OD 09 temahefte f OR VIDe R e GÅe NDe Internasjonal Uke: 19. 28. oktober 2009 OD-dagen: 29. oktober 2009 1 Lær om årets prosjekt 2 Forstå hva OD dreer seg om 3 Jobb om du ønsker det!
Innhold ansvarlig UtGIVeR Operasjon Dagsverk akersbakken 12 0172 Oslo Telefon: 22993710 Telefax: 22993701 e-post: od@od.no www.od.no ansvarlig ReDaktøR ngvld austuglen ReDaktøR marthe n. Dehl Del 1: OpeRasjON DaGsVeRk 4 «Ta et standpunkt» Ofte stlte spørsmål 5 Oppdaterng fra Bangladesh Del 2: Årets prosjekt 7 «erfarng frå et lv med funksjonsnedsettelse» 7 «fre års fengsel for blodskam med unormal datter» 8 hlsen fra atlas-allansen 9 fra behandlng tl nkluderng 10 fn-konvensjonen for funksjonshemmede 11 Young voces Del 3: I dybden 13 humor bryter ned fordommer 14 Om årets prosjektland 16 vst afrca! 18 sykdom og funksjonsnedsettelse 19 hvordan lage en afrkansk helaften ReDaksjONeN astrd fadnes, da Thnn, sten roar fredrksen, mare fosse, Trygve vnje, ngvld austgulen. pengene fra årets aksjon kanalseres gjennom atlas-allansen, postboks 9218 grønland, 0134 Oslo. Operasjon Dagsverk arrangeres av elevorgansasjonen norge: www.elev.no tusen takk Tusen takk tl alle som har hjulpet tl arbedet med dette heftet! speselt takk tl alle tekstforfattere, fotografer og flttge korrekturlesere. DesIGN OG produksjon Oktan alfa trykk: norprnt rotasjon as Opplag: 65 000 foto: Blder, dersom annet kke er oppgtt: atlas-allansen/od Små grep store forskjeller Operasjon Dagsverk gkk av stabelen første gang 1964. sden den gang har norske skoleelever arbedet nn rundt én mllard kroner tl forskjellge utdannngsprosjekter rundt verden. år skal de nnjobbede mdlene g ungdom med nedsatt funksjonsevne mosambk, malaw, Uganda og sør-afrka tlgang tl utdannngen de har krav på. «You have to be the change you want to make», sa en av deltakerne på Tvprogrammet «extreme makeover: home edton». selv hadde han cerebral parese, og kafeen han drev ble tlrettelagt slk at han kunne ansette funksjonshemmede. for at ungdom med nedsatt funksjonsevne skal få utdannelsen sn, kreves det store forandrnger. holdnnger tl funksjonsnedsettelser må endres, skoler må tlrettelegges og døvetolker marthe Nøklebye DehlI Redaktør for temaheftet for vderegående må utdannes. små grep kan gjøre store forskjeller, og gjennom OD-mdler er det nettopp det som skal skje. forhåpentlgvs vl dette heftet komme deg tl nytte, og det vl kanskje g deg noen nye tanker om mennesker med nedsatt funksjonsevne. afrka er et kontnent som har mer å by på enn bare ørken, og mennesker med nedsatt funksjonsevne er også ressurser verden må tlrettelegges for dem også. vl du være en del av løsnngen? jobb på OD-dagen, «be the change». 2 OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående
Operasjon Dagsverk hvert år jobber nærmere 120.000 skoleelever på OD-dagen. fakkeltog mot lkegyldghet har bltt en årlg tradsjon mange av Norges byer. OppsUmmeRt n Det er frvllg å jobbe på OD-dagen. n Operasjon Dagsverk bygger på soldartet og frvllghet. n Operasjon Dagsverk er av, med og for ungdom. n Hvert år bestemmer norske skoleelever hva OD-pengene skal gå tl. 3
Ta et standpunkt! Har du noensnne bltt urettferdg behandlet eller sett andre bl det? se for deg at det er en fyr på skolen dn som heter Morten. Morten er kke en av de kuleste, og blr mobbet av en gjeng på skolen som er ganske gode venner av deg. INGVIlD austgulen OD-leder 2009 skal jeg ReaGeRe? hvs du bryr deg om at morten blr mobbet, står du gjerne ovenfor tre mulge måter å reagere på: 1. Du tenker at dette er urettferdg og dårlg gjort. morten blr kke bra behandlet, og sånn burde det kke være. Lkevel gjør du kke noe for å endre stuasjonen. 2. Du tenker at dette er urettferdg og vser dn medfølelse ved å gå tl morten og s at du synes dette er dårlg gjort. 3. Du tenker at dette er urettferdg og vser det ved å stlle deg opp sammen med morten neste gang du ser han bl mobbet. Du ser fra tl de som mobber at dette er dårlg gjort og at han kke fortjener å bl behandlet på denne måten. hvs du velger alternatv 1, godtar du stuasjonen som den som den er. alternatv 2 vl styrke mortens selvtllt og vser at det kke bare er han som ser at han blr behandlet urettferdg. men det er kanskje kke nok tl at gjengen slutter å mobbe? alternatv 3 vl styrke mortens selvtlltt og gjøre hans sak sterkere. samtdg vser du ovenfor gjengen at det de gjør er fel, og kanskje vl de også nnse det selv. med noen kampen om rettferdghet motsetnng tl at noen må ta hele slaget alene. Brorskap er en god forklarng på soldartet. Du kjemper for andre ford de er lke mye verdt som deg og derfor kke skal behandles dårlgere enn deg. Det er vanskelg å stå alene, men sammen kan v skape lke mulgheter for alle. morten kan kke vnne kampen mot gjengen alene, han trenger støtte, for sammen står v sterkere. lær forstå jobb! soldartet og brorskap kan stlle deg opp et hjørne og g deg valget mellom å gå forb eller å gjøre noe aktvt for å vse at du er ueng noe. Operasjon Dagsverk 2009 gr deg mulgheten tl å ta et slkt valg. men det er vktg at du gjør det på rktg grunnlag! for at du skal kunne velge på rktg grunnlag, arrangerer v nternasjonal Uke og nformerer norske elever om årets prosjekt og om dagens stuasjon prosjektlandene. alle skoler som er med på Operasjon Dagsverk har nternasjonal Uke der alle elevene deltar. OD-dagen dermot, er frvllg. for Operasjon Dagsverk er kke det vktgste at du jobber på OD-dagen, men at du jobber på OD-dagen ford du synes at prosjektet er verdt å jobbe for. norske elever skal kke bare vte om stuasjonen for ungdom sør, men v skal også ha god forståelse for den. sterkere sammen Det skal mye tl å velge alternatv 3. Derfor mener v Operasjon Dagsverk at nternasjonal Uke å stlle seg opp mot de som er flere, «sterkere» og har mer er lke vktg som selve OD-dagen. Det handler kke kun om makt enn deg, er hardt. ved å støtte morten rskerer du å jobbe nn penger tl prosjektene, det handler også om at gjengen kke lenger lker deg ford du går mot dem, og utdannng tl oss her norge! ved å lære om utfordrngene vser at du kke er «lkegyldg» tl det de gjør. mye tlser at og de skjeve fordelngene verden, kan v få forståelse for du kke skal velge alternatv 3, men velger du dette, vser hvorfor det er slk, og dermed lettere kunne gjøre noe med du det v kaller soldartet. kke bare bryr du deg, men du det. på den måten kan v skape holdnngsendrnger og gjør også noe aktvt for å vse dn støtte tl den som blr en mer rettferdg verden, der v stller oss opp og går mot dårlg behandlet. ngentng er som å kunne stå sammen massene hvs v mener noe er galt og urettferdg Ofte stlte spørsmål 4 hvem bestemmer OD-pROsjektet? elever bestemmer OD-prosjektet. våre frvllge eksperter går gjennom søknadene som kommer nn, og forskrer at prosjektene er samsvar med ODs grunnprnspper, og at de er bstandsfaglg gode nok. De beste prosjektene går vdere tl avstemnng på skolene. alle skoler som har vært med på OD et av de to sste årene får tlbud om å stemme. stemmene fra skolene legges sammen med resultatene fra avstemnngen på elevtnget, hvor representanter fra alle skolene som er medlem av elevorgansasjonen har stemmerett. hva som blr årets OD-prosjekt avgjøres altså av norske skoleelever på elevtnget som avholdes mars. hvorfor støtter Ikke OD prosjekter I NORGe OG ResteN av europa? ODs bakgrunn er fra elever som jobbet med elevrettgheter norge og som mente at man kunne avse en dag året tl å jobbe for andre ungdommers utdannng. Operasjon Dagsverks statutter, står det at ODs prosjekter skal ta plass afrka, asa eller Latn-amerka. Dsse OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående grunnprnsppene er bestemt av elevtnget. Dersom man vl endre dsse statuttene, kan det gjøres på elevtnget. hvor mye av pengene GÅR DIRekte til prosjektet? av de kr 300 kronene du jobber nn, går maksmum 45 kr (15 prosent) tl nformasjonskampanjen og admnstrasjon tl OD. når dne 255 kr står banken vokser de tl ca. 280 kr det første året på grunn av rentenntekter. atlasallansen kan bruke 5 prosent av de 280 kronene, altså 14 kr tl sne admnstrasjonskostnader. det første året av prosjektet går 242 kroner av de 300 kronene du jobber nn drekte tl prosjektene. hvordan Vet DeRe at pengene Ikke GÅR til korrupte ledere? alle mdlene går va lokale partnere prosjektlandene, som jevnlg må rapportere tl OD om drft og prosjekter. pengene utbetales flere puljer over en perode på mnst fem år. hvs prosjektet kke går som det skal, kan OD stoppe pengestrømmen tl det er utarbedet en løsnng på problemet.
OpeRasjON DaGsVeRk En oppdaterng fra Bangladesh mdlene norske skoleelever jobbet nn på OD-dagen fjor, gkk tl strømmestftelsens shonglap-prosjekt. I fjor arbedet norske skoleelever tl nntekt for strømmestftelsens shonglap-prosjekt bangladesh. Formålet med prosjektet er å g jenter på landsbygda bangladesh en utdannng slk at de kan bl sett på som en ressurs av foreldre og lokalsamfunn. 17 ÅR Gamle purnima Das VaR blant de 17 jentene som kom på besøk tl norge forbndelse med OD08. nå har det gått ett år, og mye har forandret seg purnmas lv. jeg heter purnma Das, og er en 17 år gammel jente fra den sørvestlge delen av Bangladesh. jeg tlhører rshene, en retnng nnenfor hndusmen. jeg studerte på en katolsk msjonsskole, men strøk på eksamen. Derfor avsluttet jeg utdannngen mn 2006, og som «drop-out»- elev fkk jeg plass på shonglap-senteret. oktober 2008 besøkte jeg norge som rp, nvtert av Operasjon Dagsverk og strømmestftelsen. jeg besøkte mer enn t skoler, og hadde foredrag for norske elever. Det var en fantastsk lærngsprosess for meg, og forhåpentlgvs også for de norske elevene. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å fortsette studene, selv om stemoren mn og faren mn var uenge det. før norgesbesøket mtt forsøkte stemoren mn å gfte meg bort, men lærerne på msjonsskolen fkk overbevst faren mn om å kke gjøre det. jeg var fast bestemt på å fullføre studene mne, og å få meg et selvstendg arbed. Da jeg kom hjem fra norge, var det en utfordrng å møte menneskene rundt meg gjen. noen av dem mente det var farlg å rese langt bort, og stlte krtske spørsmål tl hvor jeg hadde vært helt alene. jeg ble særlg mstrodd sden jeg var jente, det stred mot kulturen. jeg prøvde å fortelle at jeg dro sammen med 16 andre jenter tl norge, og at v fkk god oppfølgng, hjelp og all støtte v trengte under oppholdet. jeg har bare fne tng å s om vertsfamlen, tolken og vertsmoren som var sammen med meg nesten hver kveld. med tden førte dette tl at folk skjønte at resen har vært både bra og vktg for meg. etter hvert tok jeg også eksamen på nytt, og det var bare mulg ford jeg fkk pengestøtte tl ekstra undervsnng samt bøker og skrvesaker fra strømmestftelsens partnerorgansasjon sus. nå jobber jeg med shonglapprogrammet for 2009, og for dette får jeg 22dollar månedslønn. jeg har aldr vært så glad som da jeg fkk mn første lønnng! jeg bestemte meg for å g alle pengene tl pappa, så han skulle skjønne at jeg faktsk gjør en vktg jobb og bdrar tl hjemmet. for det gjør jeg vrkelg! jeg føler meg prvlegert og stolt når shonglap-jenter kommer tl meg med problemene sne, og foreldrene deres ønsker at døtrene deres skal gå mne fotspor. jeg og de andre jentene ble motverte av resen tl norge. Det ga oss håp for fremtden, og et ønske om å jobbe for en endrng. jeg bestemte meg for å bl sykepleer, og nå tar jeg et kurs over seks måneder for å oppfylle det ønsket. når kurset er ferdg, vl jeg trolg få den nødvendge sertfserngen, og kan jobbe som sykepleer. Da vl jeg først motta en månedslønn på 43dollar, som gradvs stger tl mellom 73og 86dollar. Dette er helt fantastsk for meg. jeg er velsgnet, og kan nå gå nn et nytt og bedre lv. jeg er så takknemlg ovenfor alle som ga meg den støtten jeg trengte for å få utdannngen mn. ORDfORklaRING n IRP: Forkortelse for Internasjonal Ressurs person. Brukes om gjestene som kommer på besøk fra prosjektlandene forbndelse med Operasjon Dagsverk. n Strømmestftelsen: OD s samarbedspartner 2008. n Sertfserng: Å bl godkjent, få tllatelse tl å gjøre noe. OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående 5
Årets prosjekt OppsUmmeRt n Årets prosjekt skal skre utdannng for ungdom med nedsatt funksjonsevne n Årets prosjektland er Mosambk, Malaw, Uganda og Sør-Afrka n Årets prosjekt vl jobbe for at ungdom med funksjonsnedsettelser møter postve holdnnger lokalsamfunnet n Årets samarbedsorgansasjon er Atlas-allansen 6 OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående elever ved en skole for blnde Uganda
Erfarng frå et lv med funksjonsnedsettelse Ungdom med nedsett funksjonsevne har en tøff kvardag Uganda. Det vl kkje see at det kkje er håp. eg heiter NakItaNDa edith, er 23 år og studer tl bachelorgrad samfunnsfag ved unverstetet kyambogo. eg ble fødd kawempe Wakso-dstrktet og ble rekna som en frsk baby sden eg gjekk gjennom de same utvklngstrnna som andre frske barn går gjennom. Tl dømes å kunne stje, krype og stå. eg var frsk helt tl eg var rundt to år gamal då fekk eg malara og høg feber, som begge var tekn tl polo. Dette gjorde at mtt venstre bene ble svakt. famlen og mora m gjorde det beste de kunne for å gjere stuasjonen betre. De tok meg med tl tradsjonelle heksedoktorar og terapeutar, men alt var forgjeves helt tl v prøvde det ortopedske sjukehuset mulago. Der fekk eg rehablterng og no kan eg bruke en stokk og e opphøgd sko. som et vaksende barn med nedsett funksjonsevne fekk eg normal behandlng heme, sjølv om eg kkje kunne hjelpe tl alle stuasjonar. Då eg gjekk grunnskolen var kkje lvet enkelt. elevane utan nedsett funksjonsevne vlle kkje vere med meg, og de ga meg stygge kallenamn. De etterlkna tl og med måten eg gjekk på og andre rørsler. nokon gongar når eg gjekk forb pla de å stoppe opp, strre og kvskre bak ryggen mn. på dette stadet sosalserte eg meg lte. sjølv om eg torde å snakke med de andre barna og delte godter med de, var de redd for å vere med meg. ungdomskulen byrja tng å endre seg. nokon av medelevane mne sosalserte seg med meg, og sjølv om de andre fortsatt såg rart på meg, hjalp det meg gjennom dagen å ha nokre vener. Lerarane var snlle og ga meg all støtten og omsorgen eg hadde behov for. Utanfor skulen var det også katastrofalt sdan de lokale nnbygjarane såg på meg, for så å hente vener og bekjende tl å sjå på den «krøpla» jenta byen. eg hadde ngen vener utanfor hemen eller skulen ford de erta meg, tl tross for at de var vaksne menneske. på unverstetet har kkje lvet vore så vanskeleg ford få av elevane tok seg td tl å sjå på meg og mobbe meg. sosalsernga har vore enklare og eg har hatt moglegheta tl å vere med kven som helst utan problem. eg har bedd tl gud om dette lenge, og endeleg har han svart på ynkje mtt, sjølv om eg framles har funksjonshemnnga. «Fre års fengsel for blodskam med unormal datter.» overskrften er hentet fra en domfellelse høyesterett 1932. Denne beskrvelsen vlle aldr bltt benyttet noe offentlg dokument dag. sden 1960-tallet har begrepene som brukes om mennesker med nedsatt funksjonsevne endret seg drastsk Dette sitatet VIlle neppe bltt skrevet noe offentlg dokument dag. sden 1960-tallet har begrepene som brukes om mennesker med nedsatt funksjonsevne endret seg drastsk. stigmatisering Ord som tlbakestående, åndssvak, dot eller krøplng ble lenge brukt når en omtalte mennesker med funksjonsnedsettelser medsn- og rettsprakss. ford de ser lte om hvlken funksjonsnedsettelse den det gjelder faktsk har, bdro begrepene tl å sette en hel gruppe mennesker bås. De sste 40 årene har funksjonshemmedes krav om nkluderng samfunnet bltt et menneskerettghetsspørsmål. Dette har ført tl økt fokus på hvlke begreper det er gret å bruke når en prater om mennesker med nedsatt funksjonsevne. Å VæRe eller Ikke VæRe mange mener nå at det er vktg å poengtere at en funksjonsnedsettelse er noe du har, kke noe du er. Det er derfor bedre å s at «da har dabetes» enn at «da er dabetker». noen mener at en kan s «funksjonshemmet» om grupper, men at enkeltpersoner «har en funksjonshemnng». andre omtaler seg selv som «funks» og syns det er helt gret. dskusjonen om hva som er rktgst å s kommer det tydelg fram at det eneste funksjonshemmede har tl felles er nettopp funksjonsnedsettelsen. er DU mongo? selv om v kke lengre bruker de gamle begrepene når v omtaler mennesker med nedsatt funksjonsevne, har de bltt en del av det norske språket. Dommeravgjørelser er dotske. Band spller snnssykt bra, og mattelærere er skkkelg hemma. folk flest mener neppe å stgmatsere mennesker med nedsatt funksjonsevne når dsse ordene blr brukt. Lkevel kan det være verdt å ta seg bryet med å tenke over hva v faktsk ser, og hvlken betydnng ordene v bruker har hatt. IDa thinn ODs prosjektkoordnator Atlas-Allansen OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående 7
Åpne dørene ngen er ubrukelge! av RIkke bækkevold daglg leder Atlas-Allansen ORDfORklaRING n Elevtnget: Elevorgansasjonens årlge landsmøte. n Bstandsarbed: Bstand kommer av uttrykket å bstå, som betyr å hjelpe eller å støtte. n Meslnger: Akutt, smttsom nfeksjonssykdom som skyldes et vrus. Meslnger rammer som regel barn, og gr varg mmuntet. n Malara: Sykdom som fører tl gjentatte anfall av høy feber og frysnnger. 8 I september 2008 sendte v atlas-allansen vår søknad tl Operasjon Dagsverk. Torsdag 17. mars år var v folkets hus da elevenes stemmer ble talt opp på elevtnget. v ble mponerte over elevenes engasjement for vår sak, og er svært takknemlge over å få tldelt OD 2009. når dette skrves er v full gang med arbedet knyttet tl nformasjonskampanjen, derblant heftet du nå leser. dag lever over 10 prosent av verdens befolknng med en form for funksjonsnedsettelse. Det utgjør mer enn 600 mlloner mennesker. av dsse bor ca 80 %, altså over 480 mlloner mennesker, fattge land. sannsynlgheten for at du har, eller får, en funksjonsnedsettelse er langt større hvs du lever et utvklngsland enn om du bor norge. meslnger fører daglg tl over 500 dødsfall blant barn og kan også føre tl blndhet og hjerneskader. hvert år dør nærmere 900 000 barn av malara på verdensbass. mange av dem som overlever malarasmtte kan pådra seg skader som blant annet kan resultere at de mster syn eller hørsel. at det er en stor andel funksjonshemmede utvklngsland skyldes hovedsak fattgdom og manglende ressurser. Barn blr født med funksjonshemmnger ford foreldrene kke har hatt penger tl å bruke på nærngsrk mat eller tl å oppsøke lege. andre kan få funksjonsnedsettelser senere lvet ford det mangler mdler tl å bygge ut helsetjenester. slk kan sykdommer v norge rask kan bl behandlet for, få langt alvorlgere konsekvenser enkelte land. v vet at en høy andel av funksjonsnedsettelsene utvklngsland er tlknyttet fattgdom, og kunne vært forebygget. samtdg vet v at mennesker med funksjons hemmnger mange steder verden kke får delta samfunnet på samme måte som andre. hvs du er utestengt fra skole og arbedslvet mster du mulgheten tl å tjene penger, og sjansen tl å jobbe deg ut av fattgdom. Dermed oppstår en ond srkel: fattgdom fører tl funksjonshemmnger og funksjonshemmnger fører tl fattgdom. Denne srkelen må brytes. v vet at utdannng både kan være veen ut av fattgdom for enkeltpersoner, og bdra tl utvklng fattge samfunn. samtdg vet v at n av t barn og unge med funksjonsnedsettelser det sørlge afrka kke går på skole. De blr holdt utenfor og oversett, og dette vl v gjøre noe med. atlas-allansen har tdlgere hatt prosjekter som ble støttet med mdler fra Operasjon Dagsverk. Om lag 2400 ungdommer med funksjonsnedsettelser malaw, Zanzbar, Tanzana og Uganda har fått en ny og bedre hverdag takket være pengene som ble jobbet nn av norske skoleelever OD 98. år skal pengene norske elever jobber nn gå tl prosjekter Uganda, mosambk, malaw og sør-afrka. Ungdom OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående med ulke typer funksjonshemmnger skal få utdannng, opplærng og økte mulgheter tl å klare seg selv. for eksempel skal blnd og svaksynt ungdom mosambk få opplærng, og tlgang tl, tlrettelagt pc-utstyr. for blnde og svaksynte er datamasknen et vktg verktøy for å skaffe seg nformasjon og kommunsere. malaw skal funksjonshemmet ungdom gs opplærng daglgdagse ferdgheter så vel som nntektsbrngende aktvteter. ved å styrke ungdommenes selvstendghet og selvtllt kan de selv kjempe for å delta samfunnet på lk lnje med andre. Derfor vl v også bdra med opplærng rettghetsarbed og ledelse. tllegg tl å styrke funksjonshemmet ungdom vl v jobbe for å skape postve holdnnger lokalsamfunnet. mosambk skal lærere få opplærng punktskrft og hvordan blnde orenterer seg. slk kan blnde elever lettere nkluderes undervsnngen. Uganda skal flere tegnspråknstruktører utdannes, og det skal produseres lærematerell tegnspråk for døve og hørselshemmede. flere ungdom med funksjonshemmnger skal komme seg jobb og få sn egen nntekt. sør-afrka skal det arrangeres semnarer og kurs som tar for seg overgangen fra skole tl arbedslv. målet er at ungdom skal være rustet tl å takle denne overgangen, og stå på egne ben etter endt utdannng. Ungdom med funksjonshemmnger ønsker kke særbehandlng, men rettgheter og mulgheter på lk lnje med andre. gjennom OD-prosjektene vl v bdra tl å åpne dørene og legge tl rette for at denne gruppen kan vse hvlken ressurs de er. v atlas-allansen er stolte over at norske elever vl jobbe for våre samarbedsprosjekter. v og våre partnere har stor respekt for det soldartetsntatvet Operasjon Dagsverk og norske elever vser hvert år. v ser frem tl det vdere samarbedet årene som kommer, og ønsker alle som skal jobbe den 29. oktober en god arbedsdag og lykke tl med gjennomførngen. Hvem er Atlas-Allansen? Atlas-Allansen består av 18 organsasjoner av og for funksjonshemmede Norge som har drevet med nternasjonalt bstandsarbed 30 år. V jobber for å bedre funksjonshemmedes levekår fattge land og for å bekjempe tuberkulose, som tar lvet av nesten to mlloner mennesker hvert år. V har dag 60 prosjekter fordelt på 20 land verden. Bak søknaden tl Operasjon Dagsverk står fre av Atlas-Allansens organsasjoner, som sammen med sne partnere og ungdom prosjektlandene vl drve OD-prosjektene: Norges Handkapforbund, Norges Blndeforbud, Norsk Forbund for Utvklngshemmede og Stftelsen Sgno, som jobber med døve og døvblnde.
Funksjonshemmedes rettgheter fra behandlng tl nkluderng ÅRets prosjekt I løpet av De siste 40 ÅReNe har fokus for kampen om funksjonshemmedes rettgheter skftet. fra å først og fremst fokusere på behandlngstltak, handler arbedet nå om nkluderng samfunnet. for ungdom med funksjonsnedsettelser er utdannng et av de vktgste vrkemdlene for å oppnå dette. dag har ungdom med funksjonsnedsettelser rettgheter som er nedfelt flere forskjellge konvensjoner og lovverk norge og nternasjonalt. Internasjonalt fns barnekonvensjonbarnekonvensjonen ble opprettet 1989. Den er det første bndende nstrumentet nternasjonal rett som spesfkt tar for seg barn og unges rettgheter. 190 av fns 192 medlemsstater har skrevet under på konvensjonen. rettghetene Barnekonvensjonen gjelder for alle barn og unge under 18 år. alle har rett tl utdannng, en trygg oppvekst, et godt helsetlbud, omsorg og beskyttelse. tllegg forplkter statene som har skrevet under seg tl å g barn og unge med funksjonsnedsettelser et fullverdg lv under forhold som skrer verdghet, selvstendghet og aktv deltakelse samfunnet. fns standardregler for likestilling av muligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser standardreglene er detaljerte retnngslnjer for hva som skal gjøres for å følge opp rettghetene barn og unge med funksjonsnedsettelser har gjennom Barnekonvensjonen, og for hvordan tltakene skal gjennomføres. Dsse retnngslnjene ble vedtatt 1993, og har stor nnflytelse på staters lovgvnng og holdnnger tl mennesker med funksjonsnedsettelser. DIskRImINeRINGs- OG tilgjengelighetsloven Da Dskrmnerngs- og tlgjengelghetsloven trådte kraft 1. januar 2009 ble det forbudt å dskrmnere mennesker på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. Det betyr at for eksempel butkker, kontorer og offentlg transport må tlrettelegge sne vrksomheter for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det kan også være dskrmnerng hvs en på skolen kke får den undervsnngen eller tlretteleggngen en har krav på. Prosjektlandene: Uganda, Sør- Afrka, Malaw og Mosambk alle prosjektlandene har ratfsert Barnekonvensjonen, og dermed forplktet seg tl å skre rettghetene tl mennesker med funksjonsnedsettelser. sør-afrka har et av verdens mest progressve lovverk for funksjonshemmede, og Uganda har myndghetene fått på plass lover som skal vareta funksjonshemmedes rettgheter. Dsse landene har også ratfsert fn-konvensjonen om funksjonshemmedes rettgheter, mens malaw og mosambk ( lkhet med norge) kun har skrevet under. IDa thinn OD prosjektkoordnator Atlas-Allansen ORDfORklaRING n Stgmatserng: Å merke noen på en negatv måte, som for eksempel å hevde at alle nnen en mnortetsgruppe har en dårlg egenskap. fn-konvensjonen Om funksjonshemmedes RettIGheteR konvensjonen om funksjonshemmedes rettgheter trådte kraft 2008. Tl nå har 139 av fns medlemstater skrevet under. konvensjonen skrer mennesker med funksjonsnedsettelser rett på adgang tl alle deler av samfunnet. vdere stadfestes det at tlrettelagt undervsnng er en forutsetnng for at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal kunne ntegreres utdannngssystemet. Norge OpplæRINGslOVa Opplærngslova ble vedtatt 1998, og gr alle barn og unge rett tl grunnskole- og vderegående utdannng. vdere presserer loven at undervsnngen skal tlpasses ndvduelle behov, og at alle som trenger det skal få særsklt tlretteleggng. kilder: UnCef: promotng the rghts of chldren wth dsabltes (2007) fn-sambandet: www.fn.no Lkestllngs- og dskrmnerngsombudet: www.ldo.no Lovdata: www.lovdata.no marko er en sanger fra malaw. funksjonsnedsettelsen hans hndrer ham kke å leve et aktvt lv. OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående 9
Utfordrnger for funksjonshemmet ungdom utvklngsland FN anslår at om lag 650 mlloner mennesker dag har fysske og/eller psykske funksjonsnedsettelser. Gruppen er svært sammensatt og årsakene tl funksjonsnedsettelse kan være mange så vel sykdom som ulykker, krg eller konflkt. 10 jonas GahR støre Utenrksmnster 2005-2009 foto: Bjørn sgurdsøn ORDfORklaRING n Ratfsere: Når en stat ratfserer en avtale, blr avtalen en del av statens lovverk og staten er forplktet tl å følge den. n Konvensjon: Avtale mellom stater. et fellestrekk for mange er at de er en sårbar stuasjon og ofte opplever å bl dskrmnert. fn-konvensjon for funksjonshemmede fns generalforsamlng vedtok desember 2006 en nternasjonal konvensjon om rettghetene tl mennesker med nedsatt funksjonsevne. formålet med konvensjonen er å skre personer med nedsatt funksjonsevne lke mulgheter tl å realsere sne menneskerettgheter og bygge ned hndrnger som mennesker denne gruppen opplever. konvensjonen ser at personer med nedsatt funksjonsevne blant annet har rett tl utdannng, arbed, bolg og helsetjenester på lk lnje med alle andre samfunnet. alle skal ha vern mot vold og overgrep. ngen skal bl dskrmnert på grunn av en funksjonsnedsettelse. funksjonshemmede I UtVIklINGslaND men realtetene vser at personer fra denne gruppen gjennomgående faller utenfor. Det gjelder særlg land med færre ressurser. v vet at funksjonshemmede utvklngsland ofte er blant de fattgste av de fattge. UnCef anslår at 98 prosent av funksjonshemmede barn de fattgste land kke går på skole. jentebarn er ofte ekstra utsatt, det er derfor postvt at konvensjonen nneholder egne artkler om kvnner og barn. symbolsk er det også av stor betydnng at fn erklærer at personer med nedsatt funksjonsevne kke skal dskrmneres. men konvensjonens ord må følges opp form av faktske realteter. stater som nnlemmer konvensjonen sne lover, ratfserer den, må påse at de oppfyller konvensjonens krav. fn-konvensjonen I NORGe norge er ferd med å tlpasse norsk rett slk at v kan ratfsere konvensjonen. Uten et slkt forarbed kunne konvensjonen bare forbltt bestemmelser på papret, uten faktske konsekvenser n- n- n- Det er stadfestet at nesten 50 % av populasjonen tl Uganda er under 15 år. Sør-Afrka er det eneste landet med tre offselle hovedstader: Pretora, Cape Town og Bloemfonten. I Sør-Afrka fnner du de fem store : løver, leoparder, elefanter, bøfler og neshorn. OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående for dem det gjelder. regjerngen planlegger å be om stortngets samtykke tl å ratfsere konvensjonen våren 2010. INteRNasjONalt samarbeid en rekke utvklngsland har allerede ratfsert konvensjonen, mens andre vurderer å gjøre det samme. realserng av konvensjonen på landnvå vl være krevende for mange land og mange vl ønske bstand utenfra på dette feltet. konvensjonen har en artkkel om vktgheten av nternasjonalt samarbed. Det kan dree seg om samarbed mellom stater, samarbed med relevante nternasjonale og regonale organsasjoner eller samarbed med frvllge organsasjoner. nternasjonalt samarbed skal støtte stater med å vrkelggjøre konvensjonens formål og henskt. Tltak kan blant annet være å skre at programmer for utvklngshjelp er nkluderende og tlgjengelge for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette passer godt forhold tl målet om at norsk utvklngssamarbed skal være rettghetsbasert; det vl s at bekjempelse av fattgdom dreer seg om å fremme menneskerettgheter, også rettghetene tl personer med nedsatt funksjonsevne. norge har som kjent god erfarng med samarbed med frvllge organsasjoner. gjennom arbedet med den nye konvensjonen er det skapt et tydelg fokus på denne gruppens stuasjon både vestlge land og utvklngsland. v ser en moblserng det svle samfunn som ønsker å bruke konvensjonen for å få tl forbedrnger. Dette er postvt. ÅRets OD-pROsjekt mdlene fra Operasjon Dagsverk 2009 skal gå tl ungdom med funksjonsnedsettelser Uganda, malaw, mosambk og sør-afrka. De skal få bedre tlgang tl utdannng som er tlrettelagt deres behov. på den måten står de bedre rustet tl å skaffe seg egen nntekt og få et verdgere lv. jeg setter stor prs på engasjementet tl atlas-allansen og tl alle dere skoleelever som bdrar tl Operasjon Dagsverk 2009. Dere gjør en vktg jobb!
«partcpatng n actvtes lke sngng and dancng makes me feel m ncluded» - scova awno, student med psyksk nedsatt funksjonsevne, Rock hgh school Young Voces Young People s vevvs of nclusve educaton ÅRets prosjekt sden 2003 har Atlas-Allansen støttet nkluderngsprosjekter for unge mennesker Malavv, Uganda, tanzana og Zanzbar. Prosjektene har bltt evaluert av voksne, og elevenes mennger har kke nødvendgvs kommet tl overflaten. DeRfOR ble «Young voces»- prosjektet satt gang, ungdom fra Tanzana og Uganda, både med og uten funksjonsnedsetsettelse, fkk s sn menng om nkluderende utdannng. hva får dem tl å føle seg nkludert, eventuelt ekskludert undervsnngssammenheng? «n ths school, every relgon s recognsed and allowed to worshp freely. That makes me feel ncluded» - emmanuel papaok, student med fyssk funksjonsnedsettelse, Rock hgh school «n class, go and learn wth my frends properly and we are mxed, not separated lke you re dsabled st here and those ones st here. no, we are mxed and that makes me happy» - Isaac Otedo, student med psyksk nedsatt funksjonsevne, agururu prmary school «many frends makes me feel ncluded n ths school because they help me when am faced wth hard tasks» - Rachael Nadunga, student, Rock hgh school «We need to lsten f we are gong to understand» - angel kejo, student, bgwa fdc «f a parent has a chld wth a dsablty, they ought to take hm/her to school, because some of them keep ther chldren at home. But they should take them to school» - taus sad, student, bgwa fdc «as a person wth a dsablty also need a good future whereby can take care of my famly n future. n ths world of ours t needs at least a person to have gone to school and be seen as a person. and have to learn how to co-operate wth others n dfferent ways, lke the danger of not beng co-operatve n socety, school and communty at large» - moses Ochom, student med fyssk nedsatt funksjonsevne, Rock hgh school «We have people wth specal requrements here. f we see someone wth problems we have to be tolerant and help them we are not all the same» - Dckson msemo, student, bgwa fdc «To me ncluson means beng part of somethng beng part of dfferent actvtes and socetes lke football, educaton, musc, dance and drama» - julana atwne, student, Rock hgh school «Beng n an nclusve school makes us learn how we can help each other and also understand that educaton s for everybody» - paulne awor, student, Rock hgh school OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående 11
I dybden lær mer Om n Hvlke rettgheter funksjonshemmede har Norge og andre deler av verden n Hvordan humor kan være et godt vrkemddel for å bryte ned fordommer n Hvordan du kan lage en romantsk afrkansk aften 12 OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående 12
Ler du av blndesketsjer? Det gjør alle fall mange synshemmede. Komkerne som tuller med blnde, mener selv det er mer nkluderende enn dskrmnerende å lage humor av funksjonshemnnger. I DybDeN blindegeneral «arne spon» tumler nn på scenen med hvt stokk, og snubler ned ved programlederens bord. publkum ler av at den blnde karakteren ramler, går fel ve og lar seg provosere hver gang noen bruker et uttrykk som nneholder ordet «se». Blndeforbundets kretser snakkes det mye om komkertroen raske menns «arne spon»-sketsjer. ngen ler så mye av blndegeneralen som synshemmede selv. BLnDeraLLY: «Blndegeneral arne spon» alas Øyvnd rafto. anders hoff t.h. (foto: Tvnorge) støtende sketsjer? sketsjene slo godt an her alle fall. galgenhumor er jo bare morsomt, ser tdlgere nestleder norges Blndeforbunds Ungdom, Lse Bakkan. å tulle med det å være blnd bdrar dessuten tl å bryte ned eventuelle fordommer seende måtte ha mot oss. Det ufarlggjør synshemmnger. hun har kke hørt om noen som har følt seg støtt av sketsjene. latter på alvor så hvor går grensen mellom moro og mobbng? Den går vel der latteren stopper, ser humorforsker og teatervter maja Løvland. når tng begynner å bl ondskapsfullt er det kke mange som synes det er morsomt lenger. hvs mange føler seg støtt har en bommet som komker. Løvland mener at humor er en form for nkluderng. at en tuller med en gruppe betyr kke at en sparker nedover. Det kan gjerne være mer sårende at noen utenfor gruppa krtserer humoren for å være dskrmnerende. Dette er stand-up komker jon schau eng. hvs en tror at de vl bl støtt av vtser, betyr jo det at en setter seg selv over gruppen det gjelder, og synes synd på dem. komkeren, som selv har levd med alvorlg sykdom, mener det kke fnnes et eneste tema som er for tungt tl å tåle en spøk. ne, jeg vl s det er helt motsatt. jo vondere noe er, jo vktgere er det å le av det. hvs noe var for alvorlg tl å tulle med, vlle det vært en fastlåst tragede. Du burde heller få deg glassøyne I humorboka «Du burde heller få deg glassøyne», forteller funksjonshemmede selv om komske stuasjoner fra daglglvet. Her er noen utdrag: kari klepp Blndeforbundet sverre fuglerud Blndeforbundet 2 jeg pisser sånn som DU snakker jeg er lege, men har kke klart å kurere mn egen stammng. en dag kom en eldre mann nn på kontoret mtt. Det vste seg at han hadde prostataproblemer. «nå?» sa jeg tl ham. «hva-hvahva-hva er det s-s-s-som feler deg?» «feler meg? jo det skal jeg s deg,» sa mannen mens han tenkte seg om. «Det som feler meg er at jeg psser sånn som du snakker.» sverre yrkesvilledning jeg er døv, men forholdsvs god tl å lese på munnen når jeg stter nær den som snakker. en dag var jeg tl samtale hos en a-etat for velednng. v skulle dskutere forskjellge yrkesalternatver. saksbehandleren tenkte seg ltt om. «jeg tror jeg har det!» sa hun med begestrng. «Du kan jo tegnspråk. hva med å bl døvetolk?» krstn-antone DU mann, hvorfor har DU Ikke bein? jeg har bare stumpene tlbake av bena mne og bruker derfor rullestol. en dag jeg var ute og kjørte med den manuelle utgaven, møtte jeg en gutt som stoppet og strret på meg. Du mann, hvorfor har du kke ben? spurte han tl slutt. jeg har jo ben, svarte jeg og la hendene på de store hjulene. gutten tygget ltt på svaret. så strålte han opp et stort sml og sa: Da forstår jeg. Du er sånn der hjulbent. sverre mart hoem kvam, «Du burde heller få deg glassøyne», frfant forlag OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående 13
sudan etiopia ZambIa kenya Uganda tanzania hovedstad: kampala folketall: 28,2 mlloner areal: 236 040 km2 språk: engelsk, nger-kongospråk, nlo-saharske språk, swahl, arabsk og luganda. n Vktgste eksportvarer: kaffe, fskeprodukter, te, bomull, gull forventet levealder Uganda er 42 år, ads-epdemen har satt dype spor landet. Uganda var under brtsk styre fra 1890, før de fkk sn selvstendghet 1962. Den nåværende presdenten Yower museven fkk makten ved statskupp 1986, og har bltt krtsert for å kke følge demokratske splleregler, og han har heller kke klart å stanse opprørsgruppen Lord s resstance army (Lra) som terrorserer nord-uganda. Lkevel er kke alt mørkt Uganda. 80 prosent av befolknngen er bønder, og landet er selvforsynt med mat. De vktgste handelspartnerne er kenya, storbrtanna og japan. ZImbabVVe botsvvana NamIbIa Sør-Afrka hovedstad: pretora folketall: 43,6 mlloner areal: 1 219 912 km2 språk: szulu, sxhosa, afrkaans, seped, engelsk, setswana, sesotho, xtsonga Vktgste eksportvarer: gull, damanter og mneraler Dskrmnerng og rassme er stkkordene tl sør-afrkas nyere hstore. Det afrkanerdomnerte natonal part (np) vedtok fra 1948 flere lover som undertrykket og dskrmnerte landets svarte nnbyggere. Lovene førte tl at den svarte delen av befolknngen kke hadde poltske, sosale eller økonomske rettgheter. regmet ble kalt aparthed og ble først avskaffet på 1990-tallet. Det er lkevel fortsatt store sosale og økonomske forskjeller mellom svarte og hvte sør-afrka dag. Det antas at 21,5 prosent av den voksne befolknngen har hv/ads. Tl tross for at myndghetene har begynt å dele ut medsner, er det fortsatt mange som kke har tlgang tl behandlng. 2010 skal sør-afrka være vertsnasjon for fotball vm. et vellykket arrangement vl styrke landet poltsk, sosalt og økonomsk. 14 Op er a s j O n Dag sv er k 09 * Te ma h e f Te for v De r e g å e nde
tanzania ZambIa Malavv hovedstad: Llongwe folketall: 14,3 mlloner areal: 118 480 km2 språk: engelsk Vktgste eksportvarer: Tobakk, te og sukker malaw var tdlgere underlagt storbrtanna, men ble frgjort 1964. dag er landbruk svært vktg for malaws økonom. Landet har også mange ubrukte ressurser, som kull, uran og bauxtt. forventet levealder malaw har gått ned de sste årene, noe som stor grad skyldes ads-epdemen. jordbruket går dette utover produksjonen ford flere voksne dør og flere blr hjemme for å plee syke. Det er tllegg stor mangel på helsepersonell malaw, tl 100 000 nnbyggere fnnes det kun én lege. skolesystemet slter også med store utfordrnger skolebygg, materell og lærere er mangelvare. I Dy b D en k mosambik tanzania malavvi ZambIa ZImbabVVe Mosambk sør-afrika hovedstad: maputo folketall: 21,7 mlloner areal: 801 590 km2 Offselt språk: portugssk ( tllegg fnnes et ttall afrkanske språk) n VIktIGste eksportvarer: reker, cashewnøtter og bomull mosambk var tdlgere underlagt portugssk styre. etter 2. verdenskrg gav mange europeske nasjoner slpp på sne koloner og gav dem uavhengghet. portugal dermot klamret seg fast tl sne koloner, derblant mosambk. Ønsket om å være uavhengg fra portugal vokste sterkt årene etter krgen og etter 500 år under portugssk styre og 10 år med frgjørngskrg, ble mosambk selvstendg 1975. mosambk er fortsatt et av de fattgste landene verden, men har de sste årene hatt en postv utvklng økonomen. helse er en vktg faktor for levestandarden, mosambk fnnes det ca. 800 leger, dette tlsvarer én lege per 25 000 nnbyggere. Op eras j On Dags verk 0 9 * TemahefT e fo r v De r e g å e n D e 15
Afrka / Øst Afrka ed nnsjøer, Uganda landet mpe sbreer og fjelltop r + UGaNDa hovedstad: TDssOne: areal: BefOLknng: valuta: språk: kampala gmt+3 236 040 km² 28,2 mlloner shllng (UgX) åk, engelsk, nger-kongospr ahl, nlo-saharske språk, sw a. and LUg Og Bsk ara llaen gorrlla jellllgo ater. fje sterkeste av verdens prm nd Bw n me, ng lever på grensen tl utrydn trusler som fra gg try nasjonalpark er den. krypskyttere og avskogng typen som eller er du kanskje kke av vl kke, for orttvl for rk? lker deg skog og ma a, 45 pal kam en tad eds hov hjertet av porrt,t, rpo al ar ton rna nte e mnutter fra entebb r for rfo vor hvo. hotell lgger sheraton kampala kt, gsø nn tre en d me kke begynne dagen»? ooll»? fjell under bena? for så å fnne veen tl «The kyoga poo nne kje å på ken tan du er Lk grll», e se ds rad ara «pa ts så elle for ene dagen, Lunsjen nntar du hot vl du rulle deg snø den unna re gjø å er for te? en nes gat ut den r før du strene å kjenne solsteken nakken eller kanskje er. Tlbake på n? shoppngen du har vret ett du tøff nok tl å rafte på nle seg pool en nge på n sle å nte e bar gka sen hotellet er det du heller vl lgge ved bas torr ato qua tl equ ere vd anda, landet gjen, før du beveger deg hotellet og slkke sol? Ug kaster du før, dag md ets du esk ser enn sp «m Lounge. Der sosalantropologer kaller Dj ens hete rytmer.. deg ut på dansegulvet tl vugge», er ngentng umulg dt seg utenfor Uganda har foreløpg hol Det betyr kke en. sm tur sse ma tl n radare Den største på! by å noe at landet kke har største og den en, attraksjonen er fjellgorlla studerer og sosalantropolog: en som funn og sam ge ell skj for ner sammenlg kulturer. Uganda er der er du? n som omfatter den rorrde edyyro attted prmater: pat menneskeaper r, ape ge ntl ege er, halvap og mennesker. + sør-afrika hovedstad: TDssOne: areal: BefOLknng: valuta: språk: pretora gmt+2 1 219 912 km² 43,6 mlloner rand (Zar) ns, szulu, sxhosa, afrkaa ana, seped, engelsk, setsw sesotho, XTsOnga Eksotske Sør-Afrka. Durban a er et gjemt fereparads ka frk sør-afr med er end str te rak øst kan by på langst og fng sur e båd for r ete gode mulgh t kan by på badng, og Cape Town ves er tl Table res og r lse eve ppl flotte naturo n mandelas mountan og besøk nelso nd. sla n bbe ro på fengselscelle afrka må du få når man først tar turen tl Det anbefales å et! med deg det vakre dyrelv nasjonalpark, ger kru te øm ber ta turen tl den fanter, ele, der hvor du kan se løver, leopar re eksotske and nge ma og n svarte neshor etrekker ltt dyr. Dersom du dermot for det å ta les efa anb, ter rolgere dyrear elzabeth tl t por fra ren stu bus te den flot turen er du av et løp. håp kapp det gode av struts, er garantert å møte på mengd også knølhval, e skj kan og er pngvner, bavan dersom du er heldg. 16 Det anbefales dermot kke å være ensformg turen tl sør-afrka. matveen dersom du tar rt sterke ndske svæ av Østkysten er preget det serverer retter, og store deler av lan letter, frtert ote llek kd spesalteter som kro ff. u-b kud og t blekkspru du kke gå glpp er du fotballnteressert, kan 10: 20 ten av den store begvenhe nvå på et d me ka -afr sør fotball-vm verdensklasse. Op er a s j O n Dag sv er k 09 * Te ma h e f Te for v De r e g å e nde sør-afrka Nelson mandela: presdent tl lvsvarg t døm ble n ha. 99-19 94 fra 19 staten, og satt t mo jon ras fengsel for konsp og ta avbestll sydenturen dn nå,! ka -afr tl vakre sør heller turen han ble løslatt. fengslet fra 1964-1990 før elgnende dyret lop kudu-bff: Bff av det ant kudu.
Afrka / Øst Afrka + I Dy b D en RepUblIC Of malawi LLOngWe D:: L T TaD hovedsta gmt+2 TDssOne: T 118 480 km² areal: a mlloner BefOLknng: 14,3 m kwacha (mwk) a:: UTa LUT va v val engelsk språk: The vvarm heart v av of Afrca Mal otsk resemål vll du utforske et mer eks er om en sommer? enten du drømm estur som els lev opp en r luksusfere elle ålet for deg! em res backpacker, er malaw elser av alle lev opp på byr det Det varerte lan lende sva, ka nyr typer; Unke rullestener høyet ter me 00 30 det og skoger Zomba, et rkt law ma gr f, paradset mulanje mass land. lav dg fro tl l fjel høy t landskap fra tøf d me er, ark s mange nasjonalp ws law ala ma trng og rdnng, mulgheter for fjellturer, kla det vakre fastlandet er den beste måten å se nde dyrelv med yre et å på. Landet har ogs, elefanter, blant annet løver, leoparder laws Wldlfe ma er. lop flodhester og ant på nært vess kan du oppleve dyrene serrve ese re med bl. r elle t hes på en hold på safar, ent klusve eks tte reservatene kan du overna tastske fan den e lev opp hytter, for vrkelg å naturen. gjestfre tllegg tl en rk kultur og + desdert beste mennesker, har malaw de Lake malaw d. lan nn s ka afr strendene k tropsk ger far ur, byr på fantastsk nat e hotell. Du øs sur luk og r øye te fsk, uberør nkwch på nn kan for eksempel sjekke r på ure htt yac på dra fra Lodge og der gs Lan g. htn Yac nnsjøen med Danforth av og ppe sla du kan ene end de tusen str naturomgvelser. sole deg uforglemmelge n gjør dykkng, Det tropske lvet under van else for hele lev opp en tl e snorklng og fsk famlen! hva venter du på? varm dtt hjerte malaw. e slappe av ved med lokale fskere eller bar ene. end de nesten folketomme str e afrka på stt mosambk kan du opplev mennesker e stfr gje beste, med herlge en landsby og delg sjømat. Trofo er verdens beste av ett som er omtalt som dykke sammen med dykkesteder. Der kan du dens største fsk, ver, en blant annet hvalha ge djevelrokker. eller med flere meter lan nfor byen pemba, gulodo Beach Longe ute e safartelt, øs sur luk østkysten av afrka kan du overnatte ne, og bl rne mosambk er en perle på stje er und fsk ter sk spse fer d sne tolv klome oppgangen sol tl ffe som har mye å by på. me vekket med morgenka og krystallklart kan du det lan nn med krtthvt sandstrand ger Len. aen le på verand korallrevene, se vann, kan du snorkle ved mosambik hovedstad: TDssOne: areal: BefOLknng: valuta: språk: maputo gmt+2 801 590 km² 21,7 mlloner metcal (mzn) portugssk Fredelge Mosambk n for utkkk etter benytte et observasjonstår r høst kan du hve og, elefanter og vlle dyr for å se etter er log bo rne ma ale lok bl med or de tynne enf nn r. nfo knølhval havet ute Longe kan ach Be o lod gu e gen veg bambus slår mot som e gen bøl du sovne takt med gen fra sen. stranden noen få meter og det mosambk opplev afrka fereparads. ultmate Op eras jo j On n Dags verk 0 9 * TemahefTe TemahefT e for fo r v De De r e g å e n nde De 17
alex og Betty er blant de mange som har fått varge funksjonsnedsettelser som følge av nfeksjonssykdommer som kunne vært unngått. På helsa løs Da Alex var fem år fkk han hjernehnnebetennelse. Ford han kke fkk ordentlg behandlng, ble han døv. marie fosse Operasjon Dagsverk kirsten myhr Health Acton Internatonal (HAI) alex er OppVOkst I UGaNDa og er bare en av mange sør-østlge afrka som får varge funksjonsnedsettelser etter nfeksjoner eller smttsomme sykdommer. Dårlg kosthold gjør barn og unge mer mottagelge for sykdommer. Ofte er det lkevel mangel på medsn som gr varge men. mange av sykdommene, som for eksempel elveblndhet, fnnes det medsner for. Lkevel får kke barn og unge behandlng. Det kan skyldes at medsnene rett og slett er for dyre for folk flest eller at de er vanskelge å få tak. sykdommer som er speselt utbredt fattge land forskes det lte på ford det regnes som lte lønnsomt å utvkle medsner for dsse landene. medsner for barn er speselt lte utvklet og bruken av voksenmedsner kan g farlge bvrknnger livreddende VaksINe mange nfeksjonssykdommer kunne vært unngått gjennom vaksnerng. Betty bor også Uganda. Da hun var fre år gammel fkk hun meslnger og mstet synet. hadde Betty bltt vaksnert mot barnesykdommer hadde hun kke fått meslnger og kanskje aldr bltt blnd. Det kan være mange grunner tl at barn kke vaksneres. Ofte skyldes det at mor kke kommer med barnet tl helsestasjonen. kanskje vet hun kke hvor vktg det er. kanskje er kke barnet regstrert slk at myndghetene vet om det. enkelte land er så mye som 50-70 prosent av barn kke regstrert. selv om både Betty og alex fkk varge funksjonsnedsettelser etter sne sykdommer, klarte de seg lkevel ganske bra. Begge går dag på unverstetet og har mange planer og drømmer for sne lv. 18 n Daglg fører følgende tl at mennesker får nedsatt funksjonsevne Afrka sør for Sahara: dårlg ernærng, sykdommer, fødselsskader, skadelge mljøkonsekvenser, naturkatastrofer, trafkk- og arbedsulykker, krg og mltære konflkter. n Mange sykdommer som rammer barn kan g funksjonshemnnger. Meslnger, polo, lepra, elveblndhet, hjernehnnebetennelse og malara er sykdommer som kan forebygges og behandles, men som ubehandlet kan føre tl funksjonshemnnger eller død. n Mer enn 17 000 barn under fem år dør hver dag av malara. n Selv om det fnnes medsner som er egnet for barn, kan dsse koste to eller tre ganger mer enn voksenmedsnen. OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående n Elveblndhet er den nest vanlgste smtteoverførte årsaken tl blndhet, og spres va en rundorm. Omtrent 18 mlloner mennesker er dag nfsert av parastten. 300 000 har mstet synet permanent. n Trakom er den vanlgste nfeksjonsårsaken tl blndhet. Om lag 300-500 mlloner mennesker regnes som angrepet av bakteren. Bakteresykdommen er mest utbredt ved trangbodde, dårlge hygenske forhold tropske strøk. Antbotka kan behandle sykdommen og forhndre blndhet. n Sykdommer som kunne vært behandlet med trygge medsner eller vaksner tar hvert år lvet av mnst fem mlloner barn under fem år. Det tlsvarer 500 barn hver tme.
Afrkansk helaften Hvorfor kke legge den tradsjonelle helgeunderholdnngen på hylla, og heller nvtere vennegjengen eller kjæresten på en afrkansk helaften? steng høstværet ute, og drøm deg av gårde tl Afrka! mat beef Curry soup fra sør-afrka Opplysnngskontoret for kjøtt. ngredenser: 250 g okseboger, utbenet 1 løk 1/2 ss margarn 3/4 l kraft 1 ss karr 1 stk laurbærblad 1 stk potet 1 ss eddk 1 ts salt framgangsmåte: stek kjøttet en gryte med hakket løk og margarn. hell over kraften og tlsett karr og laurbærblad. La det småkoke 30 mnutter. kutt potet skver og tlsett sammen med eddk og salt. La det trekke 45 mnutter tl 1 tme, tl kjøttet er mørt. mtedza peanøttkaker fra malaw ngredenser: 3/4 kopp fnt hakkede peanøtter uten salt kopp smør 2 ss sukker ts vanljesukker 1 kopp hvetemel en lten klype salt mels framgangsmåte: sett ovnen på 160 grader. Bland smør og sukker. Tlsett hakkede peanøtter, vanljesukker og mel. rull degen tl små kuler som settes på en smurt stekeplate eller bakepapr. stek ca 35 mnutter. Ta kakene ut av ovnen, og mens de fremdeles er varme, rulles de mels. rull dem en gang tl mels når kakene er avkjølt. musikk bebe Cool Ugandsk rapper/reggaeartst med tekster både på engelsk, swahl og luganda. har blant annet gtt ut «ftna» og «manbo mng». Låt verdt å høre: «prson» azagaa -- spennende musker og samfunnsdebattant fra mosambk. med en muskkstl blandet av rap, hp hop og soul, er muskken noe som fenger mange. Låt verdt å høre: «Combatentes da fortuna». mram makeba sør-afrkansk artst som har gtt ut en rekke albumer med muskk der hun blandet jazz og tradsjonelle sørafrkanske meloder. Låt verdt å høre: «pata pata» film last kng of scotland møtet mellom ncholas garrgan og den ugandske presdenten d amn følger v utvklngen tl en presdent som skulle være folkets reddende engel, men endte opp som en tyrannsk dktator. en lærerk flm om Ugandas poltske hstore. aldersgrense 15 år. I DybDeN Vl du lære mer om årets tematkk? Hvs du er nteressert å vte mer om operasjon Dagsverk, om årets prosjekt, årets tema eller lære mer om Afrka og årets prosjektland, har v noen tps tl bøker du kan lese og nettsteder du kan besøke: bøker: NettsteDeR: n jens O.smensen og Dagfnn enerly: n Tomm krstansen: «mor afrka» er n Operasjon Dagsverk: www.od.no «så å fort kan lvet snu» gr et nnblkk en lærerk bok med hstorer fra flere n atlas-allansen: www.atlas-allansen.no lvet tl fotballsplleren Dagfnn enerly etter at han ble nakkeskadet etter en kollsjon på fotballbanen 2005 og lam store deler av kroppen. Boka forteller om lvet før ulykken, og om hvordan hverdagen hans brått endret seg fra å være en aktv fotballspller tl å stte rullestol. afrkanske land. forfatteren, som har vært korrespondent afrka mange år, framstller de mange sdene av kontnentet, og ble 1994 nomnert tl Brageprsen for bokutgvelsen. n n n n fellesrådet for afrka: www.afrka.no her fnner du god nformasjon om problemstllnger knyttet tl afrkanske land og generell landnformasjon. fn-sambandet: www.globals.no her fnner du masse god nformasjon om alle land hele verden, om årsaken tl ulke konflkter dag. Unge funksjonshemmede: www.ungefunksjonshemmede.no formålet deres er å skre deltagelse og samfunnsmessg lkestllng for ungdom med funksjonshemnnger og kronsk sykdom gjennom ulkt arbed. OperasjOn Dagsverk 09 * TemahefTe for vderegående 19
Operasjon Dagsverk akersbakken 12 0172 Oslo Tl: 22 99 37 10 e-post: kontoret@od.no For at ungdom med og uten funksjons - ned settelser skal kunne nå det samme målet, må det tlrette legges for alle. Utdannng er en vktg brkke på veen mot et mer rettferdg og tlrettelagt samfunn. OD09 jobber for at funksjonshemmet ungdom Mosambk, Malaw, Uganda og Sør-Afrka skal få den utdannngen de har krav på! Les mer på www.od.no