Digitalisering hvilken kompetanse trenger vi?

Like dokumenter
Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

Digitale barnehager Handlingsplan Strategisk plan for Oppvekst 2013/2023

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

Livslang læring Skaperkraft - Gründerskap

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!»

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Rammeverk for. Digital kompetanse

BORGER OG BRUKER. En analyse av den norske befolkningens digitale kompetanse

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kompetanse Norge

Kompetansepolitiske virkemidler Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

Digitale kompetanse et begrep i endring

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Skills Strategy. Nasjonal konferanse for ledere i kommunal voksenopplæring. Lene Guthu, prosjektleder Skills Strategy

Mange innvandrere digitalt ekskludert

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet

Elevens læring i sentrum

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Karriereveiledning i en digital verden

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet

Internet Day 6. februar 2018

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

Kompetansepolitikken - Nasjonalt EVU-forum 2015

Digitale kompetanse et begrep i endring

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Hva trenger vi digitale ferdigheter til? Jobb for alle!

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Digital tilstand i høyere utdanning

Læringsmål i digitale ferdigheter

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

11. Deltaking i arbeidslivet

Oppfølgingsplan for arbeid med digital dømmekraft og digitale ferdigheter.

IKT utvikling i samfunnet.

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

NAVs omverdensanalyse 2019

Kompetanse i fagskolen og et nytt studietilbud i pedagogikk for fagskolelærere

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Samsvar mellom behov og yrkesvalg? Are Turmo, kompetansedirektør, NHO

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018

Oslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole

Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss

Læringsmål i digitale ferdigheter

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

VALGFAG 9./10. TRINN

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

SOSIALE MEDIER TRACKER

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.

Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse?

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Økt digital deltagelse med biblioteket

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Transkript:

Digitalisering hvilken kompetanse trenger vi? Generasjonskonferanse 2019 i Bodø Hanne Størset seksjonsleder for analyse

Spørsmål Gå til sli.do Bruk # generasjon Still spørsmål underveis Stem på spørsmål Hjelp hverandre ved behov

Nyhetsbildet Norge på topp i digitalisering Fra: DEI score Dagens Næringsliv Statistisk sentralbyrå

Men henger kompetanseutviklingen med? Fra: Aftenposten

Digitalisering er viktig men ikke nok Kompetanse Norge vil synliggjøre hvilke kompetanseutfordringer digitaliseringen gir for Norge Hvilke politiske grep trenger vi for kompetanseheving? Hvordan står det til med digitale ferdigheter i arbeidslivet?

Kompetansepolitikk å se sammenhengene For Kompetanse Norge er digitalisering knytta til utvikling av: Befolkningens ferdigheter Offentlige tjenester Arbeidslivet Utdanning og opplæring Hvordan utvikler vi politikk som bidrar til kompetanse for å dekke alle behov?

Utvikling i offentlige tjenester Digital kommunikasjon hovedregel i det offentlige men mulig å reserve seg mot dette. 84 prosent av befolkningen hadde kontakt med offentlige myndigheter på internett i 2017 77 prosent hentet informasjon på offentlige nettsider

og utfordringer for deltakelse og sikkerhet 400 000 anslått å være digitalt utestengte 3 prosent tilsvarende 150 000 hadde opplevd identitetstyveri i løpet av to år

Men hva er digital kompetanse? Utvikling: Fra ferdigheter i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som bruk av standardisert programvare Til å inkludere så godt som alle fagområder og vurderinger rundt sikkerhet, nettvett og evne til å uttrykke seg og samhandle digitalt. Digitale ferdigheter og digital kompetanse blir brukt om hverandre.

Digitale ferdigheter definert nå Evne til å: innhente og behandle informasjon være kreativ og skapende med digitale ressurser kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk

Hvordan måle digital ferdigheter? Tilgang til og omfang på bruk av IKT-verktøy og tjenester viser ikke hvordan de bruker det Egenvurdering av ferdighetsnivå kan gi skjevhet i over-/undervurdering Ferdighetstester er omfattende og økonomisk krevende Men alle målemetoder må oppdateres i samsvar med den digitale utviklingen og utviklingen i behov for digitale ferdigheter

Vi bruker internett daglig i 2018 De aller fleste bruker internett daglig i alle aldersgrupper Men i de eldste aldersgruppene er det fremdeles mange som ikke er på nett. 70 år eller eldre 67 14 2 17 14 prosent pensjonister bruker ikke internett, mot 5 prosent andre utenfor arbeidsstyrken og 1 prosent blant sysselsatte. 90 prosent bruker internett daglig i 2018, mot 69 i 2007. Kilde: kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/grunnleggende-digital-ferdigheter 60-69 år 50-59 år 40-49 år 30-39 år Under 30 år Totalt 81 6 4 8 92 6 1 95 4 01 99 1 0 98 1 0 90 5 1 4 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Daglig Ukentlig Månedlig eller sjeldnere Ikke i det hele tatt

Hvorfor ikke på internett? Blant de som ikke bruker internett: Nesten tre av fem ønsker ikke å bruke det Over en av tre melder at de mangler kompetanse En av fem får hjelp av andre Økonomiske årsaker 8 Mangler utstyr 12 Annet 14 Andre utfører oppgaver på internett for meg 20 Mangler kompetanse 36 Ønsker ikke bruke internett 57 0 % 20 % 40 % 60 %

Kjenne seg delaktig i informasjonssamfunnet Flest eldre, men noen i alle aldersgrupper kjenner seg ikke som delaktige i informasjonssamfunnet Aldersgruppen i 30-årene kjenner seg mest delaktige. 70 år og eldre 17 36 27 20 60-69 år 15 25 35 24 50-59 år 5 21 37 37 40-49 år 7 17 36 41 30-39 år 3 12 35 50 20-29 år 4 16 35 45 16-19 år 5 19 44 32 Totalt 8 20 35 36 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I begrenset grad I noen grad I stor grad

Tar raskt i bruk digitale verktøy og tjenester Helt klart de unge som mener de raskt tar i bruk Jo eldre, jo lavere andel oppgir at de raskt tar i bruk digitale verktøy og tjenester 70 år eller eldre 25 37 28 10 60-69 år 13 36 38 13 50-59 år 6 27 42 25 40-49 år 7 19 45 30 30-39 år 4 12 43 42 20-29 år 4 13 40 43 16-19 år 1 12 33 54 Totalt 9 22 39 30 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I begrenset grad I noen grad I stor grad

Største bruksområde på nett Mest sosiale medier og strømming blant de unge Mest nyheter og informasjon blant de eldre Jobb er viktigst blant Totalt 22 12 35 de i midten 70 år eller eldre 12 2 52 0 2 15 9 60-69 13 3 49 0 12 50-59 16 4 43 2 7 40-49 19 7 38 1 11 30-39 28 13 30 1 6 Under 30 år 35 29 13 4 5 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Sosiale medier Strømmetjenester Nyheter og informasjon Spill Annet Privat praktisk bruk Utdanning Jobb Kilde: kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/grunnleggende-digital-ferdigheter/

Test av PROBLEMLØSNING med IKT De eldste har i stor grad valgt bort test (ikke klassifisert), og har lavest nivå på ferdigheter De yngste har potensial for utvikling, med halvparten under nivå 2 PIAAC fra 2013 er OECDs internasjonale undersøkelse for voksnes ferdigheter i alderen 16 til 65 år «PISA for voksne»

Aldersgrupper og lesing i forskjellig land Eksempel fra PIAAC lesetest på forskjeller mellom unge og gamle i ulike land. Unge norske (blå spiss) gjør det litt bedre enn alle i undersøkelsen (rød strek), men dårligere enn sin aldersgruppe totalt (høyre lilla strek). Eldre norske (blått punkt) gjør det bedre enn sin aldersgruppe (venstre lilla strek)

Test og tilknytning til arbeidslivet Totalt i voksenbefolkningen har 40 prosent ferdigheter på de høyeste nivåene Gruppa utenfor arbeidsstyrken har markant svakere ferdigheter Ferdighetsnivå i problemløsning med ikt etter arbeidsmarkedsstatus Utenfor arbeidsstyrken 28 17 28 24 4 Gruppa i arbeid/arbeidsstyrken har også en betydelig andel med svake digitale ferdigheter Arbeidsledig I arbeid 12 11 11 12 33 43 39 30 7 3 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke klassifisert Lavere enn nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

Behov og hindringer for styrket digital kompetanse Sterke brukere og brukere av digitale verktøy har størst behov for å styrke ferdighetene De svake brukerne oppgir størst hindringer for å styrke ferdighetene 70 år eller eldre 60-69 år 50-59 år 40-49 år De største hindringene er at 30-39 år 15 de kan for lite og at det 20-29 år mangler kurs- og 16-19 år utdanningstilbud Totalt 16 Behov i dagliglivet for styrket digital kompetanse 13 12 12 19 20 24 20 23 24 27 26 31 27 33 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt I begrenset grad I noen grad I stor grad 44 41 41 38 37 27 33 30 23 24 23 24 21 21 16 17

Mange og sammensatte strategier for å lære Å lære på egenhånd og gjennom veiledning er viktig for alle Jobb er en viktig læringsarena Unge lærer på skolen, mens eldre lærer på kurs Har deltatt på kurs betalt av meg selv Har deltatt på kurs tilbudt av det offentlige Har deltatt på kurs tilbudt av arbeidsgiver Har deltatt på kurs på skole/utdanningssted Har lest manualer og veiledninger Har blitt veiledet av kollegaer Har blitt veiledet av venner/familie Har prøvd meg frem på egenhånd 20 17 15 11 7 21 17 19 16 13 24 35 38 45 52 57 62 59 65 57 52 53 59 56 57 71 72 77 79 77 70 år eller eldre 60-69 år 50-59 år 84 79 80 76 80 0 20 40 60 80 100 40-49 år 30-39 år 16-29 år 86 96 96 99 97

Digitalt innfødte og/eller naive? 45 prosent av norsk ungdom i alderen 16 24 år skåret lavt på problemløsning med IKT Høy digital livsstilkompetanse hos unge sosiale medier, spill og liknende er ikke direkte overførbart til digitale kompetansekrav i arbeidslivet

Omstilling krever livslang læring Tre av fire norske arbeidstakere bruker data og internett i jobben En stor andel virksomheter innfører ny teknologi Én av tre sysselsatte i Norge har jobber som i stor grad kan bli automatisert Digitalisering og teknologisk utvikling vil påvirke både yrker og arbeidsoppgavene innad i yrker

Arbeidslivet krever mer enn digital kompetanse Skaperkraft, informasjonskyndighet, innsatsvilje og sosial kompetanse Tverrfaglig samarbeid, sosial og emosjonell kompetanse Bedre regneferdigheter og forståelse for matematikk

Spørsmål Gå til sli.do Bruk # generasjon Still spørsmål underveis Stem på spørsmål Hjelp hverandre ved behov