Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1
Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral ut? Revidering av veileder for kommunale frisklivssentraler Tilskudd, midler 07.12.2012 Tema for presentasjonen 2
Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet Helsedirektoratet 3
Frisklivssentralene er en kommunal forebyggende helsetjeneste og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner Strukturert oppfølging helsesamtale fysisk aktivitetstilbud tilbud om kostholdsendring røykeslutt
Målgruppe Personer som har økt risiko for, eller allerede har sykdommer eller utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse, og som kan ha helsemessig nytte av frisklivssentralens tilbud
www.helsedirektoratet.no /folkehelse/frisklivssentral er
Hvorfor frisklivssentraler?
Mandag 8.okt 2012 «.. vi står altså foran en epidemi av livsstilssykdommer som kreft, diabetes, kols og skjelett og muskelsykdommer. Sykehusene er ikke løsningen, den ligger på forebygging.»
Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler «Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre» Ny «helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler» Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud (frisklivssentraler)
Utfordring: Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Rus Diabetes Kols Demens Overvekt Kreft 1900 1950 2000 2050 Figuren illustrerer tendenser 11
Sosial ulikhet i helse Forventet levealder etter utdanning Kilde: Norgeshelsa, FHI 07.12.2012 12
07.12.2012 13
07.12.2012 14
Psykiske lidelser Halvparten av oss vil få en psykisk lidelse i løpet av livet (Mykletun m. fl 2009) Angst og depresjon mest vanlig 250 000 utenfor arbeidslivet pga psykiske lidelser 07.12.2012 15
WHO 2012: Ikke-smittsomme sykdommer -den største utfordring for global helse Av totalt 57 millioner dødsfall globalt (2008) skyldes 36 millioner (63%) ikke-smittsomme sykdommer Norge: 64% av alle dødsfall før fylte 70 år skyldtes NCD i 2010 WHOs mål: Redusere for tidlig død pga ikkesmittsomme sykdommer med 25% innen 2025 07.12.2012 16
De fire største risikofaktorer Bruk av tobakk Usunt kosthold Fysisk inaktivitet Skadelig bruk av alkohol 07.12.2012 17
Status for risikofaktorer i Norge 17% dagligrøykere 85% av voksne får ikke i seg nok grønnsaker 80% av voksne tilfredsstiller ikke anbefalingene for fysisk aktivitet 50% av 15åringene tilfredsstiller ikke anbefalingene for fysisk aktivitet Økende inntak av alkohol 07.12.2012 18
Inaktivitet i ulike aldersgrupper Helsedirektoratet (2012) Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport 2011. IS-1964
Behov for tiltak på alle nivå og i mange sektorer (Modifisert etter Dahlgren og Whitehead 1991)
Effektene av endrede levevaner WHO (2010): o Tre viktige risikofaktorer for kroniske sykdommer: røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold o Eliminering av disse vil redusere prematur sykelighet og dødelighet med 80% for hjerte/karsykdommer og diabetes type 2 30-50% for kreft o Forskjell i forventet levealder og antall friske leveår mellom de med dårlige og gode levevaner er 10-15 år World Health Report, WHO, 2002 Khaw et al. et al. PLoS Medicine,2008 Kvaavik et al. Arch. Inter Med, 2010
Helseeffekter av fysisk aktivitet 20-59 år Livsløp Inaktiv Delvis aktiv 2 QALY 4 QALY Aktiv 4 QALY 8 QALY Svært aktiv 8 QALY 16 QALY (Hdir-rapport IS-1794) 22
Samfunnsøkonomiske gevinster av endring av levevaner Røyker Fysisk inaktiv Overvektig = taper 15-25 kvalitetsjusterte leveår (QALY) (Helsedirektoratet. Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle. 2010) 1. QALY er estimert til en verdi av 500.000 NOK 23
Endring av helseatferd En vanskelig og tidkrevende prosess Sosialt felleskap kan være inspirerende Motivasjon 07.12.2012 24
Motiverende Samtale Empatisk, ikke-moraliserende tilnærming Deltakers selvforståelse sentralt Utforsker ambivalens Dokumentert effektiv for endring av helseatferd (Hettema et al 2005) Spesielt effektiv for personer som i utgangspunktet er lite motivert for endring
Kunnskapsoppsummering Henvisning til oppfølging av fysisk aktivitet gjør at deltakerne blir mer fysisk aktive enn dersom de kun får rådgivning om fysisk aktivitet. Følgende tiltak fører trolig eller muligens til mer økt fysisk aktivitet enn kun rådgivning: Henvisning til lokale tilbud med oppfølging Egenadministrert trening med oppfølging Henvisning til gåturer ledet av instruktør Tiltak for å fremme sunt kosthold Individuell oppfølging fører muligens til en økning av antall personer som spiser fem porsjoner med frukt og grønnsaker per dag. 26
Kunnskapsoppsummering forts Følgende tiltak fører muligens til flere ikke-røyker sammenlignet med ingen behandling eller kun rådgivning: Selvhjelpsmateriale og oppfølging Henvisning til sykepleier På alkoholområdet fant de ingen studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. 27
The Finnish Diabetes Prevention Study Subjekter: 522 subjekter; overvektige, gj.snitt 55 år, BMI 31 Intervensjons gruppe: Rådgivning, oppfølging og målsetting relatert til vekt, fysisk aktivitet og kosthold (redusert inntak av fett, økt inntak av fiber) Kontroll gruppe: Generelle muntlig og skriftlig informasjon om trening og kosthol ved baseline og etterfølgende årlige møter. Ingen spesifikke individuelle program. Cumulative 4-yr incidence of diabetes (%) 30 25 20 15 10 5 0 Control Endurance 58% reduksjon i diabetes prevalens (Tuomilehto, 2001)
Dokumenterte effekter av frisklivssentraler Frisklivssentralene gir økt fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse, og framgangen vedlikeholdes delvis også ett år etter oppfølging (Helgerud og Eithun 2010). Livsstilsintervensjon (kosthold og fysisk aktivitet) for risikogrupper med tett oppfølging i tre måneder og en viss oppfølging i tre år er kostnadseffektivt, gir redusert antall legebesøk og gir flere kvalitetsjusterte leveår enn å ikke gi oppfølging. (Eriksson, Arch Intern Med. 2010)
Hvordan er din «drømme-frisklivssentral? Innhold Forankring, organisering Hva er forutsetningene for å lykkes? 30
Utkast til revidert veileder på åpen høring. Frist: 31.01.2013 http://www.helsedirektora tet.no/om/hoyringar/
Årsak til revidering Nytt lovverk av 2012 Frisklivssentralen en forebyggende helsetjeneste Tydeliggjøring av frisklivsresept Utvikling av frisklivssentraler Brukermedvirkning Innvandrerhelse Ny dokumentasjon Nytt regelverk for tilskudd til frisklivssentraler
Frisklivssentralene er en kommunal forebyggende helsetjeneste og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner Strukturert oppfølging helsesamtale fysisk aktivitetstilbud tilbud om kostholdsendring røykeslutt
Oversikt over aktuelle helsefremmende og forebyggende tilbud Frivillige Private Kommunale Andre
Frisklivsresept Strukturert, tidsavgrenset oppfølging Fremme helse og mestring Bygge på individets ressurser Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud Egenmestring Helsepersonell, NAV Frisklivssamtale 1 Reseptperiode Aktiviteter/ kurs Egenaktivitet Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd
Utviklingsområder Tilbud for barn og unge Oppfølging av risikokonsum av alkohol Kurs i mestring av depresjon (KID) Søvnveiledning Tilpassede tilbud for innvandrergrupper Lærings- og mestringstilbud Samarbeid med NAV
Frisklivssentralen styrker broen mellom helsetjenesten og folkehelsearbeidet Helsehjelp Egenmestring
Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler Ny helse- og omsorgstjenestelov: 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 3-4 Plikt til samhandling Ny folkehelselov: 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 7 Folkehelsetiltak..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer..
150 kommuner har frisklivssentral. I alle fylker, men store variasjoner http://www.helsedirektoratet.no/ folkehelse/frisklivssentraler
Kvalitetssikring av Kommunen har ansvar for at de tjenestene som ytes er faglig forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 helsepersonelloven 16 07.12.2012 40
Brukermedvirkning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester; Sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste Sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter Legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten 07.12.2012 Tema for presentasjonen 41
Innvandrerhelse helsespørsmål knyttet til innvandrerbefolkningen Innvandrerbefolkningen er personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre(etterkommere) Verktøy og tilbud tilpasset innvandrerbefolkningen 07.12.2012 Tema for presentasjonen 42
Test av fysisk form Submaksimal test på tredemølle 6 minutters gangtest Intervalltest i motbakke Styrketest: Benpress 07.12.2012 Tema for presentasjonen 43
Nytt regelverk for tilskuddsmidler Tilskuddsmidlene tildeles av Fylkesmannen Videreutvikling Kriterier for måloppnåelse Tilbudet skal være gratis
Finansiering av frisklivssentraler Finansiering fortrinnsvis over kommunens budsjett Tilskudd øremerket frisklivssentraler: Fylkesmannen Andre aktuelle tilskudd se: www.helsedirektoratet.no/tilskudd 07.12.2012 Tema for presentasjonen 45
Nyttig informasjon http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/fris klivssentraler/ Frisklivskonferanse 2013 8.-9.april, Oslo Ta med kommunens beslutningstakere! 31.01.2013 Høringsfrist på revidert veileder 07.12.2012 Tema for presentasjonen 46
God helse gode liv!