ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.



Like dokumenter
ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN Laudal skole

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Årsplan i matematikk 2. klasse

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Årsplan «Matematikk»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan «Matematikk»

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

Årsplan «Matematikk»

Matematikk, barnetrinn 1-2

Data og statistikk 35

Årsplan i matematikk 2. trinn

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

1.trinn matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Periodeplan. Skolens fag mål

MATEMATIKK. September

1.trinn matematikk

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Klepp kommune Tu skule

Årsplan i matematikk 1.trinn

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Halvårsplan høsten 2015

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Kartlegging Tallene 0-20 Nøkkelbegrep: telle, tellestrategi mengder tallsymbol tallinje. tallstørrelser. ener og tiere veksle doble og halvere

Mål Metode Læremiddel. Beskrive situasjonar matematisk, telje og finne antal. Lage tiarmengder med konkretar Teljereglar og song

Kartlegging Tallene 0-20 Nøkkelbegrep: telle, tellestrategi mengder tallsymbol tallinje tallstørrelser ener og tiere veksle doble og halvere

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

ÅRSPLAN Laudal skole

Halvårsplan i matematikk, våren klasse Ferkingstad skule

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN HØSTEN 2014

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Årsplan i matematikk 1.trinn

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1

Matematikk 2.kl / 19. Lærar: Anny Skaar Myrvang. Læreverk: Matemagisk 1A, 1B + oppgåveboka 1A og 1B.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan matematikk 3. trinn

Transkript:

ÅPLN KK F 1. NN 2014/2015 Læreverk: adius, ulti Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler lsa H. Devold G P K ÅL (K06) Delmål DF VDNG tatistikk levene skal kunne: ydelige mål og kriterier samle, sortere, notere og illustrere -sortere ting etter egenskaper, rbeid med konkreter data med teljestrekar, tabellar og som form, farge, størrelse untlige samtaler, søylediagram og samtale om sette ord på hva jeg prosessen og kva illustrasjonane forstår, hvordan jeg fortel om datamaterialet tenker, hva jeg får til/ikke får til. all nakke matematikk, dra paralleller til hverdagen rbeide i par og grupper telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er - sette tellestreker for å vise antall -forstå og bruke begrepene flere enn, færre enn og like mange - telle til 10 på ulike måter - telle opp mengder - koble tallsymbol til mengde - gjenkjenne verdiene på terningen - lese tallene fra 1-10 og knytte rett mengde til rett symbol - plassere tall på tallinje - plassere tall i tallrekke -skrive tallene 1-10 -forstå hva et partall og oddetall er tasjonsundervisning rbeid med begreper ellekorpset, nrk super. ppgaver på smartboard og data, nettressurser; moava.org pille brettspill, bruke terninger, kortstokk untlige Kapittelprøver Lærersamtalen Fokus på mål, genvurdering Nøkkelspørsmålene levsamtale

N V D doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg - vite hva dobling og halvering er -forstå begrepene likt og ulikt -rett linje, skrå linje, buet form, vannrett og loddrett stilling -forstå forskjell på 1-krone, 5- krone og 10-krone levene skal kunne -gjenkjenne formene sirkel, firkant og trekant - forskjellen på et hjørne og en kant - gjenkjenne og fortsette mønster - tallvennene til 5,6,7,8,9 og tiervenner - lage regnefortellinger- dele opp mengder ruke uterommet Problemløsningsoppgaver Dagens tall (fast struktur etter boken: Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler av lse H. Devold Praktisk matematikk, inne og ute. gså i gymsalen. verrfaglig arbeid; atematikk/k &H untlige Kapittelprøver Lærersamtalen Fokus på mål, genvurdering Nøkkelspørsmålene levsamtale JLF

J N F all telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster levene skal kunne -lage regnefortellinger med addisjon i tallområdet 1-10 -lage regnefortellinger med subtraksjon i tallområdet 1-10 -beherske addisjon og subtraksjon i tallområdet 1-10 -forstå sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon - finne forskjellen (differansen) -regne med penger -telle på ulike måter i tallområdet 0-20 -telle videre fra 10 -lese og skrive tallene fra 0-20 - dele opp mengder i tiere og enere ydelige mål og kriterier rbeid med konkreter untlige samtaler, sette ord på hva jeg forstår, hvordan jeg tenker, hva jeg får til/ikke får til. nakke matematikk, dra paralleller til hverdagen rbeide i par og grupper tasjonsundervisning rbeid med begreper ellekorpset, nrk super. ppgaver på smartboard og data, nettressurser; moava.org pille brettspill, bruke terninger, kortstokk ruke uterommet untlige Kapittelprøver Lærersamtalen Fokus på mål, genvurdering Nøkkelspørsmålene levsamtale.

P L J N måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal -forstå og bruke ulike regnestrategier; -telle videre fra største tall -bruke doblinger -bruke tiervenner -regne med tiere og enere -trekke fra nesten alt -sammenlikne lengder -forstå begrepene lengre enn/kortere enn lengst/kortest høyere enn/lavere enn høyest/lavest -måle lengder -navnene på ukedagene i riktig rekkefølge -de hele timene på klokken Problemløsningsoppgaver atematiske samtaler Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler av lse H. Devold Praktisk matematikk, inne og ute. gså i gymsalen. rbeid med kalender i morgensamlinger. untlige Kapittelprøver Lærersamtalen Fokus på mål, genvurdering Nøkkelspørsmålene Kartleggingsprøve levsamtale

Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. n lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. tillegg benytter en matematiske symboler og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. like tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagram, tabeller, symboler, formler og logiske resonnement. Å kunne regne i matematikk utgjør en grunnstamme i matematikkfaget. Det handler om problemløsing og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problemer. For å greie det må en kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det handler også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsing, simulering og modellering. tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, og være kritisk til kilder, analyser og resultat.