LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

Transkript

1 LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

2 Hovudområde for faget matematikk Tal og algebra Dette hovedområdet handlar om å utvikle tallforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvalifisere mengder og storleikar. Tal omfattar både heile tal, brøk og desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokalisering og flytting. Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein bruker måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerheit er viktige delar av måleprosessen. Statistikk og sannsyn Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynnsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiskemåtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn

3 5.TRINN 6.TRINN 7.TRINN Kompetansemål 5. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heltall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinja. Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse: Tall og algebra 1. Jeg kan plassverdisystemet for hele tall og desimaltall. 2. Jeg kan dele opp hele tall i enere, tiere, hundrere, tusener og desimal også i tideler og hundredeler. 3. Jeg kan forstå desimalenes plassering, og vite hva et desimal er. 4. Jeg kan sammenligne desimaltall. 5. Jeg kan plassere hele tall og desimaltall på tallinja. 6. Jeg kan bruke tallinja for å forstå verdier og størrelser. 7. Jeg kan bruke desimaltall i praktiske oppgaver, for eksempel måling og mynter. 8. Jeg kan regne ut enkle addisjons - og subtraksjonsstykker med desimaltall. 9. Jeg kan multiplisere et desimaltall med 10,100 og Jeg kan gjøre om negative tall med fokus på tallinjen. 11. Jeg kan utføre enkel regning med negative tall. 12. Jeg kan at brøk er en del av en helhet, der helheten kan være en mengde, en lengde eller en figur. 13. Jeg kan skrive opp brøken etter en figur og vise brøker på figuren. 14. Jeg kan finne delen når det hele er oppgitt, og kan finne det hele når delen er oppgitt. 15. Jeg kan og vet hva begrepene teller og nevner innebærer. 16. Jeg kan sammenligne brøker. Idébanken

4 2. Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. 3. Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger. 17. Jeg kan finne likeverdige brøker. 18. Jeg kan beskrive sammenhengen mellom tideler som desimaltall og som brøk. 1. Jeg kan addere og subtrahere brøker med lik nevner. 1. Jeg kan regne enkle stykker i hodet i alle regnearter. 2. Jeg kan bruke automatiserte ferdigheter knyttet til alle fire regneartene. 3. Jeg kan lage tekstoppgaver med de fire regneartene. 4. Jeg kan runde av tall til nærmeste tier og hundrer og bruke det til å gjøre overslag. 5. Jeg kan vurdere gyldigheten av et svar. 6. Jeg kan løse oppgaver med addisjon og subtraksjon av flersifrede tall og desimaltall, på tallinjen og med skriftlige metoder, som standardalgoritmen. 7. Jeg kan regne i ulike praktiske situasjoner innen de fire regneartene, blant annet ved kjøp og salg. 8. Jeg forstår sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon og om hvordan disse regneartene forholder seg til gjentatt addisjon og subtraksjon. 9. Jeg kan og forstår multiplikasjon som gjentatt addisjon og som rutenett. 10. Jeg kan og forstår divisjon både som delings - og målingsdivisjon. 11. Jeg kan multiplikasjonstabellen, og den er automatisert. 12. Jeg kan multiplisere i hodet hele tall med 10,100 og Jeg kan dividere i hodet hele tall med 10,100 og Jeg kan multiplisere hele tiere med hverandre og hele hundre. 15. Jeg kan stille opp og multiplisere et tresifret tall med et ensifret tall. 16. Jeg kan regne enkle divisjonsstykker i hodet. 17. Jeg kan regne enkle divisjonsstykker med rest. 18. Jeg kan stille opp og regne ut divisjonsstykker uten rest med

5 4. Beskrive referansesystemet og notasjon som benyttes for formler i et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. 5. Stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. 6. Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre. 1. Analysere egenskaper ved to - og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper. 2. Bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt. 3. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyving. 4. Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt. 5. Bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. tresifret dividend og ensifret divisor. 19. Jeg kan bruke lommeregner til enkle regneoperasjoner. 1. Jeg kan og har kjennskap til Excel gjennom å bruke celler, kolonner og rader i enkle oppgaver. 2. Jeg kan lage enkle formler i Excel. 3. Jeg kan summerfunksjon og enkel formatering av celler. 1. Jeg kan forklare en tankegang ved av matematikk. 2. Jeg kan forstå Sammenhengen mellom de fire regneartene. 3. Jeg kan vise og forklare fremgangsmåten og utregning av tekststykker, å bruke tekst og benevning. 1. Geometri 1. Jeg kjenner igjen og kan lage sentrale tre - og firkanter. 2. Jeg kan utforske egenskaper ved disse figurene, blant annet vinkler og lengder, og vinkelsummer til ulike mangekanter. 3. Jeg kan gi eksempler på hvordan geometriske figurer opptrer i ulike praktiske og kulturelle sammenhenger. 4. Jeg kan begreper som l linje, linjestykke og kurve. 5. Jeg kan bruke gradskive til å måle vinkler. 6. Jeg kan påvise sentrale vinkler ( 45,90 og 180 grader ), og bruke begreper som spiss, rett og stump vinkel

6 1. Velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. 2. Anslå og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger. 3. Velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. 4. Forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to - og tredimensjonale figurer. 5. Bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger. 6. Bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer. 1. Planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. 2. Representere data i tabeller og diagrammer fremstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er. 3. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre. Måling 1. Jeg kan bruke linjal, vekt og litermål. 2. Jeg kan se sammenhengen mellom enheter for avstand, volum og vekt. 1. Jeg kan måle og beregne å måle omkrets av mangekanter. 2. Jeg kan anslå og måle Størrelser for lengde, omkrets, areal, masse og volum. 3. Jeg kan måle vinkler. 1. Jeg kan bruke Standardenheter for areal, lengde, volum ( liter og dl) og vekt og gjøre om mellom disse. 1. Jeg kan uttrykke hva areal, volum og omkrets er, og sette ord på fremgangsmåten. Statistikk og sannsynlighet 1. Jeg kan gjennomføre ulike undersøkelser, basert på spørreskjema, ulike måledata og opptellinger. 2. Jeg kan sortere og systematisere innsamlede data og presentere dem i grafiske fremstillinger. 1. Jeg kan presentere data ved hjelp av tabeller og diagrammer, spesielt søylediagram. 2. Jeg kan bruke Excel. 1. Jeg kan beskrive sentrale trekk ved materialet ved hjelp av median og typetall.

7 4. Vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. Kompetansemål 6. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heltall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinja. 2. Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. 3. Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger. Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse: Tall og algebra 1. Jeg kan plassverdisystemet for hele tall, desimaltall og negative tall. 2. Jeg kan klassifisere og beskrive tallmengder; naturlige tall, hele tall(positive og negative), desimaltall og rasjonelle tall(brøker). 3. Jeg kan rangere tall og plassere dem på tallinjen. 4. Jeg kan de fire regneartene med flersifrede tall og desimaltall. 5. Jeg kan vanskeligere grad av addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av desimaltall. 6. Jeg kan multiplisere et desimaltall med ensifret helt tall. 7. Jeg kan utføre addisjon og subtraksjon med negative tall. 8. Jeg kan brøk som del av en helhet, som forhold og som tall på tallinja. 9. Jeg kan finne og gjennkjenne likeverdige brøker. 1. Jeg kan addere og subtrahere brøker med ulik nevner. 2. Jeg kan multiplisere heltall med brøk. 1. Jeg kan anslå størrelsen på svar, gjøre overslag og foreta avrunding. 2. Jeg kan rekkefølgen i regnestykker med flere regnearter. 3. Jeg kan oppstille multiplikasjon med to- og tresifrete faktorer. Idébanken

8 4. Beskrive referansesystemet og notasjon som benyttes for formler i et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. 5. Stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. 6. Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre. 1. Analysere egenskaper ved to - og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper. 2. Bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt. 4. Jeg kan dividere med tresifret dividend og ensifret divisor med rest. 5. Jeg kan beskrive rest som brøk eller med desimaler. 6. Jeg kan dividere med tresifret dividend og tosifret divisor. 7. Jeg kan multiplisere i sammenheng med proporsjonalitet og forholdstall, for eksempel kilopris multiplisert med kvantum, og knytte til fremmed valuta.. 8. Jeg kan bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon. 9. Jeg kan bruke lommeregner og IKT. 1. Jeg kan lage enkle formler i Excel. 2. Jeg kan finne gjennomsnitt i Excel. 3. Jeg kan bruke Excel til å utføre og presentere enkle beregninger. 1. Jeg kan utnytte sammenhengen mellom regneartene. 2. Jeg kan velge og bruke regnearter, ulike metoder og hjelpemidler, for eksempel IKT. 3. Jeg kan vurdere ulike fremgangsmåter, metoder og resultater. 1. Jeg kan utforske og beskrive tallmønstre blant annet knyttet til desimaltall. 2. Gjenkjenne kvadrattallene opp til 100, og finne kvadratroten av dem. Geometri 1. Jeg kan analysere egenskaper ved to og tredimensjonale figurer, for eksempel ved å se på diagonalene til ulike todimensjonale figurer, og ved å se på likheter og forskjeller mellom prismer og pyramider. 2. Jeg kan beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper. 1. Jeg kan bygge tredimensjonale modeller og tegne dem fra ulike posisjoner. 2. Jeg kan tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt.

9 3. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyving. 4. Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt. 5. Bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. 1. Velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. 2. Anslå og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger. 3. Velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. 4. Forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to - og tredimensjonale figurer. 5. Bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger. 6. Bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer. 1. Jeg kan forstå koordinatsystem, samt plassere og flytte punkter i et koordinatsystem. 2. Jeg kan bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt. 1. Jeg kan bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. Måling 1. Jeg kan velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. 1. Jeg kan anslå å måle størrelser for masse, volum og tid og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger. 2. Jeg kan relatere massen til en liter vann med et kilogram. 3. Jeg kan regne om fra minutter til sekunder og fra timer til minutter. 4. Jeg kan fortelle hvor mange dager det er i de ulike månedene, samt å bruke kalender. 1. Jeg kan velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter, som desiliter og liter, gram, kilogram og tonn. 1. Jeg kan bruke målestokk, kart og arbeidstegninger. 2. Jeg kan bruke målestokk til å forstørre og forminske geometriske figurer. 1. Jeg kan bruke valutakurser til å regne om fra norsk til utenlandsk valuta og motsatt(fokus på pund, dollar og euro).

10 Statistikk og sannsynlighet 1. Planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. 2. Representere data i tabeller og diagrammer fremstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er. 3. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre. 4. Vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. 1. Jeg kan reflektere og samtale om situasjoner i dagliglivet hvor sannsynligheten spiller inn, for eksempel i ulike spill.

11 Kompetansemål 7. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1. Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative heltall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinja. 2. Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. 3. Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger. 4. Beskrive referansesystemet og notasjon som benyttes for formler i et regneark og bruke regneark til å utføre og presentere enkle Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse: Tall og algebra 2. Jeg mestrer å regne med små og store tall. 3. Jeg kan rangere tall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinjen. 4. Jeg kan regne med alle regnearter på hele tall(også negative tall), og desimaltall. 5. Jeg kan regne med prosent og finne enkle prosentandeler som 10 %, 20 %, 25 % og 50 % av mengder. 6. Jeg kan gjøre om mellom brøk, prosent og desimaltall. 1. Jeg kan addere, subtrahere og multiplisere brøker. 2. Jeg kan finne fellesnevner. 1. Jeg mestrer og kan bruke standardalgoritmer for de fire regneartene, både enkle og mer avanserte utgaver. 2. Jeg kan bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon knyttet til blant annet rente, lønn og sparing. 3. Jeg kan utvikle og bruke metoder for multiplikasjon og divisjon av hele tall og desimaltall. 4. Jeg mestrer overslagsregning i praktiske oppgaver. 5. Jeg kan regne sammensatte oppgaver. 6. Jeg kan forholdsregning tilknyttet fart og andre sammensatte enheter. 7. Jeg kan regne om mellom valutaer. 8. Jeg kan løse enkle ligninger med en ukjent verdi. 9. Jeg kan bruke lommeregner og IKT. 1. Jeg kan beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark. 2. Jeg kan bruke regneark til å utføre og presentere enkle Idébanken

12 beregninger. 5. Stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. 6. Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre. 1. Analysere egenskaper ved to - og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper. 2. Bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt. 3. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyving. 4. Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og beregninger. 1. Jeg skal prioritere multiplikasjon og divisjon framfor addisjon og subtraksjon, i trening med regningsartene. 2. Jeg skal kunne velge fremgangsmåter ved problemløsing. 3. Jeg skal ha forståelse for hva jeg gjør og kunne forklare det med ord. Geometri 1. Jeg kan sammenligne egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer, som for eksempel sammenhengen mellom ulike trekanter og mellom ulike firkanter. 2. Jeg skal vite at regulære mangekanter består av trekanter og firkanter og samtidig kunne tegne regulære mangekanter. 3. Jeg kan navngi deler på en sirkel som: sentrum radius diameter omkrets sektor 4. Jeg kan anslå og måle størrelser for vinkel. 5. Jeg kan lage en enkel konstruksjon av blant annet vinkler og trekanter. 6. Jeg kan halvere vinkler. 7. Jeg kan rotere en geometrisk figur om en akse. 1. Jeg kan beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyving.

13 digitalt. 5. Bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. 1. Jeg kan bruke koordinatene til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. 1. Velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. 2. Anslå og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger. 3. Velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. 4. Forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to - og tredimensjonale figurer. 5. Bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger. 6. Bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer. 1. Planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. Måling 1. Jeg kan velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. 1. Jeg kan anslå og måle størrelser for lengde, areal, volum og tid. 2. Jeg kan bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkle beregninger. 3. Jeg kan måle vinkler. 1. Jeg kan velge passende måleenheter som: cm2, m2 og km2 ved areal, liter og dm3, og gjøre om mellom ulike måleenheter. 1. Jeg kan forklare oppbyningen av mål for areal og volum. 2. Jeg kan beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle todimensjonale(ulike firkanter, trekanter, andre mangekanter og sammensatte figurer) og tredimensjonale figurer(prisme og sylinder). 1. Jeg kan bruke forhold i praktiske sammenhenger. 2. Jeg kan regne fart. Statistikk og sannsynlighet 1. Jeg kan planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. 2. Jeg kan representere data i tabeller og søyle-, linje-, og enkle sektordiagrammer og vurdere hensiktsmessigheten til

14 fremstillingene. 2. Representere data i tabeller og diagrammer fremstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er. 3. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre. 4. Vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner. 1. Jeg kan bruke å tyde søyle-, kurve- og sektordiagram. 2. Jeg kan bruke Excel. 1. Jeg kan finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dem i forhold til hverandre.