EKSPORTEN I JANUAR 2019

1 EKSPORTEN I JANUAR 2019 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2019 Verdiendring fra januar 2018 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 88,9 3,5 - Råolje 20,5-5,5 - Naturgass 25,5 8,2 - Kondensater 0,0-100,0 - Skip og plattformer 0,0-99,2 - Fastlandseksport (trad. varer) 42,8 15,1 Fisk, kjemiske produkter, metaller og verkstedprodukter dro eksporten opp i januar Sammenlignet med januar 2018, økte samlet vareeksport med 3,5 prosent i januar 2019. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 15,1 prosent. Januar hadde 22 virkedag begge år. Fiskeeksporten var vel 26 prosent høyere enn i januar 2018, og det er spesielt prisene for laks, makrell og torsk som dro verdien opp. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og mens energiproduktene har dratt eksportverdien opp tidligere, dro de nå i januar ned. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på hele 20,7 prosent i januar. Fastlandseksport - varer NOK Milliarder 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 Mrd.NOK 6 5 4 3 2 1 0 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2017 2018 2019 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Pris- og volumindekser for 4. kvartal 2018 viste at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 6,7 prosent høyere enn i 4. kvartal 2017, mens volumet i samme periode var 2,9 prosent høyere. I januar falt råoljeeksporten med 5,5 prosent, mens naturgasseksporten økte med nær 8,2 prosent, sammenlignet med januar 2018. I januar var råoljeprisen 503 kroner fatet, som er 7,4 prosent lavere enn ett år tidligere. Det ble eksportert 40,8 millioner fat i januar opp 2 prosent fra året før. Svakere kronekurs har begrenset fallet regnet i kroner. I januar 2018 passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november 2014.

2 Det ble eksportert 10,7 milliarder standard kubikkmeter naturgass i januar, opp 0,3 prosent fra året før. Høyere pris ga likevel en økning i eksportverdien på 8,2 prosent. For Norge er det hell at europeiske gasspriser har vært i en klart sytigende trend. Mye av forsyningene kommer i rør fra Russland, og det bygges nå en ny ledning, «Nord stream 2», som fører gass utenom Ukraina. Forsyning gjennom rør vil normalt gi en kostnadsfordel sammenlignet med andre transportmåter for gassen. 60 50 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder januar 2019 40 30 20 2017 2018 2019 Ny oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Samlet industriproduksjon økte med 1,5 prosent fra 3. til 4. kvartal 2018. Verftene som bygger skip og plattformer drar opp med 8,8 prosent økning. Metallvaregruppen dro også opp med 3,5 prosent vekst. For petroleumsrettet leverandørindustri registreres 3,3 prosent produksjonsvekst i 4. kvartal 2018. På årsbasis økte samlet industriproduksjon med 1,7 prosent (kalenderjustert) fra 2017 til 2018. Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydelig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien

3 med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum liten vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Et krevende og viktig spørsmål både oljeselskapene og leverandørindustrien står ovefor, er framtiden for fossil energi, og de utfordringene de står foran. De store oljeselskapene tar utfordringen på alvor. Et av disse selskapene, BP, lager årlige framtisdanalyser. Den siste er BP Energy Outlook 2019. I denne skissseres flere mulige scenarioer, og konsekvenser for etterspørsel av fossil energi. I utgangspunktet sier BP at verden står overfor en dual utfordring. Behovet for både å møte et økende behov for energi og nødvendig reduksjon av CO2 utslipp samtidig, slik at målene i Paris avtalen kan innfris. Fram mot 2040 vil verdens økonomiske tyngdepunkt forskyves mot Asia og en voksende middelklasse der vil stå for brorparten av den økonomiske veksten. Dette skaper både økt energibehov og behov for nye teknologiske løsninger for produksjon, transport av energi de neste tiårene. I BPs rapport oppstilles både et basiascenario (Evolving Transition) mot 2040, og fire alternative utviklingsbaner. Poenget er ikke å sette fram noe som mer ønskelig eller sannsynlig enn andre, men se på mulige utviklingsbaner, slik at BP kan treffe gode beslutninger. De bidrar også til opplysning og debatt ved å tlgjengeliggjøre rapporten, som er utarbeidet med bidrag fra Heriot-Watt Universitetet i Skotland. Rapporten viser at, selv om fornybar enenrgi tar det meste av veksten, vil olje og gass fortsatt vil spille en viktig rolle i 2040. Selv i alternativet, «Rapid Transition», ble oljeforbruket bare redusert med 20 prosent fra nå til 2040 - og da forutsettes energieffiktivisering i bygninger og industri, elektrifsering av transport, og radikal politikk for å legge om rense og effektivisere i kraftsektoren. Rapporten ligger her (på internett): file:///c:/users/jorog/innovasjon%20norge/innovation%20policy%20and%20analysis%2 0- %20Working%20Documents/Ekstern%20kunnskap/Rapporter%20etter%20tema%20(fra %202017---)/Miljø,%20bærekraft%20og%20energi/bp-energy-outlook-2019.pdf Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til november 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte igjen gjennom 2018. I 2018 har produksjonsveksten, som figuren viser avtatt og falt i eurolandene. Den svake markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, gjorde at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien (fiskeindustrien) er et positivt unntak,

4 der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen februar. Figuren viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til desember 2018. Årstallene viser at industriomsetningen (i kroner) økte med 7,6 prosent fra 2017 til 2018, fordelt med 7,0 prosent på hjemmemarkedet og 8,4 prosent på eksportmarkedet. Fra 3. til 4 kvartal var økningen 1,6 prosent, mens desember viste 1 prosent nedgang fra måneden før (sesongkorrigerte tall). Statistisk sentralbyrå vil legge fram detaljerte årsrapporter om både industriproduksjonen og - omsetningen i 2018, 28. NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 4. kvartal 2018 viser 0,9 prosent vekst i fastlands-bnp (sesongkorrigert bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 3. kvartal, etter 0,4 prosent vekst i 3 kvartal. Fra 2017 til 2018 ble veksten 2,2 prosent, etter 2,0 prosent året før. Produksjonen innen industri og bergverk økte med 0,9 prosent fra 2017 til 2018. Mot slutten av året var produksjonsoppgangen relativt bred, med spesielt sterkt bidrag fra maskin- og verftsindustrien, som har store leveranser til petroleumsvirksomheten. Bygg- og anlegg har lenge hatt høy og stigende aktivitet og det bidro til å dra veksten opp også i 2018. Det var også relativt bred oppgang i tjenestenøringene, der veksten var 2,6 prosent i 2018 og spesielt varehandel dro veksten opp. Offentlig forvaltning økte aktiviteten med 2,2 prosent fra 2017 til 2018. Innen petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart, falt stort sett produksjonsvolumet gjennom 2018, men ble likevel på årsbasis i 2018 1,4 prosent høyere enn året før. Dette bekrefter at Norge er inne i en moderat oppgang, der veksten er bred men ikke spesielt sterk, men i ovekant av en anslått trendvekst på rundt 2 prosent. Lave renter, svak krone og svak lønnsvekst har sammen med ekspansiv finanspolitikk virket stimunerende på veksten. Mye av disse stimulansene er trolig oppbrukt, men økt aktivitet innen petroleumssektoren kan overta og stimulere veksten dersom investeringene og oljeprisen holder seg oppe. Internasjonalt har veksten avtatt og vekstutsikteneer svekket i løpet av høsten og vinteren, samtidig som usikkerheten har økt. Petroleumsinvesteringene økte med 3,3 prosent i 2018, etter en nedgang som begynte i 2014. Det er nå store utbygginger på Johan Sverdrup (fase 1 oh 2) Johan Casberg og Martin Linge (ferdigstillelse).

5 Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt med 2,4 prosent i 4. kvartal, og årsgjennomsnittet for 2018 ble pluss 0,7 prosent. For industri og bergverk var det en økning på 10,4 prosent for hele året, til tross for et fall i 4.kvartal. Innen kraftsektoren fortsatte investeringene å øke gjennom 2018. Innen industrien er det oljeraffinering, kjemisk og farmsøytisk industri, metallindustri og papirindustri som planlegger størst investringsvekst i 2019. Næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet har trukket investeringene opp og vindkraftutbygging bidrar fortsatt med høyt investringsnivå. Utrulling av intelligente strømmålere har dratt el-investeringene opp i 2018, men er nå fullført. Statistisk sentralbyrå legger til grunn at fastlandsnæringene vil ha en moderat vekst i samlede investeringer fram mot 2021. Petroleumsinvesteringene antas å holde seg runt dagens nivå de to neste årene, dersom vi ikke får store endringer i oljeprisen. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for sjette kvartal på rad, men disse var kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst gjennom 2015 og 2016. Statistisk sentralbyrå venter at boliginvesteringene vil snu til ny oppgang i løpet av 1. halvår 2019. De venter at økte renter demper boligprisveksten, slik at prisene reelt sett vil kunne bli om lag uerndret fram til 2021. Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen har økt, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang).

6 Den generelle bedømmingen av utsiktene er fortsatt gode i følge Barometeret (januar 2019), som ligger her: https://www.ssb.no/energi-ogindustri/artikler-og-publikasjoner/varslerokt-aktivitet-i-industrien Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 4. kvartal 2018- Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 4. kvartal 2018. Nivået i 4. kvartal 2018 var 3,6 prosent høyere enn i 4. kvartal året før. Byggevirksomheten var opp 4,1 prosent og anlegg opp 1,7 prosent. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2018 var 3,1 prosent, med 3,1 for bygg og 3,0 for anlegg. Året før var samlet vekst 4,3, fordelt med 4,9 på bygg og 3,0 på anlegg. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt vesentlig til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Ledige stillinger Antall ledige stillinger har økt jevnt fra begynnelsen av 2016 til sist høst. Fjerde kvartal viser en nedgang på 5700 stillinger. Det er nedgang for flere tjenesteytende næringer og spesielt for varehandel i 4. kvartal. For industrien var det uendret antall mens antall ledige stillinger innen petroleumsutvinning økte med 1700 fra 3. til 4. kvartal.

7 BREXIT I Europa er det stor uro og usikkerhet knyttet til Brexit prosessen. EU og Storbritannia har kommet fram til en utmeldelsesavtale som skal regulere det bilaterale forholdet. Denne utmeldelse- eller «skilsmisseavtalen» gir UK fortsatt tollfri adgang til EU markedet ved at de fortsatt blir i tollunionen. Slik unnngår de også en tollgrense som deler Irland. Avtalen vil gjelde inntil en handelsavtale er på plass, og er godtatt av begge parter. Dette betyr at UK, inntil videre, i hovedsak vil fortsette som om de var medlem, med unntak på noen få områder, og uten deltagelse i de bestemmende organer i EU. Statsminister Mays langsiktige mål er en handelsavtale som ligger nær tollunion når det gjelder varer, men som gir frihet og selvråderett på andre viktige områder som lovgivning og til å forhandle med andre land om bilaterale handelsavtaler (slik Norge som EØS medlem kan). Hun vil også ha egen landbruks og fiskeripolitikk, noe som foreløpig ikke er behandlet. Fiskeripolitikken kan bli en av de store utfordringene i tillegg til delingen av Irland. Åtte EU land fisker i dag i britisk sone, anført av Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Sverige og Spania. Disse ønsker naturlig nok å kunne fortsette å fiske der også etter Brexit. I tillegg har EU avtale med Norge, som også må endres når UK forlater EU. Dette vil trolig bli en krevende del av fremtidige forhandlinger. I følge en artikkel i Financial Times (14.11.2018) har EU, helt fra UK startet medlemsskapsforhandlinger i 1970 og til nå, spesielt på et område fisk - vært knallharde (ruthless) i å fremme sine interesser. Det var allerede i 1958, da Romatraktaten ble inngått, ambisjon om å dele nasjonale fiskefarvann innen EF(senere EU). Det var imidlertid først 30. juni 1970 8 timer før forhandlingene med UK og Norge om medlemsskap startet - EF formaliserte avtalen om felles fiskeripolitikk. Utmeldelsesavtalen er blitt møtt med stor skepsis i London. Spesielt «reserveløsningen»(backsop), som går ut på at den fremforhandlede løsningen for Nord Irland vil gjelde til begge parter er enig om en annen løsning (innen rammene av en handelsavtale) er det vanskelig for britene å svelge. De frykter en varig tollgrense i Irskesjøen. Statsminister Theresa May led et stort nedrlag under avstemningen om avtalen i parlamentet i januar. Dette har bidratt til at hele BREXIT prosessen nå er kommet i en svært uavklart situasjon, der utfallet er åpent. Opposisjonspartiet, Labour, satte fram misstillitsforslag mot May som falt som ventet. Behandlingen i parlamentet har svekket May sin autoritet. Labours partileder Jeremy Corbyn har imidlertid gjort det klart at han nå helst ønsker nyvalg, men nå har han også signalisert åpning for utsettelse og ny folkeavstemning. Hva som vider skjer ble derfor svært usikkert. Avtalen kan bli vedtatt noe «pyntet». EU har vært klar på at de ikke vil gå inn i nye forhandliner. Det kan bli utmeldelse uten avtale (hard Brexit). EØS kan komme inn som reelt alternativ og sannsynligheten for ny folkeavstemning aktualiseres også med økende tidsnød og økt turbulens. Tiden går, og det er ikke lenge til 29. mars, da Storbritannia skal tre ut av EU. Dersom ikke utmeldelsesavtalen er vedtatt før denne datoen eller partene blir enige om en utsettelse, blir det hard Brexit. Noen mener derfor at sannsynligheten for dette har økt, og noen håper på det. Samtidig er det andre, med god innsikt i prosessen, som mener at det er sannsynligheten for at Mays avtale (eventuelt med mindre endriger) blir vedtatt i siste time, som har økt, og at May bruker tiden som et pressmiddel både i forhold til EU og parlamentet, og at hun «skremmer» med hard Brexit. Tidligere Labour minister Yvette Cooper og Tory senior MP Oliver Letwin, har tatt initiativ til en avstemning i parlamentet 27. februar, for å fjerne «no-deal Brexit» alternativet for godt, noe som det synes å kunne være klart flertall for. Det er imidlertid uklart hva betydningen av en slik avsteming vil være i praksis.

8 Labour har også spilt inn justeringer i Mays avtale, som blir sett på som positive i Brussel. Dette kan bidra til nødvendige endringer som gir den støtte fra tilstrekkelig mange Labour representanter i parlamentet i innspurten. Utsetting er en stadig mer sannsynlig mulighet. I så fall må den være på minst 6 og helst 12 måneder sier store bedrifter. Ellers er bedriftene svært delte i synet på utsettelse fordi noen har foberedt seg bedre enn andre på mulige utfall. Av den grunn mener næringsorganisasjonene lite om eventuell utsettelse av utmeldelsesfristen. Den største utfordrinen er fortsat knyttet til Irland grensen. Usikkerheten bremser allerede investeringsaktiviteten i Storbritannia, og mange bedrifter og arbeidsplasser er allerede flyttet til kontineentet og veksten i øknomien faller. Nederlands statsminister Mark Rulle sa at mange bedrifter allerede hadde flyttet aktivitet fra astorbritannia til Nederland, og at 250 ytterligere nå er like ved å beslutte en slik relokalisering. Statistikken viser at 42 bedrifter flyttet fra UK til Nedrland i 2018, med Brexit som begrunnelse. Dette har gitt 2000 nye arbeidsplasser og 300 millioner euro i investeringer. Nederland har så langt bare hatt positive virkninger, men vil også rammes når Brexit trer i kraft. Hovedbelastnigen vil imidlertid falle på Storbritannia, og en hard Brexit med stort fall i næringslivsinvesteringer og betydelig omfang av relokalisering, vil ramme Storbritannias næringsliv hardt. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og vært ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA har pålagt en rekke kinesiske varer toll og Kina har svart med økt toll på import fra USA. Så langt har USA lagt 10 prosent toll på import for 200 milliarder USD fra Kina. Kina har svart med å legge toll på varer for 150 milliarder fra USA. Kina har naturlig nok en utfordring i at eksporten til USA er langt større enn importen fra USA. Eksport utgjorde i 2017 20 prosent, regnet i prosent av Kinas BNP, men Kinas BNP er fortsatt langt mer beskjedent USAs. Kinas andel i 2010 var imidlertid 26 prosent, men har falt fordi nevneren (BNP) i brøken har økt sterkere enn nevneren (eksporten). Det har også vært en bevisst omlegging av politikken til Kina - å satse på økt innenlandsk forbruk, slik at innbyggerne kan få del i den veksten landet har og har hatt. Samtidig satser Kina bevisst på å utvikle mere komplekse eksportprodukter. USA ser Kina som en eksportvinner, som med sin vekst og størrelse, og med stadig mer uttalte regionale og globale ambisjoner, en rival på stadig flere områder. Kina anklages også for kopiering og for å pålegge amerikanske selskaper å overføre teknologi når de etablerer seg i Kina. USA innførte tidligere i 2017, 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå laget en oversikt som viste at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle

9 mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tollfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA. På G20 møte i Argentina 30. november, ble Kinas leder XI Jinping og Trump enige om en 90 dagers «pause», der handelskrigen ikke trappes opp. Trump har truet før dette med å øke og utvide tollen på kinesiske produkter til å omfatte samtlige varer en utvidelse på 267 milliarder USD, og samtidig øke tollstsen fra 10 til 25 prosent, dersom ikke «Kina gir mer» og de kommer fram til en avtale. Det er i det siste kommet signaler som kan tyde på økt kompromissvilje og sannsynlig forlengelse av fristen for opptrapping av tollsatser. Bønder i USA har mistet marked i Kina og får lavere priser for sine produkter, samtidig som Kina etablerer nye handelsforbindelser med brasilianske produsenter. Apec (Asia Pasific Economic Co-operation) møtet i Port Morsby (hovedstaden i Papua New Guinea) i november, ble preget av handelskonflikten mellom USA og Kina. For første gang i organisasjonens 29-åreige historie klarte de ikke å komme fram til et felles sluttkommunike. Kinas president Xi Jinping og USAs visepresident Mike Pence deltok påmøtet. Sistnevnte anklaget Kina for unfair trade practices» - og sa blant annet at den tiden er over da USA kan utnyttes på denne måten. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker - og toppen er trolig passert Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober 2018, og «Update av den nå i januar. I begge nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2019 og 2020. Etter 3,7 prosent vekst i 2018, venter IMF 3,5 og 3,6 prosent i de to neste årene. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) er nedjustert til 4,0 prosent i alle tre årene. I 2017 vokste verdenshandelen med 5,3 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 3,2 prosent i 2018, antas å øke litt til 3,5 og 3,3 prosent i 2019 og 2020. Eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene var 4,9 prosent i 2018, og anslagene for de to neste årene er nå i januar 2019, 4,8 og 5,2 prosent. Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt. USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. Foreløpig er USA og Kina enige om en 90 dagers «pause» i handelskonflikten. Det er fare for en opptrapping etter

10 dette og det vil i så fall svekke veksten utover det IMF har lagt til grunn. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første i 2018. Problemene i europeisk bilindustri svekket veksten markert i Tyskland mot slutten av 2018, og dette gir et negativt overheng inn i 2019. Andre forhold som kan dra ned er Brexit, svakere vekst i Kina og høy gjeldsvekst i flere land, som kan svekke og gi negative imulser fra finansmarkedene. Kinas vekst har falt gjennom de tre siste kvartalene. Den ble 6,6 prosent i 2018, den svakeste siden 1990. I fjerde kvartal var den 6,4 prosent, som er den laveste kvartalsveksten siden finanskrisen. Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte for ett år siden, er blitt en realitet. Real GDP Growth, by Country Group (year over year) Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i

11 faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook 21. november. Her sier OECD at global vekst har passert toppen. Veksten vil gradvis avta fra en anslått årsvekst på 3,7 prosent for 2018, til rundt 3,5 prosent for 2019 og 2020. På kort sikt vil politikkstimulanser og vekst i sysselsetting bidra til å stimulere innenlandsk etterspørsel i de fleste land. Etter hvert avtar de politiske stimulansene og «motvind» fra mer proteksjonistisk handelspolitikk og økte energipriser vil bremse veksten globalt. Det påpekes også at det er betydelig nedsiderisiko knyttet til utviklingen, og spesielt proteksjonisme og handelskonflikt og utfordringer i finansmarkedene kan bremse veksten. Kilde: OECD Economic Outlook - november 2018

12 Kilde: OECD Economic outlook november 2018 EUs høst-rapport (European Economic Forecast - November 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, og at de nå venter svakere vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt av flere grunner (geopolitikk, proteksjonisme og handelskonflikt, nedtrapping av stimulanser fra myndigheter og sentralbanker og økte energipriser. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen vil bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt, og det er ventet at ledigheten fortsatt vil gå ned og privat forbruk øke, selv om veksten har passert toppen og avtar. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes fortsatt en prisstgning å begrense seg til 1,8 prosent både i 2018 og 2019, fallende til 1,6 prosent i 2020. Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018, 1,9 prosent for 2019 og prognosen for 2020 er 1,7 prosent for eurolandene og 1,9 for hele EU27. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Etter flere gode år økte eksporten av fisk og fiskeprodukter med 4,8 prosent, fra 94,4 milliarder kroner i 2017 til 99,0 milliarder i 2018, ifølge Norges sjømatråds statistikk. Gjennomsnittlig kilopris økte med 1,2 prosent og eksportert mengde økte med 4,8 prosent. Oppdrettslaks utgjør en stadig økende andel av fiskeeksporten, og andelen var kommet opp i vel 68 prosent (av eksportverdien i 2018). Gjennomsnittlig laksepris økte med 0,2 prosent og volumet med 4,8 prosent fra 2017 til 2018. I januar falt det totale eksportkvantumet av fisk med 3,7 prosent, sammenlignet med januar 2018, men verdien økte med 13 prosent, som følge av vel 17 prosent høyere

13 gjennomsnittspriser. Dette skyldes både at kiloprisene har økt for de fleste fiskeslag, og at sildekvantumet var lavere enn i 2018. Kiloprisen for eksport av sild var knapt 8 kroner kiloet, mens den for torsk var vel 51 kroner og for laks nesten 68 kroner i januar i år. Polen var også i januar vårt viktigste eksportland for fisk, og landet hadde i 2018 en økning i verdien på 8,6 prosent til 0,81 milliarder kroner i januar. Dette er 9,5 prosent av samlet norsk fiskeeksport. Laks utgjorde 86 prosent av fiskeeksporten til Polen, og laksen blir i stor grad videreforedlet der. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 16,6 milliarder kroner eller 28 prosent i 2018, etter økning på 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, men fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. I januar i år var det en nedgang på 8,6 prosent fra januar 2018. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i derfor i januar en økning i den øvrige fastlandseksporten på 6,1 milliarder kroner eller 20,7 prosent fra januar 2018. Eksporten av kjemiske produkter økte med 1,0 milliarder kroner eller 20 prosent i januar. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 0,8 milliarder eller 11,5 prosent i januar. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) økte eksportverdien med 4,5 prosent eller 0,2 milliarder kroner. Statistisk sentralbyrå har hatt betydelig underrapportering for aluminium tidligere i 2018 og har gjort oppjustering av tidligere månedstall, og påpeker at det fortsatt kan knytte seg usikkerhet til oppgavene for aluminiumseksporten. Dersom de fortsatt foreløpige januartallene for 2018 blir oppjustert, kan veksten bli tilsvarende mindre i år. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. For gruppen metaller unntatt jern og stål har volumendringene vært små de siste årene ned 1,6 prosent i 2018, opp 1,5 prosent i 2017. Gjennomsnittsprisene falt med 8 prosent i 2016 for deretter å øke med 15,6 og 10,1 prosent i 2017 og 2018. I det siste har prisene vist utflating og nedgang for flere metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) var det i januar en økning i eksportverdien på 0,3 milliarder kroner eller 62 prosent. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en økning i eksportverdien på 2,2 prosent i januar. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde økning på 37 prosent. For klær var det i januar 8 prosent økning i eksportverdien, og for møbler 0,3 prosent økning. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) hadde en økning i eksportverdien på 0,5 milliarder kroner eller 5,8 prosent i januar. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og fly er det en økning på 1,2 milliarder kroner eller 22 prosent i januar. Figuren viser at det nå er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det var beskjeden eksport nye skip i januar i år. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2018 eller 2019.

14 De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt, og de har gjennomført en stor og imponerende omstilling. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken også vist klar bedring. Etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien er det nå ny økning. Figuren viser produksjonsutviklingen innen undergruppene fra 2018 til 2019. Mrd. Kr. 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - januar 2019 2018 2019 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med januar 2018, var det i nå i januar, regnet i kroner, markert økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler. Det var 14 prosent eksportøkning til Europa, 18 prosent til Asia, 22 prosent til Nord- og Mellom-Amerika, 7 prosent til Sør- Amerika, 9 prosent til Afrika og 15 prosent til Oceania. Kina var også i januar det viktigste norske markedet i Asia foran Sør-Korea og fulgt av Japan og Singapore. Endringen for disse fire landene fra året før var henholdsvis opp 56 prosent for Kina, opp 24 prosent for Sør-Korea, ned 23 prosent for Japan og ned 45 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 9,5 prosent, og til Canada sank den med 52 prosent, sammenlignet med januar 2018. For Brasil registreres 6 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I januar var vareimporten 9,5 prosent høyere enn i januar 2018. Vareimporten fra europeiske land økte i januar med 8,6 prosent (9,3 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 10,4 prosent (11,8 prosent nedgang utenom skip/plattformer) og for Afrika var 9,3 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 13,2 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 6,0 prosent og importen fra Oceania økte med 89 prosent. Importen fra Kina økte i januar med 9,5 prosent (15,1 prosent økning utenom skip) og fra Sør-Korea med 83 prosent (10 prosent utenom skip og plattformer). Importen av kjøretøy åpnet året med 10,3 prosent økning fra året før, til 5,8 milliarder kroner i januar. Av dette utgjør personbiler mv. 3,4 milliarder og økningen er 4,7 prosent. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Etter utflating ble handelsoverskuddet sterkt redusert i 2015 og 2016. Økt oljepris og høy

15 produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen fra 2017, og bedringen forsterket seg i 2018. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 40 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg mye opp. Fra januar i år har Statistisk sentralbyrå byttet basisår fra 2000 til 2015, slik at alle indeksene nå starter med verdi 100 i 2015, og dermed gir de ikke lenger informasjon om endringen fra 2000 til 2015. 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2015=100 SNN09 Tjenester til bergverksdrift og utvinning SNN24 Metallindustri (i alt) SNN28 Maskinindustri SNN20 Kjemisk industri SNN26 Data- og elektronisk industri

16 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 11 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i januar 2019, sammenlignet med januar 2018. Størst prosentvis økning hadde Møre og Romsdal (65%), Finnmark (44%) og Telemark (42%). Deretter fulgte Akershus (27%), Vest-Agder (25%), Troms (21%), Trøndelag (13%), Nordland (11%), Hedmark (6%), Vestfold (5%) og Oslo (2%). De 7 fylkene som hadde lavere eksportverdi i januar i år var Rogaland (-1%), Hordaland (-3%), Sogn og Fjordane (-3%), Aust-Agder (-5%), Østfold (- 6%), Oppland (-16%) og Buskerud (-21%). Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker. Metallvarer i Trøndelag er nevnt og for Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 25 og 26). Statistisk sentralbyrå påpeker også at det har vært problemer med rapportering og månedsfordelingen av aluminiumseksporten det siste året, noe som også kan påvirke fylkestallene. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar 2019 Møre og Romsdal Finnmark - Finnmárku Telemark Akershus Vest-Agder Troms - Romsa Trøndelag Nordland Hedmark Vestfold Oslo Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Aust-Agder Østfold Oppland Buskerud Prosent endring fra året før -21,4-15,5-1,0-2,5-5,1-6,0-2,7 1,5 4,8 6,4 13,0 11,1 21,2 27,3 25,1 44,1 42,3 64,9-30 -10 10 30 50 70

17 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar 2018 - januar 2019 NOK Millioner Hordaland 6501 Møre og Romsdal 5390 Rogaland Vest-Agder Telemark Nordland Trøndelag Vestfold Sogn og Fjordane Østfold Troms - Romsa 3724 3135 2517 2452 2189 2131 1299 1298 880 Buskerud Finnmark - Finnmárku Oslo Oppland Akershus Hedmark Aust-Agder 873 774 723 685 606 447 243 201801 201901 0 2000 4000 6000 8000

18 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i januar 2019 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som gis i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste gruppen som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi i januar 2018, sammenlignet med januar 2019, er vist i tabellen under. 2018M01 2019M01 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 7964 9058 13,7 % Fisk 7372 8373 13,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1738 1880 8,2 % Brenselsstoffer 7889 7428-5,8 % drikkevarer, tobakk 19575 24415 24,7 % Varer i alt 37167 42780 15,1 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 76 72-5,3 % Fisk 4 3-25,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 192 200 4,2 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 1112 1027-7,6 % Varer i alt 1381 1298-6,0 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 34 78 129,4 % Fisk 4 30 650,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 13 13 0,0 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 429 516 20,3 % Varer i alt 476 606 27,3 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 36 54 50,0 % Fisk 3 6 100,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 33 25-24,2 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 642 643 0,2 % Varer i alt 712 723 1,5 % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 67 34-49,3 % Fisk 58 25-56,9 %

19 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 171 200 17,0 % Brenselsstoffer 0 0 #DIV/0! drikkevarer, tobakk 183 213 16,4 % Varer i alt 420 447 6,4 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 4 4 0,0 % Fisk - 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 18 20 11,1 % Brenselsstoffer 1 2 100,0 % drikkevarer, tobakk 789 660-16,3 % Varer i alt 811 685-15,5 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 4 5 25,0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 60 59-1,7 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 1046 809-22,7 % Varer i alt 1110 873-21,4 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 38 9-76,3 % Fisk 0 - #VERDI! Råvarer, unntatt brenselsstoffer 71 99 39,4 % Brenselsstoffer 1113 1136 2,1 % drikkevarer, tobakk 811 886 9,2 % Varer i alt 2033 2131 4,8 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 14 16 14,3 % Fisk 3 - Råvarer, unntatt brenselsstoffer 59 74 25,4 % Brenselsstoffer 34 40 17,6 % drikkevarer, tobakk 1662 2387 43,6 % Varer i alt 1769 2517 42,3 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 27 21-22,2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 17 25 Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 212 197-7,1 % Varer i alt 256 243-5,1 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 21 14-33,3 %

20 Fisk 21 13-38,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 23 28 21,7 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2462 3093 25,6 % Varer i alt 2505 3135 25,1 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 301 624 107,3 % Fisk 231 498 115,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 173 198 14,5 % Brenselsstoffer 2073 1433-30,9 % drikkevarer, tobakk 1216 1469 20,8 % Varer i alt 3763 3724-1,0 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1273 1083-14,9 % Fisk 1250 1043-16,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 104 80-23,1 % Brenselsstoffer 4068 3948-2,9 % drikkevarer, tobakk 1222 1390 13,7 % Varer i alt 6667 6501-2,5 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 484 422-12,8 % Fisk 464 420-9,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 31 41 32,3 % Brenselsstoffer - 2 drikkevarer, tobakk 820 834 Varer i alt 1335 1299-2,7 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 1606 1847 15,0 % Fisk 1508 1798 19,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 153 148-3,3 % Brenselsstoffer 1 0-100,0 % drikkevarer, tobakk 1508 3395 125,1 % Varer i alt 3268 5390 64,9 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 1169 1376 17,7 % Fisk 1147 1321 15,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 92 132 43,5 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 677 681 0,6 % Varer i alt 1938 2189 13,0 %

18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1115 1236 10,9 % Fisk 1102 1212 10,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 92 160 73,9 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 1002 1055 5,3 % Varer i alt 2208 2452 11,1 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 632 792 25,3 % Fisk 621 788 26,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 4 8 100,0 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 91 81-11,0 % Varer i alt 726 880 21,2 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 499 618 23,8 % Fisk 499 618 23,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 31 26-16,1 % Brenselsstoffer 0 123 drikkevarer, tobakk 7 7 0,0 % Varer i alt 537 774 44,1 % 21

22 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder i desember og året 2018 Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for hele året 2018, viser en moderat økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen er 1,5 prosent totalt, 1,8 for utenlandske - og 1,4 for norske overnattinger. Desember var en svakere måned enn året før, med nedgang på 1,3 prosent. Det var 2,3 prosent nedgang i utlendingers overnattinger og 0,9 prosent nedgang i norske overnattinger. Et lyspunkt var at hotellene hadde 2,6 prosent økning i utenlandske overnattinger i desember, noe som motsvares av tilsvarende større nedgang for hyttegrender og campingplasser. Hotell (og lignende overnattingssteder) stod for vel 85 prosent av de samlede overnattingene i desember, mens andelen på årsbasis var rundt 70 prosent. Hotellene hadde 1,9 prosent økning i hele 2018, etter 0,3 prosent nedgang i desember, der nordmenn dro ned med 1,2 prosent færre overnattinger enn året før. For alle overnattinger var det i 2018 størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Østerrike, Russland, Australia, Sveits, Finland, Ukraina, og Hellas. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Sverige, Kina, Danmark, Brasil, Sør-Korea, Litauen, Island, Japan, Sør-Afrika, Latvia Spania og Tyrkia. Fylkesfordelt var det i desember 2018 (sammenlignet med desember 2017) økning utenlandske overnattinger for 10 fylker. Disse er Østfold, Akershus,

23 Vestfold, Telemark, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Det var spesielt sterk økning for Møre og Romsdal, Vestfold og Sogn og Fjordane i desember. I motsetning til november var det 8 prosent ned for utenlandsbesøkene på Svalbard i årets siste måned. Hyttegrender og campingplasser har størst andel i sommermånedene. Campingplasser sto for 7,1 prosent av overnattingene i desember, og det er bobiler som drar opp. For hotelldelen (85,1 prosent av overnattingene i desember) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger (ferie/fritid) og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Den bakerste tabellen viser fordelingen for de ulike fylker. Det er også i desember betydelige variasjoner mellom fylkene. Denne måneden er ferie og fritid, som bakerste tabellviser, viktigst for Svalbard og 7 fyker, mens det var viktigst for nesten alle fylker i august. I desember lå ferie og fritid med andel mellom 50 og 63 prosent for Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland, Troms og Finnmark, mens de øvrige hadde under 50 prosent. For Agderfylkene, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland var over halvparten av hotellovernattingene i desember yrkesbaserte (ikke inkludert kurs/konferanse). SSB publiserte 18. oktober en analyse, som viser utviklingen i overnattinger i sommer, der den mer langsiktige trenden også inngår, under tittelen «Amerikanerne kommer»: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-ogpublikasjoner/amerikanerne-kommer Type overnatting, vekst og fordeling mellom disse Desember måned Året 2018 2018M12 Endring Andel 2018M12 Endrin g Andel Overnattinger i alt I alt 1470410-1,3 % 100,0 % 33812674 1,5 % 100,0 % Utlandet i alt 380830-2,3 % 100,0 % 10128218 1,8 % 100,0 % Norge 1089580-0,9 % 100,0 % 23684456 1,4 % 100,0 % Hotell og liknende overnattingsbedrift er I alt 1252017-0,3 % 85,1 % 23727129 1,9 % 70,2 % Utlandet i alt 301525 2,6 % 79,2 % 6641333 0,8 % 65,6 % Norge 950492-1,2 % 87,2 % 17085796 2,3 % 72,1 % Campingplasser I alt 103877 6,5 % 7,1 % 7406800 3,1 % 21,9 % Utlandet i alt 13153-26,3 % 3,5 % 2070732 6,3 % 20,4 % Norge 90724 13,9 % 8,3 % 5336068 1,9 % 22,5 % Hyttegrender I alt 93873-22,8 % 6,4 % 2332180-6,1 % 6,9 %

24 Utlandet i alt 54294-27,0 % 14,3 % 1260240-0,2 % 12,4 % Norge 39579-16,2 % 3,6 % 1071940-12,3 % 4,5 % Vandrarheimar I alt 20643 40,4 % 1,4 % 346565-1,1 % 1,0 % Utlandet i alt 11858 213,6 % 3,1 % 155913 2,4 % 1,5 % Norge 8785-19,6 % 0,8 % 190652-3,7 % 0,8 % Overnattinger i 2018 Endring Endring 2017M12 2018M12 Endring % I alt 33296767 33812674 515907 1,5% Utlandet i alt 9948628 10128218 179590 1,8% Norge 23348139 23684456 336317 1,4% Tyskland 1725066 1830027 104961 6,1% Sverige 1168554 1126646-41908 -3,6% USA 671385 815656 144271 21,5% Danmark 776196 757113-19083 -2,5% Nederland 716308 735973 19665 2,7% Storbritannia 716930 627203-89727 -12,5% Resten av Asia 489064 508845 19781 4,0% Kina 476767 450827-25940 -5,4% Frankrike 382769 414147 31378 8,2% Spania 346610 342877-3733 -1,1% Italia 250876 271612 20736 8,3% Polen 250822 252535 1713 0,7% Sveits 225576 234924 9348 4,1% Finland 193006 201907 8901 4,6% Belgia 145375 148671 3296 2,3% Russland 123604 133851 10247 8,3% Australia 113341 122733 9392 8,3% Østerrike 97424 112046 14622 15,0% Sør-Korea 120540 104921-15619 -13,0% Japan 111976 104463-7513 -6,7% Tsjekkia 89417 92665 3248 3,6% Resten av Europa 103278 90663-12615 -12,2% Litauen 90403 81062-9341 -10,3% Brasil 68167 50485-17682 -25,9% Resten av Afrika 39630 49245 9615 24,3% Canada 43498 46909 3411 7,8% Resten av Sør-Amerika 40573 45213 4640 11,4% Estland 44039 44751 712 1,6% Latvia 40527 36248-4279 -10,6% Portugal 30850 33710 2860 9,3%

25 Ungarn 27060 28359 1299 4,8% Irland 26932 28234 1302 4,8% Ukraina 21144 27957 6813 32,2% Island 34792 26490-8302 -23,9% Tyrkia 27317 26320-997 -3,6% Slovakia 22691 23279 588 2,6% Resten av Oseania 21140 21907 767 3,6% Hellas 15179 19735 4556 30,0% Slovenia 12257 15220 2963 24,2% Mexico 11128 12572 1444 13,0% Sør-Afrika 19010 12272-6738 -35,4% Luxembourg 8198 9551 1353 16,5% Kypros 3605 3275-330 -9,2% Malta 3256 2911-345 -10,6% Liechtenstein 2153 2208 55 2,6% Overnattinger i desember Sortert etter størst økning Endring 2017M12 2018M12 Endring % I alt 1489528 1470410-19118 -1,3% Utlandet i alt 389759 380830-8929 -2,3% Norge 1099769 1089580-10189 -0,9% USA 27506 37488 9982 36,3% Tyskland 35424 40170 4746 13,4% Frankrike 10358 13860 3502 33,8% Kina 9905 11888 1983 20,0% Resten av Afrika 1434 2872 1438 100,3% Portugal 1240 2372 1132 91,3% Sveits 6396 7454 1058 16,5% Polen 9398 10277 879 9,4% Belgia 2908 3600 692 23,8% Australia 6644 7259 615 9,3% Hellas 835 1360 525 62,9% Canada 1102 1497 395 35,8% Resten av Oseania 761 1042 281 36,9% Finland 4456 4736 280 6,3% Nederland 15163 15363 200 1,3% Tsjekkia 1247 1407 160 12,8% Østerrike 2550 2674 124 4,9% Ukraina 874 983 109 12,5% Sør-Afrika 1236 1335 99 8,0% Malta 109 136 27 24,8%

26 Luxembourg 313 336 23 7,3% Resten av Sør- Amerika 1486 1493 7 0,5% Kypros 128 116-12 -9,4% Irland 1428 1399-29 -2,0% Mexico 756 707-49 -6,5% Liechtenstein 67 18-49 -73,1% Slovenia 920 840-80 -8,7% Tyrkia 808 674-134 -16,6% Spania 9948 9741-207 -2,1% Ungarn 956 719-237 -24,8% Russland 4040 3742-298 -7,4% Sør-Korea 1165 834-331 -28,4% Island 1364 1019-345 -25,3% Japan 3028 2635-393 -13,0% Slovakia 850 424-426 -50,1% Brasil 1968 1383-585 -29,7% Latvia 1974 1246-728 -36,9% Litauen 4036 2961-1075 -26,6% Estland 2904 1784-1120 -38,6% Italia 11095 9664-1431 -12,9% Resten av Europa 5815 3875-1940 -33,4% Resten av Asia 29209 24484-4725 -16,2% Danmark 56039 49265-6774 -12,1% Storbritannia 45932 38674-7258 -15,8% Sverige 63984 55024-8960 -14,0% Overnattinger januar - desember 2017-2018 - fylkesfordelt 2017M12 2018M12 Endring Endring % Hele landet I alt 33296767 33812674 515907 1,5% Utlandet i alt 9948628 10128218 179590 1,8% Norge 23348139 23684456 336317 1,4% 01 Østfold I alt 835847 816541-19306 -2,3% Utlandet i alt 96040 97012 972 1,0% Norge 739807 719529-20278 -2,7% 02 Akershus I alt 2176264 2346605 170341 7,8% Utlandet i alt 551002 563872 12870 2,3% Norge 1625262 1782733 157471 9,7% 03 Oslo I alt 5083166 5170157 86991 1,7% Utlandet i alt 1953147 1910223-42924 -2,2% Norge 3130019 3259934 129915 4,2%