MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0



Like dokumenter
Intervensjoner: Prinsipper

Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015

Hva trenger barnet mitt?

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Last ned Manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) - Sigmund Karterud. Last ned

Last ned Manual for mentaliseringsbasert gruppeterapi (MBT-G) - Sigmund Karterud. Last ned

MBT heter det, men..

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser

Nettverkskonferansen Mai, Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner

OM PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT. Nordisk konferanse om MBT

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

Årsplan Hvittingfoss barnehage

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

MBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater

Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

De nanopsykologiske og nanoterapeutiske utsagnskategorier

Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Vedlegg 1 til retningslinje Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete?

Ungdomstrinn- satsing

1 Kompetanser i fremtidens skole

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Paradigmer i føreropplæringen

LIKESTILLING OG LIKEVERD

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Dialogens helbredende krefter

Mal for vurderingsbidrag

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

PSYC3101 Kvantitativ metode 2. Våren Skriftlig skoleeksamen Onsdag 30. mars, kl. 09:00 (3 timer)

Emosjoner, stress og ledelse

din kunnskapspartner

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Generelt om opplæringsboka

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Kommunikasjon, språk og tekst

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Den systemteoretiske analysemodellen

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

Plan for arbeidsøkten:

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Feedback og debrief - teori og fallgruver

August Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Mer om hypotesetesting

LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann

Periodeplan for januar til juni 2011

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

Samarbeidsforum internkontroll

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. Mentaliseringsbasert psykoterapi

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

Transkript:

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer er forklart i Manual for MBT og MBT vurderingsskala. Nedenunder følger kriterier for (etterlevelse) og kvalitet. Bedømmer fører fortløpende notater etter angitt notatsystem. Høy versus lav kvalitet kan anføres etter notat for med symbolene 1-7 (eksempel / 3 ). I tillegg anbefales det å gjøre vanlige notater underveis. Hvert ledd skåres i henhold til kriteriene. For kvalitet er det angitt hva som tilsvarer en adekvat (gjennomsnittlig/god nok) måte (nivå 4). Se manualen for eksempler på høy versus lav kvalitet. Helhetlig skåring gjøres på grunnlag av det totale inntrykket og ikke som et gjennomsnitt av de 17 leddene. Dersom vurderingen gjøres som del av veiledning, angi på siste side hva som er positivt ved terapeutens arbeidsform sett fra et MBT perspektiv og hva han/hun kan forbedre. Kriterier for skåring av etterlevelse: Notatsystem 1 Aldri Intervensjonen forekom ikke 2 Litt Intervensjonen forekom en gang, men ble ikke utdypet / 3 Ikke ofte Intervensjonen forekom to ganger, men ble ikke utdypet // 4 Noe Intervensjonen forekom en gang og da relativt omfattende, eller at intervensjonen forekom 3-4 ganger men at alle intervensjoner var veldig korte 5 Ganske mye Variabelen forekom mer enn en gang i timen og minst en gang ganske omfattende, eller at variabelen forekom 5-6 ganger, men at alle intervensjonene var veldig korte 6 Betraktelig Intervensjonen forekom flere ganger i timen og så å si hver gang ganske betraktelig, eller at den forekom mer enn 6 ganger men at alle intervensjonene var veldig korte 7 Svært ofte Intervensjonen forekom så mange ganger at den nærmest dominerte timen og den ble utdypet i detalj og bredde, eller at intervensjonen forekom mer kortvarig også hyppig at den var vanskelig å telle Ø /// Ø// ///// Ø//Ø/Ø /////// ØØØØ/ØØ ////////////////// 0 Ikke anvendbar Intervensjonen var ikke observert Kriterier for skåring av kvalitet: 1 Veldig dårlig Terapeuten håndterte dette på en uakseptabel, endog toksisk måte 2 Dårlig Terapeuten håndterte dette dårlig (eks. viste klar mangel på ekspertise, forståelse, kompetanse, engasjement, forståelse av timing, uklart språk) 3 Akseptabel Terapeuten håndterte dette på en akseptabel måte, men dårligere enn gjennomsnittet 4 Adekvat Terapeuten håndterte dette på en måte som var karakteristisk for en gjennomsnittlig, god nok terapeut 5 God Terapeuten håndterte dette på en måte som var noe bedre enn gjennomsnittet 6 Veldig god Terapeuten demonstrerte dyktighet og ekspertise i håndtering av dette 7 Svært god Terapeuten demonstrerte et høyt nivå av dyktighet og ekspertise i håndtering av dette ( excellent ) 1

MBT skala Leddets navn Notater Skåring 1. Engasjement, interesse og varme Notater kvalitet Skåring kvalitet Dette leddet skåres ikke for 4: Terapeuten fremstår som gjennomgående rimelig og genuint varm og interessert. Bedømmeren får inntrykk av at terapeuten bryr seg på en positiv måte. Det er flere eksempler på kommentarer som formidler dette. 2. Utforsking, nysgjerrighet og ikke-vitende holdning 4: Terapeuten stiller hensiktsmessige spørsmål for å fremme nysgjerrighet og utforsking av egne og andres mentale tilstand, motiver og følelser og formidler en genuin nysgjerrighet med hensyn til å finne ut. 3. Utfordring av uberettigede oppfatninger 4: Terapeuten konfronterer og utfordrer på en hensiktsmessig måte uberettigede oppfatninger om en selv og andre 4. Tilpasning til mentaliseringsnivå 5. Regulering av spenningsnivå Dette leddet skåres ikke for 4: Terapeuten virker å ha tilpasset seg pasientens mentaliseringsevne og intervensjonene er i hovedsak korte, konsise og ujålete. 4: Terapeuten tar en aktiv rolle med hensyn til å holde spenningen på et optimalt nivå (ikke for høyt slik at pasienten mister sin evne til å mentalisere og ikke for lavt slik at timen blir følelsesmessig meningsløs) 2

6. Stimulering av mentalisering gjennom prosessen 4: Intervensjonene synes å ha et klart formål med å stimulere mentalisering av opplevelser av selv og andre i en pågående prosess og er mindre rettet mot innhold og tolkning av innhold for å fremme innsikt. 7. Påskjønning av god mentalisering 4: Terapeuten identifiserer og utforsker god mentalisering og dette ledsages av anerkjennende ord eller skjønnsom bruk av ros. 8. Håndtering av pretend modus 4: Terapeuten identifiserer pretend modus og intervenerer for å bedre mentaliseringsevnen 9. Håndtering av psykisk ekvivalens 4: Terapeuten identifiserer psykisk ekvivalens fungering og intervenerer for å bedre mentaliseringsevnen 10. Fokus på følelser 4: Intervensjonene er hovedsakelig fokusert på følelser, mer enn på adferd. Oppmerksomheten er rettet mot følelser slik de kommer til uttrykk her og nå, og spesielt i forholdet mellom pasient og terapeut. 3

11. Fokus på følelser og interpersonlige hendelser 4: Terapeuten kobler emosjoner og følelser til nylige eller umiddelbare interpersonlige hendelser 12. Bruk av stopp og spol tilbake 4: Terapeuten identifiserer minst en episode der pasienten forteller på en lite sammenhengende og oppskjørtet måte om en forstyrrende interpersonlig hendelse, forsøker å dempe tempo og sammen finne ut av hendelsesforløpet steg for steg 13. Bekreftelse av følelsesmessige reaksjoner 4: Terapeuten uttrykker et normativt syn på berettigelsen av pasientens emosjonelle reaksjon(er) når disse er tilstrekkelig utforsket og forstått 14. Fokus på overføring og forholdet til terapeuten 4: Terapeuten kommenterer og forsøker å utforske sammen med pasienten hvordan pasienten forholder seg til terapeuten.i timen og stimulerer til refleksjon over alternative perspektiver der dette er på sin plass 15. Bruk av motoverføring 4: Terapeuten gjør aktivt bruk av egne følelser og tanker om forholdet til pasienten og forsøker med dette å stimulere til utforsking av forholdet mellom dem 4

16. Sjekke egen forståelse og korrigere misforståelser 4: Terapeuten sjekker ut sin egen forståelse av pasientens sinnstilstand, hvorvidt denne korresponderer med pasientens, lar sin egen forståelse påvirkes av dette og innrømmer åpent egne misforståelser når dette forekommer 17. Integrering av erfaringer fra samtidig gruppeterapi 4: Terapeuten stimulerer til utforsking av pasientens erfaringer fra gruppeterapien og bidrar til å integrere stoffet slik at terapien som helhet henger sammen Kommentarer for veiledning Hvilken type intervensjoner brukte terapeuten mye henholdsvis lite? Hvilke kliniske fenomener overså terapeuten, dvs. missed opportunities? I hvilken utstrekning brukte terapeuten ikke MBT teknikker? Hvilke intervensjoner hadde høy henholdsvis lav kvalitet fra et MBT perspektiv? Råd med hensyn til å forbedre sin MBT kompetanse 5