Vestby kommune. Sole Skog skole og idrettsanlegg Vestby kommune Trafikale konsekvenser

Vestby kommune Sole Skog skole og idrettsanlegg Vestby kommune Trafikale konsekvenser

RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-9 250131 Kunde: Vestby kommune Sole Skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Trafikale konsekvenser Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Ola Robøle/Knut Aalde Kontrollert av: Kyrre Gran Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Snorre Lægran / Areal og transportplanlegging Evy jakobsen / Areal og transportplanlegging

Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål... 3 1.2 Planprogram... 4 1.3 Avgrensing av utredningsområde og influensområde... 4 1.4 Datagrunnlag... 4 2 Beskrivelse av tiltaket... 5 2.1 Utredningsalternativ... 7 3 Områdebeskrivelse... 9 3.1 Beliggenhet... 9 3.2 Landskapets hovedform... 10 3.3 Geologi... 11 3.4 Klima og vegetasjon... 12 3.5 Arealbruk... 12 3.6 Kulturlandskap... 13 3.7 Bebyggelse... 13 4 Dagens situasjon... 14 4.1 Beliggenhet... 14 4.2 Dagens vegsystem og trafikkmengder... 14 4.3 Gangtraseer... 17 4.4 Kollektivtrafikk... 18 4.5 Ulykker... 18 5 Andre planer i området... 19 6 Trafikkmengder og parkering... 21 6.1 Trafikkgenerering... 21 6.2 Beregnede trafikkmengder som følge av tiltaket... 22 6.3 Parkering... 23 7 Konsekvenser av planforslaget... 23 7.1 Trafikkmengder 2019... 23 7.2 Trafikkavvikling... 24 7.3 Gang/sykkel trasé... 25 7.4 Trafikksikkerhet... 27 7.5 Kollektivtrafikk... 28 7.6 Drift og vedlikehold/ Standard på vegen... 28 7.7 Organisering internt på tomta... 29 1

FORORD På oppdrag fra Vestby kommune har SWECO AS utarbeidet en fagrapport for temaet trafikk. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg i Vestby kommune i Akershus fylke. Fagansvarlig for temaet er siving Knut Aalde. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Roald Haugberg. Lysaker, 12.06.2008 Knut Aalde 2

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med at Vestby kommune starter arbeidet med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg har kommunen bestemt seg for å gjennomføre konsekvensutredning for området. Reguleringsplanen vil omfatte ungdomsskole, idrettsanlegg og infrastruktur (parkering, veier), samt gang- og sykkelvei langs Fv. 6.02 (Garderveien). Tiltaksområdet ligger i Vestby syd, mellom Follo folkehøgskole, Sundby gård og Vestby barneskole, som bygges i disse dager. Området er i arealdelen av kommuneplanen regulert til skole og LNFområde. Området ligger i et rikt kulturlandskap og består i dag av dyrket mark. Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg. Utredningen dekker tema trafikk. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket. Figur 1.1 Planområdet 3

1.2 Planprogram Planprogrammet sier følgende vedrørende temaet trafikk: Dagens situasjon skal beskrives kort i forhold til tilgjengelig grunnlag. Tiltakets virkning i forhold til økt transport (ÅDT), situasjon på gang- og sykkelveinett, trafikksikkerhet og trafikkavvikling i forhold til etablering av kryss, kollektivtrafikk og busslommer. Trafikksikkerheten må vurderes spesielt mht. lekeareal/oppholdsareal, holdeplasser samt ved henting og levering. I kommentarene fra høringsrunden kan følgende momenter nevnes: Forventet trafikkfordeling i området må utredes/beskrives og at det foretas kapasitetsmessig vurdering av kryssene gamle E6 X Garderveien og Vestbykrysset (E-6). Videre at trafikkonsekvenser av arrangementer og daglig drift av skole/idrettsanlegg utredes, samt at busslommer vurderes. Garderveiens standard må utredes og nødvendige tiltak iverksettes hvis trafikkmengden tilsier dette. Planlagt G/S-vei på nordsiden av Garderveien må vurderes spesielt m.h.p. kryssing. Konsekvensutredningen må inneholde en vurdering av gang- og sykkelveien, både plassering (nordsiden eller sydsiden) og krysning. 1.3 Avgrensing av utredningsområde og influensområde Influensområdet er definert som det området hvor det antas at tiltaket kan gi trafikale konsekvenser av betydning. Det er i denne rapporten, basert på planprogrammet og høringsuttalesene fra Statens vegvesen, fokusert på konsekvensene for Fv 6.02 (Garderveien) og tilknytningene til Vestbykrysset, i tillegg til planområdet vist på figur 2.1. 1.4 Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra kommunen om planer for tiltaket og tilgjengelig informasjon fra Statens vegvesen. Beskrivelsen er gjort med utgangspunkt i tilgjengelig materiale fra tidligere utredninger, tilgjengelig skriftlig informasjon og samtaler med kommune. 4

2 Beskrivelse av tiltaket Reguleringsplan for Sole Skog med skoler (omregulering Sole IV) og idrettsanlegg startet høsten 2005. Reguleringsplan er behandlet og godkjent for barneskoletomten. Barneskolen er nå under bygging på regulert tomt i Sole IV, og det er fastsatt at ny ungdomskole skal bygges på nabotomten. Nabotomten er i dag regulert til friområde på Sole IV. Tomten forutsettes omregulert til offentlig byggeområde, skole. Nytt kryss i Garderveien er under bygging i henhold til godkjent reguleringsplan for Sole Skog og nylig godkjent detaljplan for krysset. Figur 2.1 Arealdelen av kommuneplan (rosa område regulert til skole). Kart: hentet fra Vestby kommune 5

Tiltaket innebærer en utvidelse av planområdet som vist på figur nedenfor. Det nye området vest for skoleanlegget skal omfatte idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) og idrettsanlegg (treningsbane (stadion) og kunstgressbane). Tiltaksområdet ligger delvis innenfor og delvis utenfor område regulert til skole i godkjent arealdel av kommunedelplan. Figur 2.2 Avgrensning av planområdet. Kart: Hentet fra Vestby kommune Barneskolen på naboeiendommen forventes ferdigstilt høsten 2008. Med godkjent reguleringsplan for tiltaket høsten 2008 vil det ha en byggeperiode fra 2010 til 2015. 6

Figur 2.3 Foreløpig situasjonsplan (eksisterende bygninger rødbrune). 2.1 Utredningsalternativ Det er sett på trafikkgenerering for 0-alternativet og et alternativ 1: 0-alternativet (Dagens regulering): Barneskole Ungdomskole Treningsbane (7-fotball) Idrettshall Alternativ 1: Barneskole Ungdomskole Treningsbane (7-fotball) Idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) Idrettsanlegg (treningsbane/stadion og kunstgressbane) 7

Barneskolen på Sole skog skole er under bygging. Skolen erstatter dagens Vestby skole som skal legges ned. Vestby skole er vist på figur 7. Vestby skole har i dag 2 paralleller fra 1-7 klasse med anslagsvis 320 elever. Den nye skolen skal ha 4 paralleller fra 1-7 klasse. Med tilsvarende elever pr. klasse som i dag vil dette si 640 elever. Den nye skolen vil ha ca. 40 lærere. Skolekretsen til den nye barneskolen vil være øst for E6. Ungdomskolen er planlagt med 3 paralleller fra 8-10 klasse med anslagsvis 13 lærere og 200 elever. I dag går ungdomskole elevene i Vestby på Risil ungdomskole på vestsiden av E6. Ungdomskolen vil komme i tillegg til Risil ungdomskole og skolekretsen til den nye ungdomskolen vil være øst for E6. I begge alternativene ligger det inne treningsbane (7-er fotball). I alternativ 0 ligger det inne en idrettshall, mens alternativ 1 åpner for større idrettshall m/svømmehall og idrettsanlegg med stadion. 8

3 Områdebeskrivelse 3.1 Beliggenhet Planområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg ligger i Vestby kommune i Akershus. Vestby er den sydligste av kommunene i Follo, og hadde 13414 innbyggere pr 01.01.07. Kommunens totale areal er 133 km². Kommunen har en nær tilknyting til landets viktigste hovedferdselsårer - E6, jernbane, fjord og flyplass. Kommunens visjon er at Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. (Kommuneplan 2007-2019) Figur 3.1 Oversiktskart over Vestby og omegn. Planområdet er merket med rødt. Kilde: www.ngu.no 9

3.2 Landskapets hovedform Området tilhører landskapsregion 3: Leirjordsbygdene på Østlandet, (NIJOS 2005), Landskapets hovedform dannes grovt sett av et sletteland med mektige løsmasseavsetninger, i stor grad av marin opprinnelse. Med unntak av enkelte ås- og høydedrag ligger det meste av regionen under marin grense, dvs. under 150-200 m o.h. Dette har gitt store sammenhengende og mektige leiravsetninger i senkninger. I denne delen av regionen er slettene oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom, i motsetning til de vide landskapsrommene på Romerike. I Follo-området stykker også små og mellomstore innsjøer opp landskapet. Figur 3.2. Kartutsnitt fra NIJOS sin inndeling i landskapsregioner. Planområdet tilhører region 3, leirjordsbygdene på Østlandet. 10

Figur 3.3 Bilde fra planområdet sett fra nordøst viser landskapsformen i og rundt planområdet. 3.3 Geologi Løsmassene i regionen domineres av hav- og strandsedimenter. Disse danner ofte større og mindre sletter med bølgende topografi. Ravineringer har mange steder gitt særpregede erosjonslandskap. Store deler av ravinelandskapet er planert og fremstår nå som store flate former. Regionen har flere morenetrinn som hever seg over det øvrige leirlandskapet. 11

Figur 3.4 Løsmassekart over planområdet. Kilde:www.ngu.no Planområdet består i hovedsak av løsmasser fra hav- og fjordavsetning (se Figur 3.4). Det er også innslag av et tykkere lag hav- og fjordavsetninger og tynt dekke av humus og torv. 3.4 Klima og vegetasjon Vegetasjonen består i stor grad av spredt edellauvskog, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvendte skrenter og lier. Denne delen av regionen tilhører nordlige bar- og edellauvskogssone. Mellom og rundt dyrket mark er det stort innsalg av lauvtre, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Mye myr er oppdyrket, men fortsatt fins enkelte større nedbørsmyrer (moser) igjen. Skogsområdene domineres av barskog, og er ofte oppstykket av jordbruksmark. Grunnlendte koller og åspartier har mye barblanding eller karrig furuskog, mens raviner og elvedaler helst har frodigere lauv- eller blandingsskoger (NIJOS 2005). Planområdet domineres av jordbruksmark, og er omkranset av blandingsskog. Vi finner også enkelte koller med lauvtrær på de åpne jordene. I randsonen mellom jordene og fylkesvei 6.02 vokser det også noe lauvtrær. 3.5 Arealbruk Denne landskapsregionen er landets mest kultiverte region, og har alltid vært blant de beste jordbruksområdene i Norge. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket, og 54 % er produktiv skog. Korndyrking er den viktigste planteproduksjonen i Vestby. Deler av utredningsområdet er i kommuneplanens arealdel 12

regulert til skole. Det resterende arealet er LNF-områder og byggeområde med viktige friområder. 3.6 Kulturlandskap Landskapet i området er rikt på kulturminner med gravhauger, og gårdene Sundby, Nordby, Østby og Vestby er de viktigste gårdsbrukene rundt tettstedet Vestby, og antas å ha opprinnelse helt tilbake til jernalderen. Ved registrering av verdifulle kulturlandskap i Follo (sendt på høring i 2005), er disse gårdene nevnt som en del av landskap med nasjonale verdier. Sundby gård ligger høyt plassert i terrenget, og er godt synlig med sin flotte hovedbygning fra 1880. Garderveien, som grenser til utredningsområdet i sør, har trolig sin opprinnelse tidligere enn 1650. Det er sannsynlig at veifaret stammer fra middelalderen, og ledet mot Garder middelaldersted, øst for Vestby kommune. 3.7 Bebyggelse Det er flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder i regionen. Det finnes flere større urbane kjerneområder, og i deler av regionen holder flere byer/tettsteder på å vokse sammen. I de mest urbane og sentrale strøkene er presset på jordbruksarealene stort. Årlig forsvinner mye av landets beste jordbruksmark pga nedbygging. Områdene rundt Vestby sentrum er preget av stor boligvekst. Dette gjelder spesielt Soleområdet like ved planområdet, hvor flere boligprosjekter allerede er igangsatt, og flere er under planlegging. Bebyggelsen nærmest utredningsområdet er preget av byggefelt med flermannsboliger og rekkehus, samt Sundby gård. Follo folkehøgskole ligger rett nord for planområdet. Skolen har 105 elevplasser og 6 internatbygg. Folkehøgskolen er den gamle Østby gård. 13

4 Dagens situasjon 4.1 Beliggenhet Planområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg ligger i Vestby kommune i Akershus. Vestby er den sydligste av kommunene i Follo, og hadde 13 414 innbyggere pr 01.01.07. Kommunens totale areal er 133 km². Planområdet ligger rett syd for Vestby sentrum 4.2 Dagens vegsystem og trafikkmengder Kjøreadkomst til planområdet er tenkt via Garderveien (Fv 6.02). Garderveien har varierende vegbredde og standard uten oppmerket midtlinje. Det er ikke fortau langs Garderveien. Forbi planområdet har Garderveien skiltet hastighet 80 km/t. Forbi Sundby gård og mot Vestby er skiltet hastighet 60 km/t. Figur 4.1 Garderveien. Bildet er tatt ca. ved Sundby gård mot planområdet. Den nye skolen skimtes i bakgrunnen. 14

Figur 4.2 Garderveien. Bildet viser lokalisering av nytt adkomstkryss som er under utarbeidelse. Figur 4.3 Garderveien mot Vestby sentrum. Veien til venstre på bildet er gamle E6. Uke 22 2008 ble det foretatt en radartelling på Garderveien (Statens vegvesens tellepunkt Sundby, 205033) rett syd for der adkomstkrysset etableres. Tellingen viste en ÅDT på underkant av 700 kjt/døgn. Det er tidligere foretatt tellinger på Garderveien som har vist en ÅDT på 900 kjt/døgn. Det ble også foretatt en radartelling på Fv 6 rett syd for Vestby sentrum (Statens vegvesens tellepunkt Vestby sentrum 4, 209023). Tellingen viste en ÅDT på 2700 kjt/døgn. 15

Telling 2006: ÅDT 30 700 Vestby Skole Vestby krysset Telling 2007: ÅDT 27 000 Telling 2005*: ÅDT 2600 Telling 2008: ÅDT 2700 Planområdet Nytt Adkomstkryss Gamle E6 Telling 2008: ÅDT 700 Garderveien Figur 4.4 Oversikt over dagens trafikkmengder. Tallene for årene tellingene ble utført. * Opplysningen er hentet fra Trafikkanalyse Vestby senter revidert 2007. 13.04.2007 Fra Statens vegvesen er det innhentet opplysninger om ÅDT på E6 vist i Figur 4.4. 16

4.3 Gangtraseer Figur 9 viser gang og sykkelveien langs gamle Fv 6. Denne krysser Garderveien i et oppmerket gangfelt, vist på bilde på Figur 4.6. Krysningspunkter er noe uoversiktlig med svingete kurvatur. Rett ved gangfeltet er det en barnehage, Vestby naturbarnehage, avd. Sundbytoppen. Planområdet kan i tillegg nås nordfra via folkehøyskolen. Vestby Skole Vestby krysset Plan området Gangfelt Gamle E6 Garderveien Figur 4.5 Oversikt over dagens g/s veg langs gamle E6. Figur 4.6 Gangfeltet ved Sundby gård. 17

4.4 Kollektivtrafikk Det er forholdsvis kort gangavstand til Vestby sentrum. Det er i overkant 1 km til Vestby stasjon. I dag trafikkeres fylkesvegen forbi planområdet kun av skolebuss. 4.5 Ulykker I tidsrommet 1999 til og med 2006 ble det registrert 1 politirapportert ulykke på Garderveien jamfør vegdatabanken på nett. Ulykken var med lettere skade. Det er liten trafikk på Garderveien og trolig liten fotgjengeraktivitet som gjenspeiles i få ulykker langs veien. Figur 4.7 Trafikkulykker mellom 1999 og 2006 (Statens vegvesen vegdatabank) 18

5 Andre planer i området Figur 12 viser reguleringsplanen for Sole Skog IV. Reguleringsplanen innebærer etablering av inntil 1400 boliger nord/nordvest for Sole Skog skole og barneskolen inngår i reguleringsplanen. Figur 5.1 Reguleringsplan for Sole Skog IV. 19

Konsekvensutredning for kommuneplanen 2007-2019 tar for seg ulike utbygninger som er planlagt på Vestby. I trafikkdelen i konsekvensutredningen datert 08.12.2006 er det beregnet en trafikk på ca. 6200 kjt/døgn fra Sole IV (og Nordbyhagen). Sole Skog IV vil ha utkjøringer både til Garderveien i syd og mot Odins vei og Kroerveien vest og nord for planområdet. Videre er det antatt at ca. 50 % av trafikken er lokaltrafikk. Av trafikken som ikke er lokalt rettet er det antatt at ca. 70 % er rettet mot Oslo, 25 % er rettet mot syd via gamle eller nye E6 og ca. 5 % er rettet mot Pepperstad/Son/Hvitsten. I trafikkdelen til kommunedelplanen er det antatt at ca. 2000 kjt/døgn vil belaste utkjøringen til Garderveien av trafikken fra Sole skog IV (ca. 1/3 del av trafikken fra Sole Skog IV). Trafikken fra Sole Skog IV som belaster Garderveien er en blanding av lokaltrafikk og ekstern trafikk. 20

6 Trafikkmengder og parkering 6.1 Trafikkgenerering Barne og ungdomskole Generert trafikk med hensyn på skolene er gjort under følgende forutsetninger vedrørende biltrafikk: Det er tatt utgangspunkt i at skoleelevene genererer trafikk 190 undervisningsdager i året. Lærere generere trafikk 225 dager i året. Det er antatt at 25 % av barn i 1-7 klasse kjøres til skolen [TØI rapport: 814/2005, Fyhri], med et antatt snitt på 1,5 barn i hver bil. Det er antatt at 10 % av barn på ungdomskolen kjøres til skolen, med et antatt snitt på 1,5 barn i hver bil. Trafikk generert til skolen ellers er anslått til 2 turer per ansatt hvert virkedøgn (lærere med mer). Idrettsanlegg Trafikkmengder idrettsanleggene vil generere er vanskelig å anslå. Dels fordi det på dette stadiet ikke er definert hvilken type anlegg som vil komme og størrelsene på disse. Og dels at bruken vil variere over døgnet, året, lokalisering og eksempelvis hvor populært et svømmehall vil være. Typisk for idrettsanlegg er at mye av trafikken vil komme utenom rushperiodene, det vil si på kveldene og i helgene. Til beregning av trafikk er det anslått antall besøkende. Forutsetningene baserer seg på en kombinasjon av egne vurderinger og erfaringer fra trafikkanalyse for Bærum idrettspark utført av Statkraft Grøner 2001. På dagtid er det vurdert at bilandelen for de fleste aktivitetene vil være lave. Dette fordi det er antatt at brukerne primært vil være skoleelever. På kveldstid er det vurdert at bilandelen vil være forholdsvis høy. Nærhet til Vestby sentrum indikerer at det vil være en del gang/sykkel trafikk, men virksomheten vil i også være rettet mot eksterne brukere utenfor Vestby og gangavstand. Tabell 1 viser forutsetningene vedrørende åpningstidene og tabell 2 viser forutsetningene vedrørende personbesøket. Virksomhet Åpne timer dagtid (8-15) Åpne timer kveld (15-22) Åpne dager /år Idrettshall 7 7 250 Treningsbane (7-fotball) 7 7 250 Idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) 7 7 250 Idrettsanlegg (treningsbane/stadion/kunstgressbane) 7 7 250 Tabell 1 Åpningstider 21

Virksomhet Personbesøk dagtid Personbesøk kveld (pr time) (pr time) Bilandel dagtid Bilandel kveld Antall Antall personer per personer per bil dagtid bil kveld Idrettshall 40 50 5 % 75 % 1,2 1,5 Treningsbane (7-fotball) 20 20 5 % 75 % 1,2 1,5 Idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) 70 100 5 % 75 % 1,2 1,5 Idrettsanlegg (treningsbane/stadion/kunstgressbane) 40 70 5 % 75 % 1,2 1,5 Tabell 2 Personbesøk og bilandel 6.2 Beregnede trafikkmengder som følge av tiltaket Forutsetningene som er gitt under kapitel 5.2 gir følgende genererte trafikkmengder pr. virkedøgn og ÅDT. Trafikk generert alternativ 0 VDT ÅDT Barneskole 510 270 Ungdomsskole 110 60 Treningsbane (7-fotball) 150 100 Idrettshall 370 260 Sum alt 0 1140 690 Trafikk generert alternativ 1 VDT ÅDT Barneskole 510 270 Ungdomsskole 110 60 Treningsbane (7-fotball) 150 100 Idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) 740 510 Idrettsanlegg (treningsbane/ stadion og kunstgress 510 350 Sum alt 1 2020 1290 Beregningene viser at trafikken til/fra blir ca. doblet med utbygging i henhold til alternativ 1 i forhold til alternativ 0. I alternativ 0 er det beregnet en ÅDT på 690 kjt/døgn, mens det i alternativ 1 er beregnet en ÅDT på 1290 kjt/døgn. Som nevnt tidligere vil det trolig være store variasjoner i trafikkmengdene til området som følge av stevner, kamper etc. Skoletrafikken vil ha en større andel reisende i rushperiodene, mens idrettsfasilitetene vil ha en liten andel reisende i rushperiodene. Trolig vil rushperiodene ha en timetrafikk på ca. 200-250 kjt/t (20 % i forhold til VDT i alternativ 0 og 250-300 kjt/t i alternativ 1 (ca. 15 % i forhold til ÅDT). 22

6.3 Parkering Skissen på figur 3 viser i underkant av 300 p-plasser. Endelig parkeringsbehov må sees i sammenheng med endelige størrelser på idressanleggene og funksjoner. 300 p-plasser er god parkeringsdekning jamfør beregnede trafikkmengder, og bør være tilstrekkelig for å dekke parkeringsbehovet. Ved større arrangement kan det være behov for flere parkeringsmuligheter. Alternative parkeringssteder kan f. eks være skolegårdene. 7 Konsekvenser av planforslaget 7.1 Trafikkmengder 2019 Det er beregnet trafikk for Garderveien (Fv 6.02) i år 2019. Dette er tilsvarende beregningsår som er benyttet i tidligere analyser for Vestby sentrum, blant annet i kommuneplanen. Garderveien har i dag liten trafikk og generell trafikkvekst vil ikke slå vesentlig ut. Jamfør prognosene som benyttes i nasjonal transportplan antas en årlig trafikkvekst på 1,5 % fram til år 2019 i Østfold. Med denne trafikkveksten vil Garderveien få en økning på i overkant av 100 kjt/døgn i forhold til i dag. I tillegg til generell trafikkvekst er det lagt til trafikk fra boligutbyggingen på Sole Skog IV og Sole Skog skole og idrettsanlegg. Det er liten aktivitet sydover Garderveien. Trafikken er antatt å gå mot Vestby. Alternativ 0 Alternativ 1 Dagens 700 700 Generell vekst 100 100 Sole skog IV (Boliger) 2000 2000 Planområdet 700 1300 Totalt 3500 4100 Tabell 3 Beregnet trafikk Garderveien mot vestby. Figuren under viser beregnede ÅDT verdier i 2019 for vegnettet rundt planområdet. 23

Vestby krysset Planområdet År: 2019 ÅDT Alt 0: 700 ÅDT Alt 1: 1300 År: 2019 ÅDT Alt 0: 3500 ÅDT Alt 1: 4100 Sole skog IV År: 2019 ÅDT: 2000 År: 2019 ÅDT Alt 0: 2700 ÅDT Alt 1: 3300 Gamle E6 Figur 7.1 Beregnet ÅDT 2019 rundt planområdet Garderveien År 2019 År: 2019 ÅDT: 800 Det er boligutbyggingen på Sole Skog IV som står for størstedelen av trafikkøkningen med beregnet ÅDT på 2000 kjt/døgn. Av tallene kan man se at det blir relativt liten forskjell i trafikkmengde mellom alternativ 0 og 1. 7.2 Trafikkavvikling Med hensyn på trafikkavvikling er det i prinsippet ingen vesentlig forskjell mellom alternativ 0 og alternativ 1 verken for adkomstkrysset eller trafikksystemet rundt. Bidraget en større idrettspark vil gi i generert trafikk i rushperiodene er marginal. Det kan imidlertid bli mye trafikk ved store arrangementer (primært kveldstid/helger) når det er bedre kapasitet på vegnettet. Det er tidligere utført en trafikkanalyse for Vestby senter, dokumentert i Trafikkanalyse Vestby senter revidert 2007, datert 13.04.2007, Asplan Viak. Analysen tar for seg området rundt Vestbykrysset, Kirkeveien og Vestbyveien nord for Kirkeveien. Analysen tar for seg prognoseår 2019, basert på kommuneplanen. Jamfør de trafikkmengdene som er beregnet for Sole skog skole og idrettspark vil disse trafikkmengdene trolig ikke medføre endrede konklusjoner i forhold til denne utredningen. Trafikkmengdene fra boligutbyggingen i Sole Skog IV er hensyntatt i beregningene. 24

Fra Sole skog skole og idrettspark vil trafikken komme både lokalt (boligområdene rundt Vestby sentrum) og regionalt (spesielt med hensyn til idrettsparken). Det er vanskelig å definere hvor mye av denne trafikken som vil belaste Vestbykrysset/E6/Gamle E6. Med hensyn på skolebarntrafikken vil deler av trafikken være trafikk som i dag går til Vestby skole, som får endret kjøremønster, og deler av trafikken vil være ny trafikk fra nye boligområder. Det antas at store deler av trafikken til Sole skog og idrettspark er trafikk som enten er på vegnettet allerede i dag eller er beregnet som følge nye boligområder/generell trafikkvekst. Adkomstkrysset til Garderveien er under bygging etter godkjent reguleringsplan for Sole skog IV, med nylig godkjent detaljplan for krysset. Adkomstkrysset er et kanalisert T-kryss. Krysset har i alternativ 1 2019 en beregnet ÅDT på ca. 4000 kjt/døgn (antall kjøretøy som kjører inn i krysset). Antatt at 15 % av trafikken kommer i løpet av største time vil dette si en timetrafikk på 600 kjt/t. 600 kjt/t er uproblematisk med hensyn til avvikling av biltrafikk. Trafikksituasjon for krysset Fv 6.02 x gamle E6 og Vestby krysset er ytterligere diskutert i trafikkutredningen for KU Vestby Næringspark (SWECO) som sluttføres til sommeren 2008. 7.3 Gang/sykkeltrasé Det planlegges ny g/s-veg langs Garderveien fra planområdet til eksisterende g/s veg langs gamle E6 (fram til gangfeltet ved Sundby går). Det er utført en vurdering om g/s vegen bør ligge på nord- eller sydsiden av Garderveien, vist på Figur 7.2. Det er ikke vurdert fordeler/ulemper med hensyn på arealmessige inngrep. Syklister og fotgjengere vil i stor grad vil benytte den reiseruten som oppleves som den beste reiseruten til målpunktet. Beste vil være en sammensetning av avstander, reisetid, motbakker, opplevd trafikksikker med mer. Ved godt tilrettelagt infrastruktur kan valg av reiserute påvirkes. For gang- sykkeltrafikk til / fra planområdet er det få klare målpunkter vest for planområdet. De fleste gående og syklende vil trolig ankomme planområdet fra nord uten å benytte tilbudet langs Garderveien. 25

Figur 7.2 Skisse over Gang sykkelveg langs Garderveien. Håndbok 270 Statens vegvesen viser kravene som er gjeldende for å kunne anlegge nye gangfelt. I dag er fartsgrensen 80 km/t forbi planområdet og 60 km/t forbi gangfeltet ved Sundby gård. Det er beregnet en ÅDT på 4000 kjt/døgn i alternativ 1 for Garderveien mot Vestby. Jamfør håndbok 270 skal antall kryssende være minst 15 skolebarn eller 40 vanlige fotgjengere i makstimen for at gangfelt kan vurderes (ÅDT mellom 2000 8000). Dette kravet er trolig oppfylt. Videre stilles krav til fartsnivået på vegen. Det skal i utgangspunktet ikke anlegges gangfelt i veger med fartsgrense 60 km/t eller over. Ved ÅDT 2000 8000 bør fartsnivået være under 45 km/t. Skal en nytt gangfelt etableres ved det nye adkomstkrysset må det sikres at fartsnivået er under 45 km/t. G/s-veg på sydsiden av Garderveien medfører at gangfelt må etableres. På skissen er det vist to kryssinger. For de som har målpunkter nord for tiltaket medfører dette at Garderveien må krysses to ganger. For de som har målpunkter syd for Garderveien blir det en kryssing av Garderveien (som i dag). Trolig er strømmen gående / syklende nordfra større en strømmen fra syd. Siden det bygges skole vil det bli en del myke unge trafikanter i området. Av sikkerhetsmessige hensyn bør et eventuelt nytt gangfelt plasseres i det nye adkomstkrysset, selv om dette gir lengre gangveg. 26

Basert på det ovenstående og vurderinger er det mest hensiktsmessig å etablere ny g/s veg på nordsiden av Garderveien av følgende årsaker: Ett kryssingspunkt mot alternativt to. Bedre trafikksikkerhetsmessig løsning. Trolig vil størsteparten av de gående og syklende slippe å krysse Garderveien. Vesentlig kortere gangvei. Medfører trolig mindre uønsket kryssing av Garderveien (fotgjengere går korteste veg). Stor fare for dette med gangfelt på sydsiden. Økt attraktivitet. For øvrig gang- og sykkeltrafikk til planområdet kan det oppstå et behov for en gangsti fra nye boligområder vest/nord for folkehøyskolen. Mulighetene for tilrettelegging for sti på vestsiden av folkehøyskolen bør vurderes. 7.4 Trafikksikkerhet Trafikkmengdene på Garderveien vil øke merkbart i forhold til i dag, men relativt liten økning pga tiltaket jamfør alternativ 0. Dagens trafikkmengder er lave og det har ikke skjedd ulykker i perioden 1999 2006 (jamfør NVDB på nett). Utfallet av en ulykke mellom myke trafikanter og kjøretøy er sterkt avhengig av farten til kjøretøyet. Alvorligheten av ulykken er eksponentiell med farten til kjøretøyet. Ved 30 km/t i timen er dødsrisiko for fotgjengere ved påkjørsel 15 %. Ved 50 km/t er dødsrisikoen ved påkjørsel 85 %. Krav til maksimalt fartsnivå ved gangfelt bestemmes av 85 %-fraktilen. Det vil si den farten 85 % av bilistene ikke overstiger. I dag er det 80 km/t på strekningen. Hvilket hastighetsnivå som vil etablere seg etter en nedskilting av hastigheten er usikkert. Erfaringsvis kan man anta at hastigheten for en tilsvarende strekning vil være høyere en maksimalt fartsnivå gitt av krav til maksimalt fartsnivå i tabellen over. Det vil si at ved anleggelse av gangfelt vil det bli behov for fartsreduserende tiltak. Dette kan være opphøyd gangfelt, innsnevring eller plandelt undergang. Som et trafikksikkerhetstiltak bør fartsgrensene på Garderveien vurderes. Det forelås at hastigheten på Garderveien gjennom nytt adkomstkryss skiltes 50 km/t gitt at nytt gangfelt ikke etableres eller 40 km/t gitt at nytt gangfelt etableres. Forbi Sundby gård med gangfelt og adkomst til barnehage bør fartsgrensen senkes til 30 km/t. I byggeplanfasen bør det vurderes om sikt til eksisterende gangfelt er tilfredsstillende. 27

7.5 Kollektivtrafikk Tiltakets størrelse og kort veg til kollektivtilbudet i sentrum tilsier ikke grunnlag for eget kollektivtilbud. Behovet for rutegående buss er eventuelt størst for boligene. Det er behov for å betjene skolebusser. Skolebusser bør kjøre inn på tomta og slippe av elever. I kapittel 6.7 er det vist forslag hvordan skolebusser kan betjenes Hvis det skal etableres holdeplasser for rutegående buss i Garderveien bør bussholdeplass i østgående retning lokaliseres nære nytt adkomstkryss og nytt gangfelt etableres. 7.6 Drift og vedlikehold/ Standard på vegen Garderveien har en beregnet ÅDT på ca. 4000 kjt/døgn mot Vestby. Dagens veg er smal (under 6,0 meter) uten midtstripe. Basert på de beregnede trafikkmengder er dagens veg smalere enn anbefalt i håndbok 017. Hovedveg klasse S1 anbefaler 6,5 meter vegbane med 1 meter skulder på hver side, totalt 8,5 meter. Håndboken åpner for alternativ utforming (smalere), noe som kan være hensiktsmessig med hensyn på å sikre lavere hastighet. Dagens veg anbefales utbedret, med et tverrsnitt på 6,5 7,0 meter. Ut i fra beregnet ÅDT og samhørende parametre (10 % tungtrafikk) er Garderveien plassert i trafikkgruppe C. Basert på håndbok 018, og antatt materialtype i grunnen silt/leire (T4) er følgende data definert for vegen: 60 cm forsterkningslag (pukk) Bærelag av ag (11 cm) Dekketykkelse (3,5 cm over 2,5 cm ) 6 cm totalt. Jamfør oppgravingsprøve fra Statens vegvesen gjelder følgende for Garderveien: 60 cm forsterkningslag (grus, sand) Bærelag av ag (4 cm) Dekketykkelse 9 cm. Det vil si at dagens vegoverbygging mangler 4 cm. asfalt. 28

7.7 Organisering internt på tomta Det er utført en vurdering av foreløpig situasjonsplan (Figur 7.3) med hensyn på organisering av tomta. Skolebusser/Buss parkering Figur 7.3 Forslag til lokalisering av busser internt. Tomta er organisert med få konflikter mellom kjørende/parkerte biler og gående/syklende. Det er lettvint og trygt å levere barn i venderundkjøringen innerst i adkomstveien til parkeringsplassene. Levering av barn til skolen kan også være aktuelt fra nordsiden av planområdet. For å hindre uønsket kjøring til Folkehøyskolen bør det vurderes tilbud for henting/levering i tilknytning til Odins vei. Det vil være behov for oppstillingsplasser for busser i forbindelse med idrettsanlegget, samt håndtering av skolebussene. Dette kan eksempelvis legges langs adkomstveien til parkeringsplassene som vist på figur. Venderundkjøringen må være stor nok til at bussene får snudd. Alternativt kan det anlegges bussoppstillingsplasser på parkeringsplassen. Det må ivaretas at bussene får snudd uten unødig rygging. 29