Forebygging og +dlig innsats: Gjør det som virker! Temaer 04.06.14. Are Karlsen



Like dokumenter
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

Smarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig innsats i Asker kommune - veien videre. Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Talenter for framtida

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune

Stafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Kurs i ASK for PPT i Akershus Aktuelle tjenester fra habiliteringstjenesten

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Tidlig inn Barneverntjenesten ETS

Hjelpetiltak i hjemmet

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO)

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring

AD/HD HVA ER DET? ADHD

Stafettloggen. Handlingsveileder

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Sted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Hvordan kan helsesøstre bidra i forbedringsarbeidet?

Årsplan for Hol barnehage 2013

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Erfaringer fra arbeidet med helhet i opplæringsløpet og utprøving av profesjonsnettverk for barnehagen til vgo

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 FARGEKLATTEN BARNEHAGE

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Innspill elevråd/ungdomsråd

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Tidlig intervensjon 0-16 år

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

Den kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

Innledning / bakgrunn Dette strategiprosjektet er omfattende og det er derfor behov for å dele opp prosjektet i forskjellige faser:

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Sjumilssteget i Østfold

TIBIR programmet og implementeringen

Handlingsveileder Helsestasjon

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

Plan for barnehagetilbud

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Hvorfor driver vi med dette? Lønner det seg?

Erfaringer og u,ordinger. Trondheim 5. juni 2014 Magny Skre<ngland Kontorleder BUP Egerusnd

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Forebyggende innsatser i skolen

Bydel Grorud, Oslo kommune

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Transkript:

Forebygging og +dlig innsats: Gjør det som virker! Are Karlsen 1 Temaer Kjennetegn ved virkningsfulle ;ltak Eksempel fra Tønsberg Eksempler på menneskelige og samfunnsøkonomiske kloke valg Dilemmaer, e;ske betraktninger og avslueende ord Dialog 2 1

Konklusjon Forebyggende arbeid og ;dlig innsats lønner seg på lang sikt, både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Det forutseeer bruk av virkningsfulle metoder. Best effekt får en ved en bred og helhetlig satsing. De faglig beste og mest virkningsfulle metodene er ikke all;d de mest kostnadskrevende. 3 Kjennetegn ved virkningsfull behandling/opplæring 4 2

Individuell +lpasning Individuell ;lpasning må være et hovedprinsipp ved all behandling/ opplæring. 5 Tidlig innsats Behandlingen/opplæringen bør starte så ;dlig som mulig eeer at en uqordring er iden;fisert. Forebygge senere behov for mer omfaeende oppfølging. 6 3

Intensitet/varighet Intensiteten på behandlingen/opplæringen måles på ulike måter, som for eksempel i antall ;mer per uke, hyppighet per konsultasjon, etc. Like vik;g som antall ;mer eller antall konsultasjoner er intensiteten i hver enkelt behandlings- /opplæringsøkt (læringsmuligheter per økt). Mange effek;ve intervensjoner kjennetegnes av høy intensitet i en ;dsavgrenset periode. Andre opplæringsformer krever et høyt antall ;mer per uke gjennom flere år. 7 ADerdsteore+ske prinsipper AQerdsteore;ske prinsipper ser ut ;l å være et sentralt element i mange virkningsfulle ;lnærminger/metoder (metastudier). Det er en del misforståelser knyeet ;l aqerdsteore;sk prinsipper (hva aqerd er, anvendelsesområder, syn på relasjoner, følelser, med mer). 8 4

Hyppige evalueringer, korrigeringer og dokumentasjon Arbeidet må evalueres hyppig, for rask å kunne gjøre korrigeringer i intervensjonen. Det må dokumenteres at personen har forventet progresjon. Tiltak som ikke virker som forventet må endres eller erstaees av andre typer ;ltak. 9 Tilpassede arenaer Behandlings- /opplæringsarenaen må ;lpasses det enkelte barn/ungdom. Enkelte barn/ungdom vil ;l ;der tjene på behandling/opplæring avskilt fra andre barn, mens andre barn vil tjene på å gjennomføre mesteparten av behandlingen/opplæringen i nærheten av andre barn. Nærmiljøbaserte ;lnærminger er o]e bedre enn ins;tusjonsbaserte ;lnærminger. 10 5

Involvering av nærpersoner Samarbeid mellom fagpersoner og nærpersoner er vesentlig. 11 Engasjement og +lbakemeldingskultur Engasjement blant alle de involverte ser ut ;l å være en suksessfaktor. Konstruk;ve ;lbakemeldinger er en forutsetning for et utviklende fagmiljø. 12 6

Kvalitetssikring Effek;v opplæring/behandling over ;d krever et kvalitetssikringssystem. Krav ;l rik;g kompetanse i alle ledd. 13 Generalisering av ferdigheter Det må være et system som sikrer at ferdigheter generaliseres på tvers av steder og personer. 14 7

System- og lang+dsperspek+v Dagens innsats må sees på som en langsik;g investering. Legge ;l reee for fungering på ulike arenaer. TilreEelegging for suksessfulle overganger. Rik;g kompetanse og metodebruk over ;d og på tvers av arenaer. 15 Implementering av ny kunnskap Stadig ny kunnskap fører ;l endringer i intervensjon. Effek;ve intervensjoner kjennetegnes ved at de raskt implementer dokumentert virkningsfulle nyvinninger på fagfeltet. 16 8

Eksempel fra Tønsberg kommune 17 Felles kommunal satsing Barnehager Kvellomodellen PMTO/TIBIR rådgivere Tidlig iden;fisering Skoler Spesialundervisningsprosjekt Barnevern Tidligere innsats Tiltak for funksjonshemmede Vri fra tunge ;l leee tjenester Tidlig innsats Virkningsfulle metoder 18 9

Bakgrunn Sammenslåing av to avlastningsboliger Ønske om: Mer enn døgnavlastning Faglig bedre, billigere og mindre inngripende tjenester Effek;v utnyeelse av faglige resurser Visjoner Tilby et spekter av tjenester Intervenere ;dlig eeer iden;fikasjon av en uqordring Bruke virkningsfulle metoder Inneha høy relevant faglig kompetanse Forebygge behovet for mer omfaeende tjenester 19 Tilbud Veiledning ;l familier Veiledning ;l barnehager og skoler Veiledning ;l andre instanser Kurs/kompetansehevende ;ltak Fri;dsgrupper Fri;d med bistand Avlastning (kveld, døgn, helg, ferie) Salg av ;lsvarende tjenester 20 10

Kompetanse Utdanning: Stor andel med treårig bachelorutdanning (vernepleiere, sosionomer, førskolelærer, etc.) Fagarbeidere Leder med masterutdanning Erfaring med: Au;smespekterforstyrrelser ADHD AQerdsproblemer Utviklingshemminger Med mer Metodisk kompetanse: AQerdsteori Familiearbeid ART PMTO Webster- StraEon Med mer 21 ADerdsanaly+sk veiledning som forebyggings+ltak Hvem gir vi veiledning +l: Foreldre Barnehager Skoler Avlastningsbolig Hvem samarbeider vi med: Barnehager Skoler Helsestasjoner PPT Barnevern Spesialisthelsetjenester 22 11

Vik+ge faktorer Lavterskel;lbud Alle kan henvende seg De fleste får hjelp innen en uke Uavhengig av diagnose HandlingsreEet. Prioriterer ikke møter og prat Minst mulig papirarbeid 23 Hva er veiledningen forebyggende for? Nega;vt samspill mellom foreldre/ansaee og barn Nega;v samhandling mellom barn AQerdsproblemer hos barnet Svake skoleresultater Behov for spesialpedagogisk hjelp Behov for andre mer inngripende tjenester 24 12

Suksessfaktorer Bred satsing Poli;sk og administra;v forankring Sentrale pådrivere Endringsvillighet 25 Eksempler på menneskelige og samfunnsøkonomiske kloke valg 26 13

Treåring med au;sme Fireåring som slår i barnehagen Femåringen som ikke hører på beskjeder Seksåring som ;sser på seg Førsteklassing med lesevansker Niåring som sover i forelderens seng 13- åring som vanker på feil steder på feil ;dspunkt 14- åringen som røyker hasj 27 Dilemmaer, e+ske betraktninger og avsluqende ord 28 14

Dilemmaer Langsik;g vs. kortsik;g tenking Hvem skal få mindre når en prioriterer forebygging og ;dlig innsats? Lovpålagte vs. ikke lovpålagte tjenester Ressurser ;l tunge brukere vs. brukere med større forbedringspotensialet? Kompenserende vs. endrede ;ltak? 29 E+ske betraktninger Målvalg Metodevalg Intervensjonens form Åpenhet 30 15

AvsluQende ord Oppbygning av tjenester og metodevalg må gjøres på bakgrunn av forskningsbasert viten, ikke på bakgrunn av personlige preferanser, ideologi eller lignende! 31 Konklusjon Forebyggende arbeid og ;dlig innsats lønner seg på lang sikt, både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Det forutseeer bruk av virkningsfulle metoder. Best effekt får en ved en bred og helhetlig satsing De faglig beste og mest virkningsfulle metodene er ikke all;d de mest kostnadskrevende. 32 16