Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad kommunes arbeid for barn og unge og gir et bilde av barn og unges oppvekstvilkår. Den er på ingen måte uttømmende, men gir et her og nå bilde. I arbeidet med Sjumilssteget har vi oppdaget nye utfordringer som vi må jobbe med og som vil bli nye satsingsområder i det forebyggende arbeid. Harstad kommune har de siste årene satset på å få til et godt tverrfaglig samarbeid. Bakgrunnen for denne satsingen er at antall henviste barn og unge til barnevern, PPD og BUP de siste årene har økt, noe som har ført til ventelister i de respektive tjenester. I skolen har man sett et økende antall barn og unge med atferdsproblem. I tillegg er det blitt færre faste formaliserte og tverrfaglige samarbeidsarenaer. Med bakgrunn i erkjennelsen om at tiltak rettet mot barn og unge med ekstra utfordringer ikke var godt nok koordinert ble det i 2006, ved hjelp av øremerkede midler fra Opptrappingsplanen tilsatt koordinator for forebyggende arbeid for barn og unge i risiko. Deretter ble Forebyggende Forum (FF) opprettet. Medlemmene av FF er: enhetsledere i kommunen, skolefaglig rådgiver, barnehagefaglig rådgiver, sjefhelsesøster (representerer helse- og miljøtjenesten), representant for Trygge Lokalsamfunn, representant for politi, representant fra BUP og leder for PPD. Ass. rådmannen er øverste ansvarlig. FF er forankret på ledernivå gjennom styringsgruppen for Trygge lokalsamfunn. Våren 2006 ble det gjort en kartlegging av barn og unges situasjon. Hva gjøres av forebyggende arbeid og hvilke samarbeidsrutiner eksisterer? Konklusjonen ble at de ulike tjenesteområdene ønsket mer systematikk og koordinering av et tverrfaglig samarbeid og samhandling. Forebyggende Forum utarbeidet Strategisk plan for tverrfaglig forpliktende, forebyggende arbeid. Planen ble vedtatt av Kommunestyret i desember 2006. Planens hovedmål er: Etablere tverrfaglig forpliktende samarbeid og samhandling. Et samarbeid hvor vi viser brukerne og hverandre gjensidig respekt og likeverd. Ut fra Planens mål har to tverrfaglige sammensatte arbeidsgrupper, med representanter fra ansatte som jobber direkte i forhold barn/unge og deres familier, utarbeidet: Håndbok for tverrfaglig samarbeid. Håndboka skal brukes som et hjelpemiddel og verktøy i et tverrfaglig samarbeid og består av tre deler. Del I: er en tverrfaglig kompetanseplan. Del II: er en oversikt over rutiner og prosedyrer for et tverrfaglig samarbeid. Del III: gir en oversikt over ulike forebyggende tiltak i Harstad kommune. Håndboka ble godkjent av rådmannen i januar 2009. Harstad kommune har nå startet arbeidet med å implementere, videreutvikle og evaluere bruk av Håndbok for tverrfaglig samarbeid.(vedlegg) I januar 2009 ble Harstad en av 15 kommuner som deltar i prosjektet Sammen for barn og unge. Dette er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunenes sentralforbund og Barne og likestillingsdepartementet. Prosjektets intensjon er å gi støtte til kommunene i arbeidet med å utvikle gode tverrfaglige samarbeidsmodeller for å ivareta utsatte barn og unge (0-23år) gjennom en tverrfaglig innsats. Mål for prosjektet: Det utvikles og utprøves samarbeidsmodeller i 15 kommuner, som kan vise

til koordinerte fleksible og tilgjengelige tjenester som ivaretar målgruppa. Samarbeidsmodeller som utvikles skal gjøres kjent og foreligge som eksempler for landets øvrige kommuner. Prosjektet vil blant annet være opptatt av at: Barneverntjenesten er sentral samarbeidspart i samarbeidsmodellene som utvikles og utprøves. Deltagerkommunene kan dokumentere økt bruk av individuell plan. Deltagerkommunene kan dokumentere ivaretakelse av brukermedvirkning i sine samarbeidsmodeller/utviklingsarbeid. Kommunen har laget egen prosjektbeskrivelse for årene 2009-2011(vedlegg). Fylkesmannens sjumilssteg: Da Harstad fikk invitasjon fra Fylkesmannen til et felles løft for barn og unge gjennom Sjumilssteget, så Forebyggende forum på dette som en inspirasjon i det viktige prosessarbeidet vi er midt inne i og som ville fungere som et verktøy til å kartlegge og analysere vår evne og vilje til å arbeide i tråd med sentrale artikler i FNs barnekonvensjon. Invitasjonen kom samtidig med Helsetilsynets rapport om samarbeid mellom ulike enheter. For oss ble det viktig å se sammenhengene i et tverrfaglig forebyggende arbeid. Gjennomgang av Sjumilssteget: På Forebyggende forum sitt arbeidsseminar i mai 2009 gikk vi gjennom Sjumilsstegene. Vi organiserte oss i tre grupper og gruppene representerte følgende tjenester: administrasjon, barnevern, helsestasjon, barnehage, skole, BUP, politi, Trygge lokalsamfunn og NAV.

Hva fant vi? Steg 1- Medbestemmelse: Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Følgende system og organ er etablert: Ungdomsrådet. Barnesamtaler i barnehagen. Elevsamtaler i skolen. Individuell plan. Ansvarsgrupper. Bekymringssamtaler med barn og unge i regi av politiet. Kommunens barnerepresentant. Samtale med barn i barnevern og sosialtjeneste Familieråd Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? Gjennom kommunens barnerepresentant og prosedyrene ved bruk av individuell plan. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelig frilufts- og rekreasjonsområder? I tillegg til å følge lover og forskrifter på området ivaretas barn og unges interesser gjennom kommunens barnerepresentant. Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelse er reel? Det er laget prosedyrer i forhold til Individuell plan. I tillegg har vi brukerundersøkelser for barnevernsbarn som skal gjennomføres høsten 2009. Utfordringer og tiltak: Forebyggende forum skal gå gjennom rutinene for opplæring av kommunens Ungdomsråd. Vi skal blant annet se på hvilke oppgaver kommunens kontaktperson mot ungdomsrådet skal ha og lage retningslinjer for Ungdomsrådets kontaktperson. Tiltaket er beskrevet og forankret i prosjektet: Sammen for barn og unge. Tiltak 11, brukermedvirkning. Pr. 2009 har Harstad 99 barn/unge egen individuell plan. Det er ansatt egen rehabiliteringskoordinator i kommunen som har laget egen prosedyre for koordinator for individuell plan, prosedyre for søknad om bruk av individuell plan og en ansvarsmatrise for oppnevning av koordinatorer. Kommunen har som mål å øke bruken av individuell plan. Dette er beskrevet og forankret som tiltak 12 i prosjektet: Sammen for barn og unge. Ansvarsgrupper, individuelt støttesystem (IST en del av PALS) er to eksisterende samarbeidsmodeller som bygger på brukermedvirkning. Det er behov for begrepsavklaring og prosedyrer for hvordan bruke de ulike modellene. Ei tverrfaglig arbeidsgruppe opprettet av Forebyggende forum skal jobbe med dette. Tiltak 2 i prosjektet: Sammen for barn og unge beskriver hvordan vi skal jobbe videre.

Steg 2 God omsorg: Hvilke tiltak rår kommunene over for å hjelpe foreldrene, herunder også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi barna sine god omsorg? Følgende tiltak eksisterer: Helsestasjon med egne helsesøstre for flyktninger Barnehager, en av kommunens barnehager har egen mottaksavdeling for nyankomne flyktningers barn. Skoler, egne mottaksklasser for flyktninger. SFO. Barnevern. Politi med forebyggende gruppe. Habilitering og rehabilitering. PMTO, PALS, ART, godt samliv, dialog, ungdomsklubber, ungdommens hus og individuell plan. Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for de familier som trenger hjelp for å sikre at barna får god omsorg Forebyggende forum jobber med å utvikle system og prosedyrer for å få til godt samarbeid og samhandling enhetene mellom, Håndbok for inneholder prosedyrer for hva den enkelte arbeidstaker skal gjøre når han er bekymret målet er tidlig intervensjon. I tillegg inneholder Håndboka overgangsrutiner for barn som skal over fra barnehage til skole, målet er tidlig intervensjon og legge til rette for et godt samarbeid. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstkår for barna? Samarbeidet med frivillige organisasjoner er preget av ad hoc virksomhet. Vi har et samarbeid med natteravnprosjektet, Idrett og utfordring, Idrettens storbyarbeid og Norske kvinners sanitetsforening. Utfordringer og tiltak: I Strategisk plan for tverrfaglig samarbeid er hovedmålene: Å styrke forelderrollen og tidlig intervensjon. For å nå disse målene må vi jobbe med kompetansehevende tiltak overfor ansatte. Da har vi prioritert holdningsendrende tiltak og økt relasjonskompetanse, tiltakene er forankret i Håndbok for tverrfaglig samarbeid og som tiltak 1 og 2 i prosjektet: Sammen for barn og unge. For å øke relasjonskompetansen har vi som mål å gi ansatte økt ferdighet i å gjennomføre den Vanskelige foreldersamtalen. Dette er særlig viktig når en skal snakke med foreldre om ulike bekymringer og vansker knyttet til barn. Tiltaket er forankret i Håndbok for tverrfaglig samarbeid. Videre ønsker vi å utvikle metoder for å evaluere eksisterende samarbeid og påvise svikt i samarbeidsrutiner ved å lage avviksmeldinger for de prosedyrer og rutiner som er laget. Tiltakene er beskrevet og forankret som tiltak 3 i prosjektet: Sammen for barn og unge. I tillegg ønsker vi å evaluere det tverrfaglige samarbeid ved å måle hvor fornøyd ansatte er med det tverrfaglige samarbeidet. I denne forbindelse gjennomfører vi høsten 2009 en spørreundersøkelse til alle ansatte.

STEG 3: Særskilt vern og støtte Hvordan sikrer kommunene at disse barna får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse-, sosial- og barnehage-/skole? Barnevernet skriver tiltaksplaner og omsorgsplaner. I tillegg lages individuell plan, og i skolen lages individuell opplæringsplan. Hva gjøres for å sikre at barna kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? Barnevernet legger til rette for samvær med biologisk familie. Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon om videre hjelp og et reelt ettervernstilbud? De som søker ettervern får det etter individuelle vurderinger. Dette gjelder fosterbarn og barn på institusjon. STEG 4: Vern mot overgrep Hvilken beredskap eller rutiner har kommunen for å håndtere situasjoner der det avdekkes at barn er utsatt for overgrep? Vi har prosedyren: Hva gjør jeg når jeg er bekymret? Politiet har egne rutiner i saker hvor det avdekkes at barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Kommunen og Harstad sykehus er i startfasen på et samarbeid for å få tilmeldt saker ved mistanke om overgrep og hvordan utnytte felles kompetanse på området. Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? Kartleggingen vår avslører at vi har for liten kompetanse på dette området. Hvilken kompetanse har kommunen for å forhindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting? Kartleggingen viser at det også her er behov for kompetanseheving. Helsesøstre har kompetanse på området avdekking av kjønnslemlestelse. Vi har behov for egen prosedyre for hva vi gjør ved mistanke om kjønnslemlestelse. Det er i tillegg behov for ei bevisstgjøring i flere enheter og et bedre samarbeid. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen i slike saker? Det jobbes ikke systematisk i kommunen på dette området, vi jobber fra sak til sak. Utfordringer og tiltak: Å verne barn og unge mot overgrep innebærer blant annet at ansatte i de ulike enheter har et godt samarbeid. Taushetsplikten har i denne sammenheng vært nevnt som et hinder for godt samarbeid. For å gjøre noe med dette arrangerte Forebyggende forum våren 2009 kurs om forvaltning av taushetsplikten for ansatte i ulike tjenester innenfor og utenfor kommunen. I den tverrfaglige kompetanseplanen jobbes det med å få inn som eget tiltak økt kompetanse på feltene: kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og vold i nære relasjoner. Det er etablert en kontakt med Harstad sykehus for å jobbe med å få til et bedre tverrfaglig samarbeid og utnytte felles kompetanse.

STEG 5: Fullverdig liv Har kommunen opprettet råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og sikret at rådet også arbeider med tilbudet for barna? Kommunen har Råd for funksjonshemmede. I Harstad kommunes reglement for politiske styringsorgan er arbeidsområdet til Rådet for funksjonshemmede nedfelt og gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Generelt har funksjonshemmede barn tilgang til kommunens offentlige bygg. Individuelle tilrettelegginger blir gjort når behov avdekkes. Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn? Ved bruk av koordinator og individuell plan. I tillegg benyttes ansvarsgrupper og rutiner i forbindelse med de ulike overganger. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen? Det samarbeides mest fra mest fra sak til sak. I Håndbok for tverrfaglig samarbeid er rutiner for tverrfaglig samarbeid beskrevet. For å få til et bedre samarbeid har koordinator brukt året 2009 på å gjøre Håndboka og prosedyrene kjent for interne og eksterne samarbeidspartnere. Høsten 2009 skal Forebyggende forum opprette ei tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe med overgangen ungdomsskole/videregående skole. Målet er et bedre samarbeid og å lage rutiner for hvordan vi kan fange opp de elever som faller utenfor det ordinære skoletilbudet. STEG 6: God helse Forebygging: Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter. Følge Plan og bygningsloven Aktiv bruk av barnas talsperson. Trygg skolevei, 1.klasseprosjekt. Sykkelprøve for skoleelever i 4.klasse. Politikontroll knyttet til skolestart og barnehageoppstart. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger? Det er pr. dag igangsatt et arbeid med revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse hvor ovennevnte gruppe er ivaretatt. Mange aktive idrettslag. Idrettens storbyarbeid som består av flere idrettslag tilbyr ulike aktiviteter ved å ha åpne idrettshaller. Her stilles det ingen krav om prestasjon eller utstyr for å delta. Økonomisk tilskudd fra barnevern i enkeltsaker. Tilrettelagte aktiviseringstilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Støttekontaktordning tildelt etter enkeltvedtak. Avlastningstiltak med fokus på aktivisering og stimulering. Kommunen har et samarbeid med Norges Idrettsforbund og Forum for Natur og Friluftsliv for et inkluderende fritidstilbud.

Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et godt kosthold og forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge? Samtaler om godt kosthold i barnehager, helsestasjon og skoleklasser. Frukt og melkeordning i skolen. Det forebyggende tiltaket: Ung og rus er innført i flere av kommunens skoler. Flere skoler har det tobakksforebyggende programmet: FRI. Deltar alle kommunens ungdomsskoleklasser i det tobakksforebyggende FRIprogrammet? 50 % av Harstad kommunes ungdomsskoler deltar i FRI- programmet. I hvilken grad sikres at kommunenes rusmiddelpolitikk også omfatter tiltak som retter seg mot barn? Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan sier at Ung og rus skal være et forebyggende program i skolen. Tjenester: Har kommunen helsestasjons- og skolehelsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet, herunder helsestasjon for ungdom? Kommunen har egen helsestasjon for ungdom. Skolehelsetjenesten har behov for mer personal for å jobbe forebyggende og møte de ulike psykososiale utfordringer som barn og unge sliter med. Har kommunens øvrige helsetjenester tilstrekkelig kapasitet til å gi barn og unge et godt tilbud? Det mangler kapasitet innen den kommunale psykiatritjenesten for å kunne gi barn og unge et godt tilbud. Hvordan sikrer kommunen et reelt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Gjennom individuell oppfølging og bruk av individuell plan. Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for barn og unge videreføres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet? De tiltak som ble iverksatt med midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse videreføres. STEG 7: God utdanning Hvilket system har kommunen for å vurdere å fange opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole? Vi har egne overgangsrutiner for overgang barnehage/barneskole og helsetasjon/barneskole (dette gjelder de barn som ikke går i barnehage). Vi har egen prosedyre i forhold til bekymring, som gjør det mulig å fange opp de barna vi er bekymret for. Har alle kommunens skoler handlingsplan mot mobbing? Ja alle har egen handlingsplan. Deltar kommunens skoler i opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse? Flere av kommunens skoler deltar i programmet: Alle har en psykisk helse. Høsten 2009 har flere skoler fått opplæring i programmet. I tillegg skal det høsten 2009 gis opplæring i Zippys venner, et program beregnet for barneskolene.

Sikrer kommunen at alle foreldre som ønsker det, får barnehageplass for barna sine? Barnehagedekning for barn mellom 1-2 år er 81 %. For barn over tre år: 99 % tall pr.31.12.08. På sikt skal alle få plass. Barnehageplass på dagen ikke mulig, i verste fall kan det være ventetid på et år. Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler? Kommunen har en egen overordnet kriseplan. I tillegg finnes en egen plan for vold mot ansatte. I regi av de ulike kvalitetsutvalgene jobbes det aktivt med å lage egne kriseplaner og prosedyrer for den enkelte enhet. Har kommunen en bevisst satsing for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring? Høsten 2009 skal Forebyggende forum opprette ei tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe med overgangen ungdomsskole/videregående skole. Målet er et bedre samarbeid og å lage rutiner for hvordan vi kan fange opp de elever som faller utenfor det ordinære skoletilbudet og fullfører videregående opplæring. Veien videre: Harstad kommune har satset bredt politisk, administrativt og faglig på å jobbe tverrfaglig og forebyggende. Jobben er forankret i Strategisk plan. Vi har utviklet Håndbok for tverrfaglig samarbeid som er under kontinuerlig utvikling og evaluering. I januar 2009 ble deltager i KS prosjektet Sammen for barn og unge, prosjektets mål er å bidra til videreutvikling av et tverrfaglig samarbeid. Erfaringer gjort så langt viser at implementering av nye rutiner og arbeidsmetoder tar lang tid og er en omfattende prosess, men vi er godt i gang. Avsluttende kommentarer: Harstad kommune har engasjert ungdommer på en ungdomsskole til å gå gjennom Sjumilsstegene ved blant annet å snakke med andre ungdommer. Resultatet av dette arbeidet vil være en viktig informasjon til Forebyggende forum, vil det være samsvar mellom det ungdommene selv opplever og det Forebyggende forum har kartlagt. Dokumentasjonen skal brukes videre i det forebyggende arbeid. Familiens hus: Harstad kommune er midt i et forstudie for etablering av Familiens hus. Vedlegg: Strategisk plan Håndbok for tverrfaglig samarbeid Prosjektskisse Sammen for barn og unge