LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

Like dokumenter
Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Renter og finanskrise

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018

Lav rente for evig? Svein Gjedrem 11. januar 2017

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Makrokommentar. November 2014

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Løsningsforslag kapittel 11

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

OLJE, VALUTA OG KINA HVA SKJER I ØKONOMIEN?

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Forskrift om pengepolitikken (1)

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

Gjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Konjunkturer og pengepolitikk

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Makrokommentar. Oktober 2014

Fra finanskrise til gjeldskrise

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?

Økonomiske perspektiver

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON mars 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

Markedskommentar P. 1 Dato

Hovedstyret. 14. desember 2011

Hovedstyret. 11. august 2010

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Økonomiske perspektiver. Figurer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Makrokommentar. April 2015

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september oktober 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Makrokommentar. November 2017

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON oktober 2015

Statsbudsjettet

HOVEDSTYRET 7. MAI 2014

Forvaltningen av oljeinntekter Hva gjenstår?

Hovedstyret. 19. oktober 2011

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Markedskommentar P.1 Dato

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Lave renter, vendepunkter og støtdempere i norsk økonomi. Svein Gjedrem august 2017

Hovedstyret. 23. oktober 2013

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Gjennomføringen av pengepolitikken

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Transkript:

Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen

2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle ubalanser og får heller ikke vekst 4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund 5. Renter bakt inn i rentekurvene 6. Nærmere om Norge

1. Lang, lang tid 3 Den forventede oppgangen i styringsrentene ute er igjen skjøvet ut i tid. Så også for Norge. Trolig en setning vi vil høre flere ganger i tiden fremover. Hensikt med dette innlegget er å underbygge denne påstanden. Lang, lang tid fremover hvor langt er det? Kort sikt frem til ett år. Lang sikt mer enn ett år. Lang, lang sikt 4-5 år og utover.

2. Lange renter har sunket over alt 4 Siden finanskrisen brøt inn over verden har rentene sunket kraftig. Figur 1: Rente på 10-årige statsobligasjoner. Prosent. 1.1.2010-11.09.2014 Tiårs stat er nå 1 % for Tyskland rundt 2 % for de andre landene. Knapt positiv realrenter. REALRENTE = NOMINELL RENTE INFLASJON Kilde: Fig. 1.5. MONETARY POLICY REPORT WITH FINANCIAL STABILITY ASSESSMENT 3/14, NORGES BANK

5 3. Vil ikke ha finansielle ubalanser og får heller ikke vekst Siste 15 år, hatt vekst parallelt med at finansielle ubalanser har fått lov å bygge seg opp. Japan, staten låner for å holde aktiviteten opp, fra sine egne USA låner fra resten av verden ved underskudd på handelsbalansen Euroland i periferien låner fra euroland sentralt For alle tre situasjonene gjeld akkumuleres utover hva som lar seg betjene

6 3. Vil ikke ha finansielle ubalanser og får heller ikke vekst Etter finanskrisen, vil ikke ha det slik. Macroprudential policy, det nye virkemiddelet Overvåker HELE det finansielle systemet Ikke tillate for store risikofylte låneopptak, samt mer egenkapital i bankene Fordel: Unngå kriser Ulempe: Får ikke den økonomiske veksten i gang. Konsekvens: Lave renter i lang, lang tid fremover.

7 3. Vil ikke ha finansielle ubalanser og får heller ikke vekst Grunnleggende problem: Balansen mellom sparing og investering har endret seg. Der spares mer og investeres mindre. Klassiske problemet til Keynes. Resultat: Samlet etterspørsel i økonomien for lav Konsekvens: Lavere realrenter lenge

8 4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund Realrentene i Norge kan ikke avvikes å mye fra realrenter i andre land. Hva kan vi si om realrenter i andre land? Primært USA og Euroland. Kommet varig ned og vil forbli der nede en god stund. Seks grunner for dette (Larry Summers 2014)

9 4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund Første grunn Figur 2: Bedriftens fortjeneste, som andel av BNP Mange bygger ned sine lån deleveraging. Skremt av finanskrisen og vil ha en penere balanse Gjelder husholdninger og foretak og nasjoner. Blir ikke økt etterspørsel av slikt. Apple og Google svømmer i cash. Men realinvesteringer uteblir. Kilde: Fig. 9. Summers, Lawrence H. U.S. Economic Prospects: Secular Stagnation, Hysteresis, and the Zero Lower Bound. Business Economics Vol. 49, No. 2, 2014.

4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund 10 Figur 3: Andelen av inntekt til 1% på topp Andre grunn Overskudd brukes til tilbakekjøp av aksjer. Management får mer i bonus. Inntektsfordelingen blir ytterligere skjev. Samlet konsum dempes Kilde: Fig. 10. Summers, Lawrence H. U.S. Economic Prospects: Secular Stagnation, Hysteresis, and the Zero Lower Bound. Business Economics Vol. 49, No. 2, 2014.

11 4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund Tredje grunn - Nedgang i befolkningsveksten FØR eldrebølgen setter inn, spares der meget (Japan) NÅR eldrebølgen skyller over landet, trekkes det på sparingen MEN: Ser ikke slik ut for Japan. Man har vendt seg til å spare og fortsetter med det - Redusert vekst i produktivitet. Begge deler bidrar til å trekke ned langsiktige realrenter

12 4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund Fjerde grunn Lavere inflasjon og skattefordel av rentefradrag svekkes. Dermed dempes realinvesteringene

4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund 13 Femte grunn Figur 4: Pris på «capital goods» Pris på capital goods blitt relativt lavere over tid. Hvilket betyr at en gitt fysisk investering koster mindre. Etterspørselseffekten av realinvesteringer faller. Kilde: Fig. 11. Summers, Lawrence H. U.S. Economic Prospects: Secular Stagnation, Hysteresis, and the Zero Lower Bound. Business Economics Vol. 49, No. 2, 2014.

4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund 14 Sjette grunn Ubalanse i verdenshandel. Land med overskudd kjøper verdipapirer. Norge, Tyskland, Japan, Kina, Taiwan, Singapore, Sverige, Danmark, Nederland, etc. Trekker prisen på verdipapirer i USA og andre land opp, og renten ned.

15 4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund Sammenfatning Figur 5: Den naturlige realrenten i USA Arbeid som viser utviklingen av den naturlige realrenten i USA. Likevekts realrente har gått fra 6 prosent i 1960 til nær null prosent nå. Kilde: Fig.14. Summers, Lawrence H. U.S. Economic Prospects: Secular Stagnation, Hysteresis, and the Zero Lower Bound. Business Economics Vol. 49, No. 2, 2014

4. Lave realrenter kommet for å bli en god stund 16 Med realrente på null og inflasjon på 1 2 prosent, blir den nominelle renten også mellom 1 og 2 prosent. NOMINELL RENTE = REALRENTE + INFLASJON, Realrente rundt null, som betyr at NOMINELL RENTE = INFLASJON Hva tror du om inflasjonen i USA og Euroland. Rundt 1-2 prosent? Annen beregning av William H. Gross i PIMCO: Nøytral realrente er nå minus 0,25 prosent. Historisk på lang sikt er en realrente på statsobligasjoner mellom 2 og 3 prosent det vanlige.

5. Renter bakt inn i rentekurvene 17 Rentekurver viser avkastning for samme type papirer med ulik løpetid. Kan brukes til å beregne forventet rente fremover Flat avkastningskurve og renten holder seg stabil de neste fem årene 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 6: Japanske statsobligasjoner 3mnd 6mnd 1år 2år 3år 5år 7år 10år 20år 30år 1. oktober 2013 1. oktober 2014 Kilde: Thompson Reuters' Datastream

18 5. Renter bakt inn i rentekurvene Figur 7: Statsobligasjoner pr. 1.10.2013 Figur 8: Statsobligasjoner pr. 1.10.2014 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 3mnd6mnd 1år 2år 3år 5år 7år 10år 20år 30år Kilde: Thompson Reuters' Datastream USA Norge Tyskland Italia UK Sverige Japan 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 USA Norge Tyskland Italia UK Sverige Japan

5. Renter bakt inn i rentekurvene 19 Japan ligger nederst, med laveste renter Men de andre landene er kommet kraftig ned det siste året. Avkastningskurvene har skiftet nedover, og forventer lavere rente På 3-5 års sikt, bare Italia som ligger over 3 prosent. Alle de andre på 2 prosent eller mindre. Med 2 prosent i inflasjon gir det en realrente på null.

6. Nærmere om Norge 20 Figur 9: Norske statsobligasjoner 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3mnd 6mnd 1år 2år 3år 5år 7år 10år 20år 30år Kilde: Thompson Reuters' Datastream 1. oktober 2013 1. oktober 2014

6. Nærmere om Norge Figur 9: Norske statsobligasjoner 21 Rentekurven har skiftet nedover det siste året. En liten knekk opp ved 2 år, for så å komme bratt ned fra år 3 til år 7. Kan skyldes lite likvid marked. Eller kan skyldes at markedet forventer problemer. Lavere oljepris svekker norsk økonomi Høye lønnskostnader gjør det ikke enklere Trenger hjelp ved at renten faller Som i sin tur kan føre til svekkelse av NOK 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3mnd 6mnd 1år 2år 3år 5år 7år 10år 20år 30år 1. oktober 2013 1. oktober 2014 Kilde: Thompson Reuters' Datastream

6. Nærmere om Norge 22 Figur 10: Etterspørselen fra petroleumssektoren. Prosent av BNP Fastlands- Norge Kilde: Fig. 2.3 A. Nasjonalbudsjettet 2015.

6. Nærmere om Norge Figur 11: Timelønnskostnader i industrien i Norge og hos handelspartnerne i EU i felles valuta 2013. Vektet gjennomsnitt for handelspartnerne i fugur = 100 23 Kilde: Fig. 3.19. Nasjonalbudsjettet 2015.

6. Nærmere om Norge Figur 12: Anslag på styringsrenten med usikkerhetsvifte. Prosent. 2008 Q1 2017 Q4 24 Norges Bank vil ende i nedre del av sin kjente vifte Lave renter lenge Kilde: Fig. 2.3a. MONETARY POLICY REPORT WITH FINANCIAL STABILITY ASSESSMENT 3/14. NORGES BANK.