NORSK MATPRODUKSJON: BREMSEKLOSS ELLER PÅDRIVER FOR BÆREKRAFT Per Christian Rålm 25.04
FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will not be easier than in the past Land and water resources are now much more stressed than in the past and are becoming scarcer, both in quantitative terms (per capita) and qualitative ones The issue is not whether yields would grow at the past high rates, as they probably would not,
Mye fungerer i det norske matsystemet Bra utnyttelse av arealressurser Verdensledende innen bærekraftig husdyrproduksjon Målrettet avlsarbeid Lite sykdom Høy dyrevelferd Lav dyretetthet. Relativt sunt kosthold
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Fôrkorn 23 % Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 5
Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar
Vi utnytter arealene: 29 % 15 % 35 % av det fulldyrka arealet i Norge blir brukt til produksjon av korn (ca. 2,8 mill. dekar)
Med 3% jordbruksareal oppnår vi en sjølforsyningsgrad på over 40% 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Kilde: Budsjettnemnda, 2018
Vi spiser ganske sunt korn er viktig både for ernæring og sjølforsyning Sammensetning av kostholdet i % på energibasis 28% Produsert i Norge i % av inntak 8,7 % Sammensetning av kostholdet i % på energibasis 2 % Produsert i Norge i % av inntak 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet, 2015 9
Norge har et lavt kjøttforbruk per capita
Kan vi øke kornarealet til 1991 nivå?
Produksjonen av matkorn bør økes
Aksetittel Øke norsk fôrkornproduksjon Andel norsk vare av hovudgrupper i kraftfôr 1 0,9 0,8 0,7 0,6 Norskandel i kraftfôr 0,5 0,4 Andel norsk av karbo i kraftfôr Andel norsk av feitt i kraftfôr Andel norsk av protein i kraftfôr 0,3 0,2 0,1 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Trussel1:Produksjonsfordelingen, nøkkelen til rett arealbruk må opprettholdes
Trussel 2: Handelspolitikken
Oppsummering Vi har ressurser til å produsere mer vegetabiler for menneskemat. Sterkere samarbeid mellom stat og landbruket på FoU for å løse proteinutfordringen. Produksjonsfordelingen og arealbruken i Norge er god ressursutnyttelse og må videreutvikles. Opprettholde kjøttproduksjonen Eksportere om forbruket av kjøtt i Norge reduseres Innsatsen for mer klimavennlige transportløsninger må økes. Bedre resirkuleringen av næringsstoffer.
Takk for meg
FAO forventer at forbruket per capita vil øke til over 3000 kcal/person/dag i 2050
Med 3% jordbruksareal oppnår vi en sjølforsyningsgrad på over 40% 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Kilde: Budsjettnemnda, 2018
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Skal ammekua og gras for salg få ta over 1250000 kornarealer? 20000 1200000 15000 1150000 1100000 10000 1050000 5000 1000000 950000 0 3 ammekyr 3 kornareal
Kroner Kornøkonomien taper 800 000 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner per årsverk Korn 700 000 600 000 Melk 500 000 Sau 400 000 Svin og korn 300 000 Fjørfekjøtt 200 000 100 000 Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket
Noen sentrale virkemidler Tilskudd Arealtilskudd - Husdyrtilskuddene - Fraktordninger - Frakt av kraftfôr - Mellomfrakt. - Tollvern med satser og kvoter, markedsregulering og prisnedskrivning for korn
Differanse mellom norske priser og verdensmarkedet
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg
Oppsummering
- hva sier EAT Rapporten? Hvor treffsikker er den? Globale retningslinjer - Ser vi et skifte i forbruk - Overproduksjon i landbruket - Økt import - Hvordan er landbruket i Norge - - Vi har ikke gjort alle de feilene andre har gjort - Noen tall - Vi klarer å ha en sjøfosyning med 3 % jordbruksarel, FAO økning, jordbruksareal. - Produskjonsfordelingen ser vi en rekanailsering? - Hvorfor
Alt henger sammen med alt i landbruket To caser_ Gunnnhild stordalen, Prisnedskrivningen Kua- en klimafiende? Eller ryggraden i norsk landbruk Kornet motoren
Hva kjennetegner norsk kornproduksjon Et marked i underdekning Variasjoner mellom år Konsentrerte leveranser. Høyere priser enn verdensmarkedet Behov for importvern Behov for import.
Andel matkorn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel mathvete Andel matrug Lineær (Andel mathvete)
Store svingninger i mengde og kvalitet mellom år utfordrer bruksmulighetene for matkornet 30
Andel norsk råvare av hovudgrupper og totalt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel norske råvarer Andel norsk karbo Andel norsk protein Andel norsk feitt
Tollkvoter - teori Importpris utenfor kvote Importpris innenfor kvote Kvoteavgift Engrospris norsk korn Administrerte tollsatser Bunden (maks) tollsats Verdensmarkedspris Normert Verdensmarkedspris
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg
Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,89 kr/kg Målpris bygg: 2,76 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Kornpris til kraftfôrindustri: 2,32 kr/kg Behov for toll: 0,67 kr/kg Verdensmarkedspris bygg 1,65 kr/kg
Landbruk i hele landet utvikling og virkemidler Utviklingen i produksjon og arealbruk Produksjonsfordelingen i landbruket Rekanalisering. Hvordan motvirke rekanalisering? Kornøkonomi. PNS AK tilskudd Frakt
Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk kornproduksjon spesielt matkornprod. 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Kilde: Budsjettnemnda, 2018
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 38
Hva betyr de ulike matvarene i det norske kostholdet Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak 28% 8,7 % 2 % 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet, 2015 39
Kornarealet forsetter å gå ned
Sentrale spørsmål -Hvorfor er det en tilbakegang i kornarealet? -Hvorfor får vi ikke til å øke produksjonen i et marked med underdekning? -Hvilke virkemidler har vi, og hvordan bør de inntrettes?
Kroner Kornøkonomien taper 800 000 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner per årsverk Korn 700 000 600 000 Melk 500 000 Sau 400 000 Svin og korn 300 000 Fjørfekjøtt 200 000 100 000 Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket
Økte kostnader: eksempel drivstoff
Fraktordninger er helt sentrale for å sikre kornprodusenter i randsonene. Frakt av kraftôr Mellomfrakt Sonefrakt ( avviklet i 2012)
Økte kostnader til kornbonden eks frakt
Hvorfor er kornøkonomien blitt dårligere? -økte stedstrekk. 16,00 Stedstrekk fôrkorn 2001, 2012-2018 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 2001/2002 2012/13 høst 2012/13 Vinter 2013/14 høst 2014/15 høst 2014/15 2015/16 2016/17 2016/17 2017/18 2018/19 Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 6
Kornøkonomien taper mot gras. DB per dekar på 1 150 kr for produksjon av gras Korn pris per kg 2,40 2,50 2,60 2,70 2,80 2,90 3,00 3,10 3,20 3,30 Dekningsbidrag, kr per daa 6) Avling, kg per daa 7) 250 300 350 400 450 550 140 170 190 220 240 270 290 320 340 370 260 290 320 350 380 410 440 470 500 530 370 400 440 470 510 540 580 610 650 680 480 520 560 600 640 680 720 760 800 840 600 640 690 730 780 820 870 910 960 1 000 820 880 930 990 1 040 1 100 1 150 1 210 1 260 1 320 Egne tall
Behov for investeringer
Risikoen øker: Prosentvis endring i avling frå året før 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018*
Risikoen øker: beregninger av avlingsskadersterstatningsordningen Den beste produksjonen kommer dårligst ut: Bonden får kun dekket 25% av det økonomiske tapet. Private forsikringsordninger utløses kun ved offentlig erstatning. Analyse for referansebruk 2 ( korn) viser et negativt vederlag til arbeid og kapital i 2018 (?) Bonden må tilføre arbeidskraft og kapital til kornproduksjonen.
Oppsummering Hvordan styrke kornøkonomien? Styrke kornøkonomien uten å svekke husdyrprodusentene: Øke målpris på korn og øke PNS tilsvarende Styrke Ak tilskuddene, særlig i randsonene Øke investeringer, blant annet i drenering Styrke fraktordningene Gjeninnføre sonefrakt Styrke avlingsskadeerstatningsordningen
Beredskap Fram til 1995: Var det et krav om at beholdninger av matkorn og mel pr. 1. januar skulle dekke 1 års forbruk. Kostnadene ved ordningen ble dekket gjennom matmelomsetningen Fra 1995 til 1. juli 2000: Kravet om beholdning av korn og mel pr. 1. juli ble redusert til å dekke 6 måneders normalt forbruk Fra 1. juli 2000 til avvikling av ordningen i 2003: Kravene til beholdningsstørrelse opphørte. Behovene for å bygge opp ev. reserver skulle heretter dekkes ved forsert import. 53
Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 54
Noen få land kontrollerer verdenshandelen 55
Mat transporteres gjennom noen strategisk viktige flaskehalser. Betydningen av disse øker 56
Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 57
Utvikling i beholdningene med matkorn og mel i perioden 2000-2018 500 000 Løpende beholdning av matkorn og -mel (tonn) 450 000 400 000 350 000 300 000 145 000 tonn 250 000 200 000 150 000 100 000 285 000 tonn 50 000 -
Økologisk utvikling i forbruk
Økologisk korn utgjør omtrent 1% av totalvolumet.