Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på?

Like dokumenter
Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Sykkelbyen Sandefjord

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Hvordan får vi flere til å sykle?

Fra visjon til virkelighet Sykkelseminaret MOVE Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle!

Sykkelregnskapet for Oslo

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune

Kvalitet i bygde omgivelser

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK ( )

NA-rundskriv 2018/10 - nye fartsgrensekriterier gjeldene fra 1. november 2018

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet

Folkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova

Utslipp fra transport og effekten av bygdepakker/bypakker. Marianne Knapskog

Samfunnsøkonomisk analyse av miljøtiltak innen mobilitet. Kjell Ottar Sandvik Vegdirektoratet

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Revisjon av målene i Miljøpakken

Vedtatt av bystyret 20. juni 2011

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Bypakke Nedre Glomma

Kristiansand 2041 Oppstartsmøte

Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør. Signe Gunn Myre

Helhetlig planlegging i by-

Er det farlig å sykle?

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Samfunnsøkonomisk analyse av mobilitetstiltak? James Odeck Vegdirektoratet

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks BERGEN Konto:

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

En vintersyklists drøm

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Vegvesenet som samfunnsaktør

Strategi for mobilitet og byrom i Sauda

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Hverdagssykling i Ringerike

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Areal- og transportplan for Buskerudbyen

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/ Dato:

Kvalitetsprogram. NTNUs campusutvikling Høringsversjon. Flyfoto Gløshaugen September Foto: Lars Strømmen

Klimavennlig areal og transportplanlegging

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune til politisk behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

B i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi

Konkrete bærekraftsmål

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Søknad om skjønnsmidler til prosjektet Et Smartere Salten og digital infrastruktur

Søren Kierkegaard

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Å bygge tett med kvalitet. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Byutvikling i knutepunkt

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Mobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Hjertesone tryggere skolevei. Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme

Transkript:

2019-05-29 1

2019-05-29 2

Hvilke bein står den norske sykkelsatsingen på?

Argumentasjon for sykkelsatsningen i prosjekter Hvordan «trumfe» gjennom med sykkelsatsningen? Mye motgang eksternt internt i befolkning/politisk. Kunnskap og formidling en nøkkelen! Utfordrende for sykkelplanleggeren når andre fag trumfer gjennom lett å miste/glemme argumentene! Nyttig å løfte argumentene opp til et høyere nivå. Målsetting for prosjektet. Nyttig med erfaringer/ referanser fra andre steder. Nyttig med en liste med argumenter. Nyttig med nettverk.

Hvilket «samfunnsoppdrag» skal sykkelsatsingen bidra til å løse? Sykling gir positive effekter for: Den enkelte - gjør meg sprekere og gladere Samfunnet (lokalt) - gjør byen vår triveligere Samfunnet (globalt) - gjør kloden sunnere 2019-05-29 5

Nederlandsk sykkelstrategi (oktober 2018) oppsummerer de positive effektene slik: https://www.dutchcycling.nl/images/downloads/dutch-cycling- Vision_EN.pdf 2019-05-29 6

Trygghetsopplevelsen er den viktigste barrieren mot sykling Brukerne påvirkes i større grad av trygghetsopplevelsen enn av ulykkesstatistikken. Selv om sannsynligheten for ulykker er lav, er det trygghetsopplevelsen som er avgjørende for hvor vidt man velger å sykle. (Bekreftes også av norsk forskning og i spørreundersøkelsen i Oslo/«Oslo-syklisten») Sykkelpolitikken og infrastrukturen må derfor skape trygge omgivelser som inviterer til sykling. Derfor har nederlenderne også hatt mer fokus på å forebygge ulykker (gjennom å bygge en trygg infrastruktur) framfor å forebygge skadeomfanget av ulykker (anbefalinger/påbud om bruk av hjelm, synlige klær m.m.) «Sikkerhet er ikke et mål, det er en forutsetning for sykling!»

5 VIKTIGE GRUNNER Aktive reiser som forebygger sykdom. Klimavennlig transport. Lite arealkrevende transport som bidrar til attraktive byrom og bymiljø med bedre luftkvalitet og mindre støy. Samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi sykling gir reduserte kostnader knyttet til forurensning, kø, støy og trafikkulykker og gir store helsegevinster. Tilrettelegging for gående og syklende gir økt tilgjengelighet og omsetning i sentrum. Billig transport, gir alle like muligheter og bidrar til sosial utjevning.

Hvilke argumenter «styrer» sykkelsatsingen? Hvilke argumenter står sterkest i dag? Argumentet om klimavennlige byer (gjennom klimameldingen i 2012 og nullvekstmålet)? Hvilke fagmiljøer må vi (veimyndigheter og transportplanleggere) samarbeide tettere med? På hvilke områder mangler vi kunnskap om effekt av økt sykling og økt tilrettelegging for sykling? Gir bærekraft-begrepet (sosial, økonomisk, miljømessig) sykkelsatsingen en bredere plattform å stå på? Betraktes Nullvisjonen som en trussel mot sykkelsatsingen? I så fall, hvordan kan vi bidra til å snu dette? Vi kommer lengre dersom Nullvisjonen inngår i motivasjonen bak sykkelsatsingen!

Spørsmål til diskusjon 1. Hva er det «typiske» argumentasjonen for sykkelsatsingen i din organisasjon/ditt fagmiljø? 2. Er det noen argumenter fra den nederlandske strategien som bør styrkes i Norge? 3. Skyldes manglende måloppnåelse «feil» argumenter? Eller er det andre grunner til at vi ikke lykkes? 2019-05-29 17

Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn