«Å lære er å oppdage»



Like dokumenter
Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune.

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Lokal opplæringsplan for: SVØMMEOPPLÆRINGEN I GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Sektor for oppvekst av plangruppe: Wibekke Gundersen Mork Cecilie Bjørlykke Mariann Båtnes

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Den gode forelesningen

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Molde Domkirke Konfirmasjonspreike

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Forskerspiren i ungdomsskolen

Kristiansand

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Gullet kom hem. Suksessfaktorer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Oppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård

FORORD. Karin Hagetrø

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Naturfag med miljølære

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Den systemteoretiske analysemodellen

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Mal for vurderingsbidrag

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway

Vurdering for læring

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

K R O P P S Ø V I N G

Mal for vurderingsbidrag

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness

Pedagogisk Plattform

Bacheloroppgave. Motivasjon Til Livslang Bevegelsesglede

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Lederveiledning: Planlegging

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

din kunnskapspartner

Hvordan kan Skolekonkurranse / yrkeskonkurranse bidra til økt fullføring?

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

Motivasjon og selvforståelse

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Observasjon og tilbakemelding

Svøm Bergen «Landets mest svømmedyktige befolkning»

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Transkript:

«Å lære er å oppdage»

Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte. Doris Lessing For det som ikke skjer, er det ingenting å lære av. Roy Jacobsen Lær som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen. Mahatma Gandhi Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. Aristoteles

Læring hva er det? "Læring" defineres ofte som "endring i atferd", Læring innebærer altså at atferd dvs. det vi gjør, hvordan vi reagerer, tenker, føler, opplever viser en relativt stabil endring De endringer i atferd som kalles læring, representerer en bestemt type atferdsendring, nemlig endringer som kan ses i sammenheng med opplevelser og erfaringer som har inntruffet før atferden endres. Frode Svartdal & Magne Arve Flaten (1998) Læringspsykologi Universitetet i Tromsø Oslo: Ad Notam Gyldendal

Hva sier læreplanen? Etter 4 årstrinn: - vere trygg i vatn og vere symjedyktig - ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane Etter 7.årstrinn: - utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn Etter 10.årstrinn: - symje på magen og på ryggen og dukke - forklare og utføre livberging i vatn

Krav til lærere som underviser i svømming? Læreren / instruktøren må kunne undervise i svømming og livberging og utføre livberging i praksis i den svømmehallen der han /ho underviser, dvs. vedkommende må kunne dykke ned til bunnen i dypeste delen av bassenget, hente opp en ting som i størrelse og tyngde tilsvarer en elev. Han / ho må og kunne hjertelunge redning (HLR), dvs. opplivingsforsøk etter innblåsingsmetoden og utvendig hjertekompresjon. Han / ho må dessuten kunne alarmplanen. Den som har tilsyn må ha fylt 18 år, og fylle krava til dyktighet i livberging

Hva gir god læring? Oppvekstmiljø og omgivelser kan hemme og fremme læring Personlige faktorer Svømmelæreren spiller en stor rolle for barns læring

Hvorfor lære å svømme? NYTTEVERDI: - Bedre helse - Forebygger livsstilssykdomm er - Fysisk form/kapasitet - Aktivitetene står i sentrum EGENVERDI - Motorisk læring - Aktivitetsglede - Mestring - Livslang perspektiv - Allmenndannelse av enkeltmennesket

Forutsetninger for å lære?

Hvorfor motorisk læring - egenverdi Læring er et sett av prosesser som utvikler evnen til å mestre bevegelser med ulik vanskegrad Læring oppstår som et direkte resultat av praksis og erfaring Læring antas å produsere en relativ permanent endring i evnen til å utføre en vanskelig bevegelse Hansen & Jagtøien (2001). Aktiv læring.

Didaktiske prinsipper for svømmelæreren Opplæringsloven 1-2: «Alle elever har rett til opplæring ut fra egne forutsetninger» Konsekvenser for lærerens planlegging og gjennomføring av undervisning. Læreren må ha generelle kunnskaper om barns fysisk/motoriske utvikling, modningsnivå og betingelser for optimal læring Læreren må ha spesielle kunnskaper om den enkelte elevs ståsted/erfaring. (Brattenborg, S & Engebretsen, B. 2010. Innføring i kroppsøvingsdidaktikk)

Hva er motivasjon? Hvordan motiverer dere? - diskuter

Indre motivasjon- svømming En person indre drivkraft til å svømme (genuint interessert) «Motiverte elevar har lyst til å lære, held ut lenge, er nysgjerrige og viser evne til å arbeide målretta»(udir.no) Hensikten med deltakelsen ligger i selve prosessen, en er ikke motivert i aktiviteten for ytre grunner, men for å ha det gøy Den viser seg i form av at elevene uoppfordret trener litt ekstra fordi det er gøy, og idrettsutfoldelsen i seg selv har en egenverdi (Giske, Holling, Pensgård, 1998).

Self-efficacy/mestringsforventninger Albert Bandura mente at forventninger er viktige for hvilke aktiviteter vi begir oss ut på og hvor mye energi vi investerer i gjennomføringen (Imsen, 2006). Basert på fem informasjonskilder: 1) Tidligere erfaringer 2) Vikarierende erfaringer 3) Verbal overbevisning 4) Emosjonelle forhold 5) Personlig tolkning

Hvordan motivere? 1) Variasjon av undervisningsmetoder 2) Variasjon av innhold 3) Skape trygghet 4) Tilpasset opplæring 5) God og bevisst lærerrolle 6) Kontinuerlig tilbakemeldinger 7) Progresjon 8) Konkretisering 9) Gode læringsmiljø

Læringsklima Mestringsorientert Innsats og anstrengelser Seg selv som referansekilde Personlig framgang Velger passende utfordringer Indre motiverte Resultatorientert Vise seg fram Sammenligne seg med andre Velger for lette oppgaver «lært hjelpeløshet» Ytre motivasjon (Giske. Næsheim-Bjørkvik & Brunes. 2007)

Hvordan formidler dere læring av svømmeferdigheter? diskuter ulike fremgangsmåter

Hvordan lære bort? Instruksjonsmetoden Apemetoden «følg meg» Vise og forklare metoden Hel-del-hel metoden - Baning Oppdagende læring Situasjonsbeting et - Kameratlæring - Miljøet underviser Oppgavestyrt

Hvordan vurderingen kommuniseres? Feed up (hvor går jeg?) Feed back (hvordan gjør jeg det?) Feed forward (hva er neste steg?) Gi eksempel fra svømmeundervisningen! Kari Smith, profesjonsdag onsdag 6.februar

Oppsummering Forutsetninger Individet Læreren Læring - Oppvekst miljø - Bevegelse og utvikling - Kognitiv, emosjonell, sosial Lærebetingelser - Motivasjon - Mestringsfor ventninger - Forståelse av læring Miljø - Planlegging - Variasjon - Progresjon - Gjentagelse - Arbeids metode - Tilbake meldinger - Motivasjons klima

Arbeidsmetoder Lærebetingelser Læreforutsetni nger Læring

Litteratur Blixt, T (1997). Lær å svømme. 3.utgave. Norges svømmeforbund Brattenborg, S & Engebretsen B (2010). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. 4. utgave. Høyskoleforlaget Giske, R. Næsheim-Bjørkvik, G & Brunes, Anders O (2011). Treningsledelse. 3 utgave. Gyldendal Norsk forlag AS Imsen, G (2006). Elevens verden. 5 utgave. Universitetsforlaget Jagtøien, G,L & Hansen, K (2010). I bevegelse. 5 opplag. Gyldendal Norsk forlag AS Vingdal, I.M & Hollekim, I (2001). Barn i naturen. Gyldendal Norsk forlag AS

Takk for meg Silje Eikanger Kvalø, silje.e.kvalo@uis.no Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Humanistisk fakultet