Antall timer pr uke: 3,5 Lærer: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 6 a og 6 b Gyldendal Nettstedene: www.moava.org og kikkora Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å
sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget.
Tidsplan uke Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter, aktiviteter og læringsstrategier Læringsmål Læreverket 34-39 Tall og regning Her inngår: Hele tall, titallssystemet, avrunding. Hoderegning, addisjon og subtraksjon. Negative tall, Tallrekker. Primtall, Multiplikasjon. Antall kombinasjoner, Divisjon- Muntlig gjennomgang i klassen. Hele klassen og individuelt. Arbeid i bøkene. Praktisk arbeid, vi klipper i reklame og runder av prisene. Samtale om oppstilling av regnestykker. Elevene lager egne tallrekker, setter hendelser i livet sitt setter inn hendelser i livet sitt. Kopiark multiplikasjon med flersifrede faktorer - Les og skrive flersifrede tall - Skrive tall på utvidet form - Rangere flersifrede tall - Runde av heltall til tier, hundrer, tusener osv - Lage gode strategier for hoderegning med addisjon og subtraksjon - Gjøre overslag og finne omtrentlige svar - Adderer og subtrahere med flersifrede tall med oppstilte metoder - Løse praktiske oppgaver med addisjon og subtraksjon - Plassere negative tall på tallinje - Rangere negative tall - Legge sammen og trekke fra negative tall - De fleste faktaene i gangetabellen forlengs og baklengs Kap. 1 s. 4 42
- Faktoriser tall og påvise primtall - Bruke multiplikasjon for å finne antall mulige kombinasjoner - Multiplisere et ensifret tall med et helt antall tiere, hundrer og tusener. - Multiplisere et ensifret tall med et to og tresifret tall - Gangetabellen baklengs det vil si til også å kunne løse divisjonsoppgaver - Dele flersifrede tall på ensifrede tall - Lese og forstå det matematiske innholdet i tekstoppgaver - Bestemme og gjennomføre regneoperasjoner og få riktige svar 40 og 42-43 Stor og liten sannsynlighet Forsøk og Muntlig gjennomgang i klassen. Arbeid i bøkene. Vi gjør undersøkelser på - Beskrive tilfeldige hendelser med ord, som lite trolig og nesten sikker Kap. 2 s. 42 64
opptelling Sannsynlighet i spill og i dagliglivet. skolen og finner sannsynligheten i ulike aktiviteter. - Tallfeste sannsynligheten etter subjektive vurderinger, spesielt at hendelser som helt sikkert ikke sier, har sannsynligheten 0, mens hendelser som helt sikkert skjer, har sannsynlighet 1 - Bestemme sannsynligheten som et tall mellom 0 og 1 ved å samle inn data eller ved å telle opp de ulike mulighetene - Bruke sannsynlighet til strategi i spill 44 48 Desimaltall på tallinje Addisjon og subtraksjon av desimaltall Multiplikasjon med desimaltall Muntlig gjennomgang i klassen. Arbeid i bøkene. Vi jobber mye med tallinjer - Lese av og plassere tall med tideler, hundredeler og tusendeler på tallinje og omtrentlig på tallinjer og omtrentlig på tallinjer hvor kun noe av tallen er markert - Bestemme tallverdien til sifrene i et desimaltall - Beskrive og videreføre tallmønstre med desimaltall - Runde av desimaltall og bruke dette i overslagsregning Kap. 3 s. 66 102
- Løse enkle addisjons og subtraksjonsoppgaver i hodet - Stille opp og addere eller subtrahere desimaltall med tusendeler - Løse tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av desimaltall - Multipliser desimaltall med 10,100 og 1000 - Multiplisere heltall med desimaltall - Bruke multiplikasjon med desimaltall til å løse tekstoppgaver - Runde av og gjøre overslag ved multiplikasjon av desimaltall - 49-51 og uke 1-2 Geometri Overflate. Tegne tredimensjonale figurer. Perspektivtegning. Egenskaper med - Navngi og beskrive egenskapene til vanlige tredimensjonale figurer, blant annet ved å beskrive antallet kanter og sideflater samt formen på sideplatene Kap. 4 s. 104-141
tredimensjonale figurer. Pyramider, prisme, trapes, rombe, - Tegne enkle tredimensjonale figurer sett rett forfra, fra siden og ovenfra - Tegne kuber og figurer som er satt sammen av kuber på prikkark - Lage tegninger med utpunkts perseptiv - Forstå areal som mål på størrelsen av en flate og kunne måle arealet med standardiserte målenheter - Forstå oppbygging av mål for areal, det vil si forstå sammenhengen mellom lengde bredde og areal av rektangel - Finne overflaten av et prisme ved å legge sammen arealene av sideflatene - Forstå volum som et mål på hvor stor plass en tredimensjonal figur tar eller på hvor mye en beholder rommer
- Finne volumet av et prisme ved å multiplisere - Sammenhengen mellom dm³ og liter, samt å gjøre om mellom ulike volummål 3-6 Måling lengde, vekt, volum, tid og temperatur - Muntlig gjennomgang. Praktisk måling. Excel regneark. Arbeid i bøkene - Anslå vekt til dagligdagse objekter med passende måleenhet - Kjenne måleenheten g, hg, og kg, kunne regne om mellom disse måleenhetene - Bruke måleredskaper til veiing - Lese av vekt langs tallinjer, tall med opptil tre desimaler - Løse praktiske oppgaver med vekt - Bestemme klokkeslett i ulike tidssoner - Lese av analoge og digitale klokker og regne ut tidsintervaller mellom to klokkeslett - Finne informasjon i rutetabeller - Løse tekstoppgaver med tid Kap. 5 s.4-36.
7-11 Likeverdig brøker Teller og nevner Sammenligne brøker Sammenhengen brøk og desimaltall Brøk og desimaltall på tallinje Uekte brøk og blanda tall Finne deler av en mengde når brøken er oppgitt Muntlig gjennomgang. Bruk av konkretiseringsmateriell. Vi bygger med brøk, tegner, jobber mye praktisk. Arbeid i bøkene - Forstå sammenhengen og gjøre om mellom brøk og desimaltall - Plasserer brøk og desimaltall på en tallinje og rangere dem etter størrelse - Arbeide med brøk større enn en, og gjøre om mellom uekte brøker og desimaltall - Legge sammen og trekke fra brøker, både med like og med ulike nevnere - Løse enkle tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av brøker - Finne brøkdelen av en mengde og forstå den som multiplikasjon av en brøk med et helt tall - Multiplisere et helt all, n, med en brøk og forstå dette som gjentatt addisjon brøken n ganger - Løse enkle tekstoppgaver der et heltall multipliseres med en brøk Kap.6 s. 38-74
13-17 Ulike metoder for multiplikasjon og divisjon. Både i hodet, lommeregner og skriftlige metoder. Den skriftlige standardalgoritmen. Heltall og desimaltall. Gangetabellene Muntlig gjennomgang. Praktiske oppgaver. Konkretiseringsmateriell. Elvene skal kunne: - Multiplikasjon og divisjon i praktiske sammenhenger - Bruke multiplikasjon og divisjon i forbindelse med overslag - Multiplikasjonstabellen både forlengs og baklengs, med faktakunnskap og eventuelt med regnestrategier - Forstå multiplikasjon og divisjon som motsatte regneoperasjoner - Faktorisere sammensatte tall og vite når alle faktorer er primtall - Multipliser og dividere desimaltall med 10 eller 100 - Runde av desimaltall til nærmeste hele tall og deretter gjøre overslag - Multiplisere og dividere et desimaltall med et helt, ensifret tall Kap.7 s.76-110
18-22 Lese av og plasserer punkter i et koordinatsystem og i et rutenett Avlesing av punkter i et koordinatsystem Beskrivelse av bevegelse i et koordinatsystem Muntlig gjennomgang Praktiske oppgaver Atlas Ruteark Konkretiseringsmateriell Eleven skal Kunne: - Betegnelsen koordinater, førstakse og andreakse - Lese av og plassere punkter i koordinatsystem, også med negative koordinater - Beregne avstand mellom to punkter med lik avstand til enten førteakse eller andreakse - Beskrive og gjennomføre bevegelse i et koordinatsystem ve å bruke relativ kompetanse - Bestemme koordinater til punkter som speiles om en av aksene i et koordinatsystem - Tegne figurer i et regneark ved å oppgi koordinater til hjørnene i figurene - Beskrive en multiplikativ sammenligning av to størrelser som et forhold a : b - Finne like forhold ved å multiplisere eller dividere Kap.8 s.112-144
hvert av tallene i et forhold med samme faktor - Sammenligne forhold - Kjenne igjen multiplikativ sammenligning i praktiske situasjoner og tekstoppgaver og regne ut manglende størrelser med en enkel forholdsregning 23-24 Årsprøve Repetisjon