Presentasjon pensjonsanalyse Tromsø kommune 15. mai 2013 Om oss Bjarne Refsnes, seniorkonsulent Gabler Bjarne er utdannet siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon, forsikringsrådgivning og konkurranseutsetting. Han har ledet offentlig sektor i Storebrand, har arbeidet med forsikringsrådgivning i ledende stillinger i Aon Grieg og Willis, samt som partner i Griff og vært daglig leder i KS-Konsulent as. Har blant annet hatt oppdrag for KS, Spekter (NAVO), helseregioner og Pensjonskontoret om strategiske pensjons- og forsikringsspørsmål og har gjennomført pensjonsanalyser for kommuner, fylkeskommuner og samtlige helseforetak i Norge. Prosjektansvar for pensjonsanalyse med pensjonskassevurdering og etablering av ny pensjonskasse for Harstad kommune i 2012. Kommunestyremedlem siden 2007 kjenner politikkens logikk. Arild Halvorsen, seniorkonsulent Gabler Arild er utdannet aktuar fra Universitetet i Oslo. Han har hatt sentrale lederstillinger i bank/forsikring, finansnæringen for øvrig samt IT. Spisskompetanse i arbeidet med pensjonskasser der han de siste 9 år har ledet KLP Forsikringsservice datterselskap av KLP som jobber dedikert med offentlige pensjonskasser. I denne perioden var han også ansvarlig aktuar for 13 kommunale pensjonskasser. Før dette har han vært banksjef/direktør i Kreditkassen, divisjonsdirektør i Provida selskap med IT løsninger for bank/finans. Management Consultant i Gemini med strategiske oppdrag for finansnæringen. Han har omfattende styrefaring fra sentrale finansaktører som Visa, Eurocard, Bankteknisk Hovedutvalg, Bankenes Betalingssentral. Swift etc. Stort kontaktnett i finansnæringen. 2 1
Gabler Vi håndterer NOK 95 mrd. på vegne av våre kunder Tillit fra Industri Finansinstitusjoner Energi Kommuner - Siden 1988-3 Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 4 2
Offentlige pensjonskasser Navn Forvaltningskapital i NOK 1000000 Per 311211 Oslo Pensjonsforsikring (Oslo kommunes pensjonskasse organisert som et livselskap) 50 768 Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 9 852 Bergen kommunale pensjonskasse 9 604 Trondheim kommunale pensjonskasse 7 530 Kristiansand kommunale pensjonskasse 3 373 Norges Banks pensjonskasse 3 310 Vestre Viken pensjonskasse 3 128 Drammen kommunale pensjonskasse 2 804 BKK pensjonskasse 2 514 Skien kommunale pensjonskasse 2 251 Tromsø kommunale pensjonskasse Ca 2 250 Bodø kommunale pensjonskasse 2 037 Hafslund offentlige pensjonskasse 1 937 Sandnes kommunale pensjonskasse 1 903 Arendal kommunale pensjonskasse 1 787 Agder Energi pensjonskasse 1 584 Skagerak Energi pensjonskasse 1 555 Sandefjord kommunale pensjonskasse 1 450 Navn Forvaltningskapital i NOK 1000000 Per 311211 Haugesund kommunale pensjonskasse 1 436 Moss kommunale pensjonskasse 1 420 Harstad kommunale pensjonskasse 1 250 Molde kommunale pensjonskasse 1 207 Halden kommunale pensjonskasse 1 180 Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 1 147 Lørenskog kommunale pensjonskasse 1 103 E-CO Energi pensjonskasse 861 Fjell kommunale pensjonskasse 542 Elverum kommunale pensjonskasse 532 Stokke kommunale pensjonskasse 484 Flekkefjord kommunale pensjonskasse 435 Haugaland Kraft pensjonskasse 350 Andebu kommunale pensjonskasse 182 Hålogaland Kraft AS pensjonskasse 148 Bodø Energi pensjonskasse 143 Vest-Telemark Kraftlags pensjonskasse 80 5 Nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring Finanstilsynets har besluttet at det skal innføres et nytt dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjons-kasser med virkning fra 2014. Økt forventet levealder er en utfordring for livsforsikringsselskap og pensjonskasser. Dette setter krav til økte premier og høyere forsikringstekniske avsetninger for å ha tilstrekkelige midler til å dekke fremtidige forpliktelser. Det nye dødelighetsgrunnlaget vil øke avsetningsbehovet betydelig. Det er i en flytteprosess knyttet usikkerhet til hvor stor andel av det endelige oppreserveringsbehovet som vil bli overført. Finanstilsynet har fastlagt at alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser skal inn på et såkalt dynamisk dødelighetsgrunnlag. Gabler har fra tidligere et slik dødelighetsgrunnlag «Gap 07». 6 3
Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 8 Valg av pensjonsløsning I prinsippet har kommuner to valg for å organisere og finansiere sine pensjonsforpliktelser: Forsikring (med premieutjevning) KLP (egenkapitalinnskudd) DNB Liv Egen (eller felles) pensjonskasse 9 4
Valgmuligheter for Tromsø kommune Premieprinsipp Risiko-fellesskap Død, uførhet, langt liv 85-årsregel Brutto-garanti Overføringsavtale mv Storebrand DNB LIV KLP Egen kasse Foretar ingen nytegning av offentlig tjenestepensjon Individuelt beregnet premie (Gjelder Tromsø, Alta og Bærum) Full risikoutjevning - forsikret Full utjevning av årets kostnad Premie-utjevning med alle andre kommuner og kommunale virksomheter i DNB LIV som har utjevnet premie i hht Hovedtariffavtalen Premie-utjevning med alle andre kommuner og kommunale virksomheter i KLP Full risikoutjevning - forsikret Full utjevning av årets kostnad Må skyte inn egenkapital. Får ikke eierskap til opptjent egenkapital Ingen premieutjevning med andre kommuner Full egenrisiko, men kan reassurere Full egenrisiko Må skyte inn egenkapital. Egenkapital Leier egenkapital Kan bruke kommunens eiendommer Kommuner 14 64 345 23 Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 14 5
Kostnadsdrivere i kommunal pensjonsordning Kostnadseffekt Pensjonsnivå og dekninger Avgjørende Ingen Reguleringsgaranti Stor Ingen Bruttogaranti Stor Ingen Overføringsavtalen Stor Ingen Lønnsnivå og lønnsvekst Stor Liten Samlet tjenestetid (startalder-sluttalder) Tidligpensjonering Uførhet Turnover Vesentlig Påvirkningsmulighet lokalt Stor Demografi (alder, kjønn mv) Moderat 1) Liten Deltid Moderat Stor Meravkastning Moderat Delvis 1) For Tromsø er denne effekten stor 15 Pensjonspremie Pensjonspremie er den innbetaling som er nødvendig for at de til enhver tid påløpte pensjonsrettigheter skal være fullfinansiert. Premieberegningen tar hensyn til at pensjonsmidlene får en årlig avkastning i hele forsikringens løpetid (grunnlagsrenten), men tar ikke høyde for fremtidig lønnsøkning eller regulering av pensjoner Premien tar også hensyn til dødelighet, uførerisiko mv, men ikke turnover Ved hver lønnsregulering beregnes ny årlig premie for den nye høyere rettigheten. I tillegg må det innbetales en engangspremie for å dekke differansen mellom ny og gammel premie for opptjent medlemstid 16 6
Pensjonskostnad Pensjonskostnad er nåverdien av beregnet samlet fremtidig pensjonsopptjening Beregning av pensjonskostnader kan bygge på følgende økonomiske og aktuarmessige forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Lønnsutvikling Regulering av løpende pensjon Regulering av Folketrygdens grunnbeløp Aktuarmessige forutsetninger: Demografiske faktorer (dødelighet, uførhet m.v.) Frivillig avgang m.v. 17 Pensjonssparing og pensjonsutbetaling [Premieinnbetalinger + garantert rente] = pensjonsutbetalinger Oppspart kapital 35 år Premiebetalingsperiode 67 år Utbetalingstid 82 år 7
Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Lønnsregulering år 1 Oppsparing til alderspensjon Utbetaling av alderspensjon 35 år Premiebetalingsperiode 67 år Utbetalingstid 82 år Pensjonssparing og pensjonsutbetaling På grunn av lønnsregulering og sluttlønnsprinsippet vil derfor premieopptjeningen følge den rød linjen (observert fra 67 år) Regnskapsførte pensjonsforpliktelser vil beregnes langs den grå linjen Oppspart kapital 35 år Premiebetalingsperiode 67 år Utbetalingstid 82 år 8
Illustrasjon premieutvikling 5% lønnsvekst 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Rød del av kolonnen er engangspremie for hvert års lønnsregulering Årsaken til økningen er at ved sluttlønnsprinsippet må alle tidligere års opptjening på nytt lønnsnivå dekkes opp 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 Engangspremie regulering Årlig premie 22 Faktorer som påvirker pensjonskostnadene Demografi (Gabler-indeks) Uførhet Tidligpensjon (AFP, 85-årsregel) Nettoavkastning = Bruttoavkastning - Forvaltningskostnader - Administrasjonskostnader (fakturerte og ikke fakturerte) - Rentegarantipremie - Pris for forsikringsrisiko 23 9
GW indeks basert på PAI-registeret Lønn Antall menn Stillingsprosent Alder Antall kvinner Stillingsprosent Tjenestetid Lønnsregulering 24 Gabler-Indeks - alle kommuner (gjsnitt = 0) 26 10
Gabler-Indeks alle kommuner (forsikret = 0) 27 Faktorer som påvirker pensjonskostnadene Demografi (Gabler-indeks) Uførhet Tidligpensjon (AFP, 85-årsregel) Nettoavkastning = Bruttoavkastning - Forvaltningskostnader - Administrasjonskostnader (fakturerte og ikke fakturerte) - Rentegarantipremie - Pris for forsikringsrisiko 28 11
Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Utbetalingstid 35 år 67 år 82 år Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Engangsavsetning for å dekke uførepensjon Utbetalingstid Utbetalingstid 35 år 55 år 67 år 82 år 12
Pensjonssparing og utbetaling 2000000 1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 1890000 1120000 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 69 72 75 78 81 Sparebehov for ansatt med lønn = 360.000 med antatt årlig utbetaling 70.000 fra tjenestepensjonsordning (160.000 fra folketrygd) 67 Ufør 55 Demografisk fordeling Tromsø 32 13
Demografi KLP (1KV 2012) Storebrand (felles) (4kv 2012) DNB Tromsø Gjennomsnittsalder 45,91 år 45,40 år 41,80 år PGRL pr aktiv ansatt 323 149 303 478 349 218 PGRL pr årsverk 390 144 404 557 394 894 Samlet PGRL 1 283 727 570 DNB Tromsø Uføreandel 15,98 % 15,80 % Uføreandel årsverk 15,62 % 15,56 % Snitt aktuell deltid 82,88 % 81,30 % 90,10 % Uføreandel 14,22 % 15,98 % 15,80 % Uføreandel årsverk 11,17 % 10,20 % 15,62 % 15,56 % Kvinneandel 76,82 % 80,90 % 69,89 % Antall aktive 172 880 17 409 (44%) 3676 (29%) Antall fratrådte 22 198 (56%) 8811 (71%) 33 Uføreutvikling Tromsø i forhold til tariff 34 14
Faktorer som påvirker pensjonskostnadene Demografi (Gabler-indeks) Uførhet Tidligpensjon (AFP, 85-årsregel) Nettoavkastning = Bruttoavkastning - Forvaltningskostnader - Administrasjonskostnader (fakturerte og ikke fakturerte) - Rentegarantipremie - Pris for forsikringsrisiko 35 Uttak av AFP62 og AFP 65 36 15
38 Tromsø - alder ved uførhet (perioden 2002-2012) 39 16
Pensjonssparing og pensjonsutbetaling Utbetalingstid 35 år 67 år 82 år Økt pensjonsalder gir lavere kostnader Høy uførhet/førtidspensjon gir høye kostnader (bratt kurve) Oppsparing 12 % Utbetalingstid 35 år 59 år 67 år 82 år 17
Økt pensjonsalder gir lavere kostnader Lengre sparetid og kortere utbetalingstid gir reduserte pensjonsutgifter Oppsparing Utbetalingstid Ved å øke gjennomsnittlig Pensjonsalder med ett år: Årlig kostnadsreduksjon for kommune med 6000 ansatte om lag NOK 11 mill 35 år 59 60 67 år 82 år Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 46 18
Engangseffekter Behov for økt avsetning på grunn av at pensjonskasser maksimalt kan ha 3% grunnlagsrente. Om lag 1,1 mrd av reserven i DNB er avsatt på 4%. Estimert effekt NOK110-165 mill Kommunen må stille med egenkapital i pensjonskassen anbefalt nivå NOK 200 mill 47 Engangseffekter Innbetalt egenkapital og styrket reserve er ikke en kostnad i kommuneregnskapet. Tromsø vil kunne bruke overskuddet av avkastningen på midlene til å betale fremtidig premie. Egenkapitalen kan skaffes ved å overføre eiendom fra kommunen til pensjonskassen Kontanter (ca 10%) Det må betales dokumentavgift av overført eiendom som ved NOK 200 mill vil utgjøre NOK 5 mill (er en reell kostnad). 48 19
Krav til bufferkapital i pensjonskassen Avkastning, risiko og kapitalkrav ved ulike aktivasammensetninger Forutsatt forvaltningskapital 2 300,0 Forsiktig profil Moderat profil Offensiv profil Rentebærende investeringer 80 % 70 % 60 % Aksjer 15 % 20 % 25 % Eiendom 5 % 10 % 15 % Forventet avkastning 5,3 % 5,6 % 5,9 % Risiko 3,8 % 4,7 % 5,8 % Minstekrav til EK i dag 88,3 100,3 112,2 EK som gir 12% kapitaldekning 132,5 150,4 168,4 Mulig krav til bufferkapital ved Solvency II 300,0 400,0 450,0 Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte 2.700.978 B Forvaltingskostnader - fakturerte 2.160.779 C Pris for rentegaranti - fakturert 3.241.163 D Godtgjørelse for forsikringsrisiko 4.361.054 E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte 12.463.974 F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte 1.387.322 G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader 13.851.962 De rene administrasjonskostnader utgjør A + F i tabellen over = NOK 4.088.300. Dette tilsvarer ca. 0,2% av premiereserven som var NOK 1.827 millioner 31 12 2011. Basert på vår markedserfaring vil en «nøkkelferdig» pensjonskasse av samme størrelse ha om lag samme kostnad. 50 20
Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte 2.700.978 B Forvaltingskostnader - fakturerte 2.160.779 C Pris for rentegaranti - fakturert 3.241.163 D Godtgjørelse for forsikringsrisiko 4.361.054 E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte 12.463.974 F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte 1.387.322 G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader 13.851.962 Vi legger også til grunn at forvaltningskostnadene i en pensjonskasse ville være omtrent på nivå med de fakturerte kostnadene i DNB gitt en tilsvarende aktivafordeling. 51 Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte 2.700.978 B Forvaltingskostnader - fakturerte 2.160.779 C Pris for rentegaranti - fakturert 3.241.163 D Godtgjørelse for forsikringsrisiko 4.361.054 E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte 12.463.974 F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte 1.387.322 G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader 13.851.962 Rentegarantikostnaden i DNB på NOK 3,2 mill. (C i tabellen) ville i en pensjonskasse i praksis være lik 0 for kommunen. Godtgjørelse for forsikringsrisiko på NOK 4,3 mill vil for en pensjonskasse kun omfatte reassuranse (katastroferisiko). Kostandene for en slik dekning estimeres til om lag NOK NOK 0,2 mill en besparelse på NOK 4,1 mill. 52 21
Administrasjons og forvaltningskostnad A Administrasjonskostnader - fakturerte 2.700.978 B Forvaltingskostnader - fakturerte 2.160.779 C Pris for rentegaranti - fakturert 3.241.163 D Godtgjørelse for forsikringsrisiko 4.361.054 E Administrasjons- og forvaltingskostnader - fakturerte 12.463.974 F Administrasjons- og forvaltingskostnader ikke fakturerte 1.387.322 G Samlede administrasjons- og forvaltingskostnader 13.851.962 Ved overgang til pensjonskasse vil da kostnadene i kommuneregnskapet reduseres fra NOK 12,5 mill. til NOK 5,0 mill. En årlig besparelse på NOK 7,5 mill. 53 0,7% = 12,6 mill 54 22
Verdijustert avkastning Antatt årlig kostnadseffekt i forhold til dagens løsning med individuell premie i DNB Årlige effekter DNB KLP Egen Utjevnet premie kasse «Normalpremie» +12 - Uførepremie -8-8 AFP65 +3,7 - SAMLET EFFEKT PREMIE +7,7-8 Administrasjonskostnad Kapitalforvaltning Rentegaranti og fortjenesteelement for risiko +0,3-0,9 - - -4,3-7,3 Merknad Scorer vesentlig bedre enn premieutjevningsfelleskapet på «GWindeks» Tromsø har i dag 30% høyere uførepremie i DNB enn tilsvar-ende utjevnet premie. Ny pris-vurdering gjøres av DNB i mai d.å.og kan medføre endret pris Tromsø har lavere uttak av AFP65 enn utjevningsfellesskapet Årlig effekt vil variere og er avhengig av utvikling i kommunen Basert på observerte pristilbud i markedet for 2013 SAMLET EFFEKT KOSTNADER +0,3-5,2-7,3 Dette anses som sikre årlige effekter ESTIMERT TOTALEFFEKT +8 +2,5-15,3 Arbeidsgiveravgift - -1 ESTIMERT TOTALEFFEKT inkl skatter og avgifter +8,4 +4,3-16,3 Husleie Samlet estimert effekt 23
Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 58 Kontoføringsanalyse Tromsø 60 24
Pensjonsanalyse for Tromsø 1. Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 2. Tromsø kommunes valgmuligheter Livsforsikringsselskap, Pensjonskasse, Premieutjevning 3. Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie 4. Økonomiske effekter av etablering av egen pensjonskasse kontra forsikring Engangseffekter, Årlige effekter 5. Totalregnskap pensjonsordningen 6. Sammenligning av DNB og KLP Historiske resultater, Forventet avkastning, Prisen for tjenestene 64 65 25
66 Avkastningssammenligning DNB-KLP 67 26
Egenkapitalinnskudd i KLP 68 Forventet fremtidig avkastning 69 27