Utvikling av sosial handlingskompetanse progresjonsplan

Like dokumenter
Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Vi skal vi vil vi kan

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Plan for sosial kompetanse

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Virksomhetsplan for Varden SFO

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Prestfoss skole Sigdal kommune

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Kragerø kommune Enhet for barnehage. HER ER JEG OG DER ER DU - Handlingsplan for å oppdage og forebygge mobbing i Kragerøbarnehagene

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HelART i Varden barnehage

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

PEDAGOGISK PLATTFORM

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

Progresjonsplan Capella barnehage

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Sosial kompetanse og deltagelse

Fladbyseter barnehage 2015

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

Årsplan Gimsøy barnehage

De yngste barna i barnehagen

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Referat fra foreldremøtet Tema - Lek

Stressmestring v/ Solgun Welle

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

PERIODEPLAN FOR LUNTA

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Sosial kompetanse progresjonsplan

Årsplan Ballestad barnehage

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Årsplan for Trollebo 2016

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Pedagogisk Plattform

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Sosial kompetanse. Når elevene går på 1. trinn kan vi forvente at eleven kan begrepene omsorg, ansvar og respekt. Dette vises gjennom: Selvfølelse

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Periodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

Årsplan for Trollebo

INFO SMØRBLOMSTENE OKTOBER 2017

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Transkript:

t mål: Gi uttrykk for egne ønsker/behov med lyd eller bevegelse Har tydelig kroppsspråk, men trenger hjelp til å sette ord på egne ønsker/behov. Sier tydelig ja/nei når det er noe det vil/ikke vil Stille åpne spørsmål og ha en spørrende holdning Være bevisst hvordan man reagerer på barns uttrykk Selvbestemmelse Trenger hjelp til å finne løsninger Gi uttrykk når man møter for stor motgang Komme med forslag til løsninger Tåle lett motgang (Kunne avvente med egne behov/ønsker) Klarer å gjennomføre egne løsninger og tar selvstendige beslutninger Kunne selv regulere egne valg ut ifra den motstand man møter Gi barn rom til å prøve selv Gi barnet utfordringer de kan prøve selv Være bevisst hvilke nivå barna er på Være bevisst, som voksen, ansvaret for ta valg når barn ikke lenger mestrer å ta ansvaret for egen situasjon Side 1 Oppdatert: 24/9-18

t mål: Selvhjulpenhet Være åpen for/ha vilje til å få hjelp/veiledning Er tilstede når aktiviteter skjer Vise nysgjerrighet gjennom bruk av sanser og eget kroppsspråk Viser vilje til å møte utfordringer Viser ønske om å gjøre noe selv eltar/bidrar (evnt. Når det oppfordres) i aktiviteter eltar med nysgjerrighet, i samspill, med andre mennesker, verden, bruke erfaringer Mestrer utfordringer med hjelp Klarer å gjøre selv Setter i gang og har innspill til aktiviteter Skape nysgjerrighet, hos seg selv og andre, skape nye erfaringer og nye måter/metoder, formidle erfaringer til andre Mester utfordringer på egen hånd Forvente at barna skal klare selv (ut i fra nivå) og gi dem tid til å gjøre det nsvarlighet Gi barna innsikt i mulige konsekvenser når de velger å utføre/ikke utføre oppgaver Gi barna ansvar med tilhørende konsekvenseffekt til deres nivå «Sette opp» barn til å mestre, ikke feile Side 2 Oppdatert: 24/9-18

nsvarlighet Takle å ta gitte valg Få enkle krav Oppleve og observere følelsesuttrykk Ta del i felleskapet Kunne teste ut og se effekten av flere valg Tester ut egne reaksjonsmønstre på krav som blir gitt Teste ut følelsesuttrykk og andres reaksjonsmønstre på egen handling idra i felleskapet Kan se sammenhengen mellom egne valg og effekten av dem Tåle å bli satt krav til og velge reaksjoner på kravene som blir gitt Ser sammenhengen mellom følelsesuttrykk og konsekvens Ta ansvar i felleskapet Gi ungene konkrete erfaringer ved å vise samme handling Lære barn ferdigheter hvis manglende sosial kompetanse «u er fri, det eneste som begrenser deg, er andres frihet» ette er en overordnet begrunnelse for sosial interaksjon. ette må enhver voksen være bevisst når man vurderer hvilket nivå man definerer barnet i. Side 3 Oppdatert: 24/9-18

Være med når du blir inkludert Lager seg erfaringer på gode metoder for å inkludere andre. (Teste ut og måle andres reaksjoner) Være inkluderende, invitere andre med Respekt: «Se om igjen» /redefinere Sette ord på følelsesuttrykkene Gi forslag til handlingsmåter Gjennom bruk av non-verbalt språk anerkjenne andre Tester ut metoder for å møte andre på en god måte Kommunisere med andre på en anerkjennende måte Respekt handler om holdninger for andre personer Respekt Støtte barna i følelsene sine Oppleve at andre har ulike følelsesuttrykk/reaksjonsmåter Teste ut respons på ulike reaksjoner og følelsesuttrykk Kan regulere egen adferd utifra andres reaksjonsmåter og følelsesuttrykk La andre oppleve å ikke være alene i følelsene sine Få lov til å være alene, men likevel være ivaretatt et man sier til et barn, skal man kunne si når foreldrene hører på Respekt handler om å anerkjenne ulikhet Vi er ulike, takler ting på ulike måter Side 4 Oppdatert: 24/9-18

Har vilje til å delta og være med Er med og kan utføre deler av hverdagslige aktiviteter med hjelp/veiledning Kan ta ansvar for deler av de hverdagslige aktivitetene Legge til rette for at ungene får muligheten til å delta Sette ord på viktigheten og gevinstene av å samarbeide Samarbeidsvilje ksepterer andre barn i egen lekeområde. Paralelleker. eltar i lek (er tilstede, lytter nå blir pratet til, utfører handlinger og kopierer andre ) Innfinner seg med tildelte roller i leken Leder lek, hjelper andre, invitere andre i lek, kan tilføre nye innspill til leken. Holder seg til tildelte roller og samme leketema i leken. Være gode rollemodeller idrar når andre ber om det. Samarbeide om samme oppgave Lytter til andre Tester ut å komme med innspill til andre (hevde seg selv) Kan balansere mellom å hevde seg selv og lytte til andre Åpne spørsmål kseptere å få hjelp Teste ut selv det man har fått hjelp til. Prøve selv Mester å balansere å klare selv og hjelpe andre som trenger hjelp Tydelighet Oppmuntre Side 5 Oppdatert: 24/9-18

Mottakelighet Være en mottaker Er stille når andre forteller Kan være tilstede Observerer lek Tar imot beskjeder Ha konsentrasjon til å lytte til det som blir sagt Kan være oppmerksom eltar og er med i tildelte roller i lek Utfører det som forventes Kan følge med i samtaler/samlinger, og får med seg det som blir sagt Har situasjonsforståelse Forstå når man kan bidra Leker i ulike roller og kan bytte roller med andre. Er med å videreutvikler leken Utfører oppgaver på eget initiativ Være bevisst hvor mye informasjon som gis om gangen hva kan vi forvente av det enkelte barn ifht mottakelighet? Tilpasse innhold til der mottaker (barna) er Motivasjon Undring Vekke nysgjerrighet likk-kontakt, Snakke om samme tema Gi innspill til tema Finne måter å finne ut nye ting på Ta barna med på «leting» etter ny kunnska Respondere om det samme tema Medvirking Hva er barna opptatt av? Side 6 Oppdatert: 24/9-18

Vise interesse for andre (og deres lek) Lar seg bli tatt avgjørelser for Holder ut i en organisert aktivitet i en kort periode. Forstår og deltar i å ta avgjørelser i sammen med voksne Holder ut i en organisert aktivitet over tid. Kan ta avgjørelser basert på egen kunnskap Følge opp beskjeder som er gitt Følge opp aktiviteter man har ansvar, aktivt overlate ansvaret til andre om man ikke kan avslutte/følge opp selv Vær ekte Troverdighet Vet hva det innebærer å gjøre en avtale Klarer å Følge opp avtaler med hjelp/voksenstøtte Klarer å Følge opp avtaler på egenhånd Ikke lyv Stiller kun spørsmål man vet barnet vet svaret på Stopper når man blir korrigert/regulert Forstår at man har gjort noe «galt», når det blir påpekt av andre Kan innrømme det man har gjort, selv om man vet at det er galt (og likevel står for det man har gjort) Er tydelig Leder situasjonen, når det kreves Kan ta valg for barn når de ikke kan det selv Side 7 Oppdatert: 24/9-18

VI MÅ LRI GLEMME T ET OGSÅ FINNES POSITIVE KONSEKVENSER FOR VÅRE HNLINGER. OG ET Å PÅPEKE ISSE FOR RN ER ET LIKE SÅ VIKTIG LÆRINGSOMRÅE SOM E «NEGTIVE» Å FÅ ERFRINGER ME Å SE LNSEPUNKTET MELLOM GOE OG ÅRLIGE KONSEKVENSER ER GRUNNLGET FOR Å KUNNE EN G VELGE SELV OG STÅ SOM ET TRYGT OG SELVSTENIG INIVI. STØTTENE STILLS: «ET U KLRER Å GJØRE ME HJELP I G, KLRER U LENE I MORGEN» Side 8 Oppdatert: 24/9-18