ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Transkript

1 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall ( ) Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står HELE TALL Tall og siffer Plassverdisystemet, repetisjon Titallssystemet store tall Addisjon og subtraksjon med hele tall terningspill Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning, og bruk av lommeregner i beregninger. Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, og argumentere for Addisjon og subtraksjon av Desimaltall Negative tall Regning med parenteser Avrunding og overslag Digitale hjelpemidler Lese av temperaturer Multiplisere skriftlig på ulike måter med flersifrete tall og med lommeregner

2 40-44 Vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter og beregne sannsynligheten i enkle situasjoner. Planlegge og samle inn data ved hjelp av observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment. Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultater og presentere og diskutere løsninger. Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere de i forhold til hverandre STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET Tekstoppgaver Tilfeldighet Usikkerhet Sjanse Stor og liten sannsynlighet Sannsynlighet som brøk mellom 0 og 1 terningspill Kartlegge med M-6 prøve Representere data i tabeller og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er.

3 45-49 Multiplisere skriftlig på ulike måter med flersifrede tall og med lommeregner. MULTIPLIKASJON OG DIVISJON Forholdsregning Likt forhold terningspill Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir brukt i et regneark til å utføre og presentere enkle beregninger Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke lommeregner i beregninger Finne informasjonen i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultater og presentere og diskutere løsninger. Kombinatorikk Primtall og sammensatte tall Multiplikasjon og divisjon Av desimaltall Regneark Parentesregning Regneartens prioritet Skriftlig multiplikasjon Skriftlig divisjon Sammenhengen multiplikasjon og divisjon Multiplikasjon og divisjon med desimaltall Lommeregner Excel Utviklingssamtale Stille opp og løse enkle likninger og løse opp og regne med parenteser i addisjon og multiplikasjon av tall.

4 50-4 Kjenne til egenskaper ved ulike todimensjonale figurer. Regne ut arealet av todimensjonale figurer som kvadrat og rektangel Regne ut omkrets av ulike todimensjonale figurer. GEOMETRI Vinkler Rotasjon og vinkler Sirkel Tegne sirkel med passer Sektor Tverrfaglig k&h Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begrep. Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. Forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to-og tredimensjonale figurer. Konstruksjon 60 graders vinkel Halvering av vinkler Midtlinje Mangekanter Trekanter Firkanter Kongruens og formlikhet Målestokk

5 5-8 ( ) bruke tidspunkt og MÅLING tidsintevall i enkle Lengder og lengdemål beregninger. Omkrets av mangekanter Velge passelige måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forhold til dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. ( ) bruke forhold i Areal Areal av trekanter Areal av sammensatte figurer Overflaten av geometriske figurer Volum Tid og tidsregning praktiske sammenhenger, Vei, fart og tid regne med fart ( ) Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, og argumentere for Velge passelige måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter.

6 10-16 Finne fellesnevner og BRØK OG PROSENT utføre addisjon, Brøk en del av noe subtraksjon og Likeverdige brøker multiplikasjon av brøker. Utviding og forkorting Finne informasjon i tekster Addisjon og subtraksjon av brøk eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultater og presentere og diskutere løsninger. Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, og Multiplikasjon og divisjon av brøk Divisjon av brøk med helt tall Prosent Prosent en del av det hele Prosent brøk desimaltall Regning med prosent Hvor mange prosent? Å finne 100% argumentere for

7 17- ( ) regne med prosent og REGNING brøk. Prosentregning terningspill Finne informasjon i tekster Avrunding og overslag eller praktiske De fire regneartene sammenhenger, stille opp Negative tall og forklare beregninger og fremgangsmåter, vurdere resultater og presentere og diskutere løsninger. Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter, og argumentere for Parentesregning Regneartenes prioritet Formler i regneark Utviklingssamtale

8 Uke Stille opp og løse enkle MØNSTER OG ALGEBRA ligninger og løse opp og Forskyving, speiling og rotasjon terningspill regne med parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall. Forskyving Speiling Rotasjon Figurtall Tallmønster og algebra Formler i praktiske situasjoner Likninger kalkulator

9 Hele året Beherske de fem grunnleggende ferdigheter, her med fokus på: - Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - Å kunne lese i matematikk - Å kunne regne i matematikk - Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk De fem grunnleggende ferdighetene i faget 4 repetisjonsoppgaver siste mattetime hver uke. terningspill Ukens fire, Underskrives og rettes.

10 Kompetansemål som skal være dekket fra 5.-7.trinn. Noen av målene er plassert særskilt inn i årsplanen, mens de fleste målene vil vi komme innom flere ganger. Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal Geometri Geometri handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep

11 byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statistikk og sannsyn Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar

12 Det henvises også til lokal læreplan i matematikk.

13 Elevene vil også få regelbok i matematikk slik at de kan forberede seg til ungdomsskolen. Planen vil endres gjennom skoleåret etter behov. Elevene vil arbeide med faget individuelt, i grupper og sammen to og to. Det vil bli lagt opp til stasjonsundervisning i matematikk de ukene det ikke er matematikkurs. Viktige stikkord for matematikkundervisningen er at den skal være virkelighetsnær, praktisk (konkret) og at undervisningen skal ha fokus på den matematiske forståelsen. Vi jobber med den matematiske forståelsen med utgangspunkt i skolens satsingsområder; lesing, skriving og vurdering for læring. - Leselos: Vi jobber med målretting, førforståelse, ordforråd, leseforståelse og metakognisjon. - Lesing i matematikk innbefatter å bli bevisst meningen til de ulike matematiske begrepene. Nasjonale tester har vist at mange norske elever har problemer med å forstå tekstoppgaver. Vi trenger derfor å jobbe systematisk og kontinuerlig med denne typen oppgaver. - Skriving i matematikk innbefatter å føre oppgaver på en slik måte at den som retter oppgaven ser hvordan eleven har tenkt når den har løst oppgaven. Når elevene starter på ungdomsskolen vil lærerne forvente at elevene kan føre oppgavene på denne måten og elevene skal derfor på 7. trinn ha jevnlige innleveringer med fokus på føring av oppgavene. Enkelte lærere på ungdomskolen bruker regelbok. Derfor fortsetter vi med regelboken som vi innførte på 6. trinn. Der skal elevene samle teori og regler. Denne kan brukes på enkelte prøver. - For å oppnå vurdering for læring i matematikk vil både lærer vurdere elevenes arbeid, elevene skal vurdere hverandres arbeid og sitt eget arbeid. De fleste timer starter med hoderegning. De får oppgaver innenfor de ulike regneartene og analyserer fortløpende seg selv og hva de trenger trening i. Eleven samtaler med lærer om hvordan de kan bli bedre på de ulike områdene. - «Ukens fire». Dette er en prøve i de fire regneartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon). Prøven rettes av lærer og/eller elev og vises de til foreldre/foresatte. I tillegg skal elevene ha kapittelprøver og halvdagsprøve som også vises til foreldrene/foresatte. - Planen vil endres gjennom skoleåret etter behov. - Nettsider som vi bruker: (engelsk nettside)