Årsplan i matematikk for 6.klasse

Transkript

1 Antall timer pr uke: 3,5 Lærere: Laila Helene Ween, Åse-Gunn Viumdal og Torild Varhaug Læreverk: og 6b Nettstedene: og salaby.no Årsplan i matematikk for 6.klasse Grunnleggjande ferdigheiter (fra Kunnskapsløftet): Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 1

2 Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Dette inneber å kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. Eleven må òg kommunisere og vurdere kor gyldige løysingane er. Utvikling av å rekne i matematikk går frå grunnleggjande talforståing og å kjenne att og løyse problem ut frå enkle situasjonar til å analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Vidare inneber dette i aukande grad å bruke ulike hjelpemiddel i berekningar, modellering og kommunikasjon. Digitale ferdigheiter i matematikk inneber å bruke digitale verktøy til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seie å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstenlege verktøy, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verktøy har for læring i matematikkfaget. Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 2

3 33 Tall og regning: -Titallssystemet (-Begynne litt på addisjon og subtraksjon) -Leker -Gruppeoppgaver -Konkreter -Modellering fra lærer -Les og skrive flersifrede tall -Skrive tall på utvidet form -Rangere flersifrede tall -Runde av heltall til tier, hundrer, tusener osv. Kapittel 1: s Tall og regning: -Addisjon og subtraksjon -Negative tall -Multiplikasjon -Leker -Gruppeoppgaver -Konkreter -Modellering fra lærer -Arbeid på tallinje -Repetere multiplikasjonstabellen -Lage gode strategier for hoderegning med addisjon og subtraksjon -Gjøre overslag og finne omtrentlige svar -Adderer og subtrahere med flersifrede tall med oppstilte metoder -Løse praktiske oppgaver med addisjon og subtraksjon -Plassere negative tall på tallinje -Rangere negative tall -Legge sammen og trekke fra negative tall Kapittel 1: s De fleste faktaene i gangetabellen forlengs og baklengs -Faktorisere tall og påvise primtall -Bruke multiplikasjon for å finne antallet mulige kombinasjoner -Multiplisere en ensifret tall med et helt antall tiere, hundrere og tusenere -Multiplisere et ensifret tall med et toog tresifret tall Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 3

4 36-38 Tall og regning: -Divisjon -Tekstoppgaver- modeller -Leker -Gruppeoppgaver -Konkreter -Modellering fra lærer -Arbeid på tallinje -Repetere multiplikasjonstabellen -Gangetabellen baklengs, det vil si til også kunne løse divisjonsoppgaver -dele flersifrede tall på ensifrede tall -Lese og forstå det matematiske innholdet i tekstoppgaver -lage en modell til en tekstoppgave med flere ledd -Bestemme og gjennomføre regneoperasjonene og få riktig svar Kapittel 1: s Sannsynlighet: -Sjanse og sannsynlighet -Stor og liten sannsynlighet -Å bestemme sannsynlighet -Praktiske og oppgaver (eks: svampekasting på tavla) (f.eks.s.54-58) -Beskrive tilfeldige hendelser med ord, som «lite trolig» og «nesten sikkert» -Tallfeste sannsynligheten etter subjektive vurderinger, spesielt at hendelser som helt sikkert ikke skjer, har sannsynligheten 0, mens hendelser som helt sikkert skjer, har sannsynlighet 1 Kapittel 2: s Bestemme sannsynligheten som et tall mellom 0 og 1 ved å samle inn data eller ved å telle opp de ulike mulighetene -Bruke sannsynlighet til strategier i spill 41 Høstferie 42 Sannsynlighet: Vi repeterer målene fra uke Kapittel 2: s Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 4

5 43-44 Desimaltall: -Desimaltall på linje -Titallssystemet -Bruke tallinjer -Bruke konkrete eksempler fra -Lese av og plassere tall med tideler, dagliglivet hundredeler og tusendeler på tallinje, både på fult inndelte tallinjer og (f.eks. side 71) omtrentlig på tallinjer hvor kun noen av tallen er markert -Bestemme tallverdien til sifrene i et desimaltall -Beskrive og videreføre tallmønstre med desimaltall -Runde av desimaltall og bruke dette i overslagsregning Kapittel 3: s Desimaltall: -Addisjon og subtraksjon med desimaltall -Multiplikasjon med desimaltall (lommeregner) -Bruke konkrete eksempler fra dagliglivet -Drama (f.eks. side 84) -Tverrfaglig med gymtimene -Løse enkle addisjons- og subtraksjonsoppgaver i hodet -Stille opp og addere eller subtrahere desimaltall med tusendeler -Løse tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av desimaltall Kapittel 3: s Multipliser desimaltall med 10, 100 og Multiplisere heltall med desimaltall -Bruke multiplikasjon med desimaltall til å løse tekstoppgaver -Runde av og gjøre overslag ved multiplikasjon av desimaltall 47 Desimaltall: Repetisjon og prøve Vi repeterer målene fra uke Kapittel 3: s Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 5

6 48-49 Geometri: -Tredimensjonale figurer -Tegne tredimensjonale figurer -Lage tankekart på I-Pad -Tegne geometriske figurer -Beskrive kjennetegn ved figurer -Samtale -Lage geometriske figurer i papp og konkurranser (Gjøre noen av oppgavene muntlig) -Tegne på data -Arbeide med centikuber - Navngi og beskrive egenskapene til vanlige tredimensjonale figurer, blant annet ved å beskrive antallet kanter og sideflater samt formen på sideplatene -Tegne enkle tredimensjonale figurer sett rett forfra, fra siden og ovenfra -Tegne kuber og figurer som er satt sammen av kuber på prikka Multi 5a Kapittel 4: s Geometri: -Perspektivtegning -Areal og overflate -Tegne perspektivtegninger og tekstoppgaver -Arbeide med centikuber -Lage tegninger med ettpunkts perseptiv -Forstå areal som mål på størrelsen av en flate og kunne måle areal med standardiserte målenheter -Forstå oppbygging av mål for areal, det vil si forstå sammenhengen mellom lengde bredde og areal av rektangler Multi 5a Kapittel 4: s Finne overflaten av et prisme ved å legge sammen arealene til sideflatene 52 Juleferie 1-2 Geometri: -Volum og tekstoppgaver -Arbeide med centikuber -Forstå volum som et mål på hvor stor plass en tredimensjonal figur tar, eller på hvor mye en beholder rommer -Finne volumet av prismer ved å multiplisere -Sammenhengen mellom dm³ og liter, samt å gjøre om mellom ulike volummål Multi 5a Kapittel 4: s Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 6

7 3-4 Måling: -Vekt 5-6 Måling: -Tid 7 Brøk: -Likeverdige brøker 8 Vinterferie 9-10 Brøk: -Brøk og desimaltall -Addisjon og subtraksjon av brøker -Praktisk måling, individuelt og i gruppe -Oppgaver muntlig -Oppgaver skriftlig -Føre tekstoppgaver -Regneark (Excel) -Oppgaver muntlig -Oppgaver skriftlig -Føre tekstoppgaver -Arbeide med rutetabeller -Arbeid med skriftlige oppgaver, hele tiden med tilbud om å bruke konkreter. -Praktiske oppgaver. -Bruke tallinje -Arbeid med skriftlige oppgaver, hele tiden med tilbud om å bruke konkreter. -Praktiske oppgaver. -Oppgaver digitalt. -Drama -Anslå vekt til dagligdagse objekter med passende måleenhet - Kjenne måleenheten g, hg, og kg, kunne regne om mellom disse måleenhetene - Bruke måleredskaper til veiing -Lese av vekt langs tallinjer, tall med opptil tre desimaler - Løse praktiske oppgaver med vekt - Bestemme klokkeslett i ulike tidssoner - Lese av analoge og digitale klokker -Regne ut tidsintervaller mellom to klokkeslett - Finne informasjon i rutetabeller - Løse tekstoppgaver med tid - Forstå at ulike brøker kan ha lik verdi -Utvide og forkorte brøker -Sammenligne brøker med ulike tellere og nevnere -Forstå sammenhengen og gjøre om mellom brøk og desimaltall -Plasserer brøker og desimaltall på en tallinje og rangere dem etter størrelse - Arbeide med brøk større enn én, og gjøre om mellom uekte brøker og blandede tall -Legge sammen og trekke fra brøker, både med like og med ulike nevnere -Løse enkle tekstoppgaver med addisjon og subtraksjon av brøker Multi 6b Kapittel 5: s Multi 6b Kapittel 5: s Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 7

8 11-12 Brøk: -Multiplikasjon av brøk Multiplikasjon og divisjon: -Øve på multiplikasjonstabellen -Multiplikasjon og divisjon med flersifrede tall (begynne på dette emnet, fortette etter påske) 15 Påskeferie -Arbeid med skriftlige oppgaver, hele tiden med tilbud om å bruke konkreter. -Praktiske oppgaver.. -Drama -Tekstoppgaver -Repetere multiplikasjonstabellen -Konkreter -Modellering fra lærer -Digitale oppgaver. (f.eks. side 83) -Drama -Finne brøkdelen av en mengde og forstå dette som multiplikasjon av en brøk med et helt tall -Multiplisere et helt tall, n, med en brøk og forstå dette som gjentatt addisjon av brøken n ganger -Løse enkle tekstoppgaver der et heltall multipliseres med en brøk -Multiplikasjon og divisjon i praktiske sammenhenger -Bruke multiplikasjon og divisjon i forbindelse med overslag -Multiplikasjonstabellen både forlengs og baklengs, med faktakunnskap og eventuelt med regnestrategier -Forstå multiplikasjon og divisjon som motsatte regneoperasjoner -Faktorisere sammensatte tall og vite når alle faktorer er primtall -Multiplisere tresifrede tall med ensifrede tall ved å dele det tresifrede tallet i enere, tiere og hundrere, og deretter multiplisere hvert siffer med den andrefaktoren -Multiplisere tosifrede tall, gjerne med støtte i tomt rutenett -Dividere tre- og firesifrede tall på ensifrede tall -Løse tekstoppgaver med multiplikasjon og divisjon av flersifrede tall Multi 5b: Kapittel 6: s Multi 5b: Kapittel 7: s Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 8

9 16-18 Multiplikasjon og divisjon: - Fortsette med; Multiplikasjon og divisjon med flersifrede tall -Multiplikasjon og divisjon med desimaltall -Føre tekstoppgaver -Konkreter -Modellering fra lærer -Digitale oppgaver. (f.eks. side 101) -Dividere tre- og firesifrede tall på ensifrede tall -Løse tekstoppgaver med multiplikasjon og divisjon av flersifrede tall -Multiplisere og dividere desimaltall med 10 eller 100 -Runde av desimaltall til nærmeste hele tall og deretter gjøre overslag -Multiplisere og dividere et desimaltall med et helt, ensifret tall Multi 5b: Kapittel 7: s Lokalisering og forholdsregning: -Koordinatsystemet -Bevegelse og speiling i koordinatsystem -Arbeide med kart -Praktiske oppgaver (f.eks. s. 123) -Tegne -Regneark (Excel) -Betegnelsen koordinater, førstakse og andreakse -Lese av og plassere punkter i koordinatsystem, også med negative koordinater -Beregne avstand mellom to punkter med lik avstand til enten førteakse eller andreakse Multi 5b: Kapittel 8: s Beskrive og gjennomføre bevegelse i et koordinatsystem ved å bruke relative kompetanser -Bestemme koordinater til punkter som speiles om en av aksene i et koordinatsystem -Tegne figurer i et regneark ved å oppgi koordinater til hjørnene i figurene Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 9

10 21-22 Lokalisering og forholdsregning: -Å bestemme forhold -Å regne ut forhold Lokalisering og forholdsregning: -Føre tekstoppgaver -Arbeide med kart -Praktiske oppgaver (f.eks. s. 123) -Tegne -Regneark (Excel) -Beskrive en multiplikativ sammenligning av to størrelser som et forhold a:b -Finne like forhold ved å multiplisere eller dividere hvert av tallene i et forhold med samme faktor -Sammenligne forhold Multi 5b: Kapittel 8: s Kjenne igjen multiplikativ sammenligning i praktiske situasjoner og tekstoppgaver og regne ut manglende størrelser med en enkel forholdsregning Vi repeterer målene fra uke Multi 5b: Kapittel 8: s Årsplan i matematikk for 6. klasse Side 10