Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning og problemstilling I Norturas prognose av september forventes underskuddet av storfekjøtt å bli på om lag 13.000 tonn i 2016, etter at importkvotene er tatt inn. Produksjonen forventes å øke med 2 prosent neste år, mens forbruket forventes økt med 1 prosent, slik at underdekningen reduseres noe. Vi har hatt underdekning av storfekjøtt i mange år. Følgelig er det et markedsmessig potensial for å øke den norske storfekjøttproduksjonen. 13.000 tonn storfekjøtt representerer betydelige inntektsmuligheter for produsent og matindustri. Gitt produsentpris på 52,- kroner per kg tilsvarer produksjonspotensialet knappe 700 mill kroner i bruttoinntekter for produsentene. Hvilke virkemidler skal vi ta i bruk for å dekke det norske markedet med storfekjøtt? Hva må til for at bonden heller vil satse mer på kjøttproduksjon framfor større melkekvote og høyere ytelse? 2 Status Kjøttproduksjonen på storfe har tradisjonelt skjedd i kombinasjon med melkeproduksjon. Avdråtten pr melkeku har økt fra i overkant av 5700 liter pr årsku i 2000 til 7150 i 2014. Dette gir behov for færre kyr og totalt får vi også færre kalver og mindre kjøttproduksjon på melkebruka. Nye melkefjøs innebærer store investeringer og mange bygger fjøs med spesialisert melkeproduksjon der oksekalvene selges. Det produseres storfekjøtt hos ca 5000 ammekuprodusenter. Disse har i snitt ca 15 ammekyr pr besetning. Figur 1 viser at antall ammekyr har vært svakt økende, men kompenserer ikke for reduksjonen i antall mordyr i melkeproduksjonen. I dag er over 70 prosent av mordyra melkekyr. Ser man på utviklinga i slaktevekter for ung okse over flere år ligger middel slaktevekt på rundt 290 kg. Produksjonen av storfekjøtt er spredt over hele landet. Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Troms og Finmark har den laveste produksjonen av storfekjøtt, mens vi finner størst produksjon i Rogaland og Oppland fulgt av Trøndelagsfylkene. Det er en svak tendens til at storfekjøttproduksjonen øker på Østlandet sammenlignet med andre landsdeler. 1

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Antall ammekyr Antall melkekyr 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 1 Totalt antall mordyr fordelt på ammekyr og melkekyr. 2.1 Markedet Det har blitt noe større rom for økt pris på storfekjøtt etter omlegginga fra kronetoll til prosenttoll på biffer og fileter. Utfordringen er at biffer og fileter utgjør ca 12 prosent av slaktet. Det betyr at prisen må økes mye i sluttmarkedet på disse produktene for at prisen på helt slakt skal kunne økes betydelig til produsenten. Selv om en ikke går i taket på tollvernet med prisen på de resterende 88 prosentene av slaktet, har det markedsmessig vært krevende å løfte prisen på blant annet kjøttdeig som er et volumtungt produkt. Fra 2000 har det samlede norskproduserte melkevolumet vært relativt stabilt, mens det har vært en svakt fallende tendens i produksjonen av storfekjøtt. Prisen på kjøtt og melk har utvikla seg relativt likt. Melkekyrne er mer produktive og har økt sin ytelse med ca 1400 liter sammenlignet med i år 2000, mens alder ved slakt er redusert med ca 2,5 mnd for ung okse i følge data fra storfekjøttkontrollen. Slaktevektene er imidlertid tilnærma stabile i perioden. 200 175 150 125 100 75 50 25 0 Prisutvikling pr/ liter melk Prisutvikling pr kg storfekjøtt Kvantum storfekjøtt Kvantum melk Figur 2 Utvikling i prisene på storfekjøtt og melk fra 2000 til 2015 (foreløpige tall) og produksjonen av kjøtt og melk. 2

3 Kombinasjonskua eller spesialisert produksjon? Når hver ku melker mer, og etterspørselen etter melk er relativt stabil er det også behov for færre kyr i melkeproduksjonen. Vi har ikke politiske virkemidler som regulerer avdråtten. Det er opp til hver produsent å avgjøre avdråtten og dette vil i de fleste tilfeller være økonomisk motivert. Høy melkepris stimulerer til høy avdrått. Høy avdrått og høy melkepris gir god inntekt og sikrer produksjon av melk av norske bønder. Dagens teknologiske løsninger i melkeproduksjonen stimulerer til mer spesialiserte produksjon. Utfordringen med økt avdrått på melkekua er at dette kan gå på bekostning av norske fôrressurser. Det krever i mange deler av landet et økt kraftfôrforbruk med høyt energiinnhold. For å framskaffe slikt kraftfôr er det ikke tilstrekkelig med norskprodusert fôrkorn. Importerte råvarer må til for å skaffe fram tilstrekkelig høyt energiinnhold i kraftfôret. Vil man redusere fokuset på høy ytelse hos melkeprodusentene ved å stimulere til økt kjøttproduksjon? 4 Økonomi og endring av tilskudd Vederlaget til arbeid og egenkapital pr årsverk for storfeprodusenter ligger under snittet for jordbruket og er forventa å ligge ca 85 500 kr under et årsverk med melkeproduksjon i 2016. Tallene for 2016 er framregnet og en forventa effekt av jordbruksoppgjøret i 2015. Første året med Listhaugs landbrukspolitikk ga store produsenter et betydelig inntektsløft gjennom økte husdyrtilskudd., dette kommer ikke fram i figuren under da det først og fremst var de med flere enn 25 ammekyr som fikk betydelige inntektsutslag. 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Melk og storfeslakt, 25 årskyr. Landet Storfeslakt/ammeku, 30 ammekyr. Landet Totalkalkylen Figur 3 Vederlag til arbeid og egenkapital i kr pr årsverk for bruk med melk, storfeslakt og totalkalkylen for jordbruket. Tallene for 2016 er forventa effekt av jordbruksoppgjøret i 2015. Kilde: Budsjettnemnda Hvilke økonomiske virkemidler bør prioriteres for å dekke opp underskuddet av storfekjøtt i det norske markedet? I hvilken grad skal man differensiere mellom landsdeler og er det noen landsdeler hvor økt produksjon av storfekjøtt bør få ekstra stimulans? 3

4.1 Pristilskudd til melk eller kjøtt? I dag er det en tilskuddsordning med distriktstilskudd for melk, per liter levert melk. I 2016 er det budsjettert med at det utbetales 592 millioner kroner i pristilskudd melk. Satsene er differensiert etter hvilke sone man holder til i. Det betales også ut distriktstilskudd til kjøttproduksjonen pr kg kjøtt etter hvor i landet man holder til. For å stimulere mer til kjøttproduksjon også på melkebruk og samtidig redusere stimulansen til avdråttsøkningen på melk, kan en vri tilskudd fra distriktstilskudd melk over til distriktstilskudd kjøtt. Nedenfor er det vist et alternativ i vridningen av tilskudd fra melk til kjøtt. Dette medfører en inntektsreduksjon for besetningene som i dag har høy ytelse og en styrking av inntektene for de som produserer mer kjøtt i forhold til melk. I eksemplet under er det vist dagens tilskuddssatser for distriktstilskudd for melk og kjøtt, samt et alternativ forslag hvor satsene for melk er redusert med 30 % til fordel for en økning i satsen for distriktstilskudd kjøtt på 58 %. For å gjøre endringene som er vist under kreves økte budsjettmidler over jordbruksavtalen med ca 100 millioner kroner. 170 millioner kroner er flytta fra distriktstilskudd melk til distriktstilskudd kjøtt. Ytelse 7000 l pr årsku Ytelse 10 000 l pr årsku Antall melkekyr og liter pr bruk 25 kyr 175 000 liter 250 000 liter Antall kg storfekjøtt 6500 kg 6500 6500 Sum pristilskudd Dagens tilskuddssatser Distriktstilskudd melk sone D kr 0,44 kr 77 000 kr 110 000 Distriktstilskudd kjøtt sone 3 kr 7,35 kr 47 775 kr 47 775 Sum Distriktstilskudd og kvalitetstilskudd kr 124 775 kr 157 775 kr 282 550 Alternativt tilskudd med fokus på kjøtt Distriktstilskudd melk sone D kr 0,31 kr 54 250 kr 77 500 Distriktstilskudd kjøtt sone 3 kr 11,60 kr 75 400 kr 75 400 Sum Distrikts og kvalitetstilskudd kr 129 650 kr 152 900 kr 282 550 Endringer som følge av tilskuddsomgjøring Distriktstilskudd melk sone D kr -22 750 kr -32 500 Distriktstilskudd kjøtt sone 3 kr 27 625 kr 27 625 Sum Distriktstilskudd og kvalitetstilskudd kr 4 875 kr -4 875 Kolonnen til høyre viser at bruket får totalt like mye i tilskudd etter omleggingen. For et snittbruk med 25 årskyr med en ytelse på 7000 liter betyr dette en svekking i økonomien for melk og en økning for kjøtt. Det relative forholdet mellom kjøtt og melk endres med over 50 000 kroner. Forholdet endres med 60 000 kroner for bruk med høy ytelse. Endringene vil være tilfordel for produsenter som produserer relativt mer kjøtt i forhold til melk. Gir tiltaket som er foreslått over økt kjøttproduksjon uten at det går på bekostning av melkevolumet? 4

4.2 Kvalitetstilskudd Kvalitetstilskuddet på storfekjøtt er et viktig tiltak for å stimulere til produksjon. I 2013 ble det innført et kvalitetstilskudd til alt storfeslakt (unntatt kategori ku) med kvalitet O eller bedre. Fra 2016 er tilskudd på 4,- kr pr kg kjøtt. Storfekjøttproduksjonen er en langsiktig produksjon. Det vil derfor ta tid fra innføring av virkemidler til en ser resultat i form av økt kjøttproduksjon. I eksemplet under er hensikten å vise hvordan endringer i tilskuddet kan bidra til å styrke økonomien i spesialisert ammekuproduksjon sammenligna med melkebruket. Kg produsert kjøtt og andel berettiga kvalitetstilskudd er henta fra referansebruken. I alternativ 2 og 3 er 100 friske budsjett millioner brukt til å styrke kvalitetstilskudd storfeslakt for klasse O eller bedre. I alternativ 3 er det i tillegg brukt 170 millioner ekstra på distriktstilskudd kjøtt. Satser pr kg Refbruk 1 25 melkekyr Refbruk 8 30 ammekyr Totalt slakt i kg 6 559 9 944 Annet storfeslakt i kg 3 519 7 592 % av annet storfeslakt berettiga kvalitetstilskudd 95 % 90 % Dagens satser sone 3: Distriktstilskudd (alt slakt) kr 7,35 kr 48 210 kr 73 086 Kvalitetstilskudd (klasse O eller bedre) kr 4,00 kr 13 373 kr 27 329 Sum kr 61 583 kr 100 416 Alternativ 2 (dagens distriktstilskudd+ 2,2 kr økning i kvalitetstilskudd) Distriktstilskudd (alt slakt) kr 7,35 48 210 73 086 Kvalitetstilskudd (klasse O eller bedre) kr 6,20 20 727 42 361 Sum 68 938 115 447 Alternative 3 Satsing på kjøtt (170 millioner kroner ekstra på distriktstilskudd kjøtt +100 mill ekstra på kvalitetstilskudd) Distriktstilskudd (alt slakt) kr 10,00 kr 65 592 kr 99 437 Kvalitetstilskudd (klasse O eller bedre) kr 6,20 kr 20 727 kr 42 361 Sum kr 86 319 kr 141 798 Endringene vist i alternativ 3 vil gi en økning i vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk for referansebruket med ammeku på 34 500 kr pr årsverk, mot en økning på 12 700 kr pr årsverk for bruka med melk. En målretta bruk av tilskudd for å bedre økonomien i spesialisert storfekjøttproduksjon kan være å differensiere tilskuddet, f.eks. gi ytterligere økonomiske tilskudd til klasse O+. Det vil kreve mindre økninger i den totale bevilgningen når tiltaket målrettes mot spesialisert storfekjøttproduksjonen sammenlignet med å kreve økt tilskudd for hele volumet. Hvordan vurderes nivået på kvalitetstilskuddet? Er det viktig å målrettet tilskuddet mot spesialisert storfekjøttproduksjon, eller skal en videreføre gjeldende innretning der en treffer hovedtyngden av all produksjon? 5

5 Klimagassutslipp fra storfeproduksjonen Kjøttproduksjon med ammekyr gir høyere klimautslipp av blant annet metan da det er en ekstensiv produksjon med stort fôrbehov i forhold til antall kilo kjøtt. Likevel må man vurdere de samlede effektene. Utslippet av klimagasser per kg kjøtt øker med økt ytelse per ku fordi det blir behov for mer kjøtt fra ammekupopulasjonen for å nå produksjonsmålet. Det økte utslippet av klimagasser fra kjøttproduksjonen vil være i samme størrelsesorden som reduksjonen fra melkepopulasjonen. I følge forsker Odd Magne Harstad har følgelig melkeytelsen per ku relativt liten virkning på utslippet av klimagasser fra storfesektoren samlet sett. Ammekyr er en viktig del av beitedyra i Norge og bidrar til økt karbonbinding gjennom beite. De er en god utnytter av norske fôrressurser. Antall storfe på utmarksbeite har økt siden 2007. Spesialisert storfekjøttproduksjon har, i motsetning til melkeproduksjonen, ingen kvoter eller konsesjoner som direkte regulerer geografisk fordeling, ei heller bruksstørrelse. I utgangspunktet er storfekjøttproduksjonen en ekstensiv produksjon som trenger tilgang på grovfôrarealer. En vridning i virkemiddelbruken til større besetninger kan påvirke den geografiske plasseringa av ammekuproduksjonen. Det vil være avgjørende å finne virkemidler som gjør at ammekuproduksjonen øker uten at det går på bekostning av kornarealene. Utfordringene man ser i dag ved å differensiere betydelig mellom soner er at det kan gi tilskuddstilpassninger i form av kjøp og salg av dyr. 6 Rekruttering og investering Langsiktigheten i produksjonen av storfekjøtt kan gi utfordringer i for nye storfekjøttprodusenter. Investeringsordninger vil generelt bidra til redusert kapitalintensitet, bedret likviditet og kan indirekte gi bedre økonomi i drifta og et incentiv til økt satsing. I 2014 ble det innvilget 141 tilsagn til storfekjøtt. Det store flertallet av søknadene som mottok støtte får en økning i produksjonsomfanget. Totalt fikk disse 60,5 millioner kroner i tilskudd. I alt ble det utbetalt 317 millioner kroner i investeringsstøtte til husdyrproduksjonene i 2014. 7 Oppsummering Reduksjonen av mordyr i melkeproduksjonen gir redusert produksjon av storfekjøtt. For å dekke etterspørselen må man i ytterligere grad stimulere til økt kjøttproduksjon hos melkeprodusentene eller satse mer på spesialisert kjøttproduksjon gjennom økonomiske virkemidler. For å styrke kjøttproduksjonen på kombinasjonskua, kan en vri tilskudd fra melk til storfekjøtt. Ved f.eks å redusere distriktstilskuddet for melk, og øke distriktstilskuddet for kjøtt, oppnår man i tillegg å redusere stimulansen til avdråttsøkning i melkeproduksjonen. Et annet viktig virkemiddel er kvalitetstilskuddet som vil kunne ha en sterk produksjonsdrivende effekt og dermed være målrettet for å få opp produksjonen. 6