Geografi og befolkning i Agder

Geografi og befolkning i Agder Returkraft AS Nytt forbrenningsanlegg i Kristiansand med bruk av enerett Andre interkommunale avfallsselskap i Agder 268.461 innbyggere pr 1.1.2007 (BIR har ca 320.000 innbyggere) 9 interkommunale renovasjonsselskap Flere sterke private avfallsaktører 30 kommuner - to fylker 25 mil fra øst til vest eller nord til sør En region med mye handel og industri Sterk vekst i folketallet særlig i kommunene langs kysten Avfallsmengdene vokser over 5 % årlig Restavfallsmengder til deponering Aust- og Vest-Agder 2006 (anslått fordeling, tonn) = næringsavfall (totalt 57.000 tonn) = husholdningsavfall (totalt 55.000 tonn) 10,0 Årlig mengdeøkning av forbruksavfall i Kristiansandsregionen Setesdal Miljø & Gjenvinning 9,3 Indre Agder og Telemark Avfallsselskap (IATA) 9,0 8,3 Risør og Tvedestrand Regionens Avfallsselskap Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap (RTA) (HÅR) Lund kommune i Rogaland er med i det interkommunale renovasjonsselskapet i Flekkefjord. Interkommunalt Renovasjonsselskap Flekkefjord 4.000 A U S T - A G D E R 1.600 21.700 8.000 44.200 V E S T - A G D E R 6.600 8.300 9.400 Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal Renovasjonsslskapet for Kristiansandsregionen Mandalsregionens Renovasjonsselskap (MA (RKR) REN) Avfallet fra Åmli fraktes til Telemark 8.000 Agder Renovasjon Lillesand og Birkenes Renovasjonsselskap (LiBiR) Vekst fra foregående år, % 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 6,8 6,3 6,2 5,6 5,2 4,1 3,2 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Avfallsmengdeutvikling Agder 2005 2025 (ved 6 % vekst for kommunalt avfall og 3 % vekst for øvrig næringsavfall) "Kommunalt" avfall til deponi Øvrig næringsavfall til deponi Totalt avfall til deponi "Kommunalt" avfall til gjenvinning Lovpålagte oppgaver og varslet deponiforbud Kommunen skal ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og kloakkslam og ha plikt til å ta imot slikt avfall og slam. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet fastsette at kommunen også skal ha anlegg for og plikt til å ta imot spesialavfall og næringsavfall. Forurensningsmyndigheten kan likeledes fastsette nærmere krav til avfallsanlegget ( 29) Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås. ( 30) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. ( 31) Fra 1.7.2004 opphørte kommunens lovpålagte ansvar for innsamling og behandling av næringsavfall Fra 1.7.2009 er det foreslått forbud mot deponering av nedbrytbart restavfall, noe som vil medføre betydelige omstillinger i en region der 40 % av avfallet deponeres 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 1

Omstillinger som følge av deponiforbudet 120.000 tonn restavfall fra Agder flyttes fra deponi til annen behandling Deponiforbudet vil gi økt forbrenning kombinert med økt sortering og gjenvinning Fortsatt forventet betydelig vekst i avfallsmengdene men også økt materialgjenvinning Ikke ledig kapasitet i eksisterende forbrenningsanlegg i Norge Betydelig utbygging av ny kapasitet, men usikre rammebetingelser gir betydelig risiko Tilgjengelighet og pris for levering av varme en nøkkelfaktor for nye anlegg Utvidet eksport til Sverige kan dekke deler av behovet, men usikkerhet om kapasitet/pris Bruk av markedet/anbud for husholdningsavfall til forbrenning Eksisterende og planlagte anlegg vil tilby ledig marginalkapasitet i markedet Leveranser fra Agder mulig primært til Sverige eller Oslo/Østfold Meglere/tradere (Rekom, Veolia Miljø, Geminor, Bergen Avfall m.fl.) aktive i markedet Absolutt krav om konkurranseutsetting (anbud) etter FOA direkte forhandlinger ikke mulig Etablering av regionalt forbrenningsanlegg Etablering av nye anlegg basert på etterfølgende konkurranse om avfallet i markedet gir uforutsigbare økonomiske forhold for utbygger, bl. a. fordi investeringsbeslutning må tas (lenge) før leveringsavtaler for husholdningsavfall kan avgjøres Organisering av kommunalt eide anlegg etter det ulovfestede egenregiunntaket i anskaffelsesregelverket begrenser muligheten for mottak av avfall fra andre enn eierne på en uheldig måte. Dette gjør det vanskelig å dimensjonere anlegg for fremtidige behov Tildeling av enerett etter unntaket i FOA 1 3 (h) gir akseptable rammebetingelser for finansiering og etablering av nye kommunalt eide anlegg Returkraft AS Agders svar på deponiforbudet Kommunenes krav til behandlingsløsning for restavfall: Forutsigbar og langsiktig Konkurransedyktig pris Miljømessig riktig Politisk akseptabel Juridisk holdbar De interkommunale avfallsselskapene har valgt å etablere et felles eid avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand basert på elproduksjon og leveranse av varme til fjernvarmenettet som nå bygges ut av Agder Energi Varme. Leveranser av husholdningsavfall baseres på tildelt av enerett, jf FOA 1 3 (2) (h) Rent kommunalt eierskap vil være juridisk enklere enn en samarbeidsløsning med Agder Energi, men vi har primært ønsket en slik samarbeidsløsning Konkurranseutsetting av husholdningsavfallet kunne føre til at anlegget ikke kunne realiseres og at 15 20 vogntog med restavfall fra Agder hver dag måtte sendes til Østlandet eller til Sverige. En slik løsning kunne også på sikt gi en dyrere, mindre sikker og miljømessig dårligere løsning for restavfall fra husholdningene i Agder Tildeling av oppgaver/enerett til RKR Ved utredning av fremtidig selskapsform for RKR i 2003, ble de juridiske forholdene knyttet til RKRs utførelse av oppgaver for eierkommunene vurdert. RKR er 100 % eid av kommunene Utgangspunktet var at det fra RKR var etablert tidlig i 1990-årene hadde skjedd vesentlige endringer i lovverket ikke minst som følge av implementering av EUs regelverk for offentlige anskaffelser Allerede i 2003 var det klart at bruk av det ulovfestede egenregiunntaket kunne gi kommunene et problematisk juridisk grunnlag for å overlate behandlingen av husholdningsavfall/forbruksavfall og slam til RKR uten anbud Problemet var særlig at det ville sette begrensningene på omfanget av RKRs virksomhet for andre enn eierkommunene, noe som ville bli forsterket når alt næringsavfall skulle konkurranseutsettes sommeren 2007. Dette kunne redusere effektiviteten og øke kostnadene for husholdningene Med grunnlag i de foreliggende juridiske vurderingene la eierkommunene til grunn at det ikke ville være i strid med lovverket å fortsatt la RKR utføre kommunenes lovpålagte oppgaver innen avfallsområdet basert på tildelt enerett, og etter vedtak i kommunestyrene fikk RKR også utvidet sine oppgaver fra 2006 Kontrollutvalget i Kristiansand har, med grunnlag i Kommunerevisjonens selskapskontroll av RKR i 2007, anbefalt Bystyret å snarest presisere at RKR AS sin enerett for mottak og behandling av husholdningsavfall og slam er i tråd med lov om offentlige anskaffelser. Denne saken vil bli behandlet i Bystyret 16.4.2007 men kan også ses i sammenheng med Returkraftprosjektet Tildeling av enerett til Returkraft Returkraft AS eies 100 % av kommunene i Agder gjennom de interkommunale selskapene, og leveringsavtaler inngås med grunnlag i tildelt enerett til behandling av husholdningsavfall. Også kommuner/selskaper som ikke er eiere kan inngå leveringsavtale basert på tildelt enerett 50-60 % av avfallet vil ved oppstart være husholdningsavfall, og andelen vil øke til 100 % etter 10 15 år ved forventet fortsatt vekst i befolkning og avfallsmengde Behandlingen av husholdningsavfall med tildelt enerett fra eierkommunene skal skje til selvkost. Inntekter fra energisalg og fra behandling av næringsavfall trekkes fra før beregning av selvkost Tildeling av enerett etter FOA 1 3 (2) (h) hindrer ikke at Returkraft AS også utnytter tilgjengelig restkapasitet til behandling av næringsavfall på markedsmessige vilkår inntil anlegget er fullt belagt med husholdningsavfall Ledig kapasitet i anlegget kan selges i markedet til gjeldende markedspriser for næringsavfall. Dette gjelder selv om prisen blir lavere enn fullfordelt selvkost. Alle variable kostnader (merkostnader) ved behandlingen av næringsavfall må som et minimum dekkes av de aktuelle markedsprisene, slik at ikke husholdningsavfallet subsidierer konkurranseutsatt avfall Selvkostprinsippet gir lav økonomisk risiko i prosjektet, og det er etter krav fra fylkesmannen vedtektsfestet at det ikke skal betales utbytte. På lengre sikt vil dette bidra til at husholdningene vil dra nytte av lavere priser Det er ikke registret klager eller innvendinger mot organisering og tildeling av enerett Tildeling av enerett der andre (private) selskaper er med som eiere ville gitt behov for spesielle tilpasninger for å sikre kommunene tilstrekkelig kontroll, særlig ved kommunalt eierskap < 50 % Juridisk grunnlag for tildeling av enerett Basert på en gjennomgang av domstolspraksis og teori har Deloitte Advokatfirma DA konkludert med at Returkraft AS kan organiseres slik at det faller inn under unntaket i FOA paragraf 1 3 (2) (h) som lyder: Forskriften får likevel ikke anvendelse på:... h. kontrakter om offentlige tjenestekjøp som tildeles et organ som selv er en offentlig oppdragsgiver som definert i paragraf 1 2 (hvem som er omfattet av forskriften) med hjemmel i en enerett organet har i henhold til kunngjort lov, forskrift eller administyrativt vedtak, forutsatt at bestemmelsene er forenelige med EØS-avtalen Konklusjonene fra Deloitte samsvarer i hovedsak med betenkningen fra KS Advokatene til Avfall Norge, men KS Advokatene synes å gå lenger ved å også åpne for tildeling av enerett uten direkte eierskap f. eks til kommunalt eide energiselskap. Dette er ikke eksplisitt vurdert av Deloitte for vårt prosjektet i Kristiansand Enerett til behandling av husholdningsavfall Selskapsform er ikke avgjørende (DA, IKS, AS) Selskapet må selv være en offentlig oppdragsgiver som er underlagt regelverket for offentlige innkjøp for Returkraft AS (RK) er dette forsyningsforskriften RK må tjene almenhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter RK må ha nær tilknytning til og være kontrollert av det offentlige, jf følgende kriterier: eierforhold finanisering/garantier valg av styre m.v. vedtekter, asjonæravtaler RK mottar husholdningsavfall fra kommunene basert på tildelt og kunngjort enerett Vederlag for behandling av husholdningsavfall fra eierkommunene fastsettes i samsvar med selvkostregelverket, det vil si at eventuelt overskudd må komme fra konkurranseutsatt avfall (vedtektene for Returkraft AS har forbud mot å betale utbytte) Selvkostregelverket antas å gjøre deltakelse fra private aktører som eiere av anlegg for behandling av husholdningsavfall mindre kommersielt interessant, hvis dette ikke kan ses i sammenheng med utbygging og drift av fjernvarme Alternativt må eierne ved investeringsbeslutning legge til grunn konkurranseutsetting, der også behandling av husholdningsavfall fra eierkommunene/eierselskapene baseres på at kontrakter må vinnes ved ordinære anbudsprosesser. For RKR anses dette uaktuelt 2

RKRs vedtak om tildeling av enerett til Returkraft AS RKRs styrevedtak (3.9.07) om tildeling av enerett til behandling av restavfall: RKRs styre vedtar å tildele enerett til behandling av restavfall fra husholdninger i RKRs eierkommuner til Returkraft AS, jf anskaffelsesforskriftens paragraf 1-3 (2) bokstav h). Eneretten gjelder fra oppstart av ordinær drift av forbrenningsanlegget Returkraft AS skal bygge i Kristiansand. Eneretten er - i samsvar med regelverket - kunngjort på RKRs hjemmeside. Fra samarbeidsprosjekt med Agder Energi til Returkraft AS med interkommunalt eierskap Prosjektsamarbeid over flere år om Agder Energisentral mellom RKR (33 %), Agder Renovasjon (16 %) og Agder Energi (51 %) Agder Energi kom høsten 2006 til at AES-prosjektet av kommersielle og juridiske grunner ikke kunne realiseres som et samarbeidsprosjekt, og tilbød å løse ut RKR og Agder Renovasjon RKR og Agder Renovasjon ønsket imidlertid selv å realisere prosjektet, og inngikk 2.11.2007 avtale med Agder Energi om kjøp prosjektrettigheter og salg av fjernvarme Agder Energi eies ca 54 % av kommunene i Agder og 46 % av Statkraft, og har 100 % eierskap i fjernvarmeselskapet som skal kjøpe varmen fra Returkraft AS Etter endringen i eierskap har Returkraft AS et vedtektsfestet forbud mot utbytte: Selskapet er av allmennyttig karakter og skal ikke gi fortjeneste (utbytte) til eierne. De ressurser som genereres gjennom virksomheten skal anvendes til realisering av selskapets formål, jf. 3 RKR og Agder Renovasjon har invitert de øvrige interkommunale renovasjonsselskapene i Agder med som eiere/leverandører, med eierandeler ut fra folketall. Arbeidet med utvidelse av eierskapet vil skje innen medio mai Returkraft AS på Langemyr Organisering og finansiering av Returkraft AS RKR og Agder Renovasjon har invitert de interkommunale renovasjonsselskapene i Agder med som eiere, med eierandeler ut fra folketall. Utvidelse av eierskapet vil skje innen medio mai. Ett av selskapene har signalisert at de ønsker å tildele enerett uten å være med som eier Returkraft AS har aksjekapital på 10 mill kr og eierne skal i samsvar med gjeldende aksjonæravtale yte ansvarlige lån på 40 mill kr Prosjektet finansieres av Kommunekreditt/Nordea og Kommunalbanken ved lån som skal betales ned innen 25 år Kristiansand kommune og Arendal kommune har stilt lånegarantier for 1,3 milliarder kr. Garantiene er godkjent av fylkesmennene Selvkostprinsippet og tildelt enerett gir lav økonomisk risiko for kommuner og banker Enova har gitt 35 mill kr i investeringsstøtte til elproduksjon Returkraft Langemyr - tomt og foreløpige fasader Ved Setesdalsveien 5 km fra Kristiansand sentrum 3

Fremdriftsplan for utbyggingen Anleggskonfigurasjon Prinsippskisse Finansiering/garantier og elektromekaniske anbud avklart 1.11.2007 Investeringsbeslutning i styremøte 2.11.2007 Byggentrepriser Tomtearbeider og veianlegg Kontrakt Veidekke Pågår Grunn og betong Kontrakt Veidekke Oppstart våren 2008 Bygg (stålstrukturer, fasader, tak) prosjekteres nå av Rambøll før utsendelse av anbud sommeren 2008 oppstart bygging ca 1.1.09 Elektromekaniske leveranser Ovn/kjel Kontrakt Fisia Babcock Detaljprosjektering pågår Montering fra ca 1.1.09 Røykgassrensing Kontrakt Alstom/Argillon Detaljprosjektering startet - Montering fra ca 1.1.09 Turbin/Generator Kontrakt MAN Turbo Detaljprosjektering startet montering sommer 2009 Testfase fra vinter 2010. Oppstart av prøvedrift i mai 2010 Rambøll i København og Kristiansand er hovedkonsulent og byggeleder Byggherreorganisasjon er etablert med egen prosjektleder Låneramme 1,3 milliarder kr med garantier fra Kristiansand og Arendal En betydelig ny energiprodusent 120.000 tonn avfall/år (15 tonn/time) gir energiproduksjon på 45 MW eller 360 GWh/år Konsesjonsområdet for fjernvarme - januar 2008 Elektrisk kraft til nettet: - Kjelanlegg designet for 50 bar trykk og 425 o C. - Elkraftproduksjon på 95 GWh/år. Energi til fjernvarmenettet ( AE Varme AS): - Betydelig utvidet konsesjonsområde høsten 2007 - Forventet varmebehov i 2009 er 100 GWh - Varmesalget øker med opp til 10 GWh/år - Returkraft AS vil levere grunnlast til fjernvarmenettet - Potensial for levering av 230 GWh Enova har støttet prosjektet med 35 mill kr og nye støtteordninger for fornybar energi kan utløse økt støtte Avsetning av energi fra Returkraftanlegget 45 GWh varme og el fra Returkraftanlegget (120 000 tonn avfall/år) Høytrykksanlegg (50 bar/425 o C) for høy elproduksjon 95 GWh/år Salg av damp til industrien viste seg ikke kommersielt realiserbart Dagens fjernvarmesalg er under 100 GWh men planlagt utbygd med ca 10 GWh/år til over 300 GWh Utvidet konsesjonsområde i 2007 med krav fra NVE om rask utbygging Fjernvarmesalg forventes å kunne øke til 230 GWh innen 15 år Alternativkostnad minus rabatt eller markedspris som basis for prisfastsettelse? Kan avfallet subsidiere fjernvarmen eller motsatt når begge deler må gjennom økonomisk krevende oppstart? Fjernvarmeavtale med Agder Energi Fjernvarme Forhandlinger over lang tid mellom Agder Energisentral og Agder Energi Varme med grunnlag i en felles forutsetning om at alternativkostnad minus rabatt skulle brukes som grunnlag Etter at det ble klart at Agder Energi ikke ønsket å gjennomføre AESprosjektet sammen med kommunale eiere, ble forhandlingene videreført av RKR og Agder Renovasjon. Rambøll København bisto RKR/AR Agder Energi aksepterte ikke alternativkostnad som grunnlag for prisfastsettelsen. Nylig avtalt pris i Oslo benyttet bl. a. som referanse 20 års avtale for 120 GWh med avtalte årlige betalinger. Opsjon med avtalt pris opp til 150 GWh. Årlig KPI-regulering. Varmen selges levert i veggen på forbrenningsanlegget, og Agder Energi bekoster overføringsledning til nåværende nett (ca 5 km) Ingen bindende kjøpsplikt for Agder Energi Varme ut over 120 GWh Avtalen inngått samtidig med at Agder Energi solgte seg ut av AES 4

70,00 % 60,00 % 50,00 % Inntektsfordeling Returkraft 2010-2020 Noen nøkkeldata fra Returkraftprosjektet Byggestart november 2007 Prøvedrift fra april/mai 2010 Ca 30 ansatte 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % Inntekt varme Inntekt el Inntekt konkurranseutsatt avfall Inntekt husholdningsavfall Kapasitet 120.000 tonn restavfall 95 GWh el og rundt 230 GWh fjernvarme ved full utnyttelse Låneramme 1,3 mill kr med kommunale garantier (Kristiansand og Arendal) Långivere er Kommunekreditt/Nordea og Kommunalbanken Tilskudd fra Enova 35 mill kr til elproduksjon Aksjekapital 10 mill kr og ansvarlige lån 40 mill kr Budsjettert behandlingspris for husholdningsavfall 950 kr/tonn (2008-kr) 0,00 % 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 El- og fjernvarmeinntekter på sikt i størrelsesorden 60 80 mill kr/år (2008-kr) Oppsummering av grunnlaget for Returkraft AS overgang fra deponi til energiutnyttelse både som regionalt klimatiltak og som følge av deponiforbudet bruk av tildelt enerett og selvkostprinsipp for husholdningsavfall bredest mulig regionalt kommunalt eierskap. Også kommuner/ og interkommunale selskaper som ikke er eiere kan inngå avtale basert på tildelt enerett langsiktige leveringsavtaler for husholdningsavfall og et anlegg dimensjonert for videre vekst i avfallsmengde og fjernvarmesalg behandling av næringsavfall til markedspris frem til anleggets kapasitet er fullt utnyttet for husholdningsavfall langsiktig fjernvarmeavtale og høy produksjon av elektrisitet i et stigende energimarked langsiktig finansiering med kommunale lånegarantier Returkraft AS starter drift sommeren 2010 5