga moderne analyseprogram. Bølgeformen kalibreres med fortynningsteknikk, (oftest med injeksjon av kald væske eventuelt med litium, Li). Dvs at man måler minuttvolumet samtidig som man registrerer pulskonturen bølgeformen. Annen metode bruker en algoritme for å omgjøre en trykkbølgeform til volumbølgeform for beregning av SV.
6 Ved arteriell pulskonturanalyse måles arealet under den systoliske delen av arterietrykkurven og dividerer den med aortas impedanse (variabel motstand) for å kalkulere SV Mange faktorer influerer : aortas compliance demografiske data (alder, kjønn høyde og vekt). Pulstrykket er et produkt av trykkbølgen av venstre ventrikkels SV og det reflekterte trykket fra periferien. Begge er forskjellig både i form og tid.
7 Fortynningsteknikk for å beregne blodvolum Fortynningsteknikk : Injisere et stoff markør for eksempel kaldt vann eller fargestoff i et væskevolum og registrere hvordan markøren fortynnes.
8 PiCCO TM Pulse induced Continuous Cardiac Output Injiserer kald NaCl 0,9% - 15 ml i sentral vene - CVK Et (tynt, lite) kateter i en større arterie ( a, femoralis) med termistor registrerer temperaturforskjellen
9 Katetrene Centralt venekateter - CVK katetertuppen i nærheten av hø. atrie CVK A Termodilution kateter med lumen for arterie-trykk måling: A - Aksilaris B - Brachialis F - Femoralis R - Radialis 50 cm lengde F B R
10 PiCCO Teknikken som benyttes er: 1.Varmefortynningsteknikk 2. Pulskonturanalyse Volum i hjertet
11 PiCCO Teknikken som benyttes er: 1.Transpulmonal varmefortynningsteknikk Regner ut bl.a.blodvolum Intrathorakalt ITBV = intrathorakalt blodvolum Kardialt ende-diastolisk volum, indeksert Volum av alle hjertekamre, (Globalt EDVI = GEDI, indeksert) Ekstravaskulært lungevann Volum av væske utenfor blodbanen EVLW = ekstravaskulært lungevann PBV = pulmonalt blodvolum
12 PiCCO 2. Pulskonturanalyse Systolisk del av arteriekurven analyseres og ut fra varmfortynningsteknikken beregnes Kontinuerlig CO - CI målinger SV og SVV - slagvolumvariasjoner - SVV - slagvolumvariasjoner tegn på hypovolemi > 10 % --> gi væske
13
14 Trykkvariasjoner som hemodynamisk monitorering For å vurdere om pasienten er hypovolem - trenger væske? Arteriell systolisk trykkvariasjoner Variasjoner i pulstrykk Pas. på respirator, ikke egen respirasjon Ingen arrytmier.
15 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Viktig for å forstå hvordan mekanisk ventilering innvirker på slagvolmet. Slagvolumvariasjoner SVV kan gi indikasjon på om pasienter trenger væske Hvordan oppstår SVV slagvolumvariasjoner?
16 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Mekanisk ventilering: Inspirasjon Ekspirasjon Arterie trykkurve
17 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Mekanisk ventilering: Inspirasjon Ekspirasjon INNSPIRIET: Arterielt trykk øker fordi økt intrathorakalt trykk (respiratoren) presser blod ut av lungesirkulasjonen til venstre ventrikkel som øker sitt slagvolum som --> økt arterielt trykk!
18 ..det tar litt tid før blodet fra høyre ventrikkel kommer til frem til venstre ventrikkel.
19 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Mekanisk ventilering: Inspirasjon Ekspirasjon Slutten av innspiret og litt av eksp Arterielt trykk synker fordi økt intrathorakalt trykk har bremset fylningen av høyre ventrikkel som da gir redusert slagvolum som ankommer venstre ventrikkel etter noen hjerteslag
20 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Mekanisk ventilering: Inspirasjon Ekspirasjon Variasjoner i systolisk trykk
21 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Mekanisk ventilering: Inspirasjon Ekspirasjon Variasjoner i systolisk trykk og pulstrykk
22 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Arterie trykkurve Store svingninger = hypovolemi
23 Mekanisk ventilerings innvirkning på blodtrykket Variasjoner i slagvolum systolisk trykk pulstrykk tegn på hypovolemi --> gi væske! = pas på respirator - ikke egen ventilasjon Normal hjerterytme - ikke arytmier!
24 Feilkilder ved PiCCO-målinger: Arteriell inngang: arteriegraft IABP intraarteriell aortaballong pumpe Klaffinsuffisienser Intrakardiale shunter Pneumonectomi ECMO extrakorporal membran oksygenering Ved arytmier kan varmefortynningsteknikk brukes Men ikke beregning av SVV
25 Måling av hjertets minuttvolum Fortynningsteknikk : Prinsipp: Injisere en indikator (farge eller varme) Registrere fortynningseffekten
26 Måling av hjertets minuttvolum Varmefortynningsteknikk = Thermodilution Bruker varme / temperatur som indikator. Injiserer kaldere væske enn blodets temperatur Registrerer temperaturforskjellen fortynner varmen à beregner minuttvolumet.
27 Måling av hjertets minuttvolum - varmefortynningsteknikk Minuttvolumet =V (Tb-Ti) K 1 K 2 Tb (t) dt V = volumet injisert Tb = temperatur i blod Ti = temperatur i injektatet K 1 og K 2 computerkonstanter Tb (t)dt = forandringer i blodtemperatur over tid
28 Varmefortynningsteknikk - prinsipp (lungearteriekateter (Swan-Ganz) Injektatet ( kald væske) injiseres i proksimale inngang à ut i atriet à blandes i høyre ventrikkel
29 Avkjølt saltvann injiseres utenfor høyre atrium
30 Blander seg med blod i høyre ventrikkel
31 Avkjølt blod pumpes inn i lungearterien
32 Temperaturforskjellen måles av en sensor som her ligger arteria pulmonalis eller som kan ligge et annet sted nedover i sirkulasjonen
33 Poenget er å måle temperaturfortynningen over tid så regner computeren ut minuttvolumet
34 Avkjøling av blodet tid
35
36 Fortynningskurver Hvilken kurve beskriver størst minuttvolum? Avkjøling Tid
37 SV (CO) EDP (EDV)
38 EDV og SV
39 CO = SV x HR SV = EDV x EF (ejeksjonsfraksjonen) P = F x R ( F = flow = CO) à P = CO x R P = (SV x HR) x R
40 SVV slagvolumvariasjoner > 10% ~ hypovolemi Såfremt Overtrykksventilert ( - men ikke egenrespirasjon innimellom) Regelmessig hjerterytme. SVV regnes ut over tid
41 Respiratorbehandling og slagvolum PPV positiv trykkventilering à redusert venøs retur à mindre fylning av høyre ventrikkel à redusert transmuralt trykk à økt alveolært trykk à komprimering av lungekapillærene à økt afterload for høyre ventrikkel à redusert SV fra høyre ventrikkel
42 Litium indikatorfortynningsteknikk. Dette er også en metode for bestemmelse av slagvolumet ved å analysere arteriell pulskontur Kalibreres med litiumklorid som fortynningsindikator. Fordelen med denne teknikken er at man kan benytte vanlige innganger som arteriekanyle og venekateter, sentralt eller perifert.
43 LiDCO TM indikatorfortynningsteknikk. LIDCO plus litiumklorid som fortynningsindikator. Injiseres i en vene Går over i arterieblod trekkes ut med bestemt volum over tid (fra arteria radialis) Beregner SV Beregner SVV = uttrykk for preload
44 Litium fortynningsteknikk liten mengde litium (Li) injiseres i en sentral evt. i en perifer vene. Li fortynnes i sirkulasjonen vene hjertet arterie - og konsentrasjonen måles i en arterie Arterie
45 SVV, slagvolumvariasjoner Variasjoner i slagvolumet over en viss størrelse = redusert preload = indikasjon på at pasienten vil kunne øke SV ved væsketilførsel. SVV < 10% à liten sannsynlighet for at han/hun vil respondere på væsketilførsel, SVV > 13 15% à pasienten vil sannsynligvis respondere.
46 Evaluering av preload Pulstrykkvariasjoner Systoliske trykkvariasjoner Slagvolumvariasjoner Jo større variasjoner à større behov for væsketilførsel!
47 Andre metoder for evaluering av preload. Isotopundersøkelser. Myokardscintigrafi perfusjon i ventrikkelveggen Isotop- ventrikulografi: Måling av volum
48 Andre metoder for evaluering av preload. Isotop- ventrikulografi: Måling av volum ikke beregning ved planimetri. Kan måle i hvile og under belastning. Første- passasje teknikk gamma kamera med stor kapasitet eller et kamera med flere krystaller. Undersøkelsen tar vanligvis sekunder med en hastighet på bilder per sekund avhengig av hjertefrekvensen. Registreringene synkroniseres med EKG signalene. Ekvilibrium radionuklide teknikk stabil intravasal markør og registrerer aktiviteten gjennom flere hundre hjerteslag, ca 300 slag, MUGA teknikk ( multiple gated acquisition). Man måler gjennomsnittlig R-R intervall og uregelmessig hjerterytme gjør undersøkelsen vanskelig
49 Elektrisk thorakal impedansemåling. Impedanse = variabel motstand Thorakal bioimpedanse er elektrisk motstand i thorax mot en elektrisk strøm. En svak strøm sendes gjennom thorax og spenningen registreres av sensorer som er plassert sammen med elektroder festet til thorax.
50 Elektrisk thorakal impedansemåling. Spenningen varierer med impedansen. Denne forandrer seg som følge av at blod pumpes ut av ventriklene ved hvert hjerteslag. Man kan ut fra dette beregne slagvolum og minuttvolum og deriverte data.
51
52
53
54 Øsofagusdoppler Øsofagusdoppler Relativt tynn og elastisk slange med en ultralydprobe på tuppen. Plasseres i øsofagus Måler flowhastigheten i aorta descendens
55 Øsofagusdoppler
56 Øsofagusdoppler
57 Øsofagusdoppler
58 Flo Trac/Vigileo. Dette systemet består av en monitor, Vigileo, og en spesiell sensor Flo Trac. Systemet Flo Trac/Vigileo krever bare en arteriell inngang. Systemet er enkelt å sette opp og betjene. Sensoren kobles til et vanlig arteriekateter og monitoren analyserer arterietrykkets bølgeform krever ingen kalibrering med varmefortynningsteknikk (thermodilution).
59 Flo Trac/Vigileo Ulike andre systemer for måling av SV og minuttvolum krever Flo Trac/Vigileo ingen kalibrering med varmefortynningsteknikk (thermodilution). Demografiske data (kjønn, alder, BSA (body surface area) legges inn manuelt og inngår i en algoritme (en veldefinert logisk prosedyre) for å beregne SV.
60 Flo Trac/Vigileo Lett å betjene Krevere bare arteriell inngang Monitorering ved stabile situasjoner og varsle om tilløp til redusert stabilitet. à overgang til invasiv metodikk
61 HUSK:!! Alle målemetoder har sine begrensninger Ingen er perfekte Målemetoder hjelper til å evaluere ( gjette ) Pasientens hemodynamiske tilstand Vurder alltid klinikken!
62 Flytekateteret Lungearteriekateteret, Swan-Ganz kateter
63 Swan-Ganz kateter Indikasjoner for bruk av kateteret er kartlegging av hemodynamisk funksjon som fylningstrykk gjennomgått myokardinfarkt, lungeødem kirurgi, perioperativ kontroll spesielt ved store operasjoner og hjertesyke pasienter stabilisering ved volumtilførsel alvorlig sepsis og septisk sjokk kontroll av venstre ventrikkels funksjon og væskestatus. måling av oksygenparametre for optimalisering av ventilering og perfusjon.
64 Rtg thorax, Swan Ganz kateter i riktig posisjon.
65
66 Lungekateter EKG + lungearterietrykk innkilt lungearterietrykk
67 HUSK:!! Alle målemetoder har sine begrensninger Ingen er perfekte Målemetoder hjelper til å evaluere ( gjette ) Pasientens hemodynamiske tilstand Vurder alltid klinikken! Tenk fysiologi!
Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerSirkulasjonsfysiologi. Olav Stokland
Sirkulasjonsfysiologi Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Arterie - vene kapilærsystemet Autoregulering Distribusjon av blodtilførsel Compliance Blodvolumfordeling i kroppen Evaluering
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Hemodynamikk Arteriesystemet Er stive kar, har høyt trykk Inneholder lite blodvolum. Er et lednings- og distribusjonssystem Har vasomotorisk aktivitet, dirigerer blodgjennomstrømningen
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets
DetaljerPiCCO Puls contour cardiac output. Yvonne Karin Martin Overlege intensivseksjon Akershus universitetssykehus
PiCCO Puls contour cardiac output Yvonne Karin Martin Overlege intensivseksjon Akershus universitetssykehus Indikasjon for utvidet hemodynamisk monitoring Hypotensjon til tross for væskeresuscitering Vedvarende
DetaljerPiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus
PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerHemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet
Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3
DetaljerPICCO VS EKKO COR PRO ET CON
PICCO VS EKKO COR PRO ET CON Relevans Nøyak&ghet Presisjon Respons&d Risiko Enkelt å bruke Transportabelt Kostnad Generaliserbart Efficacy Måler parametre relevant for pasientbehandling Målt parameter
DetaljerHemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering
Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD
Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye
DetaljerSirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten
Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der
DetaljerHEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK
1 2 Nasjonal paramedic utdanning kull 2-2004 2006 Innhold Totalt 21 sider/ 4698 ord. Dato 24.03. 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Avgrensning 3 1. Sirkulasjons og trykklære 5 1.1 Newtons bevegelseslover
DetaljerHelsebygg Midt-Norge Fase II. Anbudsgrupper. Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II
Utvalg Ansvar: UR-Utstyrsrådgiver Prioritet: 1-Kjøpes Anbudsgruppe: 120B-Utstyr til dyrestall II Overvåknings/registreringssystemer for dyr (mus/rotte/kanin/gris) i avdeling for dyreforskning. Rullebånd
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerInnhold. Forord... 15. Forord til andre utgave 2010... 17
Forord... 15 Forord til andre utgave 2010... 17 1 Hjerte kar-fysiologi... 19 Karsystemet... 19 Arteriesystemet... 19 Kapillærer... 20 Endotelet... 21 Venesystemet... 22 Compliance... 23 Trykkmonitorering
DetaljerHEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL
HEMODYNAMISK MONITORERING VED SEPSIS TORLEIF LORENTSEN OVERLEGE GENERELL INTENSIV, ULLEVÅL DISPOSISJON Litt sirkulasjonsfysiologi Hemodynamisk monitorering trinnvis opptrapping PICCO aktuelle parametre
DetaljerSjokk Typer og Behandling
Sjokk Typer og Behandling Definition: Shock is a physiologic state characterized by a significant reduction of systemic tissue perfusion, resulting in decreased oxygen delivery to the tissues. This creates
DetaljerBruk av kontrastmidler ved CT
Bruk av kontrastmidler ved CT Trond Mogens Aaløkken Radiologisk avdeling Bilde- og intervensjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet For lite IVK påvirker us.-kvaliteten For lite For sent
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerHjertesvikt - røntgenfunn
Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle
DetaljerPicco Pulse Contour Cardiac Output
Picco Pulse Contour Cardiac Output Når, kvifor og korleis? Gunhild Holmaas september 2008 Utstyr Sentralt venekateter med CVP-måling (vena jugularis, subclavia eller femoralis) PiCCO kateter (arteria femoralis
DetaljerSeksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her).
Seksjon 1 Eksamen IBI315, Høst 2018 - Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Eksamen består av en styrkedel (50%) og en utholdenhetsdel (50%). Begge deler har tekstspørsmål (60% av poengene) og
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerNoninvasiv måling av minuttvolum
Noninvasiv måling av minuttvolum Svend Aakhus Rikshospitalet 1 Minuttvolum (cardiac output), L/min Det blodvolum som pumpes ut fra hjertet til systemisk kretsløp hvert minutt Normalt: Venstre minuttvolum
DetaljerPICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam
PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang
DetaljerUrinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre
Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,
DetaljerLungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver
Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
DetaljerUndervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
DetaljerStrukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital
Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Hovedbudskap Ekkofunn må relateres til kliniske opplysninger, belastningstester og seriemålinger
DetaljerHJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI
HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI Cecilie Lorentsen Odland Cecilie Odland, Sørlandet sykehus Kristiansand, Februar 2018 HJERTETS LOKALISERING: Perikard Myocard Endocard HJERTETS OPPBYGGING HJERTETS OPPBYGGING
DetaljerHypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012
Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin
DetaljerAKUTT RESPIRASJONSSVIKT
AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også
DetaljerCardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010
Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer
DetaljerBedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
DetaljerMetoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE
Thorakal Aorta Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA MRA Angiografi Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Metoder Røntgen Metoder Røntgen Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Transthorakal
DetaljerDemonstrasjon av trådløst sensornettverk
Demonstrasjon av trådløst sensornettverk Karl Øyri, Stig Støa, Ilangko Balasingham, Erik Fosse, Vegard Nossum Patient monitor Dual chambre Ext. temporary pacemaker Syringe pumps CCO monitor Ventilator
DetaljerBlodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling
Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:
DetaljerPERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK
PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling
DetaljerOksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport
Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser
DetaljerHemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerPiCCO-teknologi. Hemodynamisk monitorering på høyeste nivå
PiCCO-teknologi Hemodynamisk monitorering på høyeste nivå Historie 2012 PulsioFlex + PiCCO Modul 2007 PiCCO 2 2002 PiCCO plus 1997 PiCCO classic INNHOLD Grunnleggende om hemodynamisk monitorering Hvordan
DetaljerKasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus
Kasuistikk for juni 12 Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Vi skal her presentere en kasuistikk hvor en behandlet et komplisert pseudoaneurysme etter fjerning av et PICCO kateter.
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerTEMPERATURREGULERING
TEMPERATURREGULERING Varme er molekyler i bevegelse: Absolutte nullpunkt Ingen øvre grense Likevektsprinsippet: Fra varmt til kaldt Gradientavhengig Volumavhengig HVORDAN OVERFØRES VARME? Radiation: Elektromagnetisk
DetaljerPRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt)
PRESSORBEHANDLING? (de aller fleste vasopressorer har også er positiv inotrop effekt) Helge Opdahl, overlege, dr. med. NBC senteret og Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Tilfredsstillende DO 2 er en forutsetning
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerBASAL HJERTEKATETERISERING
BASAL HJERTEKATETERISERING Jan Mannsverk, Helge Grendahl og Terje Steigen Hjertekateterisering kan defineres som en innføring av et kateter, en ledning eller et instrument gjennom karsystemet og inn til
DetaljerRESPIRATOR TILBEHØR FLORIAN NEONATAL MONITOR TIL SLE 2000 RESPIRATOR
MED. TEKN. UTSTYR HELSE STAVANGER HF S.I.R. BARNEKLINIKKEN 3D KAPITTEL: RESPIRATOR TILBEHØR FLORIAN NEONATAL MONITOR TIL SLE 2000 RESPIRATOR SIDE:1 A V:5 REVISJON:30 04 03 23.03.01 ERSTATTER: FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG:
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerPorter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter
Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerFaktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG
Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerAtrieflimmer. En informasjonsbrosjyre
Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.
DetaljerInnhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming
Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon
DetaljerKardiogent sjokk. NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN
Kardiogent sjokk NSFLIS FAGKONGRESS Tromsø 21 september 2017 v/ Anne Skogsholm, overlege medisinsk intensiv UNN Kasus1kk 1 Kvinne 37 år hjelpepleier. Sønn 4 år. Tidl frisk. Bror død 11 år av hjertesvikt
DetaljerSpirometri teori og praksis
Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerSpirometri. Lungeakademiet
Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:
DetaljerPerifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal
VO 2 (L/min) 8.9.23 Temaer Skjelettmuskulære tilpasninger til utholdenhetstrening hos hjertesviktpasienter Gunnar Sletteløkken Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Perifer begrensning: Ved et helkroppsarbeid,
DetaljerFysisk anstrengelse hos sau
Fysisk anstrengelse hos sau ARNFINN AULIE 1, ØYSTEIN V. SJAASTAD 1 OG KNUT HOVE 2 Institutt for biokjemi, fysiologi og ernæring/nvh 1, Institutt for husdyrfag/nlh 2 Norsk sau er lite aktive om vinteren,
DetaljerTilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker
KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder
DetaljerOrganbevarende behandling
Organbevarende behandling ER DET NOE NYTT? Viesturs Kerans Overlege Akuttklinikken OUS Rikshospitalet Paradigmeskifte i behandling av septisk sjokk Skal disse endringene transformeres direkte til donorbehandling?
DetaljerEkkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002
1 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI 1.desember 00 OPPGAVE 1 SIRKULASJON a) Hovedfunksjoner og egenskaper til ulike årer Arterier: Egenskaper: Tykke vegger med elastisk vev
DetaljerStine T Smith Fagutviklingssykepleier. Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016
Stine T Smith Fagutviklingssykepleier Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016 Dagens tema Hva er PICC-line Hvorfor PICC-line? Ulike sentrale katetre Indikasjon/kontraindikasjon
DetaljerStell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker
KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike
DetaljerAnestesi ved kardiovaskulær sykdom
Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Andreas Lervik, Dipl. ECVAA, Spec. hundens och kattens sjukdomar Førstelektor i anestesi NMBU, Inst. SportFaMed, Seksjon for anestesi og radiologi Henvisningskveld 29.11.2018
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerEkkokardiografiske teknikker
Ekkokardiografiske teknikker Svend Aakhus Rikshospitalet Ekkokardiografiske teknikker 1 M - mode 2D - ekkokardiografi Doppler CW kontinuerlig Doppler PW pulset Doppler FargeDoppler (vevsdoppler) 3D - ekkokardiografi
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerIEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr
IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm
DetaljerAlvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus
Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen
DetaljerBehandling av potensiell organgiver - organpreservasjon. Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS
Behandling av potensiell organgiver - organpreservasjon Viesturs Kerans Akuttklinikken,Rikshospitalet OUS Antall pasienter på venteliste per 31.desember 2009 (til sammenligning tall fra 2000 2008) Organdonasjoner
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerPULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005
MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KAPITTEL: PULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005 ERSTATTER: 30 04 03 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG:
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen
SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene
DetaljerLungenes diffusjonskapasitet
Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerMåling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden
Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks
DetaljerAtrieflimmer / forkammerflimmer
/ forkammerflimmer Høyspesialisert behandling ved Oslo Universitetssykehus Hele presentasjonen Innledning Anatomi / elektrofysiologi Flimmer / utløsende mekanismer EKG og atrieflimmer Symptomer / komplikasjoner
Detaljer