FAGPLAN I NORSK, TRINN 5-10

FAGPLAN I NORSK, TRINN 5-10 60 (45+15) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, 1. og 2. studieår Emnekoder: GLU-NOR-E1 GLU-NOR-E2 GLU-NOR-E3 GLU-NOR-E4 Fagplanen ble godkjent av avdelingsstyret 18. juni 2010 og 24. mars 2011 Siste revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 13. juni 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Gjeldende fra høstsemesteret 2014

Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...4 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...5 Internasjonalisering...5 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse... 5 Vurdering...6 Emneplaner...8 Emne 1...8 Emne 2... 13 Emne 3... 18 Emne 4... 23 2

Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal gi studentene kunnskap om språk, språkbruk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Norskfaget i lærerutdanningen handler om hvordan litteratur og språk har tatt form i brytning mellom impulser fra ulike tider og steder, ulike tekstformer og estetiske uttrykk. Studentene skal lære å mestre og formidle språk og litteratur i et kulturelt mangfold. Norskfaget har et særlig ansvar for opplæring i tre av de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Norsklærere må ha kunnskaper om språkutvikling, ordforråds- og begrepslæring. De må ha kunnskaper om utvikling av lesing og skriving, leseforståelse og litterær bredde- og dybdelesing. Lese- og skrivekunnskaper legger grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv. Norsklærere må ha innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge. Målgruppe Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Opptakskrav Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Innhold og oppbygging Norsk for 5.-10 trinn tilbys organisert som 45 studiepoeng over ett studieår og deretter 15 studiepoeng neste studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng, der undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår og undervisning i emne 4 i andre studieår. - Emne 1: hovedsakelig om skriving, med vekt på språklige temaer - Emne 2: hovedsakelig om lesing, med vekt på litterære temaer - Emne 3: hovedsakelig om muntlige ferdigheter, hvor litterære og språklige temaer trekkes inn - Emne 4: hovedsakelig om lesing, skriving og muntlige ferdigheter, både språklige og litterære emner, men med mulighet for fordypning 3

Studiet er lagt opp for å sikre en god helhet og progresjon, fra og med emne 1 til og med emne 4. Det gis en innføring i språklæring i et flerspråklig, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv, språket som system, norskdidaktikk og et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning for både gutter og jenter på 5.-7. trinn og på ungdomstrinnet. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen i faget går over tre semestre. Faget er organisert med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Studentene vil få anledning til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene i klasserommet i praksisperiodene underveis i studiet. Aktuelle arbeidsmåter er individuelt studiearbeid med lesing av pensum, klasse- og gruppearbeid, skriving av tekster blant annet til digital mappe, tilbakemelding på medstudenters tekster, muntlige framlegg, dramatiseringer og rollespill, med mer. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller på trinn. Det er flerfaglige perioder og kurs i løpet av studieåret. Flerfaglig samarbeid I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene tas opp. Dette gjelder blant annet studiestart og fellestemaet Språk og læring. Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen. Flerfaglige temaer Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til flere av fagområdene som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i faget. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i norskfaget. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, særlig knyttet til språk. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk. 4

Grunnleggende ferdigheter Studentene tilegner seg i norskfaget ferdigheter og didaktisk forståelse når det gjelder lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men også ferdigheter og didaktisk kunnskap knyttet til regning og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter. Vurderingskompetanse Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling innen de ulike delene av norskfaget. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan vurderingskriterier og ulike vurderingsformer utvikles og virker. Studentene får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruker ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emner. Læreplanforståelse og kunnskaper om vurderingsmåter er sentrale tema i alle fire emnene i studiet. Forskningsforankring Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis. I norskfaget introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. De skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere, bruke og formidle relevante forskningsresultater. Studentene bruker læringssentra som kilde og støtte i de ulike læringsoppgavene. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens 8.-10. trinn. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. I både første og andre studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. Internasjonalisering Studentene får i semester 2 tilbud om å delta på et kurs i nordisk språk og litteratur i et annet nordisk land. Tema blir nærmere spesifisert og er knyttet til fagplanen i gjeldende semester. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav er beskrevet i den enkelte emneplan. 5

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Norsk (60 studiepoeng) består av fire emner à 15 studiepoeng. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 % av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten. Alle emner må være bestått for å få samlet karakter. Emne Semester for eksamen Emnekode og emnenavn 1 1. semester GLU-NOR-E1 Norsk Emne 1 2 2. semester GLU-NOR-E2 Norsk Emne 2 3 2. semester GLU-NOR-E3 Norsk Emne 3 4 3. semester GLU-NOR-E4 Norsk Emne 4 Vurderings-/ eksamensform 15 Skriftlig 6-timers eksamen under tilsyn Bokmål Intern og ekstern sensor 15 Mappeeksamen Nynorsk Intern og ekstern sensor 15 Muntlig eksamen Intern og ekstern sensor 15 To deler: 1) Skriftlig 4-timers eksamen under tilsyn Nynorsk 2) Skriftlig 4-timers eksamen under tilsyn Bokmål Intern og ekstern sensor Studiepoeng Vurderingsuttrykk A-F A-F A-F A-F Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. 6

Kvalitative beskrivelser av karakterskalaen Symbol Betegnelse I forhold til læringsutbyttebeskrivelsene A Fremragende Arbeidet er en fremragende prestasjon som klart skiller seg ut. Det vitner om særlig god fagkunnskap, stor grad av selvstendig tenkning og har særlig godt språk. B Meget god Arbeidet er en meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Det vitner om meget god fagkunnskap, selvstendig tenkning og har meget godt språk. C God Arbeidet er en gjennomsnittlig prestasjon som har innslag av selvstendig tenkning og er tilfredsstillende når det gjelder fagkunnskap og språk. D Nokså god Arbeidet er en prestasjon under gjennomsnittet med mangler i fagkunnskap og/eller språk. E Tilstrekkelig Arbeidet har store mangler i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskravene. F Ikke Arbeidet tilfredsstiller ikke minimumskravene til fagkunnskap og/eller språk. godkjent 7

Emneplaner Emne 1 Emnekode og emnenavn GLU-NOR-E1 Norsk Emne 1 Engelsk emnenavn Norwegian - Module 1 Studieprogrammet emnet inngår i GLU-NOR Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk - har bred kunnskap om relevante teorier om skriving og skriveopplæring - har kunnskap om skrivestrategier - har omfattende innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine - har kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldende normering av bokmål og nynorsk - har metaspråk og språklig bevissthet - har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag - har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget Ferdigheter Studenten - kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i skriveopplæring fra 5. til 10. trinn, for elever som skriver på bokmål og elever som skriver på nynorsk - kan kontrastere norsk med andre språk og bruke kontrastive metoder i språkopplæringa - kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlige elevtekster for å fremme læring - kan legge til rette for at elevene får skrive sakprega tekster og fiksjonstekster av ulikt slag 8

- kan bruke kunnskap om skriftspråksnormering i skriveopplæringa - kan rettlede elever i ulike former for skriftlig argumentasjon - kan vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg - kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevene - kan sette i gang, rettlede og vurdere skriftlig tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og grunngi karakterene en setter - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget Generell kompetanse Studenten - er stødig i skriftlig bokmål og nynorsk - kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper - kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag - kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv Siden faget er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen, vil flere av læringsutbytteformuleringene stå sentralt i samarbeidet med faget pedagogikk og elevkunnskap og med de ulike trinnene i profesjonsutdanningens praksisopplæring. Innhold Skriving med vekt på språklige emner - Språket som system og språket i bruk - Språkhistorie etter 1800 (ytre) & språk og normer - Norsk språk i et nordisk og internasjonalt perspektiv, inklusive norsk i et kontrastivt perspektiv - Språkutvikling og språklæring (særlig knyttet til metaspråklig bevissthet og skriveutvikling) - Nynorsk og bokmål - Språkdidaktikk, nynorsk- og bokmålsdidaktikk - Elevtekstanalyse og -vurdering - Skriving i ulike sjangre, særlig sakprosasjangre - Skrivestrategier og teorier om skriving - Retorikk (knyttet til skriving) - Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser i skriving 9

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges: Prøve om språk: En kunnskapsprøve (elektronisk) i grunnleggende grammatikkunnskap (fonologi, morfologi og syntaks) og en kunnskapsprøve (elektronisk) i nynorsk formverk. Argumenterende tekst: En skriftlig innlevering (på bokmål), i form av en fagartikkel (på ca. 1000 ord) om et undervisningsopplegg om argumenterende skriving. I arbeidet skal studentene dokumentere kompetanse i bruk av kilder. Teksten gis respons av faglærer. Vurdering Individuell skriftlig eksamen under tilsyn og uten hjelpemidler. Omfang seks timer. Vekt på språklige temaer som er relatert til skriving. Målform: Bokmål. Det benyttes intern og ekstern sensor. Eksamen gjennomføres i første semester. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Pensum Emne 1 FAGLITTERATUR Språket som system og språket i bruk Iversen, H. M., Otnes, H. & Skarbø Solem, M. (2007). Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 1, 3, 4, 5 og tilleggene bak, om grammatikk) (91 sider) Kulbrandstad, L. A. (2005). Språkets mønstre. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: Betydningsmønstre (10 sider) Norsk språk i et nordisk og internasjonalt perspektiv Iversen, H. M., Otnes, H. & Skarbø Solem, M. (2007). Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 4) (Se også ovenfor) Torp, A. (2004). Nordiske språk i fortid og nåtid Nordens språk med røtter og føtter. Foreningen Norden (http://eplads.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/01.asp) (40 sider) Språkutvikling og språklæring, også når norsk er et andrespråk Iversen, H. M., Otnes, H. & Skarbø Solem, M. (2007). Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 4) (Se også ovenfor) Elevtekstanalyse og -vurdering Bakken, J. (2013). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 14) (Boka brukes også i retorikk, se under, og i emne 3) Haugaløkken, O. K. (m.fl.) (red.) (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. (Disse artiklene: Evensen: Vurdering av skrivekompetanse; Igland: Ein ettertankens didaktikk; Dysthe & Hertzberg: Den nyttige tekstresponsen) (25 sider) Skjelbred, D. (2006): Elevens tekst et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: LNU/Cappelen 10

Akademiske Forlag (Kap. 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10) (134 sider) Skriving i ulike sjangre, særlig sakprosasjangre Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst - et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: LNU/Cappelen Akademiske Forlag. (Kap. 4, 5, 6) (Se også ovenfor) (46 sider) Ytre språkhistorie etter 1800 Torp, A. & Vikør, l. (2003). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kapittel 8, 9,10, 11, 12, 13) (Boka brukes også i emne 4) (88 sider) Teorier om lesing og skriving Hvistendahl, R. (2007). Unge lesere fra språklige minoriteter. I: Bråten, Ivar (red.): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (s. 147-167) (20 sider) Matre, Synnøve; Kibsgaard Sjøhelle, Dagrun og Solheim, Randi (2012): Ekspressive tekstar av unge skrivarar: om kjensleutløp, identitetsarbeid og skriveutvikling. I: Matre, Sjølhelle, Solheim (red.): Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget (s. 101-113) (12 sider) Kalleberg, K. & Kleiveland, A. E. (red.) (2010). Sakprosa i skolen. Bergen: LNU/Fagbokforlaget (Boka er også brukt i emne 4) (Kap 4: Skjelbred, D.: Sakprosa i lærebøkene et historisk perspektiv.) (s. 55-64) (8 sider) (Kap 6: Frønes, S. & Roe, A.: Sakprosalesing i skolen (s. 72-90) (15 sider) Øgreid, A. K. (2008). Stjålen skrivefrihet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I: Nergård, Mette Elisabeth og Tonne, Ingebjørg (red.): Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 68-81) (13 sider) Språkholdninger og etikk & Språk og kjønn Mæhlum, B. m.fl. (red.) (2008): Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 6) (Boka brukes også i emne 3 og emne 4) (21 sider) Språkdidaktikk, normer, nynorsk- og bokmålsdidaktikk & Nynorsk og bokmål Kolberg Jansson, B. & Skjong, S. (red.) (2011). Norsk = Bokmål og nynorsk. Oslo: Det Norske Samlaget. (Utvalgte deler) (100 sider) Mæhlum, B. (m. fl.) (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (Kap. 5: Normer og Kap. 9: Skriftvariasjon). (Boka brukes også i emne 3) (50 sider) Nergård, M. & Tonne, I. (red.) (2008): Språkdidaktikk mangfold i språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. Disse artiklene: Innledninga; Herzberg; Nergård og Tonne; Tonne og Sakshaug; Skjong og Vederhus (80 sider) Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser i skriving Bjarnø, V. (2013). Internett som portåpner til skriving. I: Bjarnø, V., Nergård M. E. & Aarsæther, F.: Språklig mangfold og læring. Oslo: Gyldendal Akademisk (10 sider) Rustad, H. K. (2012). Digital litteratur. En innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk: Kap. 5: Intermedialitet: mellom bok og datamaskin. Kap 6: Digital litteratur i sosiale medier Kap 7: En estetikk og en didaktikk for digital litteratur (27 sider) Sjøhelle, D. K. (2008). Digital skriving i digitale sjangrer. I: Lorentzen, Rutt T. & Smidt, J. (red.): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (10 sider) Retorikk Bakken, J. (2013). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 1,2,3,10) (Boka er også relevant for elevtekstanalyse, se over. Den brukes også i emne 3.) (46 sider) Totalt faglitteratur Emne 1: 807 sider Nettressurser, grammatikkøvelser mm. http://www.sprakrad.no/tema/skole/ 11

http://www.nynorsksenteret.no/ http://www.tekstlab.uio.no/grei/ Øvingsbok i nynorsk: Almenningen, Bjørkvold og Søyland (2012): Praktisk nynorsk for lærarstudentar. Oslo: Samlaget. Elevtekster Tre elevtekster med hovedvekt på fortelling, skrevet av elever i 5.-10. trinn. To mellomspråkstekster (tekster fra elever som ikke har norsk som morsmål). En sakprosatekst skrevet av en ungdomsskoleelev. Til sammen seks tekster. Tekstene kan skaffes i praksisperioden, men noen eksempler finnes også i pensumbøkene. Elevtekster Tre elevtekster med hovedvekt på fortelling, skrevet av elever i 5.-10. trinn. To mellomspråkstekster (tekster fra elever som ikke har norsk som morsmål). En sakprosatekst skrevet av en ungdomsskoleelev. Til sammen seks tekster. Tekstene kan skaffes i praksisperioden, men noen eksempler finnes også i pensumbøkene. OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER Andersen, P. T. (2010). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget Birkeland, T., G. Risa og K. B. Vold (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Det Norske Samlaget Claudi, M. B. (2010): Litterære grunnbegreper. Fagbokforlaget. (197 sider) Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget Faarlund, J. T., S. Lie & K. I. Vannebo. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. 1997: Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget Johnsen, E. B. og T. B. Eriksen (red.) (1998): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling (nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012). Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013) Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer. 12

Emne 2 Emnekode og emnenavn GLU-NOR-E2 Norsk Emne 2 Engelsk emnenavn Norwegian - Module 2 Studieprogrammet emnet inngår i GLU-NOR Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Studiepoeng 15 Semester 1. og 2. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har bred kunnskap om relevante teorier om lesing og leseopplæring - har kunnskap om leseforståelse og lesestrategier - har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag - kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiv - har inngående kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangre og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utvikla seg over tid - har kunnskap om barnelitteratur og litteratur som vender seg mot voksne lesere - har kunnskap om hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing Ferdigheter Studenten - kan skrive godt på nynorsk og bokmål - kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering - kan stimulere den estetiske sansen til elevene - kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget - kan sammenlikne tekster tematisk, estetisk og didaktisk - kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversetting) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og internasjonal litteratur - kan lese, analysere og tolke tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell sammenheng 13

- kan legge til rette for arbeid med litterære tekster i et historisk, flerkulturelt og tverrestetisk perspektiv - kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlige elevtekster for å fremme læring Generell kompetanse Studenten - er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk - kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper - kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon - kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag - kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv Siden faget er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen, vil flere av læringsutbytteformuleringene stå sentralt i samarbeidet med faget pedagogikk og elevkunnskap og med de ulike trinnene i profesjonsutdanningens praksisopplæring. Innhold Lesing, med vekt på litterære emner - Barnelitteratur, ungdomslitteratur - Litterære oppvekstskildringer og annen skjønnlitteratur - Litterære sjangre: epikk og drama - Litteraturhistorie og kanon - Skjønnlitteratur i nordisk perspektiv - Litteraturteori og litteraturdidaktikk - Lesestrategier og teorier om lesing Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidsmappa har fem oppgaver som studenten kan arbeide med i ulike versjoner. Mappetekst 1: Bokmelding. Omfang: 1000 ord +/- 10 %. Mappetekst 2: Respons på bokmelding: Digitale merknader i teksten og ca. 1/2 side kommentar etter meldingen. Mappetekst 3: Kommentar til respons på bokmelding. Omfang: Ca. 2 sider. Mappetekst 4: Elevtekstanalyse. Omfang; 2500 ord +/- 10 %. Mappetekst 5: Artikkel om barne- og ungdomslitteratur. Omfang: 3500 ord +/- 10 %. 14

Innleveringsmappe blir opprettet med faste tidsfrister for hver oppgave. Mappetekstene skal utformes og bearbeides digitalt, og godkjenning av tekstene er en forutsetning for å kunne gå opp til endelig mappeeksamen. Alle tekstene skal skrives på nynorsk. I tillegg må følgende arbeidskrav godkjennes før studenten kan avlegge eksamen: Det er krav om 80 % tilstedeværelse i undervisning knyttet til arbeidskrav i mappa. Overskredet fraværskvote kan ikke kompenseres. Kravet om obligatorisk tilstedeværelse begrunnes i emnets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring og dialog. Vurdering Mappeeksamen. Vurdering av mappe med tre tekster valgt fra arbeidsmappe (se kapittelet Arbeidskrav over) valgt av studentene, samt refleksjonsnotat (omfang: 1000 ord +/- 10 %). Målform: nynorsk. Det benyttes intern og ekstern sensor. Eksamen gjennomføres i andre semester. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Studenten leverer inn reviderte tekster med utgangspunkt i opprinnelig arbeidsmappe innen fastsatt frist. Det blir ikke gitt ny veiledning fra lærer. Pensum Emne 2 FAGLITTERATUR Barne- og ungdomslitteratur Bache-Wiig, H. og Hærnes, S. L. (2013). «Barne- og ungdomslitteratur». I: Andersen m.fl. (red.): Litterær analyse. En innføring. Oslo: Pax. (s. 189-213). (24 sider) Larsen A. S. og Wicklund B. (2013). Det var ikke den hellige ånd. Det var bæsj. Norsklæreren 2 (s. 45 53) Digitalt kompendium. (9 sider) Mjør, I. & Birkeland, T. (2012). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. (Kap. 1, 3 og 9.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk (Boka brukes også i emne 3 og emne 4) (59 sider) Omdal, G. K. (2010). Grenseerfaringer Bergen: Fagbokforlaget. (s. 17-29) Digitalt kompendium. (12 sider) Ommundsen, Å. M. (2006). All-alder-litteratur; litteratur for alle eller ingen? I: Ewo. J. & Sverdrup (red.): Kartet og terrenget. Linjer og dykk i barne- og ungdomslitteraturen, Oslo: Omnipax. Digitalt kompendium. (20 sider) Ommundsen, Å. M. (2010). På vei mot barnelitteraturens grense? Erlend Loes Kurtby. I: Barnboken nr. 17. (2010) (s. 33-49) Elektronisk kompendium. (16 sider) Litteraturteori, litteraturdidaktikk og lesing Andersen, P. T. m.fl. (red) (2013). Litterær analyse. En innføring. (s. 9-56, s. 213-242, s. 273 291). (82 sider) Bråten, I. (2007). Leseforståelse komponenter, vansker og tiltak. I: Bråten (red.): 15

Leseforståelse. Oslo: Cappelen akademiske forlag (Digitalt kompendium) (33 sider) Penne, S. (2001). Norsk som identitetsfag, Oslo: Universitetsforlaget (s. 217-324) (176 sider) Rekdal, A. M. (2004). Skolens gjenganger? Et pedagogisk blikk på Ibsen. Oslo: Universitetsforlaget (30 sider) Digitalt kompendium. Roe, A. (2008). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa, Oslo: Universitetsforlaget (Kap.1, 4, 5 og 7) (90 sider) Skardhamar, A. K. (2011). Litteraturundervisning. Oslo: Universitetsforlaget (s. 100-107, 153 164) (18 sider). Digitalt kompendium. Skardhamar, A. K. (2005). Kunsten å lese skjønnlitteratur. Om lesestimulering og lesekompetanse Oslo: Universitetsforlaget (s. 49-194) (145 sider) Skardhamar, A. -K. (2011). Litteraturhistoriens barn. Oslo: Unipub. (s. 9-16, s. 63-98, s.119 138, s.193 198, s. 225 279) (94 sider) Songe-Møller, A. S. & Berggraf Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen. Oslo: Høyskoleforlaget Digitalt kompendium. (s. 13-34) (21 sider) Strand, T. (2009). Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter, Oslo: Universitetsforlaget. (s. 64 133) (69 sider) Vederhus, I. (2011). Andvake i eit klasserom. I: Kolberg Jansson, B. & Skjong, S. (red.): Norsk = Bokmål og nynorsk. Oslo: Det Norske Samlaget. (24 sider) Tengberg, M. (2011). Samtalets möjligheter. Stockholm: Symposion. Digitalt kompendium. (s. 193-231) (38 sider) Totalt faglitteratur Emne 2: 978 sider SKJØNNLITTERATUR Drama om oppvekst To drama av Henrik Ibsen etter nærmere retningslinjer Et drama av Jon Fosse etter nærmere retningslinjer Et fritt valgt nyere nordisk drama Romaner om oppvekst Seks norske/nordiske romaner, for eksempel noen av disse (lista er ikke bindende): Soga om Gisle Sursson (jf. islandsk film: Den fredlause ) eller en annen islendingesaga, evt. kongesaga eller biskopsaga (islandsk, norsk oversettelse) Soga om Tristram og Isond Aleksander Kielland: Gift eller Jonas Lie: Livsslaven Amalie Skram: Afkom Bjørnstjerne Bjørnson: En glad gutt eller Synnøve Solbakken Christina Hesselholdt: Hovedstolen (på dansk) Dag Solstad: Genanse og verdighet Edvard Hoem: Heimlandet barndom Gunnar Hoydal: Dalen (færøysk, dansk oversettelse) Göran Tunström: Juleoratoriet (på svensk) Hanne Ørstavik: Kjærlighet Harry Martinson: Nässlorna blomma (på svensk) Inger Bråtveit: Siss og Unn. Johan Borgen: Lillelord Jon Fosse: Andvake og Olavs draumar Martin Andersen Nexø: Pelle erobreren. 1.bind: Barndom Mikael Niemi: Populærmusik från Vittula (på svensk) Per Petterson: Ut og stjæle hester Per Olov Enquist: Kaptein Nemos bibliotek (på svensk) Per Petterson: Ut og stjæle hester Roy Jacobsen: Vidunderbarn Lars Saabye Christensen: Beatles eller Halvbroren eller Maskeblomstfamilien Olav Duun: I eventyre 16

Sigrid Undset: Kransen Sigurd Hoel: Veien til verdens ende Tarjei Vesaas: Isslottet eller Fuglane Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn Tove Ditlevsen: Barndommens gade (på dansk) Barne- og ungdomsbøker 8 barne- og ungdomsbøker etter nærmere retningslinjer. OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER Andersen, P. T. (2010). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget Birkeland, T., G. Risa og K. B. Vold (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Det Norske Samlaget Claudi, M. B. (2010). Litterære grunnbegreper. Fagbokforlaget. (197 sider) Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget Faarlund, J. T., S. Lie & K. I. Vannebo. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. 1997: Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget Johnsen, E. B. og T. B. Eriksen (red.) (1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling (nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012) Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013) Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer. 17

Emne 3 Emnekode og emnenavn GLU-NOR-E3 Norsk Emne 3 Engelsk emnenavn Norwegian - Module 3 Studieprogrammet emnet inngår i GLU-NOR Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om skriftlig og muntlig språk som ungdom bruker - har kunnskap om nordiske nabospråk, samisk og nasjonale minoritetsspråk - har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid - har kunnskap om relevante teorier innen muntlig opplæring - har kunnskap om retorikk, blant annet talekunst og argumentasjon - har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter - har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag - har kunnskap om muntlig fortelling - har kunnskap om opplesing - har kunnskap om muntlige sammensatte tekster i moderne medier - har kunnskap om ulike muntlige tradisjoner - har kunnskap om drama som metode og stemmebruk - har kunnskap om kriterier for vurdering av muntlige kunnskaper Ferdigheter Studenten - kan legge til rette for arbeid med muntlige ferdigheter på ulike trinn fra 5. til 10. trinn - kan bruke og vurdere ulike undervisningsmetoder i arbeidet med muntlige ferdigheter - kan planlegge, gjennomføre og vurdere muntlig norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg - kan bruke ulike vurderingsmåter i det muntlige norskfaget 18

- kan stimulere til variert muntlig bruk av språket - kan legge til rette for at elevene kan bruke muntlig språk i ulike situasjoner - kan planlegge og gjennomføre samtaler om språk og litteratur i klasserommet - kan bruke retorisk kunnskap i arbeid med muntlige ferdigheter - kan legge til rette for elevenes muntlige språkutvikling - kan bruke digitale verktøy i arbeidet med muntlige ferdigheter Generell kompetanse Studenten - er sikker muntlig språkbruker - kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper - kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon - kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag - kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv Innhold Muntlige ferdigheter - Teorier om muntlig opplæring - Muntlig fortelling - Høytlesning - Retorikk og argumentasjon - Litterære samtaler - Samtaler om språk - Lyrikk og fremføring av lyriske tekster - Drama som metode og fremføring av dramatekster - Bruk av digitale verktøy i muntlige presentasjoner - Talespråksutvikling og talespråksvariasjon hos barn og ungdom - Talespråksvariasjoner i moderne norsk dialekter, sosiolekter og opplæringsspråk - Talespråksendringer i språkhistorisk perspektiv (indre språkhistorie) - Nabospråkskunnskap - reseptiv talespråkskompetanse 19

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig eksamen i emnet kan avlegges: - Muntlig fortelling: En individuell framføring (5-10 minutter) av en muntlig fortelling med tilknyttet refleksjon som begrunner tekstvalg og framføringsmåte. Individuelt. Det gis tilbakemelding fra lærer og medstudenter. - Tale: En individuell tale (inntil 10 minutter) til kollega i Norden om et språklig tema fra emne 1 eller 3. Individuelt. Det gis tilbakemelding fra lærer og medstudenter. - Sammensatt tekst: Ved hjelp av digitale verktøy skal studentene lage en sammensatt tekst om indre språkhistorie. Individuelt arbeid. Respons fra faglærer. Vurdering Muntlig gruppeeksamen, samtale om litterære og språklige temaer fra emne 2 og emne 3. Mulighet for individuell eksaminasjon i tillegg til gruppeeksamen. Det er 30 minutters forberedelsestid etter utlevert oppgave. Eksaminasjon 20 minutter med ev. ca. 10 minutter individuell utdyping. Det benyttes intern og ekstern sensor. Eksamen gjennomføres i andre semester. Det gis individuell karakter. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Individuell muntlig eksamen. Omfang: maks. 20 minutter. Ingen forberedelsestid. Pensum Emne 3 FAGLITTERATUR Teorier om muntlig opplæring & Retorikk og argumentasjon Aksnes, L. M. (2007). Tid for tale. Munnleg norsk i skolen Oslo: Cappelen akademisk forlag (s. 9-28) (19 sider) Berge, K. L.: H.M.H. Kronprins Haakons tale til Mette-Marit: Om muntlig retorikk. I: Kalleberg, K. & Kleiveland, A. E. (red.) (2010). Sakprosa i skolen. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. (s. 65-74) (9 sider) Magnus, H. (2010). «Bryllupstale til Mette-Marit». I: Kalleberg, K. & Kleiveland, A. E. (red.) Sakprosa i skolen. Bergen: LNU/Fagbokforlaget: (s. 376-377) (2 sider) Bakken, J. 2013. Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4-9 og kap. 12-13) (Boka brukes også i emne 1) (70 sider) Bjørkvold, T. (2010). Helhetlig tilpasset opplæring. Freidig forlag (s. 8-33) (25 sider) Penne, S. (2001). Norsk som identitetsfag, Oslo: Universitetsforlaget (s. 89-110, s.135-148) (Boka brukes også i emne 2) (34 sider) Penne, S. & Hertzberg, F. (2008). Muntlige tekster i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget (s. 9-69; s. 86-97) (60 sider) Fremføring av lyriske tekster Aksnes, L. M. (2007). Tid for tale. Munnleg norsk i skolen Oslo: Cappelen akademisk forlag (s. 29-56) 20

(27 sider) Kaldestad, P. O. & Knutsen, H. (2007). Diktboka. Om arbeid med poetiske tekstar i skolen, Oslo: Cappelen akademisk forlag. (s. 10-136) (126 sider) Mjør, I. & Birkeland, T. (2012). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 6) (Boka brukes også i emne 2 og emne 4) (18 sider) Talespråksutvikling og talespråksvariasjon hos barn og ungdom Hasund, I. K. (2006). Ungdomsspråk. Oslo: Cappelen/Landslaget for norskundervisning (20 sider) Mæhlum, B. m.fl. (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 1, 3, 4, 6, 7, 8) (Boka brukes også i emne 1 og emne 4) (100 sider) Muntlig fortelling Karlsrud, T. F. (2010). Muntlig fortelling i norskfaget. Oslo: Cappelen. (137 sider) Mjør, I. & Birkeland. 2012. Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3) (Boka brukes også i emne 2 og emne 4) (37 sider) Samtaler om språk Aksnes, L. M. (2007). Tid for tale. Munnleg norsk i skolen Oslo: Cappelen akademisk forlag (s.113-144) (30 sider) Bjørkvold, T. 2010. (Se ovenfor) Tonne, I. & Vederhus, I. (2011). Lyd og dikt i klang utforsking av poetiske tekstar i det fleirkulturelle klasserommet. I: Smidt, J., Tønnessen, E. S. & Aamotsbakken, B. (red.): Tekst og tegn: lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Akademika forlag (21sider) Nabospråkskunnskap reseptiv talespråkskompetanse Madsen, L. (2006). Nabosprogsdidaktik eksemplifisert i forhold til læreruddannelse og grundskole. I: Madsen (red.) Nabospråksdidaktik. København: Dansklærerforeningen (14 sider) Talespråksvariasjoner i moderne norsk dialekter, sosiolekter og opplæringsspråk Nergård, M. & Tonne, I. (red.) (2008). Språkdidaktikk mangfold i språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. Dette kapittelet: Aarsæther: «Flerspråklighet og flerspråklig praksis». (s. 110-128) (18 sider) Papazian, E. & Helleland, B. (2005). Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget (Kap. 1, 2, 3 og 4) (100 sider) Talespråksendringer i språkhistorisk perspektiv Spurkland, T. (2002). Språkhistoria før 1814. I: Børre-Johnsen, E. Vårt eget språk. Oslo: Aschehoug (s. 52-61) (9 sider) Litterære samtaler Andersen, P. T. (2001). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget (50 sider) Skardhamar, A. K. (2011): Litteraturundervisning. Oslo: Universitetsforlaget (s. 71-88) (Brukes også i emne 2) (17 sider) Skardhamar, A. K.: (2005): Kunsten å lese skjønnlitteratur, Oslo: Universitetsforlaget (s. 117-145) (Boka brukes også i emne 2) (21 sider) Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa, Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 8) (Boka brukes også i emne 2 og emne 4) (16 sider) Tonne, I. og Vederhus, I. (2011). Lyd og dikt i klang utforsking av poetiske tekstar i det fleirkulturelle klasserommet. (Se ovenfor) (- sider) Aase, L. (2005). Litterære samtalar. I: Nicolaysen, B. K. Kulturmøte i tekstar, Oslo: Det Norske Samlaget (19 sider) Lyttekompetanse Penne, S. og Hertzberg, F. (2008). Muntlige tekster i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5: Med fokus på lytting i klasserommet, s. 62-68) (7 sider) 21

Om drama som metode Et pensum faglærerne i norsk avtaler med dramaseksjonen (30 sider) Totalt faglitteratur Emne 3: 930 sider SKJØNNLITTERATUR 20 dikt og sanger fra ulike tidsperioder, utvalg etter avtale med faglærer, nynorsk, bokmål, dansk og svensk. 6 eventyr (utvalg fra folkeeventyr fra ulike land, kunsteventyr, samiske eventyr), 2 myter, 2 segn. OPPSLAGSVERK FOR ALLE EMNER Andersen, P. T. (2010). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget Birkeland, T., G. Risa og K. B. Vold (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Det Norske Samlaget Claudi, M. B. (2010): Litterære grunnbegreper. Fagbokforlaget. (197 sider) Lothe, J., Refsum, C. & Solberg, U. (2007). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget Faarlund, J. T., S. Lie & K. I. Vannebo. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Grepstad, O. 1997: Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Oslo: Samlaget Johnsen, E. B. og T. B. Eriksen (red.) (1998). Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Oslo: Universitetsforlaget Nynorskordboka og bokmålsordbok. For eksempel ordbøkene Lingua fra Kunnskapsforlaget, som ble revidert i 2009 og fikk flere ordklassebetegnelser i tråd med ny ordklasseinndeling (nettressursene nevnt under er oppdatert fra høsten 2012). Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 (Utdanningsdirektoratet, 2013) Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer. 22

Emne 4 Emnekode og emnenavn GLU-NOR-E4 Norsk Emne 4 Engelsk emnenavn Norwegian - Module 4 Studieprogrammet emnet inngår i GLU-NOR Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn Studiepoeng 15 Semester 3. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har utvidet forståelse av tekst-, litteratur- og sjangerbegrepene - har omfattende kunnskap om hva som kjennetegner språket i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster; skjønnlitteratur og sakprosatekster i ulike sjangre, og tekster fra eldre og nyere medium - har kunnskap om videreutvikling av leseforståelse og lesestrategier, både hos elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk - har omfattende innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk - har kunnskap om barnelitteratur og litteratur som vender seg mot voksne lesere - har kunnskap om muntlige sammensatte tekster i moderne medier - har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid - har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som andrespråk - har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter Ferdigheter Studenten - kan skrive godt på nynorsk og bokmål - kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæring fra 5. til 10. trinn, for elever med norsk som førstespråk og elever med norsk som andrespråk - kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av mellomspråkstekster 23

- kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring og oppdage lese- og skrivevansker - kan kartlegge og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg - kan vurdere ulike typer norskfaglige læremiddel ut fra ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevene - kan skape og vurdere digitale, sammensatte tekster - kan sammenlikne tekster tematisk, estetisk og didaktisk - kan sette litterære tekster (i oversetting) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og internasjonal litteratur - kan bruke varierte estetiske arbeidsmåter for økt litteraturforståelse og leseglede hos elevene - kan bruke litteraturteori i undervisningssammenheng Generell kompetanse Studenten - er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk - kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper - kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljøer og utvikle en språk- og kulturforståelse som tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor - kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon - kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag - kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv Innhold Lesing, skriving og muntlige ferdigheter - med fordypning - Fagbøker for barn og unge - Læremidler - Oversatt barne- og ungdomslitteratur inkludert triviallitteratur - Tekstbegrepet, litterasitetsbegrepet (literacy), leseforståelse - Leseutvikling med vekt på den andre leseopplæringa og norsk som andrespråk - Film og dataspill - Sammensatte tekster (bildebøker, tegneserier og læremidler) - Sjangerkunnskap: essay, kåseri og (voksen-)novelle - Lese- og skrivevansker - Skriveutvikling med vekt på skriving på andrespråket (mellomspråkstekster) - Språkfilosofi og språklæringsteorier 24

- Flerspråklighet - Språkutvikling og språklæring, med vekt på norsk som andrespråk Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges: - Kåseri: Utarbeide et kåseri (400-500 ord) knyttet til arbeidet med et faglig tema. Framføre kåseriet individuelt. Tilbakemelding fra lærer og medstudenter. - Bildebok/sammensatt tekst: Produksjon av en bildebok eller annen sammensatt tekst etter utleverte retningslinjer. Gruppebasert. Målform: Fritt valg. Tilbakemelding fra lærer og medstudenter. - Skriftlig innlevering: Læreboktekst (to og to studenter). Omfang: 1500 ord +/- 10 %. Valgfri målform. Skriftlig tilbakemelding fra lærer. Vurdering Eksamen består av to deler med litterære, språklige og didaktiske oppgaver: Del 1: 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Målform: Nynorsk. Del 2: 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Målform: Bokmål. Det gis en samlet karakter for eksamen, og begge deler må være bestått for å oppnå dette. Del 1 og del 2 teller 50 % hver av den samlede karakteren. Begge eksamensdelene vurderes av en intern og en ekstern sensor. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Pensum Emne 4 FAGLITTERATUR Bildebokanalyse Nikolajeva, M. (2000). Inledning I: Bilderbokens pusselbitar. Stockholm: Studentlitteratur (s. 7-44) (30 sider) Mjør, I. & Birkeland, T. (2012). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar. (Kap. 1, 3 og 9.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk, Kapitlet om bildeboka. (s. 69-90) (21 sider) Traavik, I. (2012). På liv og død. Tabu i bildeboka. Analyser og refleksjoner. Oslo: Gyldendal. (Kap 65. Vold i nære relasjoner) (s. 99-114) (15 s.) Tegneserieteori Mc Cloud, S. (1994). Tegneserier. Oslo: Gyldendal. (Kapittel 3: Blod i rendestenen) (s. 60-93) (33 sider) 25

Fagbok/Lærebok Skaftun, A. (2010). Lesing som dialogisk aktivitet i alle fag. I: Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Faglig lesing i skole og barnehage. Novus (s. 11-26) (15 sider) Askeland, Norunn (2006): Metaforar i fagtekstar og lærebøker. I: Maagerø Eva og Tønnesen, E. S.: Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget (s. 88-108) (20 sider) Løvland, Anne (2010). Faglesing som risikosport. I: Tønnessen, E. S. (red): Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget (s. 158-170) (12 sider) Analyseeksempel Seip Tønnesen, Elise (2007). Inn i teksten ut i livet, Nøkler til leseglede og litterære kompetanse. Bergen: Landslaget for norskundervisning. Fagbokforlaget. Kap: «Kort og utfordrende.» Nærlesing av korttekster. (s. 60-7) (18 sider) Traavik, I. (2012). På liv og død. Tabu i bildeboka. Analyser og refleksjoner. Oslo: Gyldendal. Kap. 9: Bildeanalyse, s. 167-180 (13 sider) Lesekompetanse: Leseforståelse, leseutvikling og skrive- og lesestrategier Mortensen-Buan, A. -B. (2010). Viderekommen leseopplæring. I: Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Novus Forlag (s. 125-142) (15 sider) Golden, Anne og Kulbrandstad, Lise Iversen (2007): «Teksten som utgangspunkt for arbeid med lesing og ordforråd. Andrespråksdidaktiske utfordringer i videregående opplæring.» I tidsskriftet Norsk som andrespråk, NOA 2007, 2 Oslo: Novus forlag (20 sider) Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa, Universitetsforlaget. (Kap. 2, 8, 9) (Brukes også i emne 2 og emne 3) (61 sider) Indre språkhistorie Spurkland, T. (2002). Språkhistoria før 1814. I Børre-Johnsen, E. Vårt eget språk. Oslo: Aschehoug (s. 52-61) (Videreføring fra emne 3) (9 sider) Torp, A. & Vikør, L. (2008). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, kap. 2, kap. 3.1, kap. 4.2.2, 4.3.4, 4.3.6. (Boka brukes også i emne 1) (50 sider) Språkfilosofi og språklæringsteorier Dysthe, O. & Igland, M. A. (2001). «Vygotskij og sosiokulturell teori», I Dysthe, O. (red.): Dialog, samspel og læring.oslo: Abstrakt forlag (18 sider) Nergård, M. (2013). Inn i språkarbeid med store spørsmål i bagasjen. I: Bjarnø, Nergård, Aarsæther: Språklig mangfold og læring. (Også brukt i emne 1) (15 sider) Faarlund, J. T. (2005). Revolusjon i lingvistikken. Noam Chomskys språkteori. Oslo: Samlaget s. 25-45 (20 sider) Språket som system Iversen, H. M. m. fl. (2007). Grammatikken i bruk, Cappelen Akademiske Kapittel 6, 7, 8, 9; (s. 245-255 og s.149-236) (Brukes også i emne 1) (87 sider) Næss, Å. (2011). Global grammatikk, (s. 253-254) (Kort om nordsamisk språk), Gyldendal Akademiske (1 side) Klaus, Peter Nickel og Pekka Sammallahti (2011): Nordamisk grammatikk, (s.1-17), Davvi Girji forlag (17 sider) Flerspråklighet Nergård, M. & Tonne, I. (red.) (2008): Språkdidaktikk mangfold i språk og tekster i undervisningen. Oslo: Universitetsforlaget. (Dette kapitlet: Hilditch og Aarsæther: Andrespråkeleven og målspråket) (Boka brukes også i emne 1) (12 sider) Svendsen, B. A. (2009). Flerspråklighet i teori og praksis. I: Hvistendahl, Rita (red.) Flerspråklighet i skolen. Universitetsforlaget (15 sider) Wagner, Å. K. H., Strömqvist, S. & Uppstad, P. H. (2009). Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 8, 11 (150 sider) 26