Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1
DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Utgave/dato: 4 / 2013-12-11 Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: 533313 Lyngdal kommune - Kommuneplanens arealdel Oppdragsbeskrivelse: Bistand til utarbeidelse av kommunepanens arealdel Oppdragsleder: Munksgaard Hans Fag: lan Tema Stedsutvikling Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS er Arnt Carlsen Øyvind Raen www.asplanviak.no INNHOLDSFORTEGNELSE: Side: Forord, oppsummering 3 En by- to sentre 4 Alléen - i dag 5 Alléen - mulighetsstudie 2004; Stedsanalyse og mulighetsstudie for Lyngdal sentrum 6 Alléen - mulighetsstudie - utfyllende 7 Alléen - overordnet; biltrafikk. Utfyllende studie 8 Alléen - grøntstruktur - lek 9 Alléen - mulighetsstudie - alternativ 10 Alléen - overordnet; biltrafikk. Alternativ studie 11 Rom - i dag 12 Rom - bebyggelsesstruktur 13 Rom - mulighetsstudie 14 Rom - overordnet; biltrafikk 15 Rom - framtidig grøntstruktur - lek 16 Grøntstruktur mellom de to sentrene - i dag 17 Grøntstruktur mellom de to sentrene mulig framtidig 18 2
FORORD: I forbindelse med arbeidet med kommuneplan for Lyngdal har Asplan Viak vært engasjert av Lyngdal kommune til å utarbeide en utfyllende stedsanalyse mulighetsstudie for sentrum. Arbeidet utfyller rapporten Stedsanalyse og mulighetsstudie Lyngdal sentrum, som ble utarbeidet av Asplan Viak Sør i 2004. Det beskriver utviklingen av Rom i tillegg til Alléen, sammenheng mellom sentrene, samt grøntstruktur. Her i utgave 2 er utviklingen i Alléen utfyllende illustrert i forhold til reguleringsplaner for Bergesletta og Stasjonsgata. I utgave 3 er det gjort en korrektur på tekst og illustrasjoner. I utgave 4 er det satt inn oppsummering her på side 3. Arbeidet skal gi grunnlag for valg av løsninger for de to sentrene i kommuneplanen. Kristiansand, 11.12.2013 er Arnt Carlsen (Sign) OSUMMERING: Alleen og Rom fremstår som to mer eller mindre separate sentrumsområder som til en viss grad konkurrerer med hverandre først og fremst innenfor handel. Samtidig har de sin egenart der Rom gir plass for større handelsarealer for butikker med behov for store arealer, mens Alleen har sine sentrumsfunksjoner. Studien peker imidlertid på at sentrene i stor grad kan utfylle hverandre med forskjellige funksjoner. Studien peker på at det er muligheter for fortetting i begge sentrum og at kommunen gjennom strategiske valg kan legge til rette for en grønnstruktur og fortetting som bygger opp under styrkene til de to sentrene. Kommunen ønsker at Alleen og Rom i større grad skal bli en del av den samme byen og med sine strukturelle fordeler skal kunne utfylle hverandre. Studien peker da på de fortettingsmulighetene som finnes i sentrumsområdene både på Rom og i Alleen. 3
EN BY - TO SENTRE ROM 2,5 km ALLEEN Lyngdal har to sentre, Alleen og Rom. I den videre utviklingen bør disse bygge videre på sin egenart, og få hver sin rolle i kommunen og regionen. - Alleen som det mangfoldige bysenteret med blandet bruk. - Rom omkring kjøpesenteret, hvor boligområdet etterhvert fortettes noe. 4
ALLEEN - I DAG Grøntområde - lek ark lass/torv/gatetun Eksist. bebyggelse Alleen er i dag bysenteret i Lyngdal, med tett bymessig bebyggelse, gater, plasser og rådhus. Berge skole -og idrettsområde er et sentralt leke- og rekreasjonsområde i byen. Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei 5
Stedsanalyse og mulighetsstudie for Lyngdal sentrum Alléen - mulighetsstudie 2004 Opparbeides som frio Godkje nt Lidlbygg Utvidelse av idrettsanle Fortetting me Mulighetsstudie for Lyngdal sentrum - Alleen Nybygg vist med rødt Bygg som evt. må saneres er vist med lyseblått Gågater stiplet med grå strek Gangveier stiplet med grønn strek 6
ALLEEN - MULIGHETSSTUDIE - UTFYLLENDE Berge Ny Grøntområde - lek ark lass/torv/gatetun Fotgjengerstrøk Nærlek Eksist. bebyggelse Utfyllende studie til mulighetsstudie fra 2004: Massiv utbygging på Bergesletta. Det er vist full utbygging på gateplan, slik det er hjemmel for i reguleringsplan. Så er det skissert en mulig boligutvikling på lokk over næringsetasjen, med uteoppholdareal og nærlekeplasser oppå lokk. Eventuell bruk av jorde mot vest utsettes til fremtidig vurdering. Ny bebyggelse Omkjøring biltrafikk, gjennomkjøring sykkelvei, mindre bil i sentrumsgatene. -plasser Mulig ny skolegate ved Bedehuset. Ny beb. - lokk Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei Tosidig alle i Allegata fram til Berge. arkering - under nybygg. 7
ALLEEN - OVERORDNET; BILTRAFIKK. UTFYLLENDE STUDIE. FV464 FV43 FV43 Alleen FV410 Hovedvei Sekundær vei Andre veier -plasser I utfyllende mulighetstudie er gjennomkjøring som overordnet grep lagt til Stasjonsgata, slik at sentrumsgatene kan bli mindre preget av gjennomkjøring. - Stasjonsgata tilrettelegges for gjennomkjøring. Ny gate på Bergesletta får prioritet som adkomst til ny nærings- og boligbebyggelse. - Ut fra dette kan man vurdere å begrense kjøring gjennom de andre gatene i sentrum, og legge bedre tilrette for gående, og dermed for et bedre sentrum å bo og leve i. - Besøkende vil få bedre tilgjengelighet ved å lett kjøre inn og parkere, for så å ta samme vei ut igjen. 8
ALLEEN - GRØNTSTRUKTUR- LEK 150m 150m 50m 300m 150m Grøntområde - lek ark lass/torv/gatetu n Nærlek Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei Alleen- området har skoleområdet som et sentralt lekefelt, for større barn, med ballbane og annet. En ser at området det er tilgjengelig ifra, er begrenset i fra en 300 meters avstand, men bedre dekket i 300-500 meters avstand. Ved fortetting i området bør det etableres plasser for områdelekeplass, krav til avstand kan vurderes til 150-200 meter i kommuneplanens bestemmelser. Det er vist to mulige plasseringer, med 1500m2, som kan være aktuelle ved fortetting, og i tillegg den områdelekeplassen som er regulert i planen for Bergesletta. I kommuneplanen bør det ved fortetting settes krav om nærlekeplass, på min. 200m2 med sandlek og lignende for de minste barna, i maks avstand 150m, på fellesareal i reguleringsplan. Ved opparbeidelse av uteoppholdsareal inne i kvartal og eventuelt oppå lokk over 1. etasje, kan bestemmelser i kommuneplan, om f.eks 25m2 pr. boenhet i Alleen- området imøtekommes. 9
ALLEEN - MULIGHETSSTUDIE - ALTERNATIV Berge Ny Grøntområde - lek ark lass/torv/gatetun Fotgjengerstrøk Nærlek Eksist. bebyggelse Ny bebyggelse Ny beb. - lokk -plasser Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei Som et alternativ er det vist en variant med begrenset utbygging på Bergesletta. - Fortette i sentrumskvartal, forretninger med boliger over, vist ved eksempler. - Utsette eventuell bruk av jorde mot vest. Omkjøring biltrafikk, gjennomkjøring sykkelvei, mindre bil i sentrumsgatene. Tosidig alle i Alleen fram til Berge, og ensidig alle mot Bergejordene. Mulig ny skolegate ved Bedehuset. - under nybygg. Boligutvikling med kort vei til lekeplasser/ rekreasjon. 10
ALLEEN - OVERORDNET; BILTRAFIKK. ALTERNATIV STUDIE FV464 FV43 FV43 Alleen FV410 Hovedvei Sekundær vei Andre veier I alternativ mulighetstudie er gjennomkjøring lagt til ny gate på Bergesletta. Dette kan redusere hvordan sentrumsgatene blir preget av gjennomkjøring. - Vei danner avslutning mot Bergejordene - Ut fra dette kan man vurdere å begrense kjøring gjennom de andre gatene i sentrum, og legge bedre tilrette for gående, og dermed for et bedre sentrum å bo og leve i. - Besøkende vil få bedre tilgjengelighet ved å lett kjøre inn og parkere, for så å ta samme vei ut igjen. 11
ROM - I DAG Skole Kirke Museum Grøntområde - lek Rom er i dag preget av gjennomfarten av og kjøpesenterutviklingen. Gang- og sykkelvei I tillegg har Rom industri, en rekke boliger, skole, kirke med kirkegård, og bygdemuseum. Eksist. bebyggelse Gangvei- Turvei Kjøpesenterutviklingen gjør det til et viktig sentrum i Lyngdal. 12
ROM - BEBYGGELSESSTRUKTUR Tett bymessig, kvartalsbebyggelse Frittliggende større bygg/leilighetsbygg Frittliggende småhusbebyggelse i terreng, organisk Småhusbebyggelse i gatenett "Landemerke", symbolbygg Bebyggelsen på Rom har utviklet seg omkring kirken og knutepunktet for de gamle ferselsveiene. Knutepunktet, og det å ligge langs har vært et utgangspunkt for plassering av næringsvirksomhet, i større frittliggende bygninger. Etterhvert har næringsbygg blitt større. Kjøpesenter er etablert ved det østre knutepunktet med. Boligbebyggelsen er i det sentrale området på Rom ordnet i en rutenettregulering. Det er eneboliger, to- og firemannsboliger, og rekkehus, samt nyere leilighetsbygg som fortetting. Områdene omkring er mer orientert etter terrenget. Området har ikke tett bymessig kvartalsbebyggelse som i Alleen. 13
ROM - MULIGHETSSTUDIE Grøntområde - lek Nærlek Eksist. bebyggelse Ny bebyggelse Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei I den videre byutviklingen må Rom finne sin rolle i forhold til Alleen. - Kjøpesenteret omkring det østre trafikkknutepunktet. - Boligutvikling ved fortetting av eiendommer innenfor rutenettet/ gatene, med flerfamilieboliger og leilighetsbygg, til forskjell fra Alleens mer tettbygde kvartal. - F.eks. leilighetsbygg på tidligere nærings- og lager- eiendommer. 14
ROM - OVERORDNET; BILTRAFIKK Hovedvei Sekundær vei Det er etablert rundkjøring på, slik at Kirkeveien er hovedinnfartsåre i retning Alleen. Andre veier 15
ROM - FRAMTIDIG GRØNTSTRUKTUR - LEK 300m 150m Grøntområde - lek Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei Rom- området har skoleområdet som et sentralt lekefelt, for større barn, med ballbane med videre. En ser at området det er tilgjengelig ifra, er begrenset i fra en 300 meters avstand, men bedre dekket i 300-500 meters avstand. Ved fortetting i området bør det etableres en plass for områdelekeplass, krav til avstand kan vurderes til 150-200 meter i kommuneplanens bestemmelser. Det er vist en mulig plassering, på 1500m2, ved fortetting på areal i offentlig eie. Ved fortetting bør det settes krav om nærlekeplass på f.eks min. 200m2, med sandlek og lignende for de minste barna, i min. avstand 150 m, på fellesareal i reguleringsplan. Ved opparbeidelse av uteoppholdsareal mellom og ved nybygg, kan bestemmelser i kommuneplan, om f.eks 50m2 pr. boenhet i Rom- området imøtekommes. 16
GRØNTSTRUKTUR MELLOM DE 2 SENTRENE - I DAG Grøntområde - lek Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei De to sentrene har ulik tilgang til grøntområder og gangforbindelser ut til nærområdene. Landskapsrommet sbegrensning mellom elva og terrenget er en forutsetning som gjør at de to sentrene vanskelig kan vokse mye mer sammen der. Det er mulig å bygge en del boliger i heiområdene mellom sentrene. 17
GRØNTSTRUKTUR MELLOM DE 2 SENTRENE - MULIG FRAMTIDIG Ny bru Sammenhengende gs- vei Grøntområde - lek Gang- og sykkelvei Gangvei- Turvei Ny sti Utvikling av grøntstruktur vil være viktig for å binde sammen de to senterne. - Sti langs elva - Ny bru - Sammenhenge de gang- og sykkelvei 18