Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 28 av 32 tillitsvalgte tilstede. 19 menn og 9 damer. Inger-Lise Ingdal deltok fra styret. Fra administrasjonen deltok Sverre Bjørnstad og Agnete Børresen. Ingen kommentarer på innkalling og sakliste. Sak 2: Geno mot 2021 Sverre Bjørnstad presenterte ny strategi, og gikk inngående inn i dette. Fortalte kort om Mimiro, prosjektet til Tine og Felleskjøpet, ny Kukontroll og deling av data. Gikk inn på klima, og hvilke utfordringer det er rundt rødt kjøtt i dag og klimafokuset. Nye spennende muligheter for NRF og avlsarbeidet, differensiering av NRF på både kjøtt (mer klimavennlig), og ulike komponenter i melka som kan brukes mer. Nye fokusområder i avlen, kan det avles for mindre metan-utslipp? Litt diskusjon rundt klima og rødt kjøtt, og skjevfordelingen av fokus på rødt kjøtt. Utfordrende kommunikasjon. Innspill fra tillitsvalgte: Innspill - jur: Robotfjøs, juret fungerer ikke så bra etter andre kalven. Vurderer å kombinere inn Holstein, for å få mer holdbare jur. Svar: Jur er en akilleshæl i avlsarbeidet, og det jobbes med bedre juregenskaper, men det går ikke så fort som kanskje ønskelig. Kommentar: Har ikke vært nok fokus på jur hos gårdbrukeren selv, bare melk, det gir dårligere jur. Jeg synes ikke jurene er noe dårligere. Innspill differensiere NRF-kjøtt?: Man begynte å trykke fettprosent på melkekartongen for noen år tilbake. Det hjalp på å justere ned realiteten, at det ikke er så ille. Alle andre produkt kan komme med lignende fokus, som at vi vil differensiere NRF-kjøtt. Innspill - metanutslipp: Hvis det blir mindre utslipp av metan i kua, blir det mindre som går ut av dyret, og det må vel gi bedre tilvekst på kua. Innspill - klima: Vet ikke hvor mye av jobb som blir gjort i kulissene i forhold til rødt kjøtt, men det er opplagt at landbruket sliter med media i forhold til rødt kjøtt. Svært aktuelt tema, engasjerer mange. Det som sies at skal monne er å kutte ut rødt kjøtt, og kjøpe elektriske biler. Dette går inn hos de yngre og framtidens folk. Nylig intervjuet arkitektstudenter, de hadde fokus på begrensning av rødt kjøtt og bli vegetarianer. Burde jobbes mer med media for å gjøre noe med fokuset deres. Viktig at vi gjør det vi kan. Interessant med beregningen av det danske privatflyet til regjeringen.
Sak 3: Geno-informasjon a) Drifts- og økonomiresultat b) Status og framdrift i avlsarbeidet c) Geno internasjonalt d) Markedsuker e) Ny Storfeskole Gikk igjennom dagens situasjon, gjennom Geno-informasjon. Fokus på økonomi, insemineringsstatistikk og andre aktuelle saker. Noe av grunnen til underskuddet er kostnader som har kommet nå i forhold til et prosjekt for børbetennelse. Salget internasjonalt går bra, øker. Statusrapport på Spermvital og Cryogenetics. Ikke klart for å kunne selge Cryogenetics enda, da de har hatt sviktende salg i år på grunn av ikke moden fisk. Har også fått konkurranse. Sædprisen ligger på gjennomsnittlig 255kr per dose, mens budsjettert er 240kr. Prisen er derfor justert ned. Ordinær sæd ble justert ned 5kr fra 1.oktober, og REDX med 50kr per dose ut året. Ligger per i dag 3% bak fjorårets semintall. Så dårligere ut tidligere, men har bedret seg. Kan ha sammenheng med økte kvoter. IO-prosenten går ned, kan tyde på at kua blir lettere drektig. Gikk igjennom rutiner for innkjøp av kalv, og kriteriene for dette. Fortsatte videre med avlsopplegget for NRF, hvordan det er lagt opp. Ønske om at oksene skal starte å produsere så tidlig som mulig, men dette utfordrer det biologiske hos dyra. Et dilemma internt, der avlsavdelingen vil ha de yngste hele tiden, men de produserer mindre når de er så unge. Koster mer, men har igjen mer for det med avlsmessig framgang. Embryo skal være med å øke avlsframgangen betydelig. Gikk igjennom fruktbarhetsdelesjonen, og viser at det jobbes med. Ingen okser blant dagens eliteokser er bærere. Går riktig veg slik vi ønsker per nå, men henger noe igjen fra tidligere slektskap. Noe av ulempen ved bruk av semin, at det blir spredd på flere dyr. Men vet mer om det, og kan selektere på det. Internasjonalt. Ikke vært helt som forventet i USA, men det forbedres stadig. Blir mer KJS heretter, og kombineres med Angus. Kombineres ofte med Belgisk Blå i Europa, med KJS. Vi må øke vår produksjon på REDX. Skryter av vitale kalver og friske dyr. Må følges opp på en god måte. Kina har tatt av, og solgt ca 100 000 doser så langt, ca samme pris som USA. Kina kan være veldig uforutsigbart, plutselig kan det være stopp igjen. Samme type driftssystem som i USA, men mangler litt på helhetsforståelsen av driftsopplegget. Kort gjennomgang av Markedsuker. Presentasjon av den nye Storfeskolen. Kort presentasjon av Store Ree, embryo-teamet, kjønnssepareringslaben. PAG drektighetstest på melk ble presentert. Samarbeid mellom Geno og Tine. Innspill fra tillitsvalgte: Innspill mulig forklaring på lavere IO-prosent: Dyktigere gårdbrukere, de som bruker semin er mer på hugget. Flere aktivitetsmålere.
Innspill eierins og lavere IO-statistikk: Ligger eierinseminører høyere eller lavere? Svar: Usikre på innrapporteringstallene, som kan være med å påvirke tallene. Innspill: Ser vel forskjell på antall doser som er solgt til eierinseminører, kontra det som er rapportert? Innspill: Hvorfor bruker dere ikke avl som forklaring? GS kan ha noe av æren? Bør selge inn dette. Svar: Har så klart innvirkning. Innspill - embryo: Hvordan er responsen på kjøp av embryo? Svar: Ikke vært veldig stor etterspørsel til nå, men markedsføringa har startet mer intensivt nå. Må jobbes med, og må sees på bruk av eventuelle rest-embryo. Innspill - fruktbarhetsdelesjon: Falsk bærer av fruktbarhetsdelesjonen? Svar: Blir bruk av flere snipper, for å kunne gi mer sikre svar. Går fra 8 punkt til 150 for å sjekke om de er bærere eller ikke av delesjonen. Innspill: Problemet oppstår vel når det brukes en okse som er bærer på ei ku som er bærer, men hvis en av de ikke er bærere skal det kunne gå bra? Svar: Ja, det er budskapet. Innspill verdier i GS-test: AH1 når får man svar på det på hunndyret? Får ikke svar på dette? Svar: AH1 tilbakestående kalver (slappe ører og slappe øyelokk) er påvist i NRF-populasjonen. Vi analyserer alle seminokser om de er bærere eller ikke. Får ikke dette automatisk ut på GS-tester av hunndyr. Jobbes med en beregning for å påvise dette på hunndyr, så det kommer. Sak 4: Orientering fra vedtektskomiteen Inger-Lise orienterte om arbeidet i komiteen, temaer komiteen diskuterer og hvordan det arbeidet framover. Valg av årsmøteutsendinger er noe av det viktigste komiteen diskuterer. Gikk gjennom tidsplaner ved ulike valg. Eneste komiteen har vedtatt til nå er at de ikke ønsker å øke størrelsen på styret igjen. Men valg av styremedlemmene er oppe til diskusjon. Presentasjon gruppearbeid: Gruppe 1: Digitale valg. Må være en enkel løsning, presenteres i god tid i forkant i mange kanaler. Styret: 2 og 2 på valg hvert år, 2 år funksjonstid. Vil ikke fjerne områdekravet. Gruppe 2: Digitale valg. Beste alternativ hvor alle kan stemme, enklest og mest demokratisk. Viktig med gode rutiner for å komme med benkeforslag. Styret: 2 og 2 på valg, med hensyn til sammenhengene arbeid. Kanskje ting enn viktigere ting enn områdekrav. Gruppe 3: Digitale valg framtida for at alle skal kunne ta del. Ønsker bedre presentasjon av kandidatene enn det er i dag. Videopresentasjon eller være med på høstmøter? Valg på høstmøter for å ha vitalisering av medlemsorg. føler seg mer involvert i valget, mer reelt valg. Mye info rundt digitale valg isåfall. Produsentlagene bør forpliktes å fremme en kandidat til valgkomiteen, ikke så lett deres arbeid i et stort område. Styret: 2 og 2 på valg, få den mest avlsinteressert inn. Områdekravet er ikke så viktig, viktigere med avlsinteresse. Gruppe 4: Landa på digitale valg, det som kommer i framtida uansett. Må ha god informasjon i forkant. Kan bli bra med god jobb i forkant. AU i produsentlaget bør være bevisst på å spille inn kandidater til valgkomiteen. Styremedlemmer fungerer greit sånn det er, ellers 2 og 2 på valg. MÅ ha områdekravet. Ett område kan kuppe resten, kan skje. Mange ting som skal tas hensyn til. Gruppe 5: Landa på digitale valg, diskuterte flere muligheter. Tror dette er framtida, tilgjengelig for alle, alle kan stemme. Større oppslutning. God presentasjon av kandidatene, samme emner de er
spurt om. Styremedlemmer 2 og 2 på valg gir god kontinuitet. Tilstrebe å oppfylle områdekravet, kan fjernes selve kravet. Kommentar: Kalle det en regionkontakt, ikke bare årsmøteutsending? De har jo en større rolle enn å bare å møte på årsmøtet. Sak 5: Orientering fra valgkomiteen Valgkomitémedlem Bjørg Irene Alseth orienterte. Innspill: Sende plansjesettet for valgkomiteen med referatet. For at det skal kunne brukes i produsentmøtene, kan bruke en liten bolk på et møte for å få mer innspill. Også legge til utsendingene som ikke er på valg. Innspill: Ønsker innspill fra lokale valgkomiteer. Må engasjere AU, de er mer aktive enn valgkomiteene. Sak 6: Åpen post Innspill: Inger-Lise orienterte om Storfetreff Midt, på Bårdshaug Herregård 18.-19.januar 2019. Påmeldingsfrist er 20.desember 2018. Innspill: Embryo - tror mange synes det er kostbart ut fra hva de tror de får tilbake. En del av kostnaden er kjørekostnader. Hvis man går sammen om besøk, er det en mulighet for en registrering/sette seg på ei liste for å få til et besøk i samme område? Svar: Kjøring ved innlegg av embryo dekkes ikke på samme møte som ved inseminasjon. Hvis flere bønder i ett område går sammen om innlegg, blir det billigere. Ta kontakt med embryo-veterinær, for å få til noe felles. Innspill: Avlsplan. Bruker papirversjon, følger med på når sædbilen kommer. De som har avlsplan på web, eller får ny avlsplan på web ny plan, men gamle okser enda på dunken. Svar: Kommer en ny versjon i løpet av disse dager, der kan man velge gjeldende og forrige okseutvalg. Ligger informasjon på geno.no om når sædruta kommer, og når det kommer nye okser. Ikke optimalt å ha ny plan og gamle okser. Innspill: Geno Avlsplan bør være en del av det ordinære Tine-besøket i året. Innspill: Etablere nydyrkingstilskudd ble det snakket om, men ikke hørt noe mer? Svar: Ikke fått penger inn enda, da de ikke har startet å bygge på grunn av noen hinder i vegen. Når bygging starter, får Geno penger, og da kan det søkes på tilskudd. Høst 2019 er håpet. Kommer informasjon. Kun Trøndelag som får muligheten til å søke. Innspill: Buskap og brunstkalender, fikk ikke den. Hørte også om flere som ikke har fått Buskap. Har ringt Geno. Fikk beskjed om å bestille brunstkalender på nett. Ikke fornøyd med det. Kritisk når det er utgaven med brunstkalender. Svar: Må være noe feil med distribusjonen, tar med oss innspillet. Innspill: Var ei stund det var en del okser med veldig lav verdi på enkeltegenskaper. Hensyntas dette mer nå? Virker ikke som det er det lenger? Ikke noe problem for de som er avlsinteressert, men noen
brant seg virkelig på dette. Fikk dårlige kvigeårganger. Noen ser blindt på avlsplanen. Svar: Kommer an på hvilket fokus man har i avlsplanen. Dilemmaet når man plukker ut okser, kan se veldig bra ut, men dette veldig på en enkeltegenskap. Innspill: Fokus i avlsplanen er ikke bra nok svar på enkeltegenskaper. De fleste bruker ikke veldig mye tid på avlsplanen. Når man bruker avslplanen, kan man ikke få okser som ikke holder et minimumsnivå. Det er underdekning av storfekjøtt, så alle må med. Må slaktes hvis de er dårlige på en enkeltegenskap. Dette kan være en grunn til at mange krysser inn andre raser. Svar: Jobbes med å få til enda bedre okser i framtida. Dette var også et viktig fokus på avlsseminaret til styret i 2018. Avlsfaglig riktig å ha de med, men kommunikasjonsmessig svært vanskelig. Kommentar: Den nye avlsplanen er også mye bedre på dette, kan gå på enkeltegenskaper, legge inn minstemål. Hvis man i tillegg GS-tester, enda bedre. Innspill: Jureksteriør generelt. Mange okser som detter igjennom på jur og spener. Innspill: Når man sender inn GS-prøver tidligere, tok det ekstremt lang tid å få svar. Blir dette bedre? Svar: Inngått ny avtale, så det skal bedre seg. Prøvene går ført til Hamar, så går det til et laboratorium på Ås. De fikk inn svært mange prøver, mye mer enn det som var tenkt. Kapasiteten der ble sprengt, prøvde å utvide, men det tok svært lang tid. Vanskelig å få det til. Geno begynte å levere til ulike laboratorier, men det tok også lang tid. Begynner nå å sende prøver til Eurofins i Danmark, skal kunne gå mye raskere. Bare å beklage situasjonen. Prisen har stupt fra starten, til nå. Innspill: Må være flinke til å informere om okser som eventuelt er dårlige på enkeltegenskaper. Dårlig reklame. Veldig lett å kjøpe en Holstein-okse med bra stamme i stedet. Ikke nødvendigvis noe godt alternativ. Dårlig reklame for NRF. Utfordring å nå ut til de som ikke er så interessert. Svar: Absolutt. Et godt tips er webinar med Hans Storlien i etterkant av hvert okseuttak. Innspill: Avlsverdi på hunndyr finner man i Kukontroll. Går ofte i fjøset, ikke så mye arbeidet å bla litt i katalogen, lett å gå inn i oksekatalogen, for å finne en okse som ikke har samme svakheten som kua. Innspill: Avlsplanen når det blir fornyelse. Kan man selv låse oksevalg til 1-3 fortsatt? Et ønske om at det skal kunne låse de tre første valgene. Svar: Hvis man nå har inseminert ei ku, og løper opp igjen, blir det nå nye 1-4 valg, og ikke bare den oksen kua ble ins sist. Helt ny avlsplan er forventet klar til starten av 2020, hvor man kan kjøre avlsplan ut fra hva inseminøren har i dunken. Innspill: Når man har levert en okse, og den går i produksjon, får man noen etterbetaling? Kan dette være et påskudd for økt avlsinteresse, eventuelt øke denne summen? Også ta med seminandel. Svar: Får 1kr per brukte dose i Norge. Absolutt en tanke å ha med seg. Har noen gode innspill til å øke interesse, si fra! Kan hende det ikke er godt nok opplyst. Kommentar: Blir solgt maks 15 000 doser i Norge. Kommentar: Blir aldri noen ny Braut, kommer ikke til å bli noen store summer. Innspill: Ikke så mye som skal til, men det er mange som aldri kommer til å sjekke avlsplanen og okseegenskaper. Når man betaler en avlsrådgiver for å sette opp en avlsplan, de ser ikke i fjøset lenger, sender bare noe per mail/post. Når man betaler en rådgiver for det, bør man forvente at det ikke skal forekomme så store utslag på enkeltegenskaper. Kommentar: Tine-rådgiverne går bare inn og trykker på en knapp. Sånn det fungerer i dag kombineres ei ku med høy avlsverdi med en okse med høy avlsverdi. Tror ny avlsplan vil ta større høyde for dette. Kommentar: Ringte avlsrådgiver, kom på gården, hadde en halvtime til rådighet, ga opp dette. Svar: Slår et slag for Avlsplan Super. Skal ikke være slik, må ta seg tid til å gå igjennom buskapen og
sette opp en plan. Spørsmål sendt inn fra Ola Kvendset på forhånd: 1: Geno tar inn en del oksekalver med teoretisk høy slektskapsindeks. Fks 11853, 11862 og 11986. Innavl er aldri gunstig, må være obs på risiko for forskjellige skavanker. Oksene nevnt her har litt ulik grad av innavl. Se tabell under. Dette vises også gjennom heteozygotigrad som blir en del lavere enn NRF-gjennomsnittet. Innavl er uheldig for enkelt dyr, da det reduserer prestasjonene for mange egenskaper. Dersom Langmark hadde vært ei mjølkeku hadde ytelsen blitt betydelig redusert. Men, innalv er ikke arvelig. Innalvsgraden til et dyr er en funksjon av slektskapet mellom foreldre og ikke innalvsgraden til foreldrene. Derfor er det ikke noe problem å bruke slike okser i avl. Stamboknr Navn Heterozygotigrad Genomisk innavl 11862 Melby 34.38 % 4.26 % 11853 Skogseth 31.60 % 7.72 % 11986 Langmark 29.19 % 17.20 % Populasjonsmiddel: 35.09 % 2: Innavlsgrader i Norge etter at Geno gikk over til bruk av GS-okser. Hvordan har den utviklet seg de siste årene? Veldig mye gjenngangere på mor og farsiden for eliteoksene. Dette er et veldig viktig spørsmål. Innavlsøkning i NRF-populasjonene er en funksjon av effektiv populasjonsstørrelse. Den har så langt i hovedsak blitt bestemt av antall fedre per generasjon, men vil, med et embryo regime også preges av antall embryoproduserende dyr/generasjon Genomisk seleksjon øker presset på innavl fordi det er svært effektivt. Derfor har vi økt antall eliteokser/år fra 12-15 per år under avkomsgranskingsregimet, til ca 35 i 2016/2017 og opp mot 50 i 2018. Jevn oksebruk bidrar også til å dempe innalvsøkninga. Endring i innavlsgraden i NRF-populasjonen er vist i figuren under. Utviklingen viser at har tatt 25 år og øke innavlsgraden med 1 prosentpoeng. Dette er godt innenfor anbefalinger i forhold til et bærekraftig avlsprogram. Utvikling i heterozygorigraden (se figuren nederst) bekrefter dette bilde. Den viser at det vil ta 100 år å redusere heterozygorigraden med 1 %-poeng. Det er viktig å være oppmerksomme på at det tar tid før man ser responsen i innavlsøkning/heterozygotigradsreduksjon. En tilfredsstillende historisk utvikling er ikke noen garanti for forsvarlig framtidig utvikling. Strategi i Geno: Mål om å komme opp i minst 50 elitokser/år. Jevn bruk av eliteokser (hovedregel: 2 eliteokseperioder på elitelista). Bruksprosenter som regulerer maks bruk i avlsplan. Jevnt antall avkom til genotyping av semin og embryoemner. Restriksjon på de tidligere mest brukte elitoksene som morfedre ved utlisting av semin og embryoemner til genotyping.
Gjennomsnittlig innavlskoeff. 3,50% 3,00% y = 0,0004x - 0,7743 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Fødselsår Heterozygotigrad i NRF-populasjonen 36,3 % 35,8 % y = -0,0001x + 0,6342 R² = 0,6389 35,3 % 34,8 % 34,3 % 33,8 % 2000 2005 2010 2015 2020 6: Viking Rød okser scorer dårligere på gs-testing enn tidligere. Hva er grunnen til dette? Forskjellige avlsmål eller ulik beregningsmåte? Viking Rød okser med mindre enn 70 døtre med fenotyper, blir ikke presentert med norske GSavlsverdier i oksekatalogen. De blir presentert med sine indekser, slik de kommer fra Viking, og en samle-indeks basert på norsk vekting av delegenskapene. Dette er ikke optimalt og vi ønsker å utvikle GS-beregningene slik at at vi kan presentere norske avlsverdier. Foreløpig har vi ikke villet gjort dette da vi ser at vi får kraftig over- og undervurdering av disse indeksen. Dette kommer av at avlsverdiberegningsmodellene har vær utviklet for å drive seleksjon i egen populasjon. Vi har det siste året fått på plass flere element som bidrar til riktigere verdier på importokser, men vi er ikke helt i mål enda. Vi ser videre at sønner etter importokser ikke utpreger seg så sterkt som tidligere. Dette kan ha flere årsaker. En årsak kan være knyttet til forholdene nevnt over og en annen kan være den økte avlsframgangen vi har hatt de siste årene. Når det gjelder profil på avlsmålet ser vi at importoksene jevnt over gjør det mye dårligere på kjøtt. Vi har et avlsmål som tar sikte på å utvikle ei god kombiku og der passer dette litt dårlig inn. Videre ser vi at de jevnt over er svakere på fruktbarhet og helse (jurhelse). De har hatt en styrke på mjølkeytelse, men dette er ikke så markant som tidligere. Når det gjelder jureksteriør har de også jevnt over bidratt positivt, men bilde er ikke helt entydig. Viking har motsatt retning på jurbalanse og importoksene har tendens til å bli litt framtunge.
Melk kombinert med kjøtt? - Vurderer å selge oksekalver. Han som kjøper oksekalver ønsker at de hadde inseminert med kjøttfe. - KJS på hannkjønn, skjer det i framtida? - ABS sier de kan sortere hannceller per nå også, men det gir en mye lavere renhet. Ned mot 75-80% ved sortering av hannceller. - For lite prat om bruksdyrkrysning, krysning med flere raser. Avlstoget - Historisk høy semintilslutning 86,9%! o Hadde et mål i tidligere strategi om 90%, det nådde vi ikke. Fortsatt et viktig arbeide! o Pluss i både Møre & Romsdal og Trøndelag. - Raskere svar på GS-tester o Vært tatt opp under Åpen post - Hvor tas det flest GS-tester? o Trøndelag ligger øverst per i dag, veldig bra! Sak 7: Ny Geno avlsplan Inger-Lise orienterte. Testversjon av ny versjon bli tilgjengelig i løpet av uke 43. Innspill: Dagens avlsplan tar ikke høyde for GS-testene, den nye avlsplanen bør det? For å slippe å legge inn enkeltegenskaper. Svar: Den nye avlsplanen skal ta høyde for dette. Innspill: Kan doser som ikke blir brukt kunne selges til en redusert pris til noen som ikke «bryr seg» så mye om hvilke doser som brukes? Svar: Godt innspill. Blir også bedre med helt ny avlsplan, hvor den kjøres ut fra hva inseminør har på dunken. Innspill: Konsentrert kalving. Vil ikke bidra i avlen mer enn med de oksene som er tilgjengelig der og da. Ha en plan for hvordan man kan bruke flere doser enn akkurat det som er tilgjengelig der og da, for de med konsentrert kalving. Innspill: SV, har synkronisering og konsentrert kalving. Inseminerte med SV, elendig tilslag. Forskningsrapporter på at SV-sæd funker på synkronisering? Svar: Gjort et stort forsøk av Gunnar Dalen. Viste at det kom bra ut med synkronisering. Utfordring er å få store nok grupper til å klare å regne god statistikk. Når man tar ut tall fra Kukontrollen får man ikke så god statistikk for SV. Men det blir forskjellig sammenligningsgrunnlag, ut fra hvilke dyr SV brukes på. Medlemsmassen er fornøyde med SV. Innspill: Hvis det er okser inseminør ikke har i dunken. Finnes det en oversikt over hva inseminørene har i dunken? Kan man luke ut dette i avlsplanen, slik at man får kun opp okser som er tilgjengelig? Svar: Ikke per i dag. Men skal bli bedre med ny versjon fra 2020, hvor avlsplan kjøres ut fra hva som er tilgjengelig i dunken. Egen dunk er også et alternativ. Jobbes iherdig med å få til et mest mulig optimalt system for hver enkelt bonde. Innspill: Snakket om inseminører om REDX, hadde ikke plass til dette. er det dunker som er mindre?
Tenker at spesialbestilling, REDX osv burde være på en mindre ekstra-dunk. Og at den følger den som har vakt. Svar: Jobbes med plassproblematikken. Håper å få til en service som er fungerer så bra som mulig for flest mulig. Innspill: På den nye avlsplanen, kommer det da fram hvilken rekkefølge oksene er valgt i? Før var det den beste kua som ble valgt, men hvordan fungerer det nå? Svar: Tar med oss dette! Store Ree vurderer å skille ut gård og skog - Skal utredes i denne strategiperioden. 770 mål dyrka mark, 2700 mål med skog. - All produksjon foregår i «Skogen», i de gamle venteokse-anleggene. Mye færre dyr, og mindre behov for steder. - Vurderer derfor å skille ut gården og skogen, beholde kun dette i skogen. - Per i dag drives det urasjonelt, med 6 laboratorier fordelt over hele området. Sak 8: Lansering av kjønnsseparert sæd, REDX ut i inseminørdunkene Viste ny REDX-film. Sverre orienterte om REDX og distribusjon. Samt utfordringer og muligheter i produksjonen. Spørsmål: Spørsmål om noen som har brukt KJS. Melder om stor omløpsprosent. Har dere statistikk på dette nå? Er det innkjøringsproblemer som viser at tilslaget er dårligere? Svar: Forventes at tilslagsprosenten skal være bedre enn tidligere metoder. En mer skånsom metode. ABS har mange tall på at dette gir bedre drektighetsresultater. Gjenstår å klare å dokumentere dette i Norge, for lite tallmateriale per nå til å dra store konklusjoner. Vil gi noe dårligere tilslag enn ordinær sæd. Klarer ikke å si noe mer eksakt nå, vanskelig å si noen prosent per nå. Kommer tall når vi har mer. Sak 9: Embryo på NRF status og veien videre Sverre orienterte kort, da det også har vært en del spørsmål og informasjon i tidligere saker. Spørsmål: Er det aktuelt med embryoproduksjon med REDX? Svar: Joda, det vil kanskje være aktuelt i framtida. Embryoproduksjon fram til nå har vært inseminering og skylling av egg. Begynner nå med invitrofertilisering, altså sette inn befruktede egg. Ser også på mulighetene av å ta GS-test av embryoet på forhånd. Utfordring med denne testen er at man tar hull på embryo, og at tåler ordinær frysing mye dårligere. Tar ut noen celler, og det reparerer seg selv. Spørsmål: Når man legger inn embryo, tilslag? Svar: Ca 50% tilslag. Spørsmål: Skal skynde oss langsomt. Få utvidet antall personell som kan utvide dette, en tidsplan? Svar: Søknad inne hos Mattilsynet om at seminteknikere skal kunne legge inn embryo. Tilbud etterspørsel. Melde interesse i områder, og veterinærer som kan melde om interesse.
Spørsmål: Kommer det mer informasjon om embryoene, avstamning på kviga? Helse, melkemengde osv. savner også kg melk i indeksen. Svar: Tar med oss innspillene om å ha med dette i oversikten. Andre innspill: - Kurs i ny avlsplan. Kan det kjøres kurs i avlsplan i produsentlagene? Ta kontakt med avlsrådgiver for dette. Agnete Børresen, Geno Referent, 23.10.18