SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006456 : E: Q14 : Sven Tysdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10 JUSTERING AV TJENESTENIVÅ FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEIER Saken gjelder Denne saken gjelder en drøfting og vurdering av de tiltak som må gjennomføres i forhold til kommunens innsparingsbehov innenfor tjenesten drift- og vedlikehold av kommunale veier. Det må også vurderes om serviceerklæring bør endres, slik at denne blir mer presis i forhold til vedtatt praksis. Økonomisk bakgrunn Tjenesten Vedlikehold kommunale veier, har over lengre tid vært gjenstand for redusert budsjett i økonomiplanene. I tillegg til reduksjonen fra 2009 til 2010, ble det gjennomført en ekstraordinær reduksjon i 2010 på ca 0,9 mill. kr. For 2011 er foreslått ytterligere 1,7 mill, slik at det akkumulerte innsparingskravet for de siste årene er på ca 5,4 mill kr. I tillegg har det vært en betydelig volumvekst som det ikke gis kompensasjon for. Denne saken tar opp til drøfting hvordan en kan håndtere denne situasjonen på best mulig måte, da det til tross for effektiviseringstiltak vil få konsekvenser for tjensteet. Bakgrunn Kommunalt veinett er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet. Det kommunale veinettet består i hovedsak av boligveier og samleveier, fra hovedveiene fram til målpunktene. Dessuten er sentrumsgatene, offentlige plasser og byrom en viktig del av porteføljen. Også mindre landeveier ute i distriktet og de fleste gang- og sykkelveiene tilhører kommunens ansvarsområde. Det er eiers plikt å ivareta verdien veinettet representerer og sørge for at dette fungerer etter hensikten med tilgjengelige ressurser. Det er godt dokumentert at det er god samfunnsøkonomi å ha god framkommelighet og trafikksikre veier. Ressursbruk til veivedlikehold gir mangfold igjen på bedre transportøkonomi, og reduserte følgekostnader i forbindelse med ulykker. I 2008 ble hovedplan vei vedtatt av Sandnes bystyre. I innledningen til planen står at det er ønskelig at den er et helhetlig styringsverktøy med politisk forankring. Det vises for øvrig til valg av satsingsområder, vedlegg 1. Verdikapital Et nøkternt anslag viser oss at veinettet representerer en nyanskaffelsesverdi på ca kr 4.000 mill. (total lengde 400 km, gjsn. bredde 5 m, a kr 2000 pr m2). Med en bevilgning på 18,5 mill. gir dette en drift og vedlikeholdsandel på i underkant av 0,5 % av investert kapital. Veilys representerer i tillegg en verdi på ca 300 mill (15000 lamper a kr 20000). Tilsvarende drift- og vedlikeholdsandel for denne tjenesten er ca 2,5 %. Kostnader til veilys er i stor grad bundet opp i avtaler med ekstern leverandør. Skal man kutte her, må en kutte i strømforbruk og dermed lystid. Dvs kutte ut tidsrom eller geografiske soner. Denne vurderingen blir ikke behandlet i denne saken Side 1 av 5
Satsingsområder fra Hovedplan vei Bystyret har i 2008 vedtatt hovedplan for veg, med disse 9 satsingsområdene i uprioritert rekkefølge: 1. Ansvarsforhold 6. Sentrum 2. Realkapital 7. Sykkel 3. Framkommelighet 8. Gatelys 4. Trafikksikkerhet 9. Tunneler, Bruer og Kaier 5. Miljø Hovedplanen har også satt opp et nøkternt ressursbehov i henhold til daværende veinett: Satsingsområde Dagens Investeringer Anbefalt Drift og vedlikehold Dagens Anbefalt 2008 2009-2020 2008 2009-2020 (2008 kroner) 1. Ansvarsforhold 2600* 2600 2. Realkapital 2500 7000 4744 6500 3. Framkommelighet 0 1250 2554 2000 4. Trafikksikkerhet 200** 500 1277 1250 5. Miljø 0 1000 2554 3000 6. Sentrum 3000 6000 5472 7000 7. Sykkel 0 500 365 250 8. Gatelys 1400 2500 6863 8500 9. Tunnel bruer og kaier 400 3500 1277 1500 SUM 10100 24850 25106 30000 Investeringer i økonomiplanen er konkrete og er enkle å forholde seg til. Kutt her har heller ikke umiddelbare konsekvenser for kommunens egne ansatte. I planens faglige dokument er det innenfor forvaltning, drift og vedlikehold en har mulighet for å styre innsats i forhold til aktuell ressurssituasjon. Definisjoner Drift: Alle oppgaver som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt, er definert som drift, jfr NS 3422. Vedlikehold: Tiltak som er nødvendig for å opprettholde en bygning eller et anlegg på en fastlagt kvalitet er definert som vedlikehold, jfr NS 3422. Drift- og vedlikeholds områder bemanning - reduksjon -konsekvens Bemanning Det er på utførersiden en har størst effekt på innsparing, både med tanke på bemanning, maskiner og materialer. Generelt kan en anslå at ett årsverk i drift utgjør samlet i underkant av 1,0 mill kr inklusiv maskiner og materiell. Det kan være enkelt å la være å gjøre ting, om konsekvensene kan være store over tid. Side 2 av 5
I forhold til Sandnes bydrift har det vært diskusjoner om behov for nedbemanning i flere år, på grunn av de store akkumulerte kutt. Det har i den siste tiden vært gode dialoger om nedbemanning, og på grunn av naturlig avgang har en nå redusert bemanningen med 3 årsverk til totalt 13 stillinger innen vedlikehold kommunale veier. Foreløpige beregninger viser at nedskjæringen ikke vil ha konsekvenser på bemanningssiden, ut i fra en rasjonell utnyttelse av egne ressurser. Det er viktig å beholde ett visst antall av egne ansatte på utførersiden, som har fleksibilitet i forhold til varierte arbeidsoppgaver og økonomi. Denne enheten gir også enklere bestilling og tilpasning til varierte og uforutsette oppgaver og hendelser, som ofte er tilfelle innenfor det daglige drift- og vedlikeholdet. Kommunalteknikk har samtidig avtaler med private for å ta topper og større variasjoner i oppdrag. Med de utfordringer en står overfor, er evnen til omstilling og endring av arbeidsmengde/ kapasitet på kort varsel, viktigere enn noen gang. Det må skapes rom for topper som ekstraordinært vintervedlikehold og oppryddingsaksjoner. Reduksjon En reduksjon på 3 årsverk kan gi en generell reduksjon i vedlikeholdet på 2 3 mill kr, dersom en tar med redusert maskin og materialbruk. Det meste av reduksjonen vil være innefor forebyggende vedlikehold, og vedlikehold av realkapitalen. Dette er imidlertid ikke nok, og ytterligere reduksjonen bør fordeles på følgende områder: Vintervedlikeholdet var omfattende sist vinter, noe som førte til store overskridelser. Det ble ikke kompensert for alle ekstrakostnadene, slik at det har vært nødvendig å stoppe så mye vedlikehold som mulig siste halvår. Dette er noe en til nød kan gjøre i en kort periode, men vil ikke være forsvarlig på lang sikt. Rutinene rundt vinter-vedlikeholdet er gjennomgått med bakgrunn i evalueringsrapporten. Det er gjort avtale med private til å delta under ekstraordinære forhold, og rutiner rundt styring og fordeling av ressursene er forbedret. Det er like vel klart at behovet for enda strengere prioritering blir nødvendig. Saltruter (bussrutene), sentrum og de viktigste hovedgatene under 1.proritet tas først, mens en må vurdere strengere når det gjøres noe i boligområdene. Det vises for øvrig til Utløsende standard, vedlegg 2 Sentrum/renhold er et prioritert område. Det legges like vel opp til redusert feiing i sentrum, og hvor kommunens feiemaskin utnyttes mer i ytre områder. Dette vil føre til mindre behov for innleie av privat feiemaskin, og derved samlet sett et redusert vedlikehold. Skilting/veidekker er også et stort område. Det legges nå opp til at alle skilter i nye områder må dekkes av utbyggere. Det blir også redusert bruk av asfaltcontainer/asfaltlapping, og oppmerking av gangfelt, striper o.l blir i sterkere grad vurdert i forhold til de viktigste trafikksikkerhetstiltak. Arrangementer skal i henhold til økonomiplanen videreføres, spesielt for Blink. Det må likevel vurderes mer kritisk bruk av ressurser, og at det kun er de store arrangementene som kan påregne ekstra service. Der det er mulig å legge oppgaver/hjelp innefor ordinære oppgaver og arbeidstid, så vil dette selvsagt bli videreført Generelt vedlikehold vil bli redusert slik at utskifting av dårlig kantstein kun skjer i nødsfall. Reparasjoner og utbedringer skjer også i mindre grad, og blir mer vurdert i forhold til faktisk medgått kostnad etter regnskapene for vintervedlikehold og oppsoping. Grøntanlegg blir redusert med mindre klipping og bruk av blomster/beplantning i ytre strøk. Side 3 av 5
Konsekvenser Sandnes kommune er kommet i en svært krevende situasjon i forhold til de økonomiske rammer. Det er satt i gang et arbeid, hvor både bestiller og utfører ser på mulighet for besparelser og bedre utnyttelse av mannskaper og utstyr. Det er viktig i denne sammenheng å ha et positivt fokus på at det tross alt er 85% igjen av tidligere års budsjett, og som skal brukes på en optimal måte. Spesielt for utfører er det viktig å ha forståelse for at den standard og det som faktisk blir utført, er i henhold til vedtatt økonomisk ramme med prioriterte valg, og ikke etter den standard som en gjerne skulle hatt. Det vil også bli sett på løsninger hvor ressursene kan brukes variert, slik at det blir mulig å sette inn ekstra ressurser ved spesielle behov, enten dette blir med bruk av overtid eller ekstra innleide mannskaper. Det bør også vurderes større grep og løsninger som kan gi bedre rammevilkår på lengre sikt, i henhold til punktene under: Nedklassifisering Det fins en del veier i kommunen som har mindre offentlig interesse og gir adkomst til kun få eiendommer. Rådmannen vil foreslå at det lages en sak der en vurderer noen veier nedklassifisert til private veier, jfr veglova 7. Det må da lages en oversikt og sendes på høring til brukerne, og saken må legges fram for bystyret. I boligområder er det ikke alltid entydig hvorfor noe veier er regulert til felles private veier, mens andre ikke er det. Flere beboere er heller ikke klar over dette formelle skille som avklars i reguleringsplanen. I vurderingen om nedklassifisering, bør det også sees på om noen av de kommunale veiene i boligområdene kan nedklassifiseres til felles private veier Bruk av velforeninger I nye utbyggingsområder settes det nå krav til at det skal dannes formelle velforeninger som skal ha ansvar for de områder som er regulert til felles private områder. I de områder som boligbyggelagene bygger ut er dette en naturlig løsning, som også fungerer godt i praksis. Etter rådmannens vurdering så bør en se på løsninger hvor dette også kan benyttes i andre boligområder. Et alternativ er selvsagt og ikke å gjøre noe, men det bør være en mer vinn-vinn situasjon i inngå samarbeid med velforeninger til økt standard og bomiljø. Kommunen kan fortsatt ha det tekniske ansvaret med en koordinerende rolle, mens velforeningen utfører det daglige og praktiske vedlikehold etter ønsket standard. For eksempel er kommunen eier og forvalter av veigrunn, og har ansvar for større vedlikehold av veien, dvs reparere veiskader og dekkeskader, mens velforeningen forestår driften, dvs renhold, vinterdrift, grøntvedlikehold m.m. Oppgravinger / gravemeldinger Flere kommuner tar betaling for forvaltningstjenester. Kommunen utferdiger gravetillatelser, og bistår med arbeidsvarslingsplaner, lager skiltplaner og riggplaner for byggeprosjekter med mer. En har som andre kommuner mulighet for å lage et gebyrregulativ, foreksempel forringelsesgebyr for oppgravinger, med en pris for å lage arbeidsvarslingsplaner. Anslagsvis kan dette gi en ekstrainntekt på kr.2-300 000. Minus er økt byråkrati og redusert omdømme. Anbefaling Kommunalteknisk sjef har valgt å ta utfordring med nedskjæring som en mulighet til forbedring og vurdering av nye løsninger, da det er åpenbart at alle må bidra til den økonomiske tilpasning Sandnes nå er inne i. Side 4 av 5
Det er startet arbeid sammen med utfører for å gå gjennom alle rutiner og bestillinger, med fokus på forenkling og forbedring. Det er like vel klart at det ikke vil være mulig å opprettholde ønsket standard. For utførerne spesielt er det derfor viktig at standard og valg er omforent, og at endelig standard ikke skyldes evne og vilje til å gjøre en enda bedre jobb. Det bør i tillegg sees på andre tiltak som nedklassifisering, bruk av velforeninger og økte inntekter ved forvaltningstjeneste. Endret standard vil føre til at vedtatt serviceerklæring ikke er helt korrekt. Det er bystyret som har vedtatt gjeldende serviceerklæring, og derved må vedta eventuell endring. Med bakgrunn i denne saken bes rådmannen legger fram forslag til ny serviceerklæring for bystyret. Saken legges fram med endelig vedtak i utvalg for tekniske saker Forslag til VEDTAK: 1. Sak om redusert drift og vedlikehold for kommunal veier, tas til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp forslag til tiltak, og komme tilbake med ny sak der dette kreves. 3. Serviceerklæringen revideres i henhold til vedtatte endringer, og legges fram for endelig godkjenning til bystyret. RÅDMANNEN I SANDNES, 19.11.2010 Per-Harald Nilsson Kommunaldirektør Odd Arne Vagle Kommunalteknisk sjef Vedlegg: - Diverse utdrag fra Hovedplan vei - Utdrag av håndbok for vinterdrift, utløsende standard Side 5 av 5
Utvalg for tekniske saker 08.12.10 sak 77/10 vedlegg
Utvalg for tekniske saker 08.12.10 sak 77/10 vedlegg