Sentralposten N R. 1 - JA N UA R 2 0 0 4 Tariffoppgjøret 04 Mer enn penger Side 4 Flytting Juridisk bistand Villkår for gratis bistand Side 5 Årsberetning 2002-2003 Se bilag Velferdsstaten Kan den reddes? Side 7 Ny avdeling i STL ABM-utvikling Side 16
Er dagens regjering konservativ? Man kan også stille spørsmålet litt annerledes: Er det god konservativ politikk å rive ned velferdsstaten? Bondevik II-regjeringen vil nekte for at det er det den gjør og vil vise til de store bevilgningene på sosial- og helsebudsjettene større en noen gang. Til tross for dette er det lite nybygg av helse- og sosialinstitusjoner, det er nedlegginger og innskrenkninger av sykehusavdelinger og fødestuer som preger bildet rundt om i landet. Er dette et paradoks? Nei, det er villet politikk, for det er lite som skjer som ikke er villet. Og er politikken ikke villet, så må den mentale og intellektuelle tilstand være langt under pari. Er Victor Norman en konservativ politiker? Hans ambisjon synes å være å bygge ned det meste han kommer over av offentlig virksomhet naturligvis for å «spare» penger og sende en almisse til sentristene i regjeringen gjennom å flytte en del tilsyn ut fra Oslo. Hvorvidt man ødelegger tilsynene og ødelegger familier og relasjoner, verdiger vel ikke en tanke hos helseministeren, heller. Normans motto synes å være: Jeg ødelegger, ergo er jeg! For han makulerer brev, bløffer og bryter lover og regler selvsagt med «god samvittighet» for slikt finnes vel bare i festtalene til hans sjef. Skulle det oppstå kvaler, blir dette lindret av eksklusive middager og viner med sin nepotistiske krets. Norman har uttalt, til Dagbladet var det vel, at det var godt at industrien hadde blitt lagt ned i Oslo, og selv setter han fyr på tilsynene og Statskonsult. Hva annet kan han ødelegge? Et tips kan vel være skoletannlegetjenesten: Den fungerer vel altfor bra og altfor billig og det kan vel ikke være bra? Oslos gamle og uføre er i stor grad blitt fraranet billig taxi og alarmer til fordel for skattelette for millionærene og for millionlønner til ledelsen i «fristilte» virksomheter, som lever av «melke» skattekronene. Prinsippet om at man skal lønne uten å arbeide, har Bondevik II også innført for flere grupper, blant REDAKTØRENS SPALTE Dagens regjering konservativ? annet for legene: Opptil en million skal de såkalte «fastleger» ha før de møter sin første pasient! Og etter at de ble «fristilt» fra sine pasienter, ønsker de å ta 35 kroner for pasienter som våger å ringe dem! Dette er en råttenskap, og råttenskap heter som kjent korrupsjon, i hvert fall i utlandet. Men Bondevik er bare en smågutt i forhold til George Herbert Walker Bush, som ga ca 300 milliarder dollar i skattelette til den øverste 100. del av den øverste prosent på inntektsskalaen! Altså stort sett til dem som hadde sponset Bush til presidentembetet. Samtidig har Bush eliminert ca 900 sosiale programmer for de aller svakeste. Selv sier Bush at hans politikk er «compassionate conservatism». Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag må kjempe mot en slik «medlidende konservatisme» som er et uttrykk for løpegutt-mentalitet overfor de internasjonale karteller men er man løpegutt for slike karteller, kan man bli bedt i bedre middager i deres k l u b b e r s l i k som B i l d e r b e r g - k lu b - ben slik sentralbank- sjef Gjedrem var det i Paris sist sommer. (ansv. redaktør) Stå sammen om å slå tilbake de krefter som dominerer i dagens samfunn. Tegning: Tore Simonsen 2 SENTRALPOSTEN nr. 1-2004
Markedsstyrt kunnskap Når all kunnskap enten blir markedsstyrt, interessebasert eller oppdragsbundet, skjer en pervertering av offentligheten. Da forsvinner demokratiets kjerne: evnen til selvkorrigering på basis av mest mulig uhildet kunnskap og argumentasjon, skriver professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Hagtvet skriver videre: Til sin oppdragsgivers fulle tilfredshet kunne Møreforsking nylig slå fast at sladrebladet Se og Hør er en dagsavis. Konsulentbyrået ECON tilpasser premissene for sine analyser til sin oppdragsgiver og pusser på konklusjonene for ikke å støte hånden som gir. Det mente iallfall NRK Brennpunkt i fjor høst. (Helt forutsigbart var naturligvis ECON uenig.) Disse episodene, blant mange, Sentralposten Medlemsblad for Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag (STL), Landsforening 2 av Norsk Tjenestemannslag, tilsluttet LO Stat og Landsorganisasjonen i Norge Adresse: Youngsgate 11, 0181 OSLO Telefon: 22 20 82 45 Telefaks: 22 11 46 26 Mobiltelefon: 952 52 183 E-post: post@stl.ntl.no Redaksjonen Tarald Rike (redaktør) Tlf.: 23 09 65 65 Anny Skarstein Tlf.: 22 24 85 45 Kristoffer Sørli Tlf.: 22 24 17 65 Bjørn Halvorsen Tlf.: 22 20 82 45 Rodney Lobo Tlf.: 22 24 20 86 Tore Simonsen Tlf.: 22 24 49 90 Redaksjonen avsluttet: 20. januar 2004 Layout og trykk: Aktuell Møllergata 10, 0179 Oslo, tlf.: 23 06 15 28 Forsidebilde: Sissel M. Rasmussen ISSN 1502-4059 aktualiserer dilemmaer som ikke kan belyses ofte nok. Denne definisjon av forskningsbegrepet og den omseggripende bruken av slike bestillingsverk bør nå formuleres som nok et krisetegn for demokratiet. Jeg føyer dette fenomen til den lange liste av forvitringstendenser i folkestyret som Maktutredningen alt har listet opp. Dilemmaene som det dreier seg om, er av ulikt slag. For det første har vi det forskningsetiske problem: Hvilke prosedyrer skal gjelde for å kunne kalle en konsulentrapport for «forskning». Dernest har vi bruken av disse rapportene i offentlig argumentasjon, og ikke minst forholdetkunnskap/ makt. Det vi har å gjøre med, er en massiv uthuling av forskningsbegrepet, en utvisking av skillene mellom ulike typer av kunnskapssankning; kunnskap som sannhetstreben og kunnskap som redskap. På et mer prinsipielt plan bringer økningen i «konsulenteri», oppdragsforskning og lobbyisme den urgamle kunnskapssosiologiske tematikk om forholdet mellom erkjennelse og interesse på banen. Eller mer teknisk uttrykt et arguments sannhetsverdi i forhold til dets opprinnelse («det genetiske problem»). LEDEREN HAR ORDET Hva har det å si for et arguments sannhetsverdi at vi vet hvem som står bak? Hvilken betydning får det for dets sannhetsverdi når vi ser hvilke mål argumenter eller informasjoner skal tjene? Dette grunnspørsmål i samfunnsteorien angår oss alle, ja, avgjør hele den offentlige meningsutvekslings kvalitet og troverdighet. For å bli respektert hjelper det at man fremstiller kunnskap som uavhengig og sann, mens den ofte ikke minst ubevisst er avgjørende merket av meddelerens utsiktspunkt og dagsorden. Hvorfor har jeg i denne leder valgt å gi så mye plass til en artikkel av Bernt Hagtvet? Jo, fordi jeg mener han berører selve kjernen i mye av det arbeidet vi gjør blant annet i sentraladministrasjonen. Utstykkingen av statsmakten til en underskog av konsulentbyråer og utredningsinstitutter, slik regjeringen er i ferd med å gjennomføre, er det en trussel mot hele vårt demokrati. Svekkelsen av sentrale og uavhengige statsorganer, nå sist Statskonsult, som ble omdannet til et AS og lagt ut for markedets motesvingninger og etterspørselskrav, understreker denne tendensen. Høyres ideologi er det tydeligvis et I stort statshat. De tror at marked er ensbetydende med kvalitet og effektivitet. Hvorfor får vi så liten debatt om den offentlige forvaltnings større avhengighet av slike konsulenttjenester? Hvorfor ikke styrke forvaltningen slik at den kan bli mer selvstendig, stole mer på seg selv og sin egen kompetanse og utredningskapasitet Debatten om kunnskapens beting ethet og fordreining bør i fortsettelsen føres på demokratiets premisser. For hvis all kunnskap er markedsstyrt, dreid i retning av en bestillers symbolske makt eller strategiske (forts. side 6) SENTRALPOSTEN nr. 1-2004 3
Hovedtariffoppgjøret 2004: Mer enn «bare» penger Arbeidet med kravene til hovedtariffoppgjøret 2004 har pågått en lang stund allerede. Fristen for oss i STL til å sende inn våre krav til NTL var 5. desember 2003. NTL sender sine krav til LO Stat som forhandler med AAD sammen med de andre hovedorganisasjonene. 4 LILL SÆTHER STL gjennomførte en undersøkelse blant avdelingene før vi utformet våre krav. Det var en klar tendens blant avdelingene at de er mer opptatt av å opprettholde og bedre våre rettigheter enn å tallfeste pengekrav. Dette er også tilfelle utenfor STL, noe som har kommet til uttrykk i andre fora i fagbevegelsen hvor hovedtariffoppgjøret har blitt diskutert. Angrepene er poltikken! Når det gjelder rettigheter og reformer, gjelder det først og fremst arbeidstakernes rettigheter, men også i noen grad faglige rettigheter. De angrepene på rettigheter som vi opplever, henger sammen og er regjeringens politikk. Det blir veldig tydelig hvis vi tar på alvor uttalelser fra Erna Solberg og Victor Norman og det skal vi. De har henholdsvis uttalt at: «Fagforbundet er hovedmotstander i kommunevalgkampen» og «Vi tapte i saken om midlertidig ansettelser i første omgang, men vi kommer tilbake og da får vi det til.» Enda tydeligere blir det, når vi ser på den samlede svekkelsen av rettigheter, og det regjeringen signaliserer at den ønsker å gjøre blant annet når det gjelder arbeidslivslovgivning og pensjoner. Regjeringen ønsker konfrontasjon Regjeringens politikk når det gjelder arbeidstakeres lønns- og arbeidsforhold og faglige rettigheter, skaper ikke tillit, vilje til dialog eller positiv innstilling til et inntektspolitisk samarbeid. Regjeringen legger opp til konfrontasjon og ikke samarbeid i sak etter sak og driver en systematisk politikk for å svekke arbeidstakernes, fagbevegelsen og de tillitsvalgtes rettigheter. Overtidsbestemmelsene er ett eksempel. Vi mener at overtidsbruken må reduseres, ikke økes. Et annet er at regjeringen, i tillegg til å utvide arbeidsgivers muligheter til å tilsette midlertidig, nå har redusert rettighetene til de samme midlertidig ansatte når det gjelder sykelønn. Regjeringen har også innskrenket arbeidslediges rettigheter og følger ikke opp med virkemidler overfor disse. Beslutninger om utflytting, nedbygging og privatisering av statlige etater bedrer ikke dette bildet. Ved å samarbeide, legitimerer vi denne politikken. Det som nå skjer, ødelegger hele fundamentet for vår medbestemmelse og våre faglige rettigheter, noe som skaper stor frustrasjon. Hvis det skal bli snakk om et inntektspolitisk samarbeid, må det som et minimum stilles følgende klare krav til Regjeringen: Ingen svekkelse av pensjonsrettighetene, herunder AFP. Ingen svekkelse av arbeidstidsog fritidsbestemmelsene. Normalarbeidsdagen må opprettholdes. Stillingsvern og bestemmelser om midlertidige ansettelser må styrkes. Verneaspektet og de tillitsvalgtes rolle og rettigheter i arbeidslivslovgivningen opprettholdes. Ingen svekkelse av sykelønnsordningen. Reell medvirkning for tillitsvalgte i henhold til avtaleverket. Ingen reduksjon i OU-midlene, dvs. midler avsatt i henhold til Hovedtariffavtalen til opplærings- og utviklingstiltak og som blant annet fagbevegelsen får en del av til sine kurs og opplæringsaktiviteter. Skattefradrag for hele fagforeningskontingenten. Hvis disse kravene blir forhandlingsgjenstand til våren, må de innfris hvis vi skal unngå konflikt. Vi må være offensive og kreve bedre rettigheter Det er viktig at vi ikke er defensive og bare forsvarer de rettigheten vi har, men at vi også krever bedre rettigheter, for eksempel kortere arbeidstid; 6 timers dag eller 35 timers uke. Dette vil motvirke sykefravær og utbrenthet og sikre at flere står lengre i jobb. Fleksitidsordningen må beholdes og må gjelde alle. Vi trenger ikke mer fleksibilitet, og den fleksibiliteten vi har, skal ikke bare tilpasses arbeidsgivers behov, men også være på arbeidstakers premisser. Staten må gå foran for å tariffeste en livsfasepolitikk og det er også viktig å få hele etter- og videreutdanningsreformen på plass. Vi krever å få tilbake de forhandlingsrettighetene vi hadde før siste revisjon av Hovedtariffavtalen når det gjelder på 2.3.4 (c ) og 2.3.3.1.5. Siden det er åpnet for utvidelse av muligheten for å arbeide overtid, og de tillitsvalgtes rolle er svekket i og med endringene i arbeidsmiljøloven i 2003, må vi kreve at Hovedtariffavtalen i staten får overtidsbestemmelser tilsvarende de vi hadde i arbeidsmiljøloven før endringen. Vi krever også lavere boliglånsrente og økt låneramme i Statens pensjonskasse og flere og bedre rettigheter i forbindelse med omstillinger. Lønnskrav STL krever at ingen skal avlønnes lavere enn 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Når det gjelder profilen på oppgjøret, vil vi ha kronetillegg framfor prosenttillegg, alternativt begge deler. Lang akademisk utdanning må lønnes bedre enn i dag. Vi krever også mer til reelt lavtlønnede og redusert avstand i avlønning mellom topp og bunn. Realkompetanse må premieres i større grad enn det som er tilfelle i dag. Det er i denne forbindelse viktig at LO Stat understreker likelønnsperspektivet når det gjelder stillinger av samme karakter eller med samme ansvars- og myndighetsområde. Vi må fortsatt jobbe for kjønnslikestilling og for at flest mulig ledere må inn på regulativet. Alle må avlønnes ut fra faktiske oppgaver og arbeidsinnsats innenfor normalarbeidsdagen eller avtalt arbeidstid. Lokal lønnsdannelse Hele potten eller det meste avsettes til de sentrale og justeringsforhandlingene. Flere grupper kan få opprykk og det gir best fordeling. Vi liker ikke utviklingen mot større pott til lokale forhandlinger, fordi vi har svak forhandlingsposisjon, ingen kampmidler lokalt og vi har mange arbeidsgivere som misbruker sin makt. Lokale forhandlinger var ment å skulle rette opp skjevheter, ikke skape nye, men det er stor ulikhet når det gjelder lønnsopprykk lokalt; både med hensyn til størrelse og hvem som får opprykk. Ledere og mellomledere tar mye av den lokale potten og får mye sentralt. Hvis vi skal ha lokale forhandlinger, er det noen krav som må oppfylles. De lokale forhandlingene og justeringene gjennomføres annenhvert år. Da vil det være mer penger å forhandle om og store grupper kan også få opprykk. Det må legges klare bindinger, ikke bare føringer, på justeringene og de lokale forhandlingene. Dette fordi mange lokale ledere blåser i føringene fra sentralt hold og vi så at føringene for justeringene i 02 i liten grad ble fulgt. De lokale forhandlingsbestemmelsene må bedres, slik at vi blir likever- SENTRALPOSTEN nr. 1-2004
Gratis juridisk assistanse NTL-vedtak oktober 2003 Gratis juridisk assistanse organisasjonsleddenes ansvar NTLs vedtekter 5 K lyder: «Yrkesaktive medlemmer kan få gratis juridisk assistanse i arbeidsrettslige forhold etter nærmere retningslinjer fastsatt av forbundsstyret, og konkret vedtak i forbundsstyret i hver enkelt sak. 1 Definisjon Med gratis juridisk assistanse etter 5 K i vedtektene, menes at Norsk Tjenestemannslag vurderer at det er behov forbistand av advokat, og at forbundet dekker utgiftene i forbindelse med advokatbistanden. 2 Forutsetninger Det må dreie seg om et arbeidsrettslig forhold, hvor det kan bli nødvendig å gå til domstolene med saken Medlemskapet må være i orden og organiseringen i NTL må være med bakgrunn i det arbeidsforholdet saken gjelder, med unntak av de reglene som gjelder for studentmedlemmer. Mulighetene for lokale løsninger må være uttømt Saken må forelegges forbundet i rimelig tid før evt. frister utløper. NTL bruker Los juridiske avdeling når det er behov for advokat, dersom forbundsstyret i helt spesielle tilfeller ikke vedtar noe annet Kontakten med LO s juridiske avdeling går gjennom saksbehandler ved forbundskontoret 9 Ansvar for økonomi og saksbehandling NTL tar ikke ansvar for tap av rettigheter som følger av at et medlem eller et organisasjonsledd/tillitsvalgt oversitter frister eller kommer med saken nær opp til fristens utløp NTL vil normalt ikke overta saker hvor et medlem eller et organisasjonsledd/tillitsvalgt har brakt inn advokat uten forhåndsgodkjenning fra forbundet. Et medlem eller et lokalt organisasjonsledd/tillitsvalgt som selv bringer advokat inn i en sak, må påregne å dekke omkostningene selv. 13 Aktuelle saksområder Stillingsvernsaker Erstatningskrav i forhold til urett begått mot arbeidstaker i arbeidsforholdet dog ikke injuriesøksmål Yrkesskade Oversikten er ikke uttømmende og tvilstilfeller avgjøres av forbundsstyret fra sak til sak. 17 Forbundsstyrets rolle Forbundsstyret har avgjørelsesmyndigheten i saker om gratis juridisk bistand etter 5K. Forbundsstyrets vedtak kan ikke påklages, jfr. dog vedtektenes 16.5. Vi gjør oppmerksom på at det finnes andre muligheter til helt eller delvis å få dekket utgifter til advokatbistand i forhold som ikke dekkes av 5K i vedtektene. Kollektiv hjemforsikring, egne forsikringer, arbeidsgivers forsikringer og lokale LO-ordninger er noen muligheter. NTLs retningslinjer for gratis juridisk assistanse til yrkesaktive medlemmer, jfr. NTLs vedtekter 5K er gjennomgått av forbundsstyret 2. oktober 2003. Retningslinjene følger vedlagt. Det er ikke foretatt materielle endringer fra tidligere retningslinjer, men teksten er noe justert. Vi gjengir nedenfor en prosedyrebeskrivelse for behandling av personalsaker i NTLs organisasjonsledd. Denne prosedyrebeskrivelsen skal være en hjelp til de lokale tillitsvalgte for å sikre at enkeltsaker for NTLs medlemmer blir behandlet så raskt og så riktig som mulig. Ved siden av å sikre medlemmene en best mulig behandling, er det også viktig å sikre at de tillitsvalgte får den nødvendige hjelpen de trenger fra forbundet, slik at man unngår erstatningsansvar på grunn av feil saksbehandling og/eller oversitting av frister. I disse sakene råder vi tillitsvalgte til å kontakte forbundet tidlig i prosessen. 1 Snakk med den det gjelder, ikke med pårørende eller andre interesserte. 2 Sjekk medlemskapet (jfr. vedlagte retningslinjer for juridisk bistand). 3 Få fullmakt fra medlemmet. 4 Kartlegg problemet: e) Innhent opplysninger fra den det gjelder. f) Innhent dokumentasjon (Tilsettingsbrev, arbeidsavtale, varsel om fratreden, evt. advarsler o.a.). g) Snakk med arbeidsgiver, for å få arbeidsgivers versjon av saken. (Her er det viktig at arbeidstakeren er innforstått med at du gjør det). 8 Gjør medlemmet kjent med reglene for juridisk assistanse fra forbundet. 9 Hvis du mener at saken bør avvises og medlemmet ikke er enig, kontakt forbundet for nærmere råd. Da er det forbundet som tar ansvaret for avvisningen av saken. 10 Vær oppmerksom på tidsfrister. De begynner normalt å løpe fra det tidspunktet arbeidstakeren har mottatt arbeidsgivers beslutning. 11 Oversitting av frister kan bety tap av rettigheter for medlemmet. 12 Når beslutningen fra arbeidsgiver er mottatt, er det viktig å avklare med forbundets saksbehandler hvem som bistår medlemmet videre. I forbindelse med stillingsvernsaker (oppsigelser, suspensjon, avskjed, ordensstraff og avslutning av midlertidig tilsetting) vil vi minne om følgende: I staten er de formelle prosedyrene regulert i Tjenestemannsloven og Forvaltningsloven. For de medlemmene som ikke er omfattet av Tjenestemannsloven er prosedyrene regulert i Arbeidsmiljøloven. Vær oppmerksom på at ikke alle ansatte i staten er omfattet av Tjenestemannsloven. Med hilsen NORSK TJENESTEMANNSLAG, Tor-Arne Solbakken og Kirsti Nossum dige parter og, som sagt, må vi få tilbake de forhandlingsrettighetene vi mistet i 2002. Det skal være forhandlingsrett på all lønnsfastsettelse, også ved tilsettinger og det må komme bestemmelser som hindrer innføring av bonusordninger. Det må avtalefestes at etatene skal ha en lokal lønnspolitikk. Det må være felles regler for offentliggjøring av forhandlingsresultatet og protokollen fra forhandlingene skal uansett ikke kunne unntas offentlighet. STL er for øvrig bekymret for den synkende deltakelsen ved uravstemninger og foreslår at uravstemning ikke finner sted før etter justeringsoppgjøret i hovedtariffåret slik at medlemmene får anledning til å stemme over hele det sentrale oppgjøret. Konklusjon Årets tariffoppgjør og forhandlinger blir sannsynligvis de tøffeste og viktigste vi har hatt på mange år. Mye står på spill når det gjelder rettigheter og velferdsordninger som er kjempet frem og betalt i løpet av mange årtier. Vi har ikke råd til å la regjeringen og arbeidsgiverne rive dette ned. Trues dette, må vi ta kampen, og vi må til og med være villige til å bruke streikevåpenet. Tar vi ikke kampen eller taper, står ikke bare pensjoner og sykelønnsordning for fall, men hele verneaspektet i arbeidslivslovgivningen og jobbtryggheten som vi tross alt har hatt og tar som en selvfølge i Norge. SENTRALPOSTEN nr. 1-2004 5
Hovedmål G, studiearbeidet (...forts. fra side 3) plassering, forsvinner fellesinteressene fra horisonten. Den offentlige arena skal være en arena for opplysning, læring og fornuft, ikke betalte utspill og bestillingsverk, den rene parodi på opplysning. D emokratiske selvstyre må være noe mer enn forlengelser av partinteresser og rasjonaliseringer av deres delperspektiver. Uten et mer prinsipielt kunnskapssyn, svikter demokratiets grunnleggende fortrinn: evnen til å lære av mistak gjennom tilbakeføring av ny og mer dyptgripende kunnskap med en mye mer gjennomprøvd sannhetsgehalt enn det oppdragstorget gir. Tegning: Tore Simonsen Gjestespaltisten Brett Borgen Til himmelen ved en datafeil Verden var kommet til himmelen ved en datafeil og man var ikke helt sikker på hva man skulle gjøre med den saken. Den dagen de ikke gikk til advokaten, ble en fortrollende dag hvor de tre sommerfugldamene så sannelig fulgte de vises ord om Å LA SKJE. Og hun trodde de to andre sommerfuglene skulle til den advokaten de ikke kom til dagen før. Og hun sa at hun så dårlig og ikke kunne geografi men da hun skulle møte Britt S. og Elisabeth S., så ble vel Gyldenløwes hotell nevnt åh jah, ja, eg veit kor det er for der skjedde det deiligste syndefall Vår Herre noensinde hadde skuet. Det er viktig at vi har det bra, sa prinsen til prinsessen og det hadde de på Gydenløwes hotell så deilig som det bare går an å falle. Og der kom Elsabeth og mødte Brett, lett distré lot man alt skje og der kom Britt over Bogstadveien og der satt de i en speilvendt leilighet og hun hadde bodd omtrent der før. Og så trodde hun at de skulle til advokaten etter å ha samtalet og fått litt øl og reker osv. Og så kom de til den nydeligste gaten i verden like ved Gyldenløwe og der åpnet en tredje sommerfugl døren til en fantastisk høyloftet leilighet og der var det også trygt å være. Og så kom ennu en sommerfugl som var mannen til Marit S. og han snakket som Arne Bendiksen og kanskje han ville bryte ut i Jeg vil ha en blå ballong for alt var mulig denne dagen hvor jeg slo vingene ut og latteren runget i vakre rom. Og utsøkt kaffe og ostekake, selvfølgelig så langsomt ble jeg Lady Brett der i godt lag og gjorde verden til min scene også med latter fra tre andre sommerfugler. Mannen Thor S. var gått med gode ønsker til oss tre som nesten ikke hadde kommet frem til hverandre engang. Hadde ikke jeg ringt opplysningen, så hadde vi ikke kommet frem. Britt S. lignet på Astrid Lindgrens små figurer som sier JAMENN VAFØR DÅDÅ?! Elisabeth sindig med snertekappen Marit fra Stavanger hadde vinger i kinarosa og gult Elisabeth i violett med skimmer av sølv og Britt i diskrete jordfarger med noe gyldent. Og jeg hadde skimrende skjønne vinger i purpur og gull. Og mine travle engler tok seg en velfortjent hvil alt var såre vel. 6 SENTRALPOSTEN nr. 1-2004
«Kan velferdsstaten reddes?» OTTAR BROX Alle som vil se, må se at det sosialdemokratiske Norge, bygd på minst mulig ulikhet, prioritering av de dårligst stilte, og et garantert velferdsnivå for alle, er under avvikling. Som vi skal se, bidrar både høyreog venstresida til denne prosessen. Skal vi forstå dette, trenger vi hjelp av to gode samfunnsforskere, T.H. Marshall og Claus Offe. Den første la et konkret innhold i begrepet «statsborgerlige rettigheter», som vi har fått trinnvis opp gjennom historia: Først kom de sivile rettighetene, som retten til bare å bli dømt etter loven. Så kom de politiske, som retten til å velge (og å bli valgt til) ledere av offentlige styringsorganer. Tredje trinn er de sosiale borgerrettene, med den moderne velferdsstaten, «Folkhemmet», som gir alle innafor grensene rett til en rimelig rettferdig del av samfunnskaka, samme hvor mye de er i stand til å bidra til den. Marshall oppfattet det slik at opptrappinga fra sivile til sosiale rettigheter var en funksjon av den demokratiske utviklinga, nærmest slik opphopning av kapital er en funksjon av økonomisk vekst. Claus Offe har undersøkt hva som faktisk har skjedd med disse rettighetene i løpet av de siste 20-30 åra. Det viser seg at de avvikles i raskt og økende tempo. Den sivilisatoriske utviklinga har reversert. Sosiale borgerrettigheter forsvinner i det ene landet etter det andre. Denne nedtrappinga er en nødvendig følge av at produksjonen globaliseres, slik Fritz Holte, professor i økonomi, har vist i sitt arbeid. Tyskland er det siste og mest klargjørende eksemplet. Økonomien styres av myndigheter som ikke trenger velgeroppslutning. Og siden både høyre- og venstrekreftene må tilpasse seg det forhold at multinasjonale konsern kan flytte arbeidsplassene dit skatter og lønninger er lågest, blir det meningsløst å stemme ved valg, slik det i dag må være for den tyske arbeiderklassen. Det er altså ikke nødvendig for de økonomiske makthaverne å ta fra folk de formelle politiske borgerrettighetene, for stemmeretten er i ferd med å bli verdiløs. Vi er snart tilbake der noen vestlige land var for 200 år siden, da borgerne måtte nøye seg med rettssikkerhet (for de som hadde råd til advokat), eiendomsrett (for de som eide noe) og ytringsfrihet (for de skrivekyndige). Det vi burde ha lært av vår egen økonomiske historie, er at velferdsstaten bare kan vedlikeholdes og utvikles om vi faktisk har arbeid for alle. De fleste har fantasi til å se at det er en smal sak å koste på oss en sjenerøs arbeidsløysetrygd om vi har to prosent ledige, men at det blir umulig å holde nivået med 12 prosent, slik det stadig er i EU-land. Når vi gir fra oss muligheten til å utforme vår egen økonomiske politikk, det vil si gjøre det som er nødvendig for å holde full sysselsetting, får vi en overbelastning på overføringsordningene som før eller siden må gjøre dem dårligere. ( ) (Kilde: Klassekampen 28.09.03) Eksempler på avspasering Tegning: Tore Simonsen SENTRALPOSTEN nr. 1-2004 7
B-Blad Returadr.: STL, Youngsgate 11, 0181 OSLO ABM-utvikling: Satser på kompetanse B J Ø R N H A LVO R S E N Intervju med Tone Moseid, ABM-utvikling ABM står som kjent for Anti- Ballistic Missile og ABM-avtalen var viktig i nedrustningsarbeidet på slutten av den kalde krigen. Hvorfor valgte dere dette navnet for et organ som skal jobbe med arkiv, bibliotek og muséer? - Vi var ikke så begeistret for dette navnet. Vi hadde håpet på et annet navn som kunne være litt mer fengende og lettere i merkevarebygging. Men departementet ville ha et navn hvor arkiv, bibliotek og museum var med, svarer Tone Moseid, leder av NTL avdelingen. I England har tilsvarende organ nå skiftet navn fra Resource til ALM (Archive, Library and Museum). Strategisk utviklingsorgan ABM-utvikling ble opprettet 1. januar 2003 ved en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektjenesten. Blant andre Tone Sønsterud fra STL var med i omstillingsarbeidet. ABM-utvikling skal være et strategisk utviklingsorgan, og arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringer for de tre sektorene. Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for ABM-utvikling, og direktør er Jon Birger Østby. - Meningen var at ABM-utvikling ikke skulle være et direktorat eller tilsyn, men drive med strategisk utvikling. Som mange andre, opplever vi at det blir mer og mer forvaltningsoppgaver og dermed mindre tid til utviklingsoppgaver, for eksempel innenfor IKT, sier Moseid. - Bibliotekloven og den kulturelle skolesekken er noe av det vi jobber med. Mer rettferdig lønnssystem - Vi regner oss fortsatt i etableringsfasen og er stort sett fornøyd med sammenslåingen og den nye flate strukturen vi har fått. Ca 60 ansatte er fordelt på tre avdelinger. Eneste ledernivå er direktør og fem avdelingsdirektører. Arbeidet organiseres i team eller lag som er en dekkende norsk betegnelse, forteller hun og fortsetter: - Ved sammenslåingen var det store lønnsforskjeller som NTL og ledelsen fikk utjevnet gjennom 2.3.4-forhandlinger. Lønnssystemet oppleves nå som mer rettferdig, noe alle parter er best tjent med. Samarbeidet med den andre store fagforeningen, Forskerforbundet, og med ledelsen er bra kan Tone Moseid fortelle. Kompetanseutvikling en kampsak Den store kampsaken nå er kompetanseutvikling. Skal vi trekke inn nye, eller skal vi bygge mer Tone Moseid på de som jobber her nå? Blir organisasjonen mer fleksibel ved å ta inn folk på engasjement eller ved å gi faste ansatte kompetansepåfyll? Tone Moseid mener at av og til kan det være riktig å ta inn folk på engasjement for å gjøre en spesiell oppgave, men problemet er at kompetansen forsvinner når personen slutter. En mer langsiktig oppbygging av en fleksibel organisasjon vil være å gi fast ansatte kompetanseoppbygging. Slik vi organiserer arbeidet Samenes nasjonaldag SYN NØVE SOLBAKK 6. februar er valgt som nasjonaldag fordi nord- og sørsamer for første gang kom sammen til et felles møte for å arbeide for felles saker over landegrensene. Dette skjedde i 1917 i Trondheim. Det var en sterk og tøff sørsamedame som var initiativtaker til møtet, Elsa Laula Renberg. Da som nå var det skole, rettighets- og næringssaker (reindrift) som var temaer for møtet. Disse sakene er fremdeles de vi arbeider mest med i dag. I år er det 11. gangen vi feirer denne dagen. Samekonferansen, som er et felles forum for samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland, valgte 10 samiske flaggdager deriblant nasjonaldagen i 1992. Bakgrunnen var et ønske om samlende symboler for oss samer over landegrensene. Vi har nå et eget flagg (1986), egen nasjonalsang (1986) og dag (1992) samt flaggdager (1992). Markeringen av dagen har etter hvert begynt å ta form. På lik linje med 17. mai ser det ut til å bli barnas dag, men da mest innendørs aktiviteter pga årstiden. Samtidig er dagen ypperlig til å ha samer og samiske saker som tema i skolen, barnehagen og i media. Det synes jeg er veldig bra, for fremdeles er dere nordmenn generelt ganske lite kjent med vår hverdag, historie og kultur. At det fremdeles ikke har lyktes å få mer om samiske samfunnsforhold i den nasjonale læreplanen og i lærebøkene i den norske skole er ganske oppsiktvekkende i 2003. Økte kunnskaper forebygger negativer holdninger og fordommer. Så i tillegg til at dagen er viktig som en identitetsskaper og er samlende for oss samer, er den viktig som en «oppmerksomhet» til storsamfunnet. Dagen er verken offisiell eller uoffisiell fridag, og det er heller ikke et mål, mener jeg. Sametinget har bedt om at 6. februar blir en offisiell norsk flaggdag. Rett og slett en hilsen fra det norske folket til samene. Foreløpig har vi ikke fått gjennomslag for dette. Men i år som Stortinget også flagger på vår nasjonaldag tror jeg vi er kommet nærmere målet. Den her dagen knytter oss samer sammen med vår fortid til i dag og fremover. Vi feirer nasjonaldag i solidaritet med andre folk. Vi ønsker å styrke toleranse, medmenneskelighet og solidaritet, velkjente verdier i NTL og fagbevegelsen. Derfor synes jeg det er fint at andre enn samer deltar i feiringen av vår nasjonaldag. Det igjen skaper toleranse og respekt for hverandre. Jeg mener det er det nasjonaldager er til for i alle fall den samiske. Lihkku