1 HØRINGSUTTALELESER TIL HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Kursivert med fete typer = uttalelser som kommenteres i saksfremlegget Kursiv = andre uttalelser OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle Stavanger kommune presenterer et godt gjennomarbeidet utkast til handlingsplan. Fylkesmannen i kommentarer Det er flott at det blir laget en slik handlingsplan! Vold rammer mange uskyldige, og får store konsekvenser for de som opplever vold i nære relasjoner, både for offer, vitne og voldsutøver. Dette er et godt dokument, og viser at Stavanger kommune har mange å spille på når en skal forebygge, oppdage og hjelpe de som er utsatt for vold eller utøver vold. Det er bra at Stavanger har en slik plan, og det er å håpe at denne kan skape både bevissthet om problemet, og gjøre samarbeid og samhandling lettere. Først og fremst; dette var et grundig dokument som gir leserne god bakgrunnskunnskap og sammenheng fra nasjonalt ned til kommunalt plan. Det er fint at handlingsplanen fra 2004 trekkes frem, dette tydeliggjør at forebygging er blitt et større innsatsområde. Helse Stavanger HF, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Familievernkontoret i Sør Voldsutøverperspektivet kunne med fordel kommet frem flere steder i handlingsplanen. Dette gjelder eksempelvis i delkapittel «3.3 Risikogrupper» som gjennomgående har fokus på det å være voldsutsatt, og spesielt er det fokus på voldsutsatthet som kvinne. Risikogruppen «Personer oppvokst med omsorgssvikt» og noen risikogrupper som gjelder barn kunne vært lagt til («Barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre», «Familier med lav sosioøkonomisk status»). Handlingsplanen er ambisiøs og legger opp til en økende og offensiv virksomhet på mange plan. Økt satsing på forebyggende arbeid og kompetanse, større og bedre grad av avdekking av vold, bedre og mer effektiv bruk av de oppfølgingstiltak som finnes, flere skal få hjelp og ikke minst langt bedre samhandling og samarbeid i kommunen. Dette vil både kreve ressurser samt generere flere klienter med behov for oppfølgingstiltak. Takk for godt gjennomarbeidet dokument. Valg av dikt på første siden: Jeg stiller spørsmål ved bruken av diktet av Yahya Hassan som en uformell innledning til handlingsplanen. Selve handlingsplanen har mange ulike målgrupper, og personer med Regional koordinator IMDi Vest 1
2 II. Kommentarer til satsingsområder og tiltak Satsingsområde 1. Forebygging og synliggjøring 2 flyktning- og innvandrerbakgrunn er bare en av målgruppene. Når dere har valgt å bruke et ganske sterkt dikt av en såpass kontroversiell poet -som ofte knyttes til en bestemt etnisk gruppe - som innledning til et offentlig dokumentet, så kan det få konsekvenser for hvem lesere (som ikke kjenner planens innhold fra før) vil oppfatte som planens hovedmålgruppe. Det burde vært valgt en tekst som er mer universell og som er vanskelig å assosiere med en bestemt gruppe. Dette er et offentlig dokument som skal være tilgjengelig for allmenheten og skal brukes av andre offentlige instanser. Derfor er det viktig å ikke komme med en følelsesladet appell helt i begynnelsen som kan legge føringer på hvordan deler av dokumentet kan leses eller forstås. Diktet kan også bidra til å gi en bestemt forståelse av hvordan volden i bestemte grupper arter seg som kan være ganske uheldig. Det er en omfattende og innholdsrik plan - og dekker svært mange områder. Vi stiller et spørsmål med om den er for omfangsrik. Vårt perspektiv i denne sammenheng er fokus på mulige ofre for menneskehandel og oppfølging av disse. På side 4 i planen presiseres det at planen handler om vold i nære relasjoner - og at planen omhandler menneskehandel med denne innfallsvinkelen. Dette begrenser i stor grad fokus på hvem som kan være offer for menneskehandel. Menneskehandel kan ikke avgrenses kun til vold i nære relasjoner. I punkt 5.1 som handler om forebygging og avdekking har vi noen kommentarer til informasjon om vold og overgrep. Barn bør få tidlig informasjon om vold og overgrep, slik at de kan kjenne det igjen dersom de blir utsatt for krenkelser. Barneombudet anbefalte i tidligere innspill til handlingsplan mot vold i nærerelasjoner til at informasjon om vold og seksuelle overgrep bør inn i rammeplanen for barnehager og i læreplanen for de første trinnene på barneskolen. Fylkesmannen har også sendt brev om dette til både Kunnskapsdepartementet og Helse - og omsorgsdepartementet. Vi ønsker å tydeliggjøre at det allerede er utviklet flere undervisningsopplegg for dette, og disse må implementeres i alle barnehager og skoler. Samtidig må barnevernet presentere seg, slik at de får et "ansikt" for barna. Barna å lære hvem de kan si ifra til, og de må vite at de kan si ifra der og da. Det er viktig for oss å påpeke at symptomer på vold og traumer er sammenfallende med en del av de nevropsykiatriske diagnosene vi utreder. Vi er derfor avhengige av at man i alle ledd av henvisningkjeden har en høy bevissthet om prevalens av vold, dets symptomatiske uttrykk, og relevant differensialdiagnostisk grovkartlegging. Her er skole, barnehage og PPT sentrale aktører. Vi tenker også at det vil være viktig at man i behandling av atferdsproblematikk ivaretar barnets/ungdommens eventuelle egne traumehistorier, og her er også skole, PPT og barnevernstjeneste sentrale aktører. Den psykologiske kompetansen i 1 linje bør dermed styrkes. Et forebyggende tiltak som ikke er nevnt (sekundært) er ATVs kurstilbud for kvinner som er kommet ut av Kirkens Bymisjon Stavanger og Albertine Fylkesmannen i Helse Stavanger HF, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
3 Satsingsområde 2. Avdekking av vold i nære relasjoner 3 voldelige forhold; «Fra partnervold til Partnervalg». Dette er en gruppe som er i risiko for å komme inn i nye forhold med vold. Kurset er en del av oppdragskontrakten ATV har med Stavanger kommune. Vi skulle ønske at det på dette området var en noe tydeligere vektlegging av kompetanseheving i alle ledd i den kommunale tiltakskjede. En forutsetning for forebygging er kunnskap. Sandnes kommune har en kontrakt med ATV som sier at vi skal bidra med 4 kompetansedager i året for kommunen. Dette sikrer en bred kompetansespredning i alle ledd. Voldskompetanse bør også inn i nyansattopplæringen i alle relevante etater (slik som det er i Barnevernstjenesten) Er definisjonen av primær- og tertiærforebygging byttet om? Primærforebyggende tiltak kulepunkt 1: Hva er det utvidete voldsbegrepet? Det bør forklares. I kulepunkt 3: her bør også alle offentlige/kommunale hjelpeinstanser inngå. Sekundærforebyggende tiltak: Kompetanse, kompetanse, og opplæring. Tiltakene bør innarbeides i virksomhetens årsplaner og i handlings- og økonomiplanen. Tertiær forebyggende: Forkortelser bør unngås. Vi savner en logaritme ift. hvem gjør hva i hvilken situasjon. Det er mange som er involvert og en kan lett miste oversikten hva den enkelte skal gjøre når en får mistanke om vold. En kunne hatt en logaritme der førskolebarn er involvert, en for skolebarn, en for ungdommer og en for voksne. På den måten kunne foreldre, personell i barnehage og skole hatt oversikt over hvem de skal kontakte. I den forbindelse savner vi PPT sin rolle. Vi som jobber i BUP-feltet ser at barn og ungdommer har hatt symptomer over lang tid som kan ha sitt utgangspunkt i vold i familien. Vold er ofte skjult og vi ser ofte symptomer hos barna før vi hører om volden. Lærere og barnehagepersonell ser alle barn og er de første til å se symptomer på vold i nære relasjoner. De bruker skolens/barnehagens egne ressurser for å bedre situasjonen og evt. henviser videre til Lenden læringssenter eller involverer PPT og/ eller barnevernstjeneste. En del av disse barna blir henvist til BUP mens det egentlige problemet ikke ligger hos barnet men hos foreldre eller andre i nære relasjoner. Vi mener derfor at PPT har en viktig rolle i oppdagelse og videre henvisning. Avdekking er viktig! Og vanskelig i praksis. Det første som trengs er kunnskap, det andre som trengs er trening. Hvor og hvordan skal ansatte i kommunen tilby trening i avdekking? Generelt kunne dette delkapittelet hatt både utøver og utsattperspektiv. Med et utøverperspektiv kan fastlegenes rolle trekkes frem, de er en yrkesgruppe som er sentral for å kartlegge voldsbruk. I det første tiltakspunktet står «ved mistanke» om utsatthet, her bør det også fattes mistanke til voldsutøvelse og sinneproblematikk. Et eget punkt om vold mot barn og barnehagens/helsestasjonens rolle kunne vært med, da barn i alderen 2-4 år er de som oftest utsettes for vold og foreldre ofte «undervurderer»/underkommuniserer egen voldsbruk. Helse Stavanger HF, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
4 Satsingsområde 3. Bistand og beskyttelse til voldsutsatte Satsingsområde 4. Bistand til voldsutøver 4 I første avsnitt side 21, 2 setning brukes begrepet" gjensidige forpliktelser og er ofte i et avhengighetsforhold." Hva menes med dette? Mål og tiltak satsingsområde 2 Bør utarbeides og inngå i virksomhetens årsplaner. Pkt. 1 hvordan skal hjelpeapparatet spørre? Hva hvis foreldrene er med? Kanskje opplæringen bør starte på et lavere nivå, f.eks. ved helsestasjonene og i barnehagene. Tidlig innsats kan gi en preventiv virkning. Uansett handler dette om heving av kompetanse ved skolering og opplæring. Utkast til handlingsplan understreker viktigheten av at vold og voldtekt avdekkes. Det er imidlertid like viktig at det gis raskt og riktig hjelp til den som er utsatt for vold etter at hendelsen er avdekket. Planen understreker at voldsutøver skai gis behandling og hjelp, mens voldsutsatte skal gis bistand og beskyttelse. Det skrives mye om tiltak overfor den voldsutsatte i akutt fase. Fylkesmannen erfarer imidlertid at voldsutsatte også vil kunne ha behov for behandling over tid. Det presiseres i planen at en skal sikre at Stavanger kommune har et behandlingstilbud til voldsutsatte. Tiltak mot voldsutsatte er allikevel i mindre grad konkretisert enn tiltak for voldsutøver. Planen bør si mer om hvilken behandling som skai tilbys voldsutsatte og hvor og når hjelpen skal gis. Informasjon til alle kommunalt ansatte om hva som finnes av tilbud kunne vært et eget punkt. Punkt 3 kan være for stort for hver enkelt kommunalt ansatte å ha kjennskap til, men om de vet hvor kunnskapen finnes kan det være tilstrekkelig. Når det gjelder tiltak bør det presiseres at ATV er spesialisert behandlingstilbud til voldsutsatte. Sammen med Bergen kommune er Stavanger og Sandnes de eneste kommunene i landet som har et slikt tilbud til voldsutsatte. Vår kursvirksomhet er bare en del av vårt totale tilbud. Under pkt. utfordringer til 5.3 satsingsområde 3, brukes begrepet primærklient. Det kan virke forvirrende. Kan «den aktuelle bruker» benyttes? Side 22 mål og tiltak satsingsområde 3 kulepunkt 3, mener vi det er av avgjørende betydning at ansatte har nødvendig kompetanse til å informere om voldens skadevirkninger for å kunne gjennomføre en samtale med en voldsutsatt. Kulepunkt 7: Hva skal en få gratis juridisk hjelp til? Hva er formålet? Under tiltak 1 står det at Stavanger kommune skal sikre de har et behandlingstilbud for voldsutsatte og en del andre tiltak her er oppført uten en konkret ansvarlig etat, eller ledd. Hvilket ledd i Stavanger kommune skal ha ansvaret for det? Fylkesmannen i Regional koordinator IMDi Vest
5 Satsingsområde 5 Samhandling og samordning Utøverbehandling er viktig. Vi synes at punktet er noe preget av manglende kunnskap. Det er ikke riktig at det er så vanskelig å få utøvere i behandling. Til ATV kommer det like mange voldsutøvere som voldsutsatte. En utfordring er derimot at færre voldsutøvere får informasjon om tilbudet enn voldsutsatte. Hjelperen spør ikke om vold og informerer og motiverer ikke for tilbudene. Mange voldsutøvere er fortvilet over sine egne vansker og hadde søkt hjelp oftere hvis de hadde fått god informasjon. Her kunne fastlegene også blitt viet et eget punkt (eks. alle fastleger skal ha kjennskap til voldsutøvertilbud for innbyggere i Stavanger kommune) Det er også feil å si at mange voldsutøvere har rusproblemer eller alvorlige psykiske problemer. Den vanligste voldsutøver i nære relasjoner er en «vanlig mann» som til daglig fungerer i samfunnet og er i full jobb. Punkt 5.4 satsingsområde 4. Dette punktet synes vi er veldig bra. Utfordringer er å også dempe aggresjon. Voldsutøverperspektivet mangler. Ellers synes vi samhandlingstiltakene er offensive og gode. Bør ikke dette gjelde for begge parter, ikke bare den voldsutsatte. Under tiltak her kulepunkt 1: «Når er krisen over?» Kulepunkt 5. Her brukes ordet bruker som vi mener er bedre enn primærklient. Hvem er brukeren? offeret eller den som utøver vold? Under tiltak brukes begrepene strategimøter og avklaringsmøter uten at det kommer fram hva som legges i den type møter. Dersom slike møter foreslås som en metode, er det viktig å sørge for at alle som forventes å bruke planen er innforstått med innholdet i møtene eller at de er kjent med slike møter fra før. Dette vil gjøre veien fra ord til handling mye kortere. Et grep kan være å forklare de møtene i fotnoter eller ha det som såkalt ordforklaring på slutten. Regional koordinator IMDi Vest Det er kun i kap.5.5. hvor det er fokus på menneskehandel - hvor det står "Fortsette deltakelse i etablert ressursgruppe og nettverk (ressursgruppe mot menneskehandel, nettverket mot tvangsekteskap)". Spørsmålet er om det er hensiktsmessig å ta med så mange og ulike fokusområder i en felles plan. I forhold til vårt perspektiv i denne sammenheng som går mot menneskehandel - synes vi at dette temaet forsvinner i Stavanger kommunes Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2018. Dette blir et lite egnet planverktøy for Kommunen, Politiet og Kirkens Bymisjon m.fl. sitt felles ansvar for å avdekke, Kirkens Bymisjon Stavanger og Albertine 5
6 motvirke og hjelpe mennesker som kan være ofre menneskehandel i Stavanger. Satsingsområde 6 Kunnskap og kompetanse De siste årene har det i den offentlige tannhelsetjenesten vært rettet et fokus på tannhelsepersonellets opplysningsplikt til barnevernet ved mistanke om at barn utsettes for barnemishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt. Bakgrunnen for den økte oppmerksomheten er at den offentlige tannhelsetjenesten er den eneste helsetjenesten i Norge som kaller inn alle barn og unge mellom 3-18 år til regelmessig undersøkelse gjennom hele oppveksten, jf. tannhelsetjenesteloven 1-3. Undersøkelsene som foretas i forbindelse med innkallingen gir viktig informasjon om barnets orale- og generelle helse, barnets utvikling, samt samspillet mellom barn og foreldre. Dette gjør at tannhelsepersonell er i en unik posisjon til å oppdage barn som er utsatt for barnemishandling eller andre typer alvorlig omsorgssvikt. Tannhelse kan bidra med kompetanse om hvilke skader i munnhule og hode/hals region som kan være forårsaket av vold. Særlig ser vi at dette kan ha betydning for pasienter i institusjon og i hjemmesykepleie. Vi ønsker derfor at denne kompetansen blir gjort tilgjengelig for ansatte i Stavanger kommune, enten via nettbasert kurs eller på kommunens fagdag. Fylkeskommune, Tannhelse 4 kurs i året ift. æresrelatert vold var et høyt antall ift. generell kunnskap om vold som statistisk sett forekommer langt oftere. Vi mener at det kunne vært tatt med et eget punkt om ivaretakelse og oppfølging av ansatte som jobber med vold, eller som har stått i særlig vanskelige saker. Dette punktet synes vi er bra. III. Tilleggsforslag Til slutt vil vi også påpeke at vi fra spesialisthelsetjenestehold opplever at både Stavanger PPT og Stavanger Barnevernstjeneste strever med å håndtere den saksmengde de har. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner vil ikke være komplett uten å fastholde at de viktigste instansene for oppdagelse og intervensjon må ha tilstrekkelige rammer for å utøve godt faglig arbeid. Helse Stavanger HF, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling 6 Under punktet 4.2 Samarbeidende instanser og andre lokale tiltak savner Tannhelse at Odontofobiteam TOO nevnes som en samarbeidende instans. Mange mennesker utsatt for vold eller overgrep vil utvikle en angstlidelse for tannbehandlingssituasjonen. Odontofobiteam TOO startet opp Fylkeskommune, Tannhelse
7 i Stavanger i 2013 og er et tilrettelagt tannhelsetilbud for personer som har blitt utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi (angst for tannbehandling). Odontofobiteamet- TOO har behandling av tannhelserelaterte angstlidelser som sin hovedoppgave, og ikke selve tannbehandlingen. Teamet består av tannlege, tannhelsesekretær og psykolog. Teamet tar imot både barn (fra 10 år) og voksne. Målet er å gjøre pasienten i stand til å motta tannbehandling. Dette tannbehandlingstilbudet er i samsvar med helsemyndighetenes mål og satsing, jf St.meld. nr. 35 (2006 2007) om framtidas tannhelsetjenester, jf. Innst. S. nr. 155 (2007 2008). Tannhelse har inngått samarbeidsavtale med Barnevernet i Stavangerkommune. Formålet er å sikre at barneverntjenesten og tannhelsetjenesten har et samarbeid basert på kunnskap om tjenestenes arbeidsoppgaver og rutiner. Samarbeidsavtalen gjennomgås av partene årlig, er gjensidig forpliktende og har en klar ansvarsfordeling. Inn under barnevernstjenesten sitt ansvar faller deltakelse på samarbeidsmøter med tannhelsetjenesten, kjennskap til tannhelsetjenestens rutiner for innkalling, informasjon til foresatte og oversendelse av bekymringsmeldinger. Tannhelsetjenesten på sin side har ansvar for å kalle inn til årlige samarbeidsmøter, og sikre at de ansatte er gjort kjent med kontaktteam i barnevernstjenesten i sitt distrikt. Tannhelse ønsker at samarbeidsavtalen med barnevernet skal være godt kjent blant ansatte i Stavanger kommune. Særlig ønsker vi fokus på at barneverntjenesten kan innhente opplysninger fra tannhelsetjenesten i en undersøkelsesfase. Tannhelsetjenesten kan ha informasjon og opplysninger som har betydning for om det skal settes inn tiltak i en aktuell sak. Vi ser derfor gjerne at tannhelsetjenesten blir invitert til fagdag med tema vold. Primærforebyggende tiltak: Opprette dialog og kontakt med ulike innvandrermiljø for å få en felles forståelse av hva Vold i nære relasjoner er i en norsk kontekst. Tertiærforebyggende tiltak: Terapi til par som velger å forbli par. Helsestasjonens familiesenter, Johannes læringssenter er og et tiltak som må nevnes. Bruke introduksjonsprogrammet for innvandrer og flyktninger aktivt for å formidle kunnskap om temaet. Gi tilbud til arbeidsinnvandrere om kurs i Norske samfunnsforhold og spesifikt om vold i nære relasjoner gjerne i lag med arbeidsgiver). Familievernkontoret i Sør Planens sier for lite (ingenting) om behovet for styrking av de tiltak som finnes! Vi mener at denne handlingsplanen vil føre til økte behov for eksempel på behandlingstjenester fra ATV, og mener sterkt at dette skulle vært tydeliggjort i handlingsplanen. Voldsutsatt til voldsutøver; Barnevernet har tidligere sammen med ATV henvendt seg til levekårsavdelingen med behovet for en særskilt behandlingsmessig tjeneste for unge voldsutøvere. Vi vet at dette er en gruppe som i stor grad har en oppvekst i familier med vold, samtidig som de utgjør en 7
8 betydelig risiko for å utvikle voldsproblemer i sine nære relasjoner og familier som voksne. Slike tiltak kunne med hell vært brakt inn i den nye handlingsplanen. 8