ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal

Transkript

1 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN 2018/2019 VATNE BARNESKULE Lærarar: Siv Hege Saltnes Klokset og Kristel A. Håskjold Haddal LÆREVERK: Grunnbok 2a + 2b, oppgåvebok 2. Nettressurs: Lesing i matematikkfaget: LK06: Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk «Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement». Elevane skal kunne lese og forstå matematikk slik det kjem fram i enkle oppgåver. Elles skal dei lære å lese talsymbola, setje saman ulike symbol til tosifra tal og teikna +,- og = både i læreboka og i omgjevnadene sine. Elevane skal også lære seg å lese tabeller og enkle søylediagram. i matematikkfaget: LK06: Kunne uttrykkje seg munnleg som grunnleggende ferdighet i matematikk «Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre».

2 Elevane skal kunne gjere antakelser og stille spørsmål som kan utforskast og besvares med matematikk frå 2. trinn. Vidare skal elevane kunne bruke tal og enkle berekningar for å argumentere. Noko av det viktigaste elevane lærer på småskulesteget, er å forklare ein framgongsmåte eller ein tankegong ved hjelp av matematikk. Skriftleg i matematikkfaget: LK06: Kunne uttrykkje seg skriftleg som grunnleggende ferdighet i matematikk «Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget». Elevane skal kunne bruke ei lang rekkje uformelle uttrykksmåtar i arbeidet med matematikken. Særleg viktig er det å lage teikningar og skisser der talsymbol gjerne kan inngå. Dei skal også kunne bruke konkretar som klossar, tiarstavar, fingrar, pengar og tellebrikker. På 2.trinn skal elevane begynne å bruke de matematiske symbolene opp til 100, pluss og minus stykker. Rekning i matematikkfaget: LK06: Rekning som grunnleggende ferdighet i matematikk «Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimlege svara er». Elevane skal kunne løyse enkle oppgåver som tek utgangspunkt i, daglegdagse situasjonar. Elevane må vere fortrolig med og ha automatisert regneoperasjonane, særlig knytta til «den lille addisjonstabellen». Elevane må vere fortrolig med å legge saman to einsifra tal og dele opp eit tal i to ensifrede tal. Dei må kunne skrive tallsymbola og kunne tallrekka opp til 100.

3 Bruk av digitale verktøy i matematikkfaget: LK06: Kunne bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet i matematikk «Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemidddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat». Digitale verkty er tilgjengelege på MULTI sin nettstad. Dei nyttast til spel, utforsking og visualisering i tillegg til innlæring av faktakunnskap og øving på dugleikar. På dette trinnet er det viktig at bruk av digitale verkty sjåast i samanheng med eleven si utvikling av ein minsteforståing av dei matematiske omgrepa. Utan at ei slik forståing er på plass, vil det vere liten matematisk gevinst i arbeidet ned digitale verkty. Veke TEMA Kap 1 Tala 0-20 KOMPETANSEMÅL 2A Elevane skal kunne: - Lese, skrive og samanlikne tal opp til 100, og uttrykkje slike tal med pengar. - Telje til 100 med 1, 2, 5 og 10 om gongen og telje baklengs i dette talområdet. - Løyse addisjons- og subtraksjonsoppgåver med tal opp til 100 med faktakunnskap LÆRINGSMÅL «Eg skal kunne» skrive tala 0-10 og kunne teikne rett mengde. -rekne med talvenner og tiarvenner. -skrive tala 0-20 i rett rekkjefølgje. -dele tala inn i tiarar og einarar. LÆRESTOFF 2A, Kap 1: Tala 0-20 Grunnbok 2a s s til. METODE 1 + kopiar. + VURDERING aktivitet og Oppgåver i

4 og varierte reknestrategiar. - Beskrive og vidareføre repeterande og veksande/minkande talmønster. - Kapittelprøve s Kap 2 Pluss og minus med tala opp til 20 - Samanlikne tall og talet i mengder opp til Sortere tall og samanlikne talet i mengder med opptil 20 objekta i kvar mengde. - Løyse oppgåver knytt til situasjonar der mengder skal kombinerast, fordelast eller samanliknast, for eksempel med konkretar eller med teikning. -addere med tal opp til 20. -addere einsifra tal med tiarovergang. -subtrahere/finne skilnaden mellom to tal. Kap 2: Pluss og minus med tala opp til 20. Grunnbok 2a s s til. 2 + kopiar. + aktivitet og Oppgåver i Kapittelprøve s. 50.

5 41 HØSTFERIE Kap 3 Statistikk Samle og sortere objekt i passande kategoriar. - Illustrere data i søylediagram og lese av tabellar og enkle søylediagram. - -sortere etter ulike kriterier. -lage tabell og kunne lese av eit søylediagram. -lage eit søylediagram. - Kap 3: Statistikk Grunnbok 2a s s til. 3 + kopiar. + aktivitet og Oppgåver i Kapittelprøve s. 62.

6 44 45 Kap 4 Lengde - Samanlikne lengde og areal både ved å anslå og ved å måle. - Kunne bruke både uformelle måleeiningar som fingerbreidde, museskritt, pinnar etc. ved lengde og fyrstikkøskjer, A4-ark og aviser ved areal, og linjal til korrekt måling. - måle ulike storleikar. -måle med ulike måleeiningar. -vise kor lang 1 meter er. Kap 4: Lengde Grunnbok 2b s s til. 1 + kopiar. + aktivitet og Oppgåver i Kapittelprøve s Kap 5 Tal til Lese, skrive og samanlikne tal opp til -telje til 50, og telje med 2, 5 og 10 om gongen. Kap 5: Tal til 100 til nett-

7 , og uttrykkje slike tal med pengar. - Telje til 100 med 1, 2, 5 og 10 om gongen og telje baklengs i dette talområdet. - -setje saman tiarar og einarar til eitt tal. -telje til Grunnbok 2a s s til. ressursen 5 + kopiar. + aktivitet og Oppgåver i Kapittelprøve s Kap 6 Pluss og minus - Løyse addisjons- og subtraksjonsoppgåver med tal opp til 100 med faktakunnskap og varierte reknestrategiar. - Beskrive og vidareføre repeterande og addisjon av tosifra og einsifra tal med og utan tiarovergang. -finne differansen mellom to- og einsifra tal. -subtraksjon med einog tosifra tal med og utan tiarovergang. Kap 6: Pluss og minus Grunnbok 2a s s kopiar. + aktivitet og Oppgåver i

8 3 veksande/minkande talmønster. -telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar - bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar - gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar - utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er - kjenne att norske myntar og setlar opp til kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster til. Kapittelprøve s Målord: addisjon, subtraksjon, talvenn, einsifra tal og forskjellen 52 Juleferie

9 Kap 6 Pluss og minus Kap 7 Tid telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar - bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar - gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar - utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er - kjenne att norske myntar og setlar opp til kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Målord: addisjon, subtraksjon, talvenn, einsifra tal og forskjellen -nemne dagar, månader og enkle klokkeslett addisjon av tosifra og einsifra tal med og utan tiarovergang. -finne differansen mellom to- og einsifra tal. -subtraksjon med einog tosifra tal med og utan tiarovergang. - Seie namnet på månadane og i rett rekkjefølgje, og vite kor Kap 6: Pluss og minus Grunnbok 2a s s til. Kap 7: Tid Grunnbok 2b s kopiar. + til nett- aktivitet og Oppgåver i Kapittelprøve s. 112.

10 Målord: veke, månad, heil og halv mange dagar dei forskjellige månadane har. - Forklare ordenstala. Lese av heil og halv time på ei analog klokke. 2 s til. ressursen 7 + kopiar. + Bruke klokka som konkretiseringsmateriale. aktivitet og Oppgåver i Kapittelprøve s Halvårsvurdering digitalt (veke 5). 6 7 Kap 8 Symmetri 2 B boka - - kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i situasjonar - lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verkty, og beskrive dei munnleg Målord: symmetri, symmetrisk, - Teikne eit symmetrisk bilete. - Vite kva ei symmetrilinje er og kvar ho skal vere på ei teikning. - Lage ei praktisk symmetriteikning på ark eller data. Kap 8: Symmetri. Grunnbok 2b s s til. 8 + kopiar. + aktivitet og Oppgåver i

11 symmetrilinje, geometriske figurar Klippe ein symmetrifigur i papir. Smartboard Samtale når elevane arbeider med konkretar. Kapittelprøve s 10 8 VINTERFERIE Kap 9 Dobling og halvering- partal og oddetal doble og halvere - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Målord: dobbel, dobling, halvparten, halvering, partal og oddetal - Rekne ut det dobbelte av eit tal og bruke dobling i kvardagen. - Rekne ut halvparten av eit tal og bruke halvering i kvardagen. - Fortelje kva kjenneteikn eit partal og eit oddetal har. Vite at partala sluttar på 2, 4, 6, Kap 9: Dobling og halvering partal og oddetal Grunnbok 2b s s til. 9 + kopiar. + aktivitet og Oppgåver i Kartleggingsprøve rekning, UDIR (6.april).

12 8 og 0 og oddetala er 1, 3, 5, 7 og 9. Smartboard Kapittelprøve s Kap 10 Rekning til telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. - bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster. - kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal. Målord: - Telje til Dele opp tosifra tal i einarar og tiarar. - Plassere tala på ei tallinje. - Forstå bruken av tallinje. - Subtrahere med tosifra tal. Kap 10: Rekning til 100 Grunnbok 2b s s til kopiar. + Smartboard aktivitet og Oppgåver i Heilårsvurdering, digitalt (veke 24). Heilårsvurdering, digitalt (veke 24).

13 tallinje, einarar, tiarar, addisjon, subtraksjon, mynt og setel Veke PÅSKEFERIE Veke Emne/ Tema Kompetansemål Læringsmål Kap 11 Areal - måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkjestandardiserte og standardiserte måleeiningar, beskrive korleis og samtale om resultata Målord: flate, uformelle måleeiningar, areal, cm og m og samanlikning «Eg skal kunne..» - Måle flater med ulike uformelle måleeiningar. Døme: viskeler, blyant, binders. - Måle flater ved hjelp av rutenett. Innhald Metode Vurering 2 B: s s oppgåvebok: s oppgåveark til kopiar. + Smartboard Arbeide med konkretar, på Kapittelprøve s 62 Kapittelprøve s 76

14 smartboard og i boka Kap 12 Rekning - telje til 100, dele opp og byggje mengder til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. - bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar. - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster. - kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal. Målord: mynt, setel, tiarar og einarar - Rekne med norske pengar. - Addisjon med tosifra tal. - Dele tal i tiarar og einarar. - Forstå tekstoppgåver. Subtrahere med tosifra tal. 2 B. s s s oppgåvebok: s oppgåveark oppgåveark til kopiar. + Smartboard Arbeide med konkretar, på smartboard og i boka. Elevane skal telje til 100 til ein vaksen. Kapittelprøve s 104

15 22 23 Kap 13 Mangekantar og sirklar - kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka. - lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verkty, og beskrive dei munnleg. Målord: mangekantar, sirkel, firkant,trekant, rett linje, vinkel, hjørne, side, kvadrat, rektangel og todimensjonale figurar - Kjenne att og teikne firkant, trekant, femkant og sirkel. 2 B: s s oppgåvebok: s oppgåveark til kopiar. + Smartboard Arbeide med konkretar, på smartboard og i boka. Lage ei teikning som blir ein figur med berre å bruke geometriske former. Kapittelprøve s 116

16 24 25 Kap 14 Romelege former - kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka. Målord: sylinder, prisme, pyramide, kule, tredimensjonale figurar - Kjenne att forma på sylindrar, prismer, kuler og pyramidar. Kjenne att sylinder, prisme, kule og pyramide utbretta, 2 B: s s oppgåvebok: s oppgåveark til kopiar. + Smartboard Arbeide med konkretar, på smartboard og i boka. Lage tredimensjonale figurar. Kapittelprøve s 126

17 Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Måling

18 Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Statistikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet