Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 2
Forløperen til den norske kanaliseringspolitikken av 1950 I årene før 1950 var kornpris undergitt flere ulike regimer I mellomkrigstiden hadde vi overpris på norsk korn og korntrygd til eget bruk Fra 1945 ble norsk kornpris regulert under verdensmarkedsprisen og korndyrkinga havnet på et minimumsnivå i 1948 I 1949 ble rasjoneringen av matmel opphevet etterspørselen økte Import av matkorn krevde valuta Regjeringen ønsket derfor å øke norsk kornproduksjon
Kanaliseringspolitikken ble etablert i 1950 I prisforhandlingene for jordbruket i 1950 ble en enige om følgende: Kiloprisen på hvete skulle ikke være lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig literpris for melk Kornprisen ble dermed benyttet til å få til en omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de deler av landet som var egnet til det Dette var innledningen til det som senere har fått navnet kanaliseringspolitikken
Utvikling i lønnsevne pr. time i ulike produksjoner 250 Lønnsevne kr/time (faste 2013-kroner) 200 150 100 50 0 1967 1977 1987 1997 2007-50 Korn Melk Sau Kilde: NILF/Budsjettnemnda
Korn og husdyrproduksjon ble kanalisert til ulike områder av landet Korn Kraftfôr 30 % 14 % 84 % 26 % 44 % 1 % ca. 500.000 tonn årlig
Olje- og energikrisa i 1974 ga en politisk oppvåkning og førte til nye politiske prioriteringer Areal i dekar 4000 000 3500 000 Kornareal i ernæringsmeldinga 3000 000 2500 000 2000 000 1500 000 1000 000 500 000-1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 Kornareal Mål for areal Arealutviklingen
St.meld. nr. 32 (1975-76) Ernæringsmeldinga s 62: «Kornproduksjonen spiller en sentral rolle i vår matforsyning. Kornarealet var i 1975 3,0 millioner dekar. Hovedtyngden av produksjonen ble brukt til fôr. Det bør tas sikte på å øke kornarealet til 3,6 mill. dekar i 1990. En betydelig del av den økte kornproduksjon bør nyttes til matkorn slik at matkorndyrkingen i normale avlingsår kommer opp i 125000 tonn (350-400 000 dekar). Hovedtyngden av matkorndyrkingen vil være hvete, men forbruk av andre kornslag til mat bør stimuleres.»
9
Tonn i alt Kg matkorn pr person Norsk matkornforbruk import og norsk 500 000 Forbruk av matkorn i Norge 105 450 000 400 000 100 350 000 95 300 000 250 000 90 200 000 150 000 85 100 000 80 50 000-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018* Norsk matkorn Importert matkorn Korn i RÅK-import Kg matkorn pr person inkl RÅK-import 75
Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk kornproduksjon spesielt matkornprod. 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Kilde: Budsjettnemnda, 2018
Matkornproduksjonen er jokeren i norsk sjølforsyning Matkornkonsumet i norsk matforsyning utgjør 450.000 tonn Av dette er mellom 90.000 og 300.000 tonn produsert i Norge Korn og kornprodukter utgjør 28 % av vårt energiinntak Selvforsyningsgrad av matkorn ved prod. av 90 000 tonn Av vårt energiinntak: ~ 6% Av norsk produksjon på energibasis: ~ 12% Selvforsyningsgrad av matkorn ved prod. av 300 000 tonn Av vårt energiinntak: ~ 18% Av norsk produksjon på energibasis: ~ 36% Matkornproduksjon er jokeren i norsk sjølforsyning
Hva betyr de ulike matvarene i det norske kostholdet Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak 28% 8,7 % 2 % 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet, 2015 13
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon s. 7 punkt 1.5.1 «Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.» s. 18 punkt 2.3.1 «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reel økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken»
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte her at: «jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser» Jeløya-erklæringen sier: «Regjeringa vil styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»
Stortingsflertallet har økt ambisjonsnivået for norsk matproduksjon i sin innstilling til Meld. St. 11 (2016-2017): Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket. Kunnskap i bruk og forvaltning av areal og biologiske prosesser er vesentlig for å utnytte disse. Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret våren 2015 (Innst. 385 S (2014 2015)) der en samlet komité uttaler at: «reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utforming av landbrukspolitikken». Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen, og dekke etterspørselen. (Fra Innst. 251 S (2016-2017)
Kroner Økt lønnsomhet er avgjørende for å kunne øke norsk kornproduksjon 800 000 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk Korn 700 000 600 000 Melk 500 000 Sau 400 000 Svin og korn 300 000 Fjørfekjøtt 200 000 100 000 Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket
Utfordringen er og blir å sikre balansen mellom: Kornøkonomi Husdyrøkonomi 19
Takk for oppmerksomheten!
1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2 013 2014* Tonn Matkorn forbruk av norsk og importert vare 450 000 400 000 350 000 300 000 355.000 tonn 393.000 tonn 338.000 tonn 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 -
1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2 013 Tonn Matkorn forbruk av norsk og importert vare 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 170.000 tonn 100 000 50 000 14.000 tonn - Norsk matkorn Importert matkorn
1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2 013 Tonn Matkorn forbruk av norsk og importert vare 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 Perioden 1976-1990 200 000 206.000 tonn (1991) 150 000 100 000 50 000 47.000 tonn (1976) - Norsk matkorn Importert matkorn
1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2 013 Tonn Matkorn forbruk av norsk og importert vare 450 000 400 000 350 000 2003-2008 300 000 250 000 281.000 tonn (2005) 200 000 150 000 100 000 50 000 - Norsk matkorn Importert matkorn