SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER



Like dokumenter
Tra fika le kon sekven ser av utb yg ging av nye boligom rå der i Jessh eim sørøst

TRAFI KKANALYSE - ROMSAAS FB4 OG FB5 I NNHOLD. 1 Bakgrunn 2

Ullensaker kommune Plan og næring

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Gardermoen Eidsvoll

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Eidsvoll

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Gardermoen Eidsvoll

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Gardermoen Eidsvoll

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Eidsvoll

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Ullensaker kommune Plan og næring

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Gardermoen Eidsvoll

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Gardermoen Eidsvoll

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

TRAFIKAL KONSEKVENSUTREDNING FURUSETHGATA NORD I JESSHEIM

L12 Kongsberg Drammen Oslo S Gardermoen Eidsvoll

TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1.

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

Innspill til kommuneplanenfor Fevik gravlund - fra LNF-område til grav- og urnelund. Innledning

2.1 Områder diskutert i møte med Skedsmo, Ullensaker og Eidsvoll kommune

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Overordnet parkeringsstrategi i Jernbaneverket

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Buskerudbyen - jernbanens rolle. Jernbanedirektør Elisabeth Enger Kongsberg,

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING HØNEFOSS INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

MULIGE OPTIMALISERINGER AV KJELLEKRYSSET I FORHOLD TIL KAPASITET INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Stasjonsutvikling et konsept

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - VU R D E RI N G AV S TØ Y F R A B ARN TJ E R N M O E N N ÆRI N G S O M RÅD E

GODS I ULLENSAKER KOMMUNE. Tom Staahle, Ordfører

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger

Kombibane mulighetsstudie

Rambøll Norge AS. Vurderi ng av jernbanestasjon. ved Bakkenteigen. (Rev. 0)

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

BKK-nettharpåtattsegå væreprosjektlederog vil i utgangspunktethaansvarfor finansieringenav utbyggingen.

RV9 BJØRNARÅ - OPTESTØYL INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Utendørs lydnivå, støysoner 3

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

SUPPLERENDE TRAFIKKANALYSE BENTERUD INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

VURDERING AV GANG- /SYKKELTRAFIKK OVER GJERDRUMSVEGEN INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Dagens situasjon 2

Jernbanereformen. Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar. 23. oktober Samferdselsdepartementet

Erfaringer fra utvikling av nytt rutekonsept Kenneth Aschehoug, NSB Persontog 29. oktober 2008

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering Christer Tonheim

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

T-bane buss og trikk i Oslo

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

GRENSETRAFIKKEN OSLO-KONGSVINGER-KARLSTAD-STOCKHOLM FORLENGELSE AV AVTALE OM TILSKUDD

KASTELLVEIEN 30 / FEIERHEIA 8

Buskerud fylkeskommune

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

NovaPoint Jernbanedag

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Nye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd

TRAFIKKANALYSE JESSHEIM

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Planarbeid og planprosess - InterCity Jan Martin Ståvi (Asplan Viak AS) Anne Siri Haugen (Jernbaneverket) 1

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR STAVANGER

TR AFI K K VU R D E RI N G S TR AN D P AR K E N LI L L E H A M M E R

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN :

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

KAMPESTADLIA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Definisjoner 2. 3 Myndighetskrav T-1442/ NS 8175: Kommuneplan Kongsberg 4

Transkript:

FEBRUAR 2014 ULLENSAKER KOMMUNE SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER RAPPORT

ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no FEBRUAR 2014 ULLENSAKER KOMMUNE SAMMENFATTENDE TRAFI KKUTREDNI NG FOR ULLENSAKER RAPPORT OPPDRAGSNR. A048378 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 02 UTGIVELSESDATO 13. februar 2014 UTARBEIDET gkv KONTROLLERT ejba/pna GODKJENT bar

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 5 I NNHOLD 1 Bakgrunn og formål 7 2 Innfartsparkering 8 2. 1 Dagens situasjon 8 2. 2 Framtidig situasjon 14 2. 3 Vurdering 15 3 Prinsipp bussregulering/terminering Jessheim stasjon 18 3. 1 Dagens situasjon 18 3. 2 Framtidig situasjon 19 3. 3 Vurdering 20 4 Stasjonsstruktur jernbane/tog 23 4. 1 Dagens situasjon 23 4. 2 Framtidig situasjon 25 4. 3 Vurdering 27 5 Framtidig baneløsning mellom Jessheim og OSL 30 5. 1 Dagens situasjon 30 5. 2 Framtidig situasjon 30 5. 3 Vurdering av utbygging av jernbane 32 5. 4 Vurdering av andre typer kollektivsystem 36 6 Framtidig behov for økt vegkapasitet på Kløfta 40 6. 1 Dagens situasjon 40 6. 2 Framtidig situasjon 41 6. 3 Vurdering 42 7 Hovedkonklusjoner 43

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 7 1 Bakgru nn og form ål COWI er engasjertav Ullensakerkommunefor å foreta ensammenfattendetrafikkutredningi forbindelsemedarbeidetmedå rullerekommuneplanen.trafikkutredningenskalværeenenkeloverordnetrafikkutredningav dagenssituasjon,med forslagtil utbedringerog anbefalingerbasertpåtidligereanalyser.dettesom grunnlagfor arbeidetmedå oppdatereog videreutvikle kommuneplanensarealdel. Dennesammenfattendetrafikkutredningenomhandlerfølgendefem hovedtema: Innfartsparkering Prinsippbussregulering/termineringJessheimstasjon Stasjonsstruktur jernbane/tog FramtidigbaneløsningmellomJessheimog OSL Framtidigbehovfor økt vegkapasitetpåkløfta En del av devurdertetiltakenevil måttegjennomførespålangsikt. Det er derfor storusikkerhetknyttettil disse.

8 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 2 In nfa rtsp arkeri ng Pendlemønster 2. 1 Dag ens situ asjon Innfartsparkeringer et tilbud brukt spesielti forbindelsemed pendling/arbeidsreiser for bosattepåøvreromerikei retningtil og fra Oslo.Fra Ullensakerkommuneer Osloog Skedsmoviktigst for pendlingenlangshovedbanen(og evt. Gardermobanen). Lørenskoger denvikti gstearbeidsplasskommunen for bosattei Ullensakersomikke hardirektetogforbindelsetil/fra Hovedbanen. Innfartsparkeringi Ullensakerbenyttesogsåi envissgradav pendlerefra andre kommuner. Figur 1: Oversiktover pendlerstatistikkpå kommunenivå for 4. kvartal 2012basertpå tall fra SSB.Pendlingfor bosattei Ullensakerkommuneer merketmedgrønt. Bruk av innfartsparkering I dagenssituasjoner JessheimdenstasjonenlangsHovedbanenhvor tilgjengelig parkeringskapasitet høyestutnyttet(seregistrering i Figur 2 fra 2012).

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 9 For øvrig vil reisetid,takstgrenserog betalingfor parkeringenhanoeå si for brukenav innfartsparkeringsplassene (i tillegg til parkeringskapasiteten). LangsHovedbanengårdagenstakstgrensermellomJessheimog Kløfta og mellomfrogner og Leirsund. Figur 2: Registrertbeleggpå p-plasserlangshovedbaneni desember2012.stasjoneri Ullensakermarkertmedgrønt.Kilde registreringergjennomførtav Akershus fylkeskommune. Relaterttil passasjertall fra våren2013 (antallpåstigendepassasjererpervirkedøgn)indikerertallene(antatt1,1 togpassasjerper innfartsparkertebil) at ca.énav fem togpassasjerer påhovedbanensytterstrekning(nord for Lillestrøm) innfartsparkerermedbil. Høyestandeler detpåhauerseter, mensjessheimog Kløfta ligger omtrentpågjennomsnittet(ca.20 %, setabellunder).nordbystasjonharpå sin sideenlav andeltogpassasjerer sominnfartsparkerer medbil. Figur 3: Anslagandeltogpassasjerersombenytterinnfartsparkering.Talleneer basert på registrering i desember2012relatert til telt antall påstigendepå tog per virkedagvåren2013.det er forutsatt1,1 togpassasjerer per bil. Misbruk av innfartsparkeringenog metodiskeproblemer (f.eks.at reeltbostedkan avvikefra adressesombilen er registrertpå)kanhamedførtat innfartsparkeringsplasseneharfått et registrertstørreomland(bostedtil registrerteskilter påparkerte biler) enndesomi realitetenpendlermedtog til/ fra disseplassene.selvom deter noenmetodiskefeilkilder i datainnsamlingen, såvurderesregistreringeneå være relevante. En generellobservasjoner at enstor del (ca.½) av brukerneav innfartsparkering på Kløfta og Jessheimstasjonerprimærter kortereiser(under3 km luftlinje) som har et potensialfor å bli overførttil gang/sykkel.

10 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Hauerseter Kartleggingavregistrertbostedfor parkertebiler påhauerseterstasjonindikererat stasjoneni stor gradbetjenernordkisaca.4 km unna,menogsåbrårudi Nes kommune(ligger nærmere10 km unnastasjonen).stasjonenligger for øvrig relativt nære6-kryssnr. 52 (ligger ca.1 km unna).det er ikke skiltet til stasjonen til/fra E6.Det er helleringenbusstilbudsombetjenerstasjoneni dagenssituasjon. Figur 4: Registrertadresse(rødeog grønnesirkler) for parkertebiler på Hauerseter stasjoni 2012.Grønnesirkler viser kjøretøymedbarneseteri bilen. Trekantene viser plasseringav jernbanestasjonermedhauerseter i sentrumav avstandssirklene.kilde: Registreringergjennomførtav Akershusfylke. Nordby Jessheim Nordbystasjonantasi storgradå betjenelokalområdeti Jessheimnord.Det antas at deflestegåreventueltsyklertil stasjonen.stasjonenharingenbusstilbud.i følge registreringenetil Akershusfylkeskommuneer det45 p-plasserfor bil ved stasjonen.i følgejernbaneverket er detreelletallet 5 p-plasser. Registreringeneav adressefor parkertebiler påjessheimstasjonindikererat stasjonenbetjeneret størreomlandennhauerseter,menat hovedtyngdenbor i Jessheimtettstedinnenforsykkelavstand(ca.3 km +/-). Det syneså væreenvisskonsentrasjonav registrerte biler medadresserundtfladbyseter,skogmoog Sand,menogsårundtNordby(stor andelmedbarnesete). Jessheimstasjonharfor øvrig bådebusstilbudog liggersentraltmedhensyntil gangsykkelvegnettet i Jessheim.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 11 Figur 5: Registrertadressefor parkertebiler på Jessheimstasjoni 2012.Kilde registreringer gjennomførtav Akershusfylkeskommune. Kløfta RegistreringenepåKløfta stasjontyderpåat ennoestørreandelav desom parkererpåkløfta ennpåjessheimbor innenforgangavstand(1 km). Men i tillegg er detenbetydeligandelsomogsåbor utenfor5 km avstand(typisk i Gjerdrum/Nannestadsøreller påborgen/neskolleni E16-korridoren). Figur 6: Registrertadressefor parkertebiler på Kløfta stasjoni 2012.Kilde registreringer gjennomførtav Akershusfylkeskommune. Tidligereundersøkelser Ogsåi 2007ble beleggetpåinnfartsparkeringsplass enelangshovedbanenregistrerti regi avakershusfylkeskommune 1. Disseregistreringeneindikererbådeat antallp-plasserog brukenav dissep-plassenelangs Hovedbanenharnærdoblet segfra 2007til 2012. 1 Kilde: PROSAMRapport182,Samferdselsdatafor Oslo og Akershus

12 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Figur 7: Registrertbeleggpå p-plasserfor bil langs Hovedbaneni 2007.Stasjoneri Ullensakermarkertmedgrønt. Brukenav innfartsparkeringsplassene variererfra dagtil dagog tallgrunnlageter ikke like entydig.det ble f.eks.gjennomførtentelling av parkeringsbelegget på Kløfta stasjontorsdagden28. oktober2010, altsåmellomregisteringenefra 2007 (118 biler) og 2012 (160 biler). Beleggetpåparkeringsplassene(deter tre p-plasser vedkløfta) ble registrertengangi timenoverhele dagenfra kl. 07 til 18 og disse viste at innfartsparkeringenhaddeet beleggpåca.300biler overdetmesteav dagen,altsåbetydelighøyereennbådei 2007og 2012. Plassenevar overbelastet(totalt 234plasser)vedat detparkeresogsåutenfordeoppmerkedeplassene. Det høyestebeleggetoppstårca.kl. 0930og sidenantallparkertefaller etterdette indikererdetteert vist misbrukp-plassene. Imidlertid hardetogsåskjeddforandringer i båderutetilbudog takstsystemsomogsåkan hahattbetydningfor bruken av p-plassenepåkløfta. Figur 8: Registrertbeleggpå innfartsparkeringsplasservedkløfta stasjonpå ulike tidspunktertorsdag28. oktober2010. For øvrig ble deti september2008registrertbruk av 64 av 78 sykkelstativer(82 % av sumøstog vestside)vedkløfta stasjon. Innføringav SMSoblat Fra10. januar2013 ble SMS-oblatinnført påpendlerparkeringenbådepåjessheim og Kløfta stasjoner.hensiktenmedløsningener å unngåat bilister somikke skalta togettar plassenepåpendlerparkeringen, og samtidig få til et brukervennligsystem.sms-oblatener ikke knyttettil enbestemtstasjonog kanbrukespå alle stasjoner hvor oblatener innført.brukernebetalerkr 50 pr. måned.i følgejernbaneverkethartiltaket hattdenønskedeeffektenmedå frigjøre parkeringsplasser for togreisende.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 13 Figur 9: Skilting av Oblat-parkeringvedJessheimstasjon(reservertfor togreisende medperiodebilletti periodenmandag-fredagkl.05-17). Foto COWIAS. Registreringav beleggpåstasjonenei Ullensakeri januar2014synesikke totalt settharendretvesentligbeleggetpåstasjonenelangshovedbanensidendesember 2012. Inntrykketer imidlertid at pga.av snømengdene er parkeringskapasiteten ogsånoeredusertom vinteren. Figur 10: Registrertbeleggpå innfartsparkeringsplasseri Ullensakerkommunei januar 2014.Stasjoneri Ullensakermarkertmedgrønt. Kil de COWIAS. Ved sammeregistreringsomnevntoverble beleggetpå innfartsparkeringsplasser for bussogsåregistrert.disseregistreringeneviser at brukenog omfangetav disse p-plassen er beskjedensammenlignetmedp-plassenevedtogstasjonene.ved den tidligereundersøkelseni januar/februar2013 ble det registrertbare5 parkertebiler på BorgenvedE16, mensdeter plasstil 54 biler (dvs.et beleggpå9 %). Innfartsparkering langsgardermobanen LangsGardermobanener detlangtfærrestasjoner,men herharstasjoneneogsåen relativt høyutnyttelsepåp-plassene.beleggetog kapasitetenpåeidsvoll Verk stasjoner høyereennpådal stasjon(beggebetjenerråholttettsted).langsgardermobanengårtakstgrensenmellomgardermoenog Lille strøm. Figur 11: Registrertbeleggpå p-plasserlangsgardermobaneni desember2012.gardermoenstasjoni Ullensakermarkertmedgrønt. Kil deregistreringergjennomført av Akershusfylkeskommune.

14 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER OsloLufthavn I tilknytning til OsloLufthavn(Gardermoen)er det totalt settetablertmange parkeringsplasser,mendisseer ikke tilrettelagtfor innfartsparkering.påoslsområdeer deti følgeosl-masterplan2012-2050i alt 18 188p-plasser(i tillegg ca. 8000privatep-plasserpåvestsidenav flyplassen).figurenunderviserat belegget på OSLsområder(bortsettfra 6 ukerom sommeren)sjeldener over12 500plasser (ca.70 %). Beleggeti ukene28 og 29 er høyereenn tilgjengelige plasser.dette klarerparkeringsselskapene å håndterevedå organisereentettereparkeringenn mangjør restenav året. Figur 12: Beleggpå OSLsp-plasserpå Gardermoenover et år (Kilde: OSL-Masterplan). 2. 2 Framtidig situasjon I RutersInnfartsparkeringsstrategi fra 2010ble det foreslåttå byggeut 60 nyepplasserfor bil pådal, 800nyep-plasserpåHauerseter,50 nyep-plasserpåkløfta, 50 nyep-plasserpåfrognerog 500nyep-plasserpåLillestrøm.Videreble detforeslått100nyep-plasserpåeidsvoll Verk og 50 nye p-plasserpåborgen. Akershusfylkeskommunehar senerei samarbeidmedruteras, Oslokommune, Jernbaneverket og Statensvegvesensatti ganget arbeidfor å utarbeideenstrategi for innfartsparkeringi Osloog Akershus.Strategien skalbidratil entydeligereansvarsdeling,fellesmålsettingerog prinsipperfor utvikling og drift av parkeringstilbudetfor biler og sykler,og bruk av Oslopakke3-midler til detteformålet.arbeidet medstrategienvar ferdig i sluttenav 2013og er nåtil høring. I Handlingsprogram2014-2017i forbindelsemedsamferdselsplanfor Akershuser detplanlagtgjennomførtdiverseinnfartsparkeringsprosjekteri området.i 2014 omfatterdettebl.a.(gjennomføresi regi av Statens vegvesen): Utvidelsepå Eidsvoll Verk stasjonmedet stedmellom 50-100nyeP-plasser. Opprustingav Hauerseterstasjon(asfaltog oppmerking). IngennyeP-plasser. Opprustingav Leirsundstasjon.PåLeirsundforventesopprustingenå medføre at detblir flere p-plasserfor bil pga.enbedreorganiseringav arealene. Pånoelengresikt (2015-2017)vil behov-og muligheterfor utvidelsepåeidsvoll stasjonutredesnærmere.påjessheimstasjonplanleggesdetenmindreutvidelseav eksisterendep-plass(10-20p-plasser)i forbindelse medutbyggingenav tverrvegen somer planlagtferdigstilt i 2015.For sykkelvil fortløpendeopprustingvurderes (tak og belysning)og økt kapasitetog detvil utredesløsningermedp-husfor sykkel i destørsteknutepunktene.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 15 2. 3 Vurderi ng 2. 3. 1 Hauerseter stasjon Hauerseterstasjonhari dagprimærtenfunksjonsom innfartsparkeringfor områdeneøstfor Hovedbanen.Behovetfor sykkelparkering er begrenset.det finnes ledigearealersomkanutnyttestil mangenyeinnfartsparkeringsplasser for bil. Hauerseterligger næret motorvegkryssog hartilsynelatendefå arealkonflikterved fremtidig utvidelser.innfartsparkeringen(p+r)påhauerseterkanbetjenestore delerav ØvreRomerikevia riks- og fylkesvegnettet. Ulempener at togettil Oslo brukerhele45 minutternoesomer betydeliglengerennfor stasjonenelangsgardermobanen. Det foreslåså leggetil grunnentrinnvis utbygging av kapasiteteni takt medbehovet. For øvrig kandetvurdereså skilte bedretil parkeringenfra E6, gjernemed dynamiskangivelseav tid til nesteavgangog ledig parkeringskapasitet dersom parkeringsplassenbyggesvesentligut. 2. 3. 2 Nordby stasjon Stasjonenligger sentralttil medtankepåomliggendebebyggelse.det børvurderes i førsteomgangå byggeensnarvegfra nordendenav plattformenlangsvestsiden av Hovedbanenmedforbindelsetil Sørholtvegenfor å kortenedpågangavstandenetil boligområdenenordøstfor stasjonen.i tillegg er detviktig at gangsykkelvegforbindelsenemellomnordbystasjonog Gystadmarkagjøressåkorteog konfliktfrie sommulig. Det kani densammenhengogsåvurderesom deter behov for å økeparkeringskapasitetenfor sykkelytterligerevedstasjonen. 2. 3. 3 Jessheim stasjon Jessheimstasjonligger sentralti Jessheim.Stasjonensinnfartsparkeringsplasser leggerbeslagpåverdifulle arealerfor eventuellbyutvikling i sentrum.jessheimhar sammefrekvenspåtogtilbudetsompådeøvrigestasjonenelangshovedbaneni Ullensaker,slik at potensialetfor innfartsparkeringener begrensetsammenlignet medf.eks.størreknutepunktstasjoner somasker,ski og Lillestrøm. En eventuellutvidelseav parkeringskapasiteten for bil vedstasjonenbørvurdereså betjeneflere grupper(pendlere,arbeidstakereog besøkendei byen),og kanværeet p-huspålengresikt. F.eks.i Askersentrumstilles cirka 400kommunaleP-plasser til rådighetfor kollektivreisendemedmånedsbillet t og oblat(50 kr permåned), samtidigsomdesammep-plasseneogsåkanbenyttesav arbeidstakere/besøkende til Askersentrum(20 kr/dag). Det kanværeet uforløstpotensialfor innfartsparkeringmedsykkeli Jessheim.Det manglerfortsattendel viktige lenkeri sykkelvegnettetrundtsentrum.blant annet kandetværebehovå økeantallsykkelparkeringsplasservedstasjonen.tross økendevintersykling(krevervintervedlikehold)er syklingeni storgradsesongbe-

16 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER tont og dettegir behovfor enannenreisemåtei vinterhalvåret.kombinasjonmed sykkel-busstrafikkkandaværeenmulighet. Hvis detetableresenny undergangundersporområdet kandetværeaktueltogsåå etableresykkelparkeringpåøstsidenav sporområdetfor bl.a.å betjeneboligområdeneskogmo,fladbyseterog Ekornrudbedre. Sykkelparkeringbørfor øvrig væregratis.det kanvurderesbehovfor P-husfor syklerog enøkt standardmedfor eksempelgarderobe, låsbareskapfor oppbevaring av klærog hjelm, og tilknyttedeservicefunksjonersomf.eks.sykkelverksted. Figur 13: Skilt vedjessheimstasjonsomviser sykkelavstanderfra Jessheimstasjon.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 17 2. 3. 4 Kløfta stasjon Kløfta stasjonharmangelikhetstrekkmedsituasjonenpåjessheim,menarealpresseter nok ikke like stortslik at herkanmansehvamanfår til av p-plasseri forhold til behovet(ruterhari sin strategiforeslått 50 nyep-plasser).kløfta børi likhet medjessheimogsåsatsepåsykkelparkering. 2. 3. 5 Gardermoen stasjon Gardermoenharutenomsommerferienmyeledig parkeringskapasitetsomi teorien kunnetenkesutnyttetfor innfartsparkeringi tilknytning til togtilbudetpåstasjonen. Men detvil værestoreutfordringernårdetgjelderreguleringog håndhevingav dettetilbudeti forhold til øvrig avgiftsbelagtparkeringpå flyplassensomvil gjøre dettevanskelig. 2. 3. 6 Vurdering buss som et alternativ til innfartsparker ing Busskantenkeså væreet alternativtil sykkelbruktil enkelteav stasjonene,spesielt påvinterstid.ved Hauerseter(lavt trafikkgrunnlag) og Nordby(beliggenhet)stasjonerer ikke busset alternativ. For områdeneutenforjessheimtettstedkaneksisterendebussruterværeet alternativ om detpassersegslik. Pålengresikt kandettenkesat et bedrebusstilbudi Jessheimkangjøredetendaenklereå brukebusstil stasjonenpåjessheim. De viktigstebussrutenetil og fra Jessheimstasjon(811, 818, 838og 855)korresponderertil envissgradmedtoget,mendeter daregnetmedca.4-10 minutter byttetid.for bosattepåsandvestfor E6 vil detraskereå ta 855-bussentil Gardermoenfor å ta togetderfra(menogsåbusstil Jessheim kanværeenmulighet),mens for øvrigevesti Jessheimvil detantageligværelike rasktå gåeller sykletil stasjonensomå reisemedbuss. For reisendebosattnordfor Jessheimsentrumbørgåingeller sykling til Nordby stasjonkunneværedetbestealternativettil å kjøre til Jessheimstasjon. For bosatteøstfor Skogmo(og i desørøstligedeleneav Skogmo)kanbussværeet alternativtil bilbruk, menflatedekningentil busstilbudeter for dårlig for boligområdenesørfor Fv 174 Algarheimsvegen(spesieltfor Fladbyseter)til at bussblir et rasktalternativ. For bosatteinnei Kløfta tettsteder avstandenesåkorteat bussikke er et alternativ. For desominnfartsparkererfra Gjerdrumer busstilbudettil Kløfta stasjonsåpass dårlig i dagat detteikke er noealternativ.en mulighet er å brukeinnfartsparkering vedask somet alternativ(reisetidenmedlinje 336fra Ask til Oslosentrumer ca. 40 minutter).for bosattei E16-korridorenøstfor Kløfta kanbussværeet alternativ, mendagjerneenbussreisedirektehelevegentil Oslo i stedetfor matingtil tog (i strid medrutersprinsipperfor linjenettet?).

18 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 3 Prinsipp bu ssregu leri ng/term ineri ng Jessheim sta sjon 3. 1 Dagen s situ asjon DagensbussterminalpåJessheimer illustrert i Figur 14 og Figur 15. Figur 14: Oversiktover plasserveddagnesbussterminal. Kartkilde www.finn.no, illustrasjon: COWI AS. Bussterminalenhari alt 6 oppstillingsplasserfor busslangslamell og mulighetfor reguleringav inntil 9 kjøretøy(i praksisnoenfærre). Det vurderesat ut i fra dagens ruteoppleggog antall oppstillingsplassersåer detmerenntilstrekkeligantallreguleringsplasserselvom enkelteav plasseneogsåbrukestidvis av taxi.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 19 For øvrig vurderesdagensbussterminal(somogsåomfattertaxiholdeplass)å være enkompaktog arealeffektivløsning.i følgeab StorstockholmsLokaltrafikksretningslinjerfor utformingav bussterminalerfra 2009 (Planrapport-2009:2)såer en tommelfingerregelat deter arealbehovfor ca.700m² per påstigningsplass.overført til Jessheimbussterminalskulledettilsi et behovfor ca.4200m² hvilket er noe i overkantav detarealetdagensbussterminalbeslaglegger. SomFigur 14 viser,kreverreguleringsplassermyemindre plassennselveoppstillingsplassenemedplattformeretc. Figur 15: Foto av passasjerersomventerpå busspå Jessheimstasjon,mensbussersom regulerer står i bakkantog venterfør dekjører fremtil rett oppstillingsplass. Oppstillingsplassenevirker for øvrig å værenoetrange(foto COWIAS). 3. 2 Fram tidi g situ asjon Det hari forbindelsemedprosjektet«midt i Jessheim» værtskissertulike løsninger for ny bussterminalbl.a.nordfor Furusethgatamot jernbanen.flytting av bussterminalentil nordsidenav stasjonenvil økegangavstandentil storsenteret/sentrum noe,menkanbidratil å ryddeoppi situasjonenpåbussterminalenog vedinn & og utkjøringentil/fra Ringvegen.Samtidigfrigjøreset sentraltarealsomkanvurderes utnyttettil byutvikling eller somenutvidelseav Jernbaneparken. Alternativenesomharværtskissertharhatt6-7 oppstillingsplasserog 3-4 reguleringsplasserlangsringvegen(m.a.o.færreenni dagensløsning).i rapportener ikke behovetfor antalloppstillingsplassereller reguleringsplasser omtaltspesielt. I følgeruter(mortenstubberød)såer detstor usikkerhetknyttettil framtidig utvikling av bussrutetilbudet i Jessheimog pådenbakgrunner Ruterskeptisktil å gi fra segplasser/arealer til andreformål dabehovetsannsynligvisvil endreseg. Stubberødat dagens6 oppstillingsplasserer tilstrekkeligi et framtidig perspektiv. Det foreliggerkonkreteplanerom å avkorte(i praksisnedlegge)linje 334Maura Osloekspresstil matingtil Gardermoenmedi forbindelsemednesteruteendringen påtog. Planener at IC-pendelenLillehammer-Skiendelesi to (Lillehammer-

20 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Drammenog Eidsvoll-Skien)og regiontogtilbudetover Gardermoenderforforbedrestil 3 avgangeri timenmedstiv frekvensmellomeidsvoll og Drammen. Denneendringenharingendirektekonsekvenser for busstilbudetoverbussterminalenpåjessheimstasjondalinje 334gårutenom,menpga.endringenvil holdeplassenedølihaganog Verkensvegenfå redusertsitt tilbud ytterligere. Ved ruteendringeni desember2013 mistetdesammeto holdeplassenebusslinje 853(Kløfta-Jessheim-Gardermoen). Pga.detteer detundervurderingå gjøreendringeri busstilbudetslik at disseholdeplasseneblir bedrebetjentmedbuss,men foreløpiger detingenkonkreteruteplaner.det er helleringenkonkreteplanerom å gjørenoemedbusstilbudetmellomkløfta og Gardermoen.I følgetrafikktall fra NSB såvar antallreisendetil/fra Kløfta nordovermot Gardermoenmyemindre enntrafikkenmot Jessheimsådetteer engrunntil endringeni togtilbudeti desember 2012. Figur 16: Trafikkutvikling på Kløfta stasjon.kilde NSB-presentasjon15. mai 2013. Ullensakerkommuneserfor segat etterhvertsomjessheimvokserkandetværeet økendebehovfor å etablereet bedre«bybusstilbud»i Jessheim.I følgeruterfinnesdetingenkonkreteplanerfor et slikt busstilbud i dag. 3. 3 Vurderin g Reguleringer tiden mellombussenesankomst-og avgangstidspunkt,hvor føreren måoppholdesegvedbussen.behovetfor reguleringsplasseri eller nærterminalen er avhengigav enrekkelokaleforhold. Rutestruktur (f.eks.logistikk knyttettil rutetabeller/vognløp,korrespondanse, pauserog hviletidsbestemmelser), forutsigbarhet mht. kjøretidpåvegnettet,osv.en optimalisering av plattformbruken,f.eks. ved(delvis)dynamisktilordning, kanøketidsbuffer vedplattform,og dermedreduserebehovetfor reguleringsplasser.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 21 Eventuellfjernreguleringmedførermertrafikk (posisjoneringskjøring),størreressursbrukog størrearealbehov.uansettvil detværebehovfor noelokal regulering. Ved pendelruterer reguleringstidenkort og busseneregulerernormaltpåselve oppstillingsplassene. Det er primærtbussrutersomterminererpåbussterminalensomkanhaet behov for å kjøretil egnereguleringsplasser (parkeringsplasser).spørsmåleter hvor mangereguleringsplassermanbørsomet minimumhai bussterminalen(evt. innen enrimelig kjøreavstandfra denne)?ved planleggingav ny Oslobussterminaler detlagt til grunnet forholdstallmellomantalloppstillingsplasserog reguleringsplasserpå1:1. Dettebehoveter antageligstørreenn påjessheimbl.a.grunneten antattdårligereforutsigbarhetmht. fremkommelighet i dettilliggendevegnetteti rushperiodenei Oslo. Et eksempelfra Lyngby i Danmarkillustrereret mulig antallpåreguleringsplassene.lyngby ligger ca.10 km nordfor København,og har 38 602innbyggere.På bussterminalener detca.3 ankomstplattformerog 12-14 avgangsplattformer (hvoravnoenharavstigningog påstigningsammested), dvs.totalt 15-17 plasser. Terminalenhar8-10 reguleringsplasser, og dettefremstårsomtilstrekkelig.forholdetreguleringsplasser/plattformer = ca.10:16, dvs.ca.0,6.overførttil Jessheim kanf.eks.4 reguleringsplasser værerimelig antallom deter 6 oppstillingsplasser påbussterminalen.reguleringbørideeltsettskjevedterminaleneller i rimelig avstandhvis detikke er plassvedterminalen.hva somer «rimelig»avstandkan diskuteres.et krav kanf.eks.væreat bussenebørkunnekjørefra enutenforliggendeplasstil terminalenpåmindreenn3 minutteri rushperioden(tilsvarendeenavstandpå 1 km med20 km/t). Dølihaganholdeplassharværtnevntsomet stedmedfå bussavgangerog denne ligger i omtrent1 km avstandfra dagensbussterminal. Hvis busslinjersomi dag regulererpåjessheimstasjonforlengestil Dølihagan for fjernregulering,kanman bådeavlastejessheimstasjonog halvpendelenkanmedføreat tomkjøringenutnyttestil ruteproduksjonfor holdeplas somkanhabehov for et bedrerutetilbud.et forslagkandaf.eks.væreå la linje 811 fra Eidsvoll leggesom til og terminereved Dølihaganholdeplass.

22 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Figur 17: Foto av dagensdølihaganholdeplasslangstrondheimsvegen.foto finn.no Et annetforslagkanværeå forlengelinje 855østover til Fladbysetermedterminering her.dettekanlettepressetpåbussterminalenog samtidiggi et bedrekollektivtilbud til et størreboligområdei Jessheim.Ruter menerimidlertid at gangavstandenfra Fladbysetertil eksisterenderutetilbuder tilfredsstillendeog at dette ikke er engodide. Det striderdessuteni mot deprinsippeneruterønskerå legge til grunnfor utviklingenav bussrutetilbudet.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 23 4 Stasjon sstru ktu r jern ban e/tog 4. 1 Dagen s situ asjon HovedbanenmellomDal og Lillestrømtrafikkeresav lokaltoglinjel13 Drammen- OsloS-Jessheim-Dal somhar halvtimesfrekvensi beggeretninger.hovedbanen følgendestasjoner/holdeplasser i Ullensakerkommune: Hauerseter Nordby Jessheim Kløfta I tillegg betjenerdal stasjoni Eidsvoll nordøstredelerav Mogreinai Ullensaker.På Gardermobanenligger Gardermoenstasjoni Ullensaker. Hovedbanener bl.a.viktig for godstogmellomoslo(alnabru)og Trondheim(og videremednordlandsbanen), samtåndalsnes.i tillegg gårdrivstofftogettil/fra GardermoendelvispåHovedbanenog deter engoddel andregodstogher(bl.a. tømmertog).det gårbl.a.ett ukentligtømmertogper retningtil/fra tømmerterminalen påhauerseter.jernbaneverket hartidligereha t et skinnelager/verkstedpået sidesporpå Hauerseter. Passasjertellinger fra våren2013 påstrekningenviserat Jessheimog Kløfta er de størstestasjonenelangshovedbanensytterstrekning. DeretterkommerFrogner, Dal og Nordby.Minst passasjertrafikker detpåhauerseter,leirsundog Lindeberg stasjoner.det presiseresat tellingeneer utvalgsbaserteog gjennomførtinnenforen begrensetidsperiode(i prinsippeténuke).tellingenegir derforet «øyeblikksbilde».utviklingstendensermåderforvurderesi et lengretidsperspektivfor å kunne karakteriseresomklart utsagnskraftige. Sermanpåendringenei passasjertallet somfølgeav togendringenden9. desember 2012 og sammenlignervårtellingenfra 2013 med2012 indikererdenneat strekningenfra Dal-Jessheimharfått enstorpassasjerøkning(ca.50 %), menspåstrekningenkløfta-leirsunder passasjerøkningenbeskjeden.passasjerveksten harvært spesieltstorpå Nordbystasjonmednærenfordobling i trafikken,menogsåøvrige stasjonerharhattenstorvekst.

24 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER I forhold til offisiell jernbanestatistikkfra november2000 2 somvisteca.6000reisendetil/fra Jessheimstasjonper ukeer trafikkøkningensværtstor(nær+150 %). Antallavogpåpr uke (vårtelling- kunlokaltog) 16000 14000 TotalvekstutenforLillestrøm23%. RegiontogpåEidsvollog Gardermoenikkeiberegnet 12000 10000 8 000 2012 2013 6 000 4 000 2 000 - Figur 18: Antall reisendeper stasjonper ukemellom Lillestrøm og Eidsvoll, etter ruteendring desember2013.kilde NSB2013(fra Jernbaneverket-presentasjon) PåstrekningenKløfta-Leirsundhardetskjeddenforflytning av passasjerervedat Kløfta og Frognerharhattenliten nedgangettersisteruteendring,menslindeberg og Leirsundharfått enliten økningi passasjertal let. Detteer kanskjeikke unaturlig sidenkløfta og Frognerikke harhatttilsvarendefrekvensøkningsomdeøvrige stasjonenelangshovedbanen. Trossusikkerheti tellemetodersynesdetå haværtenøkningi passasjertrafikken langshovedbanensomfølgeav ruteendringen.noeav passasjervekstenkanimidlertid ogsåtilskrivesendringeri busstrafikken(f.eks.nedleggelseav linje 853- Gardermoen Jessheim- Kløfta). Eidsvoll verk stasjonlangsgardermobanenharikke hattfrekvensendringer,men reisetidenharblitt ca.15 minutterkortere.dennestasjonenharhattenpassasjerøkningpå ca.20 % fra våren2012 til våren2013. Hovedbanener enkeltsporetog etterruteendringeni desember2012 er baneni praksisfullt utnyttet.tillatt hastighetpåhovedbanenpåstrekningener 130 km/t. Togenekjørermedlaverekjørehastighetpga.kryssing, og ikke pga.sporgeometrien/kurvatur.det er ogsåregularitets-og punktlighetsutfordringerpåstrekningen. 2 Kilde: Jernbanestatistikkwww.jernbaneverket.no

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 25 Figur 19 Punktlighetmålt i prosentfor Hovedbanenuke1 til 17 i 2013(kilde NSB). Det er relativt kort avstandmellomjessheimog Nordby stasjoner(1,5 km), mens mellomnordbyog Hauerseterer avstandenca.3,5 km. 4. 2 Fram ti dig situ asjon Det foreliggeringenkonkreteplanerfor størrefysisketiltak påhovedbaneni inneværendentp-periode(2014-2023).det finnesimidlertid ensekkeposti NTP som omhandlerkryssingsspor,somkanværeaktueltbl.a.for å bedrepunktligheten. Det harværtplanlagtenny stasjon/kryssingsspor vedfrognersomerstatningfor dagensfrognerog Lindebergstasjon,mendetteprosjektetharblitt utsattpga.høye kostnader/kompleksitet bl.a.pga.grunnforholdenei området.det er nåsatti gang et nytt planarbeidfor Hovedbanen,hvor nyetiltak vil bli vurdert.f.eks.om HovedbanenbørleggesparalleltmedGardermobanenforbi Frognerstasjon,og om det skalgjørestiltak for å ledehovedbanenlettere inn pålillestrømstasjon,og om det skalsespåtiltak for å vendetog påandrestederlangshovedbanenetc.krysningsporenepålillestrømn, Asperog Sandharsamtidig innkjør 3, mensdetplanleggessamtidiginnkjør påflere andrestasjoner. Ullensakerkommunehar bedtom envurderingav etablering av enjernbanestasjon (nyenordby) langshovedbanenrett nordfor Fv 174 mellomdagensnordbystasjon og Hauerseter.De fysiskemulighetenefor innfartsparkeringvil værelettere vedenslik ny stasjon.stasjonenvil ogsåligge i nærhetav et «helsecluster»som 3 Et tog måhakjørt inn påstasjonenog stoppetfør nesteslippertil. Med «samtidiginnkjør» kanto tog kjøresamtidiginn til hvertsitt sporpå stasjonen,og deslipperå ventepåhverandre.dettekangi to til tre minutterbesparelsepr. kryssing.(kilde: JBV, Slik fungerer jernbanen2001)

26 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Aspelin Rammer i ferd medå utvikle (sammenmedbl.a. Landsforeningenfor hjerte-og lungesyke)og kanligge i et områdesomer interessantfor arealutvikling pålengresikt i Jessheimtettsted.Det er tidligere(bl.a. i RutersK2012) foreslåttå flytte eksisterendenordbystasjontil enny plassering nordfor Fv 174 i Jessheim. Landsforeningenfor hjerte-og lungesyke(lhl) sineplanerfor nytt sykehusved områdetmellome6 og dennyeveglenkenmot detnyenæringspark-krysset påe6 (V23), er tenktutviklet medi størrelsesorden100 000m 2, hvoravsykehusetplanleggesmedca.30 000m 2. Sykehusetforventeså haca.500ansatteog omkring 30 000besøkendepr år. Etableringenav LHLs sykehuskangi grunnlagfor ennærings-og tjenesteklynge medenstor andelhelserelatertvirksomhet,slik som medisin,forskning,teknologi, tjenesteyting,undervisning,offentlig/privathelsetilbud og annenkunnskapsbasert næring.ulike aktørervil kunnedelefunksjonersompasienthotell,røntgenog MRtjenester,svømmehall,spisestederog andretjenestetilbud.ulike nærings-og tjenesteformålvil gi grunnlagfor et lokalt tjenestet ilbud medmøteplasser,spisesteder og aktiveuterom,til fordel for sykehusetog nærmiljøet. I gjeldendekommuneplaner detfor øvrig vist enmulig påkoblingfra Hovedbanen mellomnordbyog Hauerseterinn mot GardermoenNæringsparkog flyplassen. Det er ikke tatt stilling til om detteskalværetog, bybaneeller noeannet. I forbindelsemedflyplassenog etableringav ny gods-og logistikkvirksomhethar detværtnevntat detkanværebehovfor engodsterminal påjernbanei området. Dettefor å dekkeet lokalt nyskaptgodstransportbehov og somenavlastingav Alnabruterminalen.Figurenundervisereksemplerpåen mulig kombiterminalpå størrelsemedganddalterminaleni Rogaland. Figur 20: Prinsippskissefor en kombiterminal.kilde COWIAS. Det hari tidligereutredninger(«midt i Jessheim»)værtforeslåttenombyggingav Jessheimstasjon.Forslagetomfatterbl.a.enevt. ny planskilt kryssingav sporene.i

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 27 prosjektetble detanbefaltenløsningmedsideplatformermedet gjennomgående spori midtenframfor enløsningmedmidtplattform,sefigur: Figur 21: Forslag til stasjonsløsningmedsideplattform (nord er mot høyre)på Jessheim. Kilde: RapportMidt i JessheimAsplanViak. I «Oftere,raskereog mermiljøvennlig»har NSB beskrevethvordanrutetilbudet kanutviklessomet innspill til NasjonalTransportplan2014-2023: Ingenforeslåtteomleggingerav togtilbudetpåromerike Fokuspåøkt kapasitetpr avgang(lengretogsett) ForlengelseDal Eidsvoll mot sluttenav perioden 4. 3 Vurderin g En eventuellny stasjonpåhovedbane nordfor Fv 174 børligge påenrettstrekning og sånærfv 174 sommulig for å letteeventuelle omstigningmellombussog tog. Nærhettil Fv 174 er ogsåviktig om stasjonenskaltilretteleggesfor innfartsparkeringog for å betjenedagesbebyggelsebestmulig. En ny stasjonbørogså vurderesoppmot eventuellesporavgreiningerfra Hovedbaneni retningmot Gardermoeneller til annet(f.eks.engodsterminal). Etableringav enny stasjonnordfor Fv 174 kanvære aktueltpålengresikt, menda vurderesdetsomlite sannsynligat dagensnordbystasjonkanbeholdes.dettepga. for kort avstand(ca.1 km) mellomdissestasjonene. Normalt børavstandenemellom nærtrafikkstasjonerværeminst2 km. Et ekstrastoppvil for øvrig betyover1 minutt ekstrarutetidfor lokaltogenepåstrekningen og gjøredetmindreattraktivt for reisendetil/fra stasjonernordfor Jessheim.

28 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Figur 22: Anslåttkundegrunnlagav Ullensakerkommunefor enevt.ny stasjonsamtidig somnordbybeholdes.kilde Ullensakerkommune. Bebyggelsesstrukturener i dagforeløpigslik at Nordby ligger sentraltbådemed hensyntil planenefor nordredel av Gystadmarkaog planerfor ny boligbebyggelse sørøstfor Grønvold. Det kanvurdereså etablerenoenyegangforbindelsernordover fra plattformenfor å kortenednoepådagensgangavstandtil boligområdene mellomnordbyvegenog Fv 174. LHL sineplanerfor nytt sykehusønskeslagt til rette for enhøykollektivandelmed styrkingav kollektivaksenmellomjessheimog Gardermoen.Imidlertid ligger planområdetet stykkefra denmuligestasjonen(ca.1 km). Boligmasseni området nordfor Fv 174 er foreløpigsåpassbegrenset(ca.284bosattei 2013 i grunnkrets 02350212 Nordbytjern)at enflytting av stasjonenvil gjørejernbanenmindretilgjengelig. Selv om planenevil kunnegi et vist trafikkgrunnlag i nordsåer avstandensåpass stor at denvurderesikke å væreengodnok grunntil å etablerestasjonenpånåværendestadium.en ny stasjonbørderforseesi sammenhengmedeneventueltvidere utbyggingav områdenenordfor Fv 174 og østfor Fv 454Trondheimsvegen. Et spørsmålkanværehvor myemådetbyggesut for å rettferdiggjøreeneventuell flytting av stasjonen.dettevil bl.a.avhengeav trafikkgrunnlag(typeutbygging, størrelse,tetthet,nærhetil stasjonenetc)og investeringskostnader. Det er antagelig enklestå gjennomføreenslik flytting i forbindelsemedeneventuellutbygging av Hovedbanen.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 29 Påkorteresikt kaneventuelletiltak i gangvegnett et i områdetkangjøredagens Nordbystasjonmertilgjengelignordvestoverdiagonalt mot detnyesykehuset. Nordbystasjonhar for øvrig ennærliggendeplanovergangi Nordbyvegen.Pga. sikkerhetså«tuter»togenei forkantav passeringav planovergangenog dettekan hablitt et økendestøyproblemfor deomliggendeboligområdene.det kanderfor bli behovfor å gjørenoemeddetteproblemetogså. Forlengelseav dagenstogtilbudtil ogsåmellomdal og Eidsvoll harværtforeslått tidligere.de tidligereholdeplassenevarudog BønmellomDal og Eidsvoll haret megetbeskjedentrafikkgrunnlagslik at deter primærteidsvoll vedsundetog omliggendeområderog evt. omstigningfra andretog/bussersomutgjør trafikkgrunnlagetfor enslik forbindelse. Eidsvoll vil etterdelingenav IC-pendelenLillehammer-Skienfå et megetgodttogtilbud via Gardermobanenmed20 minuttersstiv frekvensmellomeidsvoll og Drammenbeggeveger.Reisetidentil Oslofra Eidsvoll blir ca.35 minuttersomer omtrentdetsammesomfra Jessheimtil Oslo.Derfor vil detprimærtværereiser mellomeidsvoll og Jessheim/Kløftasomvil hanytteav enslik forlengelseav dagenslokaltogtilbud. I dagdekkesdenneforbindelsenmellomeidsvoll og Jessheimav buss(linje 811, evt. 818) somhar ca.45 minutterreisetid. I till eggfortsettersistetog hverdag(nr. 1679)medankomstDal kl. 01:30 til Eidsvoll (ankomst Eidsvoll kl. 01:40 dvs.ca. 20 minuttersreisetidfra Jessheim).For reisendemellom Eidsvoll og bl.a.jessheim vil derforeneventuelltogforbindelseinnebærebetydelig raskerekollektivtransport ennbusspåstrekningen.

30 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 5 Fram ti dig ban eløsning m ellom Jessheim og OSL 5. 1 Dagen s situ asjon I tillegg til dagenshovedbaneomtalti kapitteletoversåhar Gardermobanengjennomgåendedobbeltsporog 4 sporpågardermoenstasjon. Banenhar kapasitetil å avvikle dagenstilbringertrafikk påtog til/fra flyplassen.i 2013 trafikkeresstrekningengardermoen Oslomed8 tog i timen,medenkelteekstratogi tillegg (bl.a. ekspresstogmellomosloog Trondheim).Ikke alle togsettenesomtrafikkererflyplassenkjørermeddobletogsett.dagensflyplasser sterktbelastet(passasjertrafikkeni 2013 var ca.23 mill. passasjerer)og deter derforsatti gangenutbyggingav kapasitetenpåterminalen. Hauerseter-Gardermobanen (DengamleGardermobanen)er ennedlagtsidebanetil Hovedbanen(nedlagtcirka 2004).Banengreinetav fra Hovedbanenpå Hauerseter stasjon,og gikk til diverseindustribedrifterog den militæreflystasjonenpågardermoen. 5. 2 Fram tidi g situ asjon Det er nylig startetoppet nytt planarbeidi regi av Jernbaneverket i førsteomgang for å klargjørebehovfor tiltak langshovedbanenog deter usikkerthvadettearbeidetvil munneut i. Alt hengersammeni jernbanesystemetslik at detf.eks.ikke er sikkertat deter mulig å øketogproduksjonenpåhovedbanenytterligereutenat kapasiteteni detsentralesporsystemet i Osloområdet samtidigøkes.det er også utfordringerknyttettil å økeantallspor/kapasitetenlangshovedbanenf.eks.inn mot Lillestrømstasjon. Hovedkonklusjonener hvis Hovedbanenskalinngåsomen del av enframtidig baneforbindelsemellomjessheimog Gardermoener detogsånødvendigå gjørenoe medhovedbanen.setti lys av detstorebehovetfor investeringerbl.a.i forbindelse medic-utbyggingog vedlikeholdi banenetteti Norge er detforeløpigingenstorstilte planerfor utbyggingav Hovedbaneni inneværendentp-periode.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 31 I forbindelsemedinnføringav dennyeruteplaneni 2014/2015 vil grunntilbudet mellomgardermoenog Oslo/Drammenbeståav i alt 9 tog i timen(6 flytog og 3 NSB-togpåstrekningenmellomEidsvoll-Drammen).Hvis manøkerbrukenav dobletogsett(kreverinnkjøpav mertogmateriell)vil manhakunneøkesitteplasskapasitetenendel. I tillegg kandagensspormeden robusttrafikkavvikling kunne avvikle ca.2 ekstratog i grunnrute(i rush3-4 ekstratog) overgardermoenstasjon (mendetteer ogsåavhengigav situasjonenandrestederi tognettverket- bl.a.gjennomjernbanetunnelenunderoslosentrum). Totalt antasdetat dagenstogstasjonmeddenombygging somer planlagti forbindelsemedt2-prosjektetsfase1 vil kunnehåndtereenpassasjerstrømovergardermoentilsvarendeca.27-28millioner flypassasjerer årlig (ensituasjonsomkan oppståalleredei 2019). En trafikkvekstover28 millioner flypassasjerermedfører trolig at Gardermoenstasjonmåbyggesom og utvides for å håndtereøkningeni antalltogpassasjerer etterbyggetrinn2 er ferdigstilt påflyplassen. Områdereguleringsplan for Oslo lufthavngardermoen(osl) er utarbeidetav OSL i samarbeidmednannestadog Ullensakerkommune.Områdereguleringsplanen skalsikreengodutvikling av landetshovedflyplas medutgangspunkti enforventet veksttil 35 millioner passasjererårlig. Detteantaså værekapasitetenfor deto eksisterenderullebaneneog for et utvidetterminalbygg. I vedtattområdereguleringsplaner detogsåtatt hensyntil utvidelseav Gardermoen stasjon.muligheterfor å økekapasitetenpåsporkan væreå utvidemedto nyespor påstasjonensomgir mulighetfor flere vendendetog påstasjonen.med to nye sporpåstasjonenkanantalltog overgardermobanenøkesytterligeremedto tog somvenderpå Gardermoenstasjon).Men medenslik økningi kapasitetenburde detværemulig å håndtereentogtrafikk ogsåutover28 mill. flypassasjererover terminalen,mennåbegynnertrafikkenpåsporeneopp til Gardermoenå bli såpass storat detkangåut overhastighetenpåtogeneved ytterligereøkning.fase2 av T2 prosjektetkanøkekapasitetenpåselveterminalenfra ca.28 millioner flypassasjererårlig etterfase1 til nærmere35 millioner etterfase2 ensituasjonsomi følge prognosenekanoppstånærmere2030. I følgeområdereguleringsplanen såskalflyplassenogsåutvikles medenambisjon om at framtidig behovfor økt transportskalløsesvedkollektivtransporteller av syklende.utbyggingav parkeringsplasser for ypass asjerervil skjeetappevisog skaltilpasseset overordnetmål om at minst75 % av flypassasjereneskalreisekollektivt til yplassen. Det leggestil rettefor enhøykollektivandelogsåfor arbeidsreisertil yplassen. OsloLufthavnharogsåutarbeidetenplanfor langsiktig utvikling i perioden2012-2050(osl Masterplan2012-2050).Masterplanenviserforventetutvikling påmellom-langog langsikt. De langsiktigeutviklingsbehoveneskisserti planenbl.a.behovetfor en3. rullebaneer detf.eks.ikke endelig konkludertmed(over35 mill. flypassasjererpr år).

32 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Figur 23: Utdrag fra soneplanfor Alternativ Øst med T3 og ny østlig rullebane.kilde OSLMasterplan? Masterplanenindikererat detkanværebehovfor entredjerullebanesamtutbygging av enny terminal3. Det er skissertenny rullebaneca.1 km østfor dagens østrerullebane,mensdennyet3-terminalenkanbli plassertomtrentderdagens SAS-hangarer. Førstefaseav enslik utbyggingkanværeå utvidekapasitetentil 45-50millioner passasjererårlig (doblingi forhold til i dag)somkanoppståi 2045-2050.Detteer naturlignok et tall deter meget storusikkerhetknyttettil. Etter dettesermanfor segå byggeenny pir mellomdeto østrerullebanenemedillustrertforbindelseunderdagensøstrerullebane. 5.3 Vurderin g av utbyggi ng av jern ban e Hovedbanentrafikkeresi dagmedbm75 togsett.bruk av doblebm75-togsetthar ca. 600sitteplasserog med2 avgangeri timengir detteenkapasitetpåca.1200 passasjerer i timeni enretning.detteutgjørca.1/3 av døgntrafikkenav dagens trafikk i 2013 langshovedbanensytterstrekning. Hvis det antasat trafikkeni makstimeni enretning utgjørca.25 % av døgntrafikkenog at deter lite lokaltrafikk pådennedelenav banen,såvil mandakunneha ca.30 % kapasitetsreserve. Regnermanmedenstørre andelinterntrafikkog en andelståendepassasjererog vil kapasitetsreservenpåtogenepåhovedbanenkunne væreendel større.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 33 Når detgjeldertogdriftenpåselvehovedbanensåer deni prinsippetfullt utnytteti dag.hovedbanener enkeltsporetog har 11 kryssing sporinkludertlillestrømog Eidsvoll. Avstandenmellomkryssingssporener fra 2,5 km til 5 km, menpågrunn av lengdenpåfrognerkryssingsspor(321m) er avstandeni realiteten7 km mellom LillestrømN og Lindebergfor kryssingav godstog.ved forsinkelseav godstog fra Alnabrublir konsekvensene: a) langventetidfor godstogpålillestrømstasjoneller b) at persontogblir liggende«åstange»baket saktegåendegodstog. Erfaringsmessigså: Kan et enkeltsporavvikle 2-3 tog i timenhverveg(størretrafikk utløserbehov for dobbeltspor), Menset dobbeltsporkanavvikle 3-12 tog i timenhver veg,avhengigav strekningslengde,hastighetog hastighetsforskjeller,stoppmønster,stasjonskapasitet og krav til punktlighet. En generelltommelfingerregeler at detå utnyttekapasitetenfullt ut kreverdobbelt såmangesporpåstasjonenesomdeter pålinjen. Strekningen(bl.a. Oslotunnelen) mellomoslo S og Lysakerhar dobbeltspormed4 sporpånasjonalteateret,skøyen og Lysakerstasjoner.Dennestrekningener planlagttrafikkert medoppmot 24 tog i timenper retningetterruteendringeni desember2014 (i dagca.21 tog). Såhvis Hovedbanenfår økt kapasitetgjennomutbygging av dobbeltsporsamttiltak på Lillestrøm,Oslo S etc.kandetværemulig å utnytteenny jernbaneforbindelsenordfor Jessheimmot Gardermoenfor persontrafikk. Nye jernbaneforbindelserharrelativt rigide krav til geometri.bl.a. børdetikke etableresplanovergangerslik at alle kryssingerav vegerog gangforbindelserbør skjeplanskilt.når detgjelderlinjeføring for toglinjer vil dimensjonerendehastighetværebestemmende: Lokaltog 160 km/t børikke ligge lavereennradius = 1400m, menkanleggeshelt nedi 1100m. For hastighetpå120 km/t børenikke gåunderr=700 m, menkanleggesned mot 600m i spesielletilfeller. For hastighetnedmot 100 km/t børenikke gåunder550m, menkanlegges nedmot 500m i spesielletilfeller. Denlavestehastighetensomregelverketoppgiri tabellform er 80 km/t og der er nederstenormaleverdi satttil 375m. Tallenegjelderfor nyebanerog hvor detikke er vurderthensynetil godstog.det betyrat detkankjøresgodstog,menat enbørvelge enhøyerekurveradiusfor at en skalkunneunngåmyeslitasjemedkrappekurver.

34 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER Underviseset eksempelpået tverrprofil for et nytt dobbeltspor(fra Dovrebanen langsmjøsa)somer ca.25 m mellomsikringsgjerdene. Figur 24 Eksempelpå normalprofil for jordskjæringi kurvefra Dovrebanen(kilde Jernbaneverketog COWIAS). Korridorenrundtet nytt dobbeltsporbørværeminimum 20-40m bred.skjæringer, fyllinger og driftsvegermedførergjerneat breddenmåøkesytterligere.det må ogsåsettesav noemerarealrundtstasjoner.plattformenevednyestasjonerskal være250-350m lange.tilkoblingenetil eksisterende banerkanogsåværeenutfordring avhengigav hvor myetogtrafikk deter og hvilke typertrafikk. Kryssingi plan,kryssingi planmedventesporeller planskiltkryssingkanværeaktuelleløsninger. En ny jernbaneforbindelsepåtversav dagensrullebanerog Gardermobanen(illustrert medrødstipletstreki figurenunder)vurdereså væreurealistisk.oslo lufthavner genereltskeptisktil anleggsomkrysserundersinerullebaner,bl.a.pga. tekniskinfrastrukturensomligger underdisse.men foreliggendemasterplanillustrerergjennomstipling enslagsforbindelseunderdagensøstrerullebane. En eventuelljernbanetilkoblingbørderforentenskje paralleltmeddagensgardemobanefra søreller fra nord.en sportilkoblingtil Gardermobanenfra sør(illustrert medblå stipletestreker)vurdereså væreutfordrendebl.a.nårdetgjelderregulert arealbruki GardermoenNæringsparkog planskilte kryssingav E6/E16. Mest sannsynligbør derforenslik baneevt. knyttesegtil Gardermobanenfra nord(illustrert medlilla streker).det understrekesat detogsåvil værestoreutfordringermed enslik løsningbl.a.pga.konflikt medflytogetsvendeanleggog at løsningenderfor representererenprinsippskissesomeventueltmåvurderesnærmerefør manendelig kankonkludereom deter engjennomførbarløsning eller ei.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 35 Figur 25: Prinsipper for ny jernbaneforbindelsemelom Jessheimog Gardermoen.Lilla strekerindikerer entilkobling fra nord, blå stipledestrekerevt.sportilkobling fra sørog rød stiplet strekpå tversav rullebanene. Mulige stasjonerer vist med sirkler. Kartkilde www.finn.no, illustrasjon: COWIAS Hvis enjernbaneforbindelseleggesi traseentil V7, V10 og V22 i områdereguleringsplanenfor GNPII B og C (illustrert medstiplet lilla strekover)medenstasjonf.eks.veddetregulertet3, vil værebehovfor storeendringerav detregulerte vegsystemet.videreføring vil skjevia Trandumog inn pågardermobanen(evt. ogsåi mot nord).det kanværeaktueltmedenstasjon ogsåi områdetrundttrandumom deter behovfor det. Sannsynligviser detmyeenklere,bedreog merrealistisk å etablereentogforbindelsei ytterkantennordfor GardermoenNæringspark(vist medlilla helstruken streki figurenover).dettegir færrekonflikter medregulertarealbrukog muligheter for enbedresporgeometri.uansettvil flatedekningenav GardermoenNæringspark medentogforbindelsebli dårlig og i liten gradgi engodkollektivforbindelse mellomgardermoennæringsparkog Jessheimog flyplassen.disseforbindelsene måi tillegg betjenesmedandrekollektivmidler.togfrekvensenvil sannsynligvis ogsåværelavereennfor et busstilbud. En eventuelltverrbanefor tog børeventueltutredes nærmereog seesi sammenhengmedplanenefor bådegardermobanenog Hovedbanenog eventueltoppmot behovfor helt nyetverrforbindelserf.eks.mellomkongsvingerbanenog Gjøvikbanenog godstransportensbehov.

36 SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 5. 4 Vurdering av andre typer kollektivsystem 5. 4. 1 Eksempler Noenstørreflyplasserharflere typerbaneforbindelsertil og fra sineterminaler. LondonHeathrowog KastrupharT-bane/metroi tillegg til jernbane,mendetteer flyplassersomligger like vedbyendebetjener.charlesde Gaulle-flyplassenved Parisligger litt lengerunnaog harbådelokaltog(rer)og høyhastighetsstasjon (TGV). For øvrig er terminaler,stasjonerog parkeringsplasserinterntpåflyplassen bundetsammenmedautomatbaner(cdgval). Ogsåandreflyplasserharinterne banebasertetransportsystemer (f.eks.singapore,terminal 5 pålondonheathrow, Gatwickosv.). Newark-flyplassenvedNew York er et anneteksempelmedeninternautomatbane. AirTrain Newarker et 4,8km langt énskinnesystemsom forbindernewarkliberty InternationalAirport (EWR)medNewarkLiberty InternationalAirport togstasjon pånortheastcorridor(nec) av jernbanelinjennew JerseyTransitog Amtrak. Opprinneligble denbarebrukt somen«peoplemover»for å forflytte passasjerer mellomflyplassterminalene,meni 1997utvidetmandenfor å matejernbanenvideremot New York i tillegg til parkeringsarealer. Figur 26: Prinsippskissefor Airtrain Newark.Kilde ThePort Authority of NewYork and NewJersey(http://www.panynj.gov/airports/ewr-airt rain.html). I Bergener bybaneforbindelsenut til Fleslandflyplassnå underutbygging(planlagt ferdig 2016).Førstebyggetrinnav bybaneni Bergen(9,8 km) kostetca.2,2 milliarder kr i 2007-priser,dvs.ca.kr 225000,-perløpemeter. Bybaneni Bergenplanleggernåå forlengevognenemedca.10 m fra 32 m til 42 m. Detteinnebærerat denpraktiskekapasitetenøkes til ca.200passasjererper vogn.dersommankjørermed4 minuttersfrekvens(som planlagti Bergen)kan kapasitetenbli ca.3000passasjererpertime perretning.til sammenligningkjører trikken i Oslomedoppmot 18-24avgangerperretning (3-4 linjer) pådemesttrafikkerte fellesstrekningene.

SAMMENFATTENDE TRAFIKKUTREDNING FOR ULLENSAKER 37 I dagenssituasjonbrukesshuttlebussfor transportmellomparkering,nærliggende hotellerog terminalenpåoslolufthavni tillegg til detordinærebusstilbudet.i tillegg brukesnoebusspåflysideni forhold transport mellomterminalog fjernoppstillingfor fly. Bruk av leddbusserkanøkekapasiteteni forhold til bruk av standardbuss.en 18 m langleddbussharkanskjeenpraktiskkapasitetpåca.65 passasjererperbuss. Hvis manf.eks.tenkersegat deter mulig å kjøremedensamletfrekvenspå40 bussavgangermedleddbusspertime (tilsvarendeantall bussavganger somlinje 24, 28, 31/31E og 36Ehartil/fra TelenorpåFornebu)i rushretningenhersåtilsvarer detteensamletbusskapasitetpåca.2600passasjer er i timeni enretningpåenkort strekning. Busway-linje4 i Nantesi Frankrikekjøresmed18 m gassdrevneleddbusserog har 3 minuttersfrekvens.i 2010 haddelinjen ca.28 000 passasjererpervirkedag(7 millioner passasjererperår).pga.stortrengseler detplanlagtnoehøyerefrekvens pålinjen. Det vurderesogsåovergangtil lengrebussereller transformeringtil bybanepålengresikt. Figur 27: Leddbussbrukt på linje 4 (Bussway)i Nantesi Frankrike (foto COWI AS). Praktiskkapasitetperbusskanøkesytterligerei et buss-systemdersommangårtil anskaffelseav bussersomer endalengre(24 m) ennleddbussene(18 m). Praktisk kapasitetkankanskjeøkesmed30-40prosenttil kanskje90 passasjererper buss, tilsvarende3600passasjerer i enretning. 5. 4. 2 Trafikkgrunnlag I forbindelsemedgnpii B og C ble detvha.av transportmodellenemma beregnetet potensialeoppmot 8000kollektivpassasjererperdøgnpålangsikt for alternativ 2 for dennedelenav næringsområdet.dettetilsvarerca.1200passasjerer i dimensjonerendetime med15 % andel(alt.1 haddeca. 4800kollektivpassasjerer per døgn).hvis trafikktallet er tilsvarendefor restenav Gardermoe næringspark(i ABC og II A) vil et busstilbudkunnehåndteredennetrafikken(totalt ca.2400).i tillegg til dettetallet kommerøvrig busstrafikkmellom Jessheimog Gardermoen.