Valgfritt STRATEGI FØR UNDER ETTER TRINN lesing lesing lesing BISON X 8. Begreper/ord/Begrepskart X X X 8. Tankekart med 2 farger X X 8. Strukturert tankekart X X X 8. Faktasetninger X X 8. Nøkkelord X 8. Kolonnenotat X 9. Sammendrag X 9. Lage kapitteloversikt X Målrette lesinga X Ta sjansen X Bruke "karusell" X Lage VØSL-skjema X X X Lage Venn-diagram X X Lese med fokus: spørreord / X rollekort Lage spørsmål til teksten X X Skrive logg X Lage flere-kolonnenotat X X Bruke strategiene aktivt 10. LESE- og LÆRINGSSTRATEGIER Plan for Tindlund ungdomsskole Sarpsborg kommune 1 Læringsstrategier Tindlund ungdomsskole
Målsetting Dette er skolens reviderte plan for læringsstrategier. Arbeidet med læringsstrategier startet høsten 2008. Evaluering av planen, erfaring med bruk av den og innhenting av ny kunnskap om læringsstrategier medførte et ønske om en ny og revidert plan for bruken av lese- og læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole. Vi ønsker å gjøre elevene metakognitive i forhold til sin egen læring. Det betyr at: Elevene er bevisste i forhold til egen læring Elevene vet om de forstår eller ikke Elevene har strategier for å forstå og for å lære Elevene er aktivt involvert i forhold til egen læringsprosess Utdrag fra Kunnskapsløftet (Læringsplakaten): Skolen skal Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Legge til rette for elevmedvirkning og at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Hvorfor trenger vi læringsstrategier? Kunnskap lar seg vanskelig overføre, den må utvikles av den som skal lære. Hver enkelt person bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Læring skjer bare hvis man vil at det skal skje! For å lære må den lærende være aktiv. Å være aktiv vil si at man må ha lyst til å lære. Man må være aktiv i forhold til å bestemme seg for hva, hvordan og hvorfor man skal lære. Elever trenger å bevisstgjøres på egen læring og har krav på å få en tilrettelagt læringssituasjon som er tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Både gjennom samarbeid med andre elever og i selvstendig arbeid vil elevene kunne få en positiv læringsprosess. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære Læringsstrategier hjelper oss til å komme nærmere målet om tilpasset opplæring for alle Alle kan lære, men ikke nødvendigvis på samme måte 2
En læringsstrategi er en teknikk som elevene kan bruke for å: Komme i gang Skaffe seg oversikt Skille mellom viktig og mindre viktig Systematisere Konsentrere seg Gjøre læringen mer effektiv og lystbetont Overføre kunnskap til langtidsminnet Prinsipper for opplæringen: Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå kompetansemål. I forhold til grad av måloppnåelse Planlegge eget arbeid Gjennomføre et arbeid Vurdere eget arbeid For eksempel: Hente opp førkunnskap Sette meg mål Lage en tidsplan Finne relevant stoff For eksempel: Hvordan lærer jeg? Skal jeg samarbeide med andre? Hva gjør jeg hvis jeg står fast? For eksempel: Hva har jeg lært? Hva er bra? Hvorfor? Hva bør jeg arbeide mer med? Hva bør jeg tenke over til neste tema el. arbeidsøkt? Mål for denne planen: På Tindlund ungdomsskole ønsker vi at læringsstrategiene skal være en del av arbeidet i hverdagen. Vi ønsker at elevene skal beherske læringsstrategier i første rekke, deretter vil kunnskapen tilegnes på kjøpet. Ikke motsatt! Strategiene skal Integreres i halv-/årsplanene i fag, og danne grunnlag for arbeidet ved skolen. Finnes på læringsplanene (se eksempler s. 24) Benyttes i alle relevante fag Samkjøres og planlegges av faglærerne, og innføringen av strategier skal skje samtidig tverrfaglig Bidra til at elevene kan organisere egen kunnskap ved lesing og læring av nytt stoff og ved skriving eller muntlige presentasjoner Elevene skal bli kjent med flere strategier for å finne ut hvilke som passer best når og hvor. 3
Tidspunktet for å sette i gang de enkelte læringsstrategiene vil være veiledende. Det vil alltid være snakk om tilpasset opplæring og muligheter for å starte med enkelte strategier i andre klassetrinn enn oppsatt. De opplistede strategiene representerer imidlertid et minstekrav for det elevene bør lære i løpet av skoletida. På forsiden av denne planen har vi har satt opp hvilke strategier som skal innføres på hvilke trinn. De enkelte strategier vil være naturlig å videreføre til de neste klassetrinn, og det er rom for å innføre flere strategier ( Fritt fram på planen). 4
Læringsstrategiene oversikt og forklaring 8.trinn Bison 5
Begrepskart/ordkart Nøkkelord 6
Tankekart 7
Strukturert tankekart 8
Faktasetninger (om mango) Mango sier at han er i slekt med Lars Monsen, men ingen har bekreftete dette ennå. Mango har oppfunnet nesehårklipperen. Mango døde 13.13.13 men sto opp fra de døde neste dag. Mango er eieren av kebab sjappa The followers. Mango har grønne hunder, men han er immun. Hver gang du spiser en såkalt mango-frukt så svir det i hjertet til vår elskede mango. Mango er kul. Mango døde da Angelina Jolie spiste bestevennen hans, Papaya (pappaen til Pære som også er kjent som grizzlypære). Mangoen ligner veldig på en kiwi. Jeg kunne vært mora til Mango. 9
Læringsstrategiene oversikt og forklaring 9.trinn Sammendrag 10
11
Sammendrag/ensetningssammendrag skriftlig Være aktiv ved å skrive. Finne fram til sentral informasjon. Indviduelt (videre i teksten) Les stille og skriv et ensetningssammendrag for hvert avsnitt. Skriv i heftet eller på gul lapp (Post It) Sammendrag/ensetningssammendrag muntlig Være aktiv ved å snakke om teksten. Par (første del av teksten) Begge i paret leser et avsnitt stille. Når begge er ferdige, kommenterer A avsnittet: Det kan handle om innholdet, om illustrasjoner, om noe spesielt viktig eller interessant eller om noe som er forvirrende. Dersom noe er uklart eller vanskelig, er det viktig å ta det fram og snakke om det. B kan svare kort. Bytt deretter roller. Variant: A i paret leser et avsnitt høyt. Etterpå kommenterer B avsnittet. Tokolonnenotat Tokolonnenotat Tokolonnenotat - Nøkkelord /Forklaring Problem / løsning 12
Tokolonnenotat - novelle Tokolonnenotat - Påstand / bevis Fritt fram Hente fram bakgrunnskunnskap Parsamtale Jeg vet at. Jeg tror at. Jeg lurer på.. 13
Spoletekst (strukturert tankekart/kapitteloversikt) Karusell (Santa, Havens, & Valdes, 2004) 1. For å hente fram bakgrunnskunnskap eller oppsummere: Skriv fem- seks sentrale begrep/emner fra temaet øverst på et stort ark (for eksempel flip over). Nummerer arka og plasser dem rundt i rommet. 2. Del inn i nummererte grupper som får tusj i ulike farger. 3. Gi gruppene ca. et minutt til å skrive ned det de vet om temaet. Vet de ingenting skriv de et spørsmålstegn. 4. Gruppene går til neste plakat etter et minutt. Her leser de det som står, endrer kanskje det som står og legger til så mye de rekker med sin tusjfarge. (Etter hvert kan gruppene få litt mer tid.) 5. Fortsett til gruppene er tilbake der de starta. Alle leser det som er lagt til på alle plakatene etter at de har vært der og går så tilbake på plass. 6. La de lærende reflektere over hva de har lært. Målrette lesinga Parsamtale Hva forventer dere at teksten skal handle om? Hvilke mål har dere for lesinga? Hvordan vil dere lese teksten? Finn ordet Et lagspill der elevene får øvd seg på å forklare begreper. 1. Lag en tabell i word og skriv inn de nye fagbegrepene. 2. Klipp fra hverandre lappene. 3. Elevene bør jobbe med begrepene i forkant og skrive ned forklaringer/definisjoner. 4. To og to elever spiller mot hverandre. Lag 1 begynner. Lag 2 setter stoppeklokka på ett minutt. 14
5. Spiller A på lag 1 trekker en lapp og forklarer ordet på lappen, uten å si ordet. Spiller B på lag 1 gjetter. Når han har rett, trekker spiller A en ny lapp osv. Det er om å gjøre å klare så mange begreper som mulig i løpet av ett minutt. Etterpå er det lag 2 sin tur. Neste gang det er lag 1 sin tur, er det spiller B som forklarer og spiller A som gjetter. 6. Understrek at forklaringene skal være faglige og relevante! Tema 2.verdenskrig Lynkrig De allierte Kamikazeangrep Aksemakt Konsentrasjonsleir Ekspansjon Invasjon Holocaust Getto Okkupasjon Kapitulasjon Arisk Les med fokus: Spørreord En leseteknikk for å holde fokus under leseaktiviteten og konsentrere seg om en ting. Elevene sitter i grupper. Hver elev får et kort med et spørreord og har da fått sin oppgave og sitt fokus for lesingen. Mens de leser, noterer de ned stikkord og/eller setninger som svar på sitt spørsmål. Når teksten er lest ferdig, forteller hver elev, med utgangspunkt i sitt spørreord, hva de har funnet ut. Elevene kan her velge å skrive ned det som blir fortalt, eller kun lytte. Elevene kan bruke informasjonen de har fått fra de forskjellige deltagerne på gruppa til å skape en fagtekst sammen eller individuelt. Spørreordene fungerer da som en sjekkliste på om de har med det viktigste. De kan også ha en tenkeskrivingsaktivitet som beskrevet tidligere i heftet. Bruk de ulike spørreordene til å differensiere. (Eks. når er enklere enn hvorfor). Lesesenteret (www.lesesenteret.no) har forslag på rollekort som kan brukes både til skjønnlitterære tekster og fagtekster. 15
Fleip eller fakta / Ta sjansen! En konkurranse som forbereder elevene på teksten/begrepene som kommer. Kan enten utføres som en fysisk aktivitet eller med papir og blyant. Lag «fleip eller fakta»-utsagn fra teksten/temaet Variant 1, Fleip eller fakta: Elevene står ved pultene sine. Du leser opp et utsagn. Hvis det er fakta, blir elevene stående. Er det fleip, setter de seg ned på stolen. Variant 2, Ta sjansen!: Elevene får arket med utsagnene og skal «ta sjansen» på om utsagnene er fleip eller fakta. Dere går ikke gjennom hva som er riktig, elevene må selv finne svarene i teksten etterpå og skrive ned de riktige påstandene. 16
Venn-diagram 17
18
VØL skjema VET (tror) FRA FØR ØNSKER (trenger) Å LÆRE HAR LÆRT 19
Navn: (Problemet skrives her): SPØRSMÅL (Hva er det vi skal finne svar på?) JEG VET (Opplysninger i oppgaven) JEG VET OGSÅ (Fra oppgaven eller et annet sted) TEGNING REGN UT OVERSLAG (Kontroll) TEKSTSVAR 20
EGENVURDERING FØR, UNDER og ETTER lesing av en fagtekst Ja Nei Vet ikke FØR du leser Tenkte du over hva du visste / kunne om emnet fra før? Spurte du deg selv om det var noe du burde legge spesielt merke til mens du leste? Var det andre ting du gjorde før du leste teksten? Hvis JA, skriv hva du gjorde. MENS du leser Stoppet du opp ved ukjente ord og tenkte over om du skjønte dem? Stilte du spørsmål til deg selv for å kontrollere om du skjønte dem? Tenkte du over om det du leste, passet sammen med noe du visste om emnet fra før? Var det andre ting du gjorde mens du leste teksten? Hvis JA, skriv hva du gjorde? ETTER at du har lest Lette du etter forklaring på ord du ikke skjønte? Gjorde du notater om innholdet i teksten? Stilte du nye spørsmål til teksten? Snakket du med noen andre i klassen om hva du syntes om / hadde lært av teksten? Var det andre ting du gjorde etter du hadde lest? Hvis JA, skriv hva du gjorde. Etter Engen 1998 21
Tren Tanken strategier Lærer elever: At det ikke finnes fasitsvar på alt Å se sammenhenger Å sammenligne Å diskutere Å drøfte Å reflektere Å begrunne Å tilpasse Hvordan gjennomføre bilde fra minne? 1. Elevene får se på et bilde i 10 sekunder uten hjelpemidler og skal så på et papir gjenskape bildet. 2. Elevene arbeider i gruppe hvor hver elev etter tur ser bildet og fortsetter å tegne på gruppas felles bilde. 3. Etter at bildet er kopiert, følger en debrifingssekvens. Denne er sentral. 22
Friform-kart En form for tankekart Fri aktivitet uten rette eller gale løsninger Knyttes til et innhold elevene har fått presentert, lest eller snakket om Kombinerer ulike uttrykksmåter Passer for elever i alle aldre Hvem skal ut? Hvem skal ut? En konkurranse for å få en introduksjon til nytt stoff. Kan også brukes som repetisjon. Finn tre personer/saker/ting som hører sammen. Finn en person/sak/ting som ikke hører sammen med disse. Finn bilder som representerer hver av dem. Oppgaven blir å finne ut hvem som skal ut og hvorfor (tenk Nytt på nytt ). Eksempel: Hvem skal ut? Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, forfatteren Knut Hamsun, forfatteren Henrik Ibsen eller forfatteren Sigrid Undset? 23
Eksempler på en læringsplanoppgave utformet på forskjellig måter Les side 45-49, gjør oppgave 1-5 s. 50 Les side 45-49, lag et tankekart. Les side 45-49, lag et tankekart om fotosyntesen med minst 8 bobler. Lag et VØL-skjema om fotosyntesen før du leser side 45-49. Skriv den første setningen i hvert avsnitt på side 45-49. Skumles deretter hele teksten og fyll inn så mye du husker under hver av førstesetningene. Før timen skal du kunne forklare hva fotosyntesen er til en som er 8 år. Lag en tegneserie av fotosyntesen på fire bilder. Send meg en tekstmelding før timen der du forklarer fotosyntesen. Se denne filmen eller les side 45-49. Ta så denne testen. Ta den på nytt til du får minst 80% rett. Skriv 100 ord om hvordan du vil gå fram for å lære nok om fotosyntesen til å kunne forklare det for andre. (Bjørn Helge Græsli) 24
Hvilke læringsstrategier kjenner du til? Sett kryss i rutene og vis om strategien er ukjent eller om du har brukt den ofte, noen ganger eller om du aldri har brukt den: Ukjent Ofte noen ganger aldri Lage kapitteloversikt Ta Bison-overblikk Hente fram bakgrunnskunnskap Målrette lesinga Ta sjansen Bruke "karusell" Lage VØL-skjema Skrive ensetningssammendrag av avsnitt Lage Venn-diagram Finne og lære ukjente ord/begreper Skrive nøkkelord Lese med fokus: spørreord / rollekort Lage spoletekst Lage tankekart Lage tankekart - strukturert Lage spørsmål til teksten Lage to-kolonnenotat Lage flere-kolonnenotat Lage VØL-skjema Skrive logg Skrive sammendrag Skrive faktasetninger 25
26