Maten er ikke gitt før den er spist

Like dokumenter
Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist

Demografi, Mat og Måltid. Helge Bergslien

Sluttrapport i prosjektet: Maten er ikke gitt før den er spist

Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem

- «Det kommunale ståsted i forhold til frivillig arbeid» Kort om status Åfjord kommune

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Mulighetenes Landbruk Nabotreff! Spørreskjema

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø

Psykisk helse og utviklingshemming

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

STRATEGIPLAN

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Handlingsplan for folkehelse 2011

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Rogaland og Agder redaktørforening evaluering

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

Forebyggende Helseteam for eldre Drammen Kommune Helsefremming Forebygging Forventningsavklaring

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

hjemmeboende RFF forprosjekt 2011 Prosjektleder FoU

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune. Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut )

Trusler og vold. Forberedt og kompetent i møte med utfordrende situasjoner. Oslo kommune Helseetaten

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

Bydel Grorud, Oslo kommune

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Meld.St.15 ( ) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Sammen om en aktiv hverdag

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik,

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Presentasjon av sluttrapport, Kommunestyresalen, Verdal Rådhus 19. august 2015

Regionale forskningsfond, Hovedstaden Kjell Øygarden september 2012

AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE. En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune. «Styrke og samhold»

Hvordan Hitra har lagt til rette for eldrebølgen

FORPROSJEKT. Utarbeidelse av en helhetlig tiltakskjede for rusomsorgen i Levanger kommune og Verdal kommune. Revidering av ruspolitisk handlingsplan

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid

Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg

Lenger i eget liv. 8.juni Helsenettverk Lister

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Okkenhaugveien 20A Distrikt Sentrum/Ytterøy. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING. Tirsdag 5. juni 2012 Lister vgs., studiested Kvinesdal.

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

VELKOMMEN NETTVERKSAMLING FOLKEHELSE. Tyrifjord 17. november 2015

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

Diabetesaksjon i Nord-Norge

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

/8749-4

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Små grep bedrer eldreomsorgen. Resultater fra nesten tre år med «Appetitt på livet» Fagdirektør Anne Kristin Vie

Længst mulig i eget liv. om Stavanger kommunes arbeid med Fredericia-modellen. Prosjektleder Bente Gunnarshaug

Hverdagsrehabilitering i Karmøy. Erfaringskonferanse i Trondheim

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Sammen for god folkehelse!

Ny utdanning og ny yrkesgruppe, hvorfor?

Fremtidens redningsmenn

Transkript:

Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO

Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time Kommune Prosjektansvarlig i Time Kommune; Anlaug R. Mesfin Kontaktperson i HS: Anlaug R. Mesfin Prosjektleder Prosjektleder InnoMed: Anne Cathrin Østebø Prosjektleder Måltidets Hus: Helge Bergslien Prosjektgruppe Prekubator TTO, SESAM, Nofima, UiS, Norsk Hotellhøgskole, Fjordland, TINE FoU, Gastronomisk Institutt Referansegruppe Time Kommune, Stavanger Kommune, Sandnes Matservice, Kost- og ernæringsforbundet, SESAM, Fjordland, TINE, Helsedirektoratet, Helse Sør Øst, Nasjonalforeningen for folkehelse,

Nei takk, jeg er kvalm. Jeg orker ikke mer mat. Ordene kommer fra en eldre dame. Hun har sittet ved middagsbordet på sykehjemmet i over en halv time, men knapt fått ned en matbit.

Nok mat med riktig sammen-setning av næringsstoffer skal også gi appetitt, matlyst og matglede.

Hvorfor Time bør være prosjekteier Innomed-prosjektet går rett inn i satsingsområde til Time kommune Det er lokalt forankret og prosjektet finner gjenklang. Vi jobber systematisk med å sette tema på dagsorden i alle enhetene. Hjelper ikke at øverste leder er interessert i tema ernæring dersom det utøvende leddet ikke gløder for det samme.

Ernæringsprosjekt i Omsorg Time kommune Overordnet forankring: Strategiplanen for omsorg 2013 2025 «Til stades i eige liv» Økonomiplanen 2014-2017 Vi har 4 fokus i forhold til ernæring: Forebygging Terapeutisk aspekt Sosialt aspekt Kompetanseheving hos helsearbeiderne

FOREBYGGING Time kommune har som mål at flest mulig skal kunne bo hjemme i eget hjem. Da må vi bidra til å sette de istand til å klare det. Vi vet at feilernæring og inaktivitet blant eldre øker risikoen for sarkopeni og fall med med stor fare for ytterligere helseplager og forringet livskvalitet

TERAPEUTISK ASPEKT/ BEHANDLING Leggsår, (hjelper ikke bare med sårbehandling dersom resten av kroppen er i ernæringsmessig ubalanse) Liggesår Infeksjoner KOLS Svelgevansker og sliming Demente Dehydrering Kreftpasienter Diabetes

DEN SOSIALE VERDIEN Måltidsopplevelsen. Arenaene, Ernæringsrik mat til regelmessige tide Det hindrer isolasjon og ensomhet. Hos oss er det mange enkemenn som går på dagsenteret. I institusjonene er måltidene dagens høydepunkt, Brukerne er gitt valgfrihet med hensyn til pålegg og egne preferanser

KOMPETANSEHEVING Målet er å vekke helsearbeidernes interesse, entusiasme og glød for den plassen riktig ernæring har med delikat og tiltalende mat tilpasset den enkelte bruker. Vi mottar også studenter, elever fra videregående med avsluttet 2 årig helsefag, ungdomsskoleelever på «myse-besøk» Kommunen som læringsarena. bevissthet! Hva har vi i ryggsekken?

SAMARBEID MED ÄLMHULT KOMMUNE - VENNSKAPSKOMMUNE Omsorg har etablert et samarbeid med Älmhult kommune om et ernæringsprosjekt. Älmhult har kommet langt med å lage næringsrik mat tilpasset ulike brukergrupper Vi arrangerte en Inspirasjonsdag om ernæring 24 mai 2013 14 deltagere, derav 4 fra barnehagen/helsestasjon, reiste på studietur til Älmhult 23 25 oktober Omsorg har en prosjektgruppe som holder framdrift og fokus på vårt ernæingsprosjekt og samarbeidet med Älmhult. Suksessfaktoren ligger i forankringen og eierskap hos tjenesteutøverne

Etablere kunnskapsplattform Etablere en tverrfaglig kunnskapsplattform for å identifisere utfordringer og kunnskapsbehov. Gjennom workshops og dialogkonferanser skal utfordringene identifiseres og beskrives Basert på resultater fra workshops skal kunnskapsbehovet defineres og gapet mellom tilgjengelig kunnskap og kunnskapsbehovet beskrives. Kunnskapsgapet skal fylles gjennom tverrfaglige samarbeidsprosjekt Basert på ny kunnskap skal nye mat og måltidsløsninger skisseres.

Kompetanseplattform- mat til eldre SESAM PLEIE HELSE MATFAG SERVICE LOGISTIKK PRODUKSJON

Redusere nattfasten ved institusjonstjenesten i Time kommune

7: Hvem kan ha nytte av resultatet? Prosjektet retter seg mot en stor del av befolkningen de eldre. I første rekker er det disse som vil ha nytte av resultatene. Resultatene vil også være svært verdifulle for helse og omsorgssektoren som legger til rette og som skal bidra til god helse, trivsel og omsorg for personer med behov for hjelp fra denne sektoren. Resultatene vil være av stor verdi for produsenter, distributører og de som skal bidra til en god næringsrik og næringsriktig måltidsopplevelse for den som har behov for hjelp.

Sammendrag Hva er problemet? Underernæring er vanlig blant eldre og utgjør en utfordring i forhold til å ivareta egenomsorg, mentale funksjoner og redusert behov for helse og omsorgstjenester. Hvem er målgruppen? Målgruppen i dette prosjektet er eldre mennesker som berøres av helse- og omsorgstjenester. Prosjektet vil også ha et forebyggende fokus. Hvorfor er prosjektet viktig? Eldreomsorgen utgjør i dag en betydelig post på landets helse- og omsorgsbudsjett. En bedret ernæringsmessig status hos målgruppen vil kunne bidra til at behovet for offentlige helse- og omsorgtjenester reduseres. Behovet for tverrfaglig kompetanse vil være av stor betydning for å kunne tilby næringsriktige mat og måltidsløsninger som bidrar til bedret ernæringsstatus.

11: Prosjektgjennomføring Aktivitet 1.mnd 2.mnd 3.mnd 4.mnd 5.mnd 6.mnd 7.mnd 8.mnd 9.mnd 1.Forankring 2.Behovskartlegging 3. Vurdere eksisterende løsninger 4. Bearbeiding av informasjon 5 Videreføring 6. Konseptutvikling 7. Markedsvurdering 8. Etablering hovedprosjekt 9. Rapportering