Det handler om læring Av Lars Egeland
Læringssyn Retninger innen informasjonsvitenskapen Kritikken av informasjonssamfunnet Avsluttende teser.
Læringssyn: Behaviorismen Betinget refleks (Pavlovs hunder) Forsterking straff eller belønning. Fokuser på den ytre atferden. Lærerens oppgave er å gi den positiv respons for god atferd og manglende eller negativ respons på gal eller uproduktiv atferd. Kritikk: menneskelivet kan ikke forklares bare gjennom forsterkning
Læringssyn:Kognitivismen Fokus på hvordan mennesket tenker. Konstruktivismen: Mennesket tar ikke passivt i mot informasjon, men bruker informasjonen til å konstruere en forståelse av omverdenen. Lærerens rolle er å hjelpe eleven å organisere ny kunnskap og å forholde den til før-kunnskapen.
Utvikling i læringssyn: Sosiokulturell læring Kognisjon og læring er sosiale fenomener. Læring kan ikke forstås uavhengig av den sosiale samhandlingen som elever inngår i. De kognitive prosessene er ikke isolert i hodet på det enkelte individet, men de er forankret i sosiale prosesser. Vi bygger videre på tidligere kunnskap også lagret i gjenstander.
Informasjonsvitenskapens tradisjonelle paradigme Informasjon betraktet som objektiv mengde. Fokus på ytre, målbar adferd, effektivitet og optimalisering. Biblioteket trenger ikke fokus på læring, men på transmisjon av informasjon.
Kognitivistisk inspirert informasjonsvitenskap Informasjonsbehov oppstår når vi møter hull i vårt verdensbilde. Hva slags informasjon som skaper forståelse er ulikt fra individ til individ. Økt fokus på brukeren og brukersamtalen.
Kontekstuell informasjonsvitenskap Konteksten avgjør informasjonsbehovet. Studier av løsning av virkelige problemer. Nytt begrep: Information seeking in context.
Library Power-programmet Nivå 1: Input oppmerksomhet omkring ressurser og opplæring. Nivå 2: Output oppmerksomhet på målbare resultater av elevenes bruk. Nivå 3: Holdning oppmerksomhet omkring endringer i elevenes holdning til biblioteket. Nivå 4: Ferdigheter oppmerksomhet på informasjonssøkingsferdigheter. Nivå 5: Nyttbarhet (utilization) oppmerksomhet mot informasjonsbruk for læring i forhold til oppgaver.
Kritikken av informasjonssamfunnet Informasjon dreier seg ikke lenger om endring hos mottakeren, men om retten til å sende titalls timer såpeopera i reprise.(wersig) Alternativ til informasjonssamfunnets markedsliberale ideologi er å satse på læringssamfunnet (Birdsall)
Bibliotekene er historisk sett et læringsprosjekt. Sammenfatning: Bibliotekhistorie
Sammenfatning: Læring er et Bibliotekene er historisk sett et læringsprosjekt. Læring skjer i sosiale fellesskap, biblioteket er et slikt fellesskap. sosialt fenomen
Sammenfatning: Bibliotek er Endring av oppfattingen av informasjonsbegrepet: Fra et objektivt mengdebegrep til det som endrer den enkelte bruker altså læring. mer enn et lager
Sammenfatning: Bibliotek er Men: tilgang til informasjon er et dårlig rasjonale for bibliotekene. Tilgangen til informasjon har aldri vært større. mer enn et lager
Sammenfatning: Informasjonssamfunnets ideologi Informasjonssamfunnets markedsliberalistiske ideologi: Ingen plass for bibliotekene.
Sammenfatning: Læringssyn for arkiv, bibliotek og museer ABM-institusjonene bør erkjenne seg til et konstruktivistisk læringssyn og framholde seg sjøl som læringsinstitusjoner, men med andre kvaliteter enn f. eks. skolen.
Bedre praksis for læring: La oss snakke om læring og kunnskap
Retningslinjer for bedre praksis for læring Integrering med morinstitusjon (Rafste/ Kuhlthau) Det er lærerne og arbeidsmetodene som betyr noe
Retningslinjer for bedre praksis for læring Ta vare på den frie og uformelle læringen
Retningslinjer for bedre praksis for læring Fokus på biblioteksrommet Samling av alle medier
Retningslinjer for bedre praksis for læring Myndiggjør brukerne! Slutt med serveringa!
Retningslinjer for bedre praksis for læring Ta del i samfunnet!
Takk for meg!