spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad



Like dokumenter
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Utfordringer for allmennpraktikeren

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Type 1 Diabetes og Spiseforstyrrelser en farlig kombinasjon

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN

Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser i BUP

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser HVA, HVORFOR, HVORDAN

Medforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse

Behandling. Pårørende

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Bacheloroppgave. Effekten av kognitiv atferdsterapi som behandling for overspisingslidelse Innleveringsfrist

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter

Transdiagnosisk perspektiv

Noen spørsmål handler om alvorlighetsgrad, andre om frekvens. Der det spørres om frekvens, kan man bruke følgende skåringsnøkler:

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Når er man frisk av spiseforstyrrelser?

SKÅ RINGSNØKLER OG NORMER

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009

Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ ektemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole

Fysioterapi som behandling ved spiseforstyrrelser. Kurs for fastleger Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut

FASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Normalt forhold til mat

Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Behandling med kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-E)

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud

VITENSKAPELIG ARTIKKEL. Sammendrag EDNOS.

Kunsten å gjøre manualbasert behandling unik for den enkelte.

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Brukererfaringer med norsk helsevesen hos personer diagnostisert med overspisingslidelse

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre

Enslig Samboer Gift Skilt Enke/ enkemann. Bor alene partner. Grunnskole. Grunnskole

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Kandidat 182. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Forebygging og behandling av spiseforstyrrelser

Den kvinnelige utøvertriaden

Neuroscience. Kristiansand

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Hjemløs i egen kropp. Kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Innføringsseminar Kjersti Hognes Berg Spesialfysioterapeut

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Behandling av bulimia nervosa resultater fra Modum Bads Nervesanatorium

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign

«Når relasjoner brister»

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

UNIVERSITETET I OSLO

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

KOLS definisjon ATS/ERS

Når mat blir mestring

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Gode indikasjoner (appropriateness criteria) for operasjon av degenerativ spondylolistese

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Last ned Få bukt med overspising - Christopher G. Fairburn. Last ned

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Kartleggingsverktøy og refleksjon

Screening for ernæringssvikt

Transkript:

To eat or not to eat Is that the defenition? Kriterier for å være frisk av spiseforstyrrelser i klinisk forskning. Øyvind Rø PhD Modum Bad

34 år gammel kvinne behandlet for bulimi (DSM-IV kriterier) med tilleggsproblem alkoholmisbruk Ved samtale 6 måneder etter behandlingsslutt framkommer følgende situasjon: Har klart full jobb, redusert sitt alkoholbruk til ca. 2 flasker vin i helgen + ca. en flaske vin en kveld i uka Kastet opp noen ganger etter alkoholbruk Anstrenger seg for å holde 3-4 måltider daglig, spiser etter klokka Ingen overspisingsepisoder Tørr ikke veie seg, er normalvektig Misfornøyd med kroppen, opplever seg tjukk Er hun frisk?

27 år kvinne behandlet for anoreksi (DSM-IV kriterier) Ett år etter behandlingsslutt: Studerer deltid BMI 18,8 Spiser ikke frokost oftest 3 måltider daglig Spiser sunn mat, unngår fet mat Bruker p-piller, regelmessige blødninger Redd for videre vektøkning Løper ca. en time 4 dager i uken Ingen overspising eller oppkast Er hun frisk?

A prospective study of 133 patients with anoreksia nervosa. Bassøe & Eskeland 1982 Prospektiv studie av pas. beh. 1958-1976. Alder ved beh. start 17-20 år. Etterundersøkelse etter ca. 5-6 år. 58 % good 28 % intermediate 14 % poor (ingen dødsfall) Good = the patients were healthy, symptom-free, regular menstrural cycles Intermediate = the patient had recovered, or nearly recovered, normal weight, felt healthy Poor = unchanged condition as compared with the first consultation

Outcome and prognosis of anorexia nervosa. A retrospective study of 41 subjects Rosenvinge & Mouland 1990 Pas. behandlet i psykiatrisk avdeling 1958-1980. Alder ved beh. start 24,5 år. Etterundersøkelse etter 14.4 år 32 % good outcome 67 % poor outcome (4 døde) Good outcome = EAT 40 skår under 18 Poor outcome = EAT-40 skår over 18

Good outcome of adolescent onset anorexia nervosa after systematic treatment. Halvosen, Andersen & Heyerdahl 2004 51 AN pasienter. Behandlet 1986-1998 alder 14,9 år. Etterundersøkelse 8,8 år etter behandling 82 % oppfylte ikke diagnostiske kriterier på spiseforstyrrelser

Adults with chronic eating disorders. Two-years follow-up after inpatient treatment. Rø, Martinsen, Hoffart, Sexton & Rosenvinge 2005 72 AN, BN og EDNOS pasienter. Alder 30 år ved beh. start, etterundersøkt 2 år etter behandling % oppfylte ikke diagnostiske kriterier på spiseforstyrrelser % recovered Recovered = BMI > 18,5, ingen overspising eller vektkompenserende adferd siste 12 uker, regelmessig menstruasjoner siste 3 måneder, EDE WC og SC under 4

Long term course of anorexia nervose. Response, relapse, remission and recovery. Pike 1998 Outcome studies range enormously in term of sample characteristics and size, diagnostic clarity, assessmenet and follow-up procedueres and length of follow-up. As a result, it is extremely difficult to generalize across studies and the methodological procedures of each study must be considered in interpreting findings.

Forløp av anoreksia nervosa: Metaanalyse av 119 forløpsstudier: Steinhausen HC. 2002 50 % blir friske 30 % har fortsatt noe symptomer 20 % har fortsatt anoreksi etter 4-10 år

Forløp av bulimia nervosa: Metaanalyse av 88 forløpsstudier: Keel & Mitchell. 1997 50 % blir friske 30 % har fortsatt noe symptomer 20 % har fortsatt bulimi etter 5-10 år

Hva evalueres i forløpstudier? Adferdssymptomer Biologiske symptomer Kognitive symptomer Livskvalitet Psykososialfungering Personlighetssymptomer

Målemetode og studiedesign: Selvrapportert Intervju Prospektive Retrospektiv

Begreps definisjoner: Treatment response behandlings respons Relapse tilbakefall (ikke vært helt frisk) Recurrence tilbakefall (vært helt frisk) Remission delvis frisk Recovery helt frisk

Hvordan definere utfall? Prosent som ikke tilfredstiller diagnostiske krav for ED Prosent uten symptomer på ED Prosent under/over et definert cut-off skår på psykometriske tester Prosent som oppnår en definert reduksjon av symptommål

Spiseforstyrrelsesdiagnoser DSM-IV: EDNOS AN BN BED AN = Anoreksia nervosa BN = Bulimia nervosa BED = Binge eating disorder, tvangsspising, overspisingslidelse EDNOS = Eating disorder not otherwise specified, uspesifiserte spiseforstyrrelser

Morgan Russell Criteria 1975: Good: vekt innenfor 15% av normal, regelm. mens. Intermediate: vekt under 15% av normal og/eller uregelm. mens. Poor: vekt under 15% av normal eller amenoré eller bulimi Stober et al 1997: Full recovery: fri for alle symptomer på AN og BN i 8 uker Good: Intermediate: Poor:

Herzog et al 1993 Psychiatric rating scale, separat skala for AN og BN 6 sikre kriterier, alvorlig 5 sikre kriterier 4 uttalt 3 mild/delvis bedring 2 uttalt bedring (oppfyller ingen diagnostiske kriterier) 1 full helbredelse/premorbid (oppfyller ingen diagnostiske kriterier, ingen restsymptomer)

What is remission in adolescent anorexia nervosa? A review of various conceptualizations and quantitative analysis Couturier & Lock, 2006 86 ungdommer med AN, det ble testet ulike definisjoner på remisjon (a) Morgan-Russell kategoriene (b) kriterier foreslått av Pike (c) kriterier foreslått av Kordy et al. (d) DSM-IV-kriterier (e) ulike vekt kriterier (f) psykologiske symptomer (EDE skår) (g) kombinasjoner av disse

Couturier & Lock, 2006 forts. Antall pasienter i remission varierte fra 3% to 96%!!!!!! Kombinasjon av prosentuell normal Kombinasjon av prosentuell normal kroppsvekt og EDE skår reduserte variabiliteten i antall pasienter i remission.

What is recovery in adolescent anorexia nervosa? Couturier, Lock 2006 86 ungdommer med AN, det ble testet ulike definisjoner på recovery: > 85%, > 90%, > 95% og >100 ideell kroppsvekt Ulike psykologiske skår på EDE, 1 og 2 SD fra normal skår Kombinasjoner av ulike vekt og psykologiske skår Antall pasienter recovered varierte fra 57% til 94%

A critical examination of the amenorrhea and weight criteria for diagnosing anorexia nervosa Watson & Andersen 2003 Amenorrhea kan være tilstede før betydelig vektnedgang, flere under BMI 17,5 har fortsatt menstruasjon DSM III 25 % vektnedgang DSM IV 15 % vektnedgang Konklusjon: Ta bort amenorrhea og vekt kriteriet og fokuser på de kognitive symptomene

Forandringer hos spiseforstyrrede pasienter i psykoterapi; et naturalistisk studie Clausen 2003 78 pasienter med AN, BN, EDNOS. Alder 20 år Evaluert ved 1 og 2 ½ år etter behandlingsstart: Ingen ED symptomer Ikke diagnostiske kriterier for ED Global EDE innenfor 2 SD av normalpopulasjon

Clausen 2003 fort. 1 år 2 år Ingen ED symptomer 16,7 % 38,8 % Ikke diagnostiske kriterier for ED Global EDE innenfor 2 SD av normalpopulasjon 26,9 % 64,1 % 42,3 % 50,0 %

Defining remission and relapse in bulimia nervosa Olmsted, Kaplan, Rockert 2005 46 pas. behandlet for BN, evaluert hver 3. måned over en periode på 19 måneder Relapse = 2 overspisingsepisoder og/eller oppkastepisoder pr. uke i en, to eller tre måneder Relapse rate varierte fra 21% til 55% avhengig av varighet av tilbakefall av symptomer og symptomhyppighet ved inklusjon

Impact of definitions on the discription and prediction of bulimia nervosa outcome Keel, Mitchell at al. 2002 173 pasienter med BN fulgt opp regelmessig over tid Antall pasienter recovered ble redusert fra 47% til 38% hvis kriteriet for tidsperioden av symptomabstinens ble økt fra 2 til 12 måneder

Remission, recovery, relapse and recurrence in eating disorders: Conseptualization and illustration of a validation strategy Kordy, Palmer et al 2002 Utgangspunkt i generelle definisjoner brukt i medisin til å beskrive forløp. Frank et al. 1991

Hvordan fungere spesifiserte utfalls kriteriene på personer som ikke har hatt spiseforstyrrelser?

Prevalence and long-term course of lifetime eationg disorders in an adult Australian twin cohort Wade, Bulik, Fairburn et al 2006 816 friske Poor outcome: WC or SC >_ 4 and threshold behaviours 0,3% Some improvement: WC and SC >_ 2 but <4 and threshold behaviours 1,6% Moderate improvement: WC or SC >_ 4, no thresould behaviours 1,7% Good outcome: WC and SC >_ 2 but <4, no thersould behaviours 22% Asymptomatics: WC and SC <2, no threshould behaviours 74% 28 dager Threshould behaviours. Overspising, oppkast, avføringsmidler, vanndrivende faste, overtrening, BMI<17,5

Konklusjon: Svært stor variasjon i antall friske i forløpstudier ut fra hvilke kriterier som brukes OBS kriterier og pasientutvalg i studier!!! Beskriv tydelig hvilke kriterier som brukes: Abstinenskriteriet Tidskriteriet Amenorékriteriet Vektkriteriet Mål på kognitive symptomer Reliabilitetstesting

To eat or not to eat. Is that the defenition? NO But it is very difficult to define!!!